Mamma som 20 åring

[AnonymBruker]

Hei! Jeg lurer på om noen av dere ble mor som 20-21 åring og erfaringene rundt det? Dersom man tenker at utdannelse og økonomi og bolig er på stell. Skulle du ønske at du hadde ventet? Fordeler og ulemper? 

 

 

Anonymkode: 5297d...b59

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn som 20-åring, og det gikk helt fint. Skulle likevel ønske at jeg hadde ventet av hensyn til meg selv, så jeg fikk litt mer orden på ting. Jeg hadde nemlig ikke alt på stell, og kjenner heller ikke så mange 20-åringer som har det (i betydningen være ferdig utdannet og ha arbeidserfaring, og eie/langtidsleie en barnevennlig bolig). Det gjorde meg ganske stressa. Men man er jo forskjellig, jeg kjenner de som har fått barn under studier og syntes det var topp.

Men det gikk fint med oss begge to. Eneste er at du føler deg innmari gammel/satt når du har et voksent barn, helt til du kommer på at du ikke har fylt 40 selv  

Anonymkode: 4dbe0...87e

[AnonymBruker]

Fikk barn når jeg var 21 og alene. Hadde da to år igjen av studiene. Alt har gått helt supert og jeg stortrives om mamma, og er glad jeg fikk barnet da. Betyr jo forhåpentligvis 10 år mer sammen med barnet kontra å få barn som 31-åring.

 

Hadde ikke bolig, men kjøpte da jeg innså at jeg skulle bli mamma. Bodde med foreldrene mine og det var i grunn planen til jeg var ferdig utdannet, men slik ble det ikke. Nå hadde ikke jeg tenkt å flytte til en annen by uansett, men dersom man har tenkt å studere borte og farte litt rundt er det nok greit å utsette barn.

Anonymkode: c5398...a9c

[AnonymBruker]

Jeg ble det. Hadde ikke utdannelse på stell, men det tok jeg igjen senere. Null stress å utdanne seg selv om man har barn  Eneste var at ingen av mine venner på hjemstedet mitt hadde barn, og hadde derfor et helt annet liv enn meg. Så det ble jo litt mer ensomt sånn sett. Da jeg studerte tok jeg med barnet mitt, og vi flyttet inn i en familieleilighet mens jeg studerte. Da møtte jeg flere på min alder med barn.

Jeg ser ikke fordeler med å få barn når man er 20 fremfor andre aldre. I alle fall ikke i 20/30-årene. Men generelt er jo fordelene at du får et barn, som du sannsynligvis aldri vil angre på at du fikk.

Ulempene er jo at du kan bli litt mer ensom enn om du ventet med å få barn rundt tiden vennene dine får barn (om du ikke har mange venner som har barn, selvsagt). Du kan ikke lengre styre dagen din selv, men må ta hensyn til barnet ditt. Du kan ikke bare dra ut med noen venner på kvelden eller dra på fest. Eller hoppe på en weekendtur f.eks til London med ett par venner eller kjæresten. Altså sånne ting som mange gjør i den alderen før man får barn. Men nå er det jo ikke sikkert at sånne ting er et tap for deg. 

 

Anonymkode: 3d7d6...99d

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde ikke bolig, men kjøpte da jeg innså at jeg skulle bli mamma. Bodde med foreldrene mine og det var i grunn planen til jeg var ferdig utdannet, men slik ble det ikke. Nå hadde ikke jeg tenkt å flytte til en annen by uansett, men dersom man har tenkt å studere borte og farte litt rundt er det nok greit å utsette barn.

Anonymkode: c5398...a9c

Av nysgjerrighet, hvordan klarte du å kjøpe når du var 20 år, alene og under utdannelse?

Bolig var en av de tingene som stresset meg minst, egentlig, for det går fint å leie så lenge det er ok pris/beliggenhet/størrelse. Men det hadde selvsagt vært enda tryggere å vite at man har noe eget, tror bare ikke at det er normen at 20-åringer under utdanning har mulighet til det.

Anonymkode: 4dbe0...87e

[AnonymBruker]

Så godt å høre så positive erfaringer! Er nemlig utrolig klar for et nytt kapittel i livet. Visst helt fra jeg var lita at jeg ønsket barn så fort alt var på stell  er nå ferdig med utdannelsen min om tre måneder og har fått en dato hvor jeg skal ha fagprøve. Vi har fått bekreftet at vi får boliglån når utdannelsen min er i boks og jeg har fått fast jobb med en arbeidskontrakt å vise til! Er i et super lykkelig forhold med verdens beste mann som ønsker det samme som meg og vi er så babysyke begge to at vi går på veggene, men vi er fornuftige nok til å vente på alt det "materialistiske". 

Veldig mange av vennene mine/våre er gravide eller småbarnsforeldre så det er veldig koselig det også! Vi føler oss også ganske ferdige med å dra ut når vi vil! 

Jeg har også hatt egen hest som 12 åring og lærte veldig tidlig å ha ansvar for noe levende og sette andres behov foran ens eget i det at hesten skal ha stell og trening selv om jeg ligger syk eller er sliten og lei, så jeg har følt meg klar for foreldrerollen i mange herrens år og endelig føler jeg at ting ligger litt mer til rette for det 😅 

Anonymkode: 5297d...b59

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Av nysgjerrighet, hvordan klarte du å kjøpe når du var 20 år, alene og under utdannelse?

Bolig var en av de tingene som stresset meg minst, egentlig, for det går fint å leie så lenge det er ok pris/beliggenhet/størrelse. Men det hadde selvsagt vært enda tryggere å vite at man har noe eget, tror bare ikke at det er normen at 20-åringer under utdanning har mulighet til det.

Anonymkode: 4dbe0...87e

Jeg begynte å ønske meg bolig når jeg var rundt 11-12 år, og hadde spart siden da. I tillegg sparte foreldrene i konto og fond for barna sine. I tillegg har jeg vagt bort å kjøpe fancy bil i motsetning til vennene mine, og jobbet et år i 2 jobber og sparte der. Jeg tok et aktivt valgt som barn og har stått ved det. Hadde 900 000 i EK, og da gikk 500 000 i bolig, og resten som buffer gjennom studiene.

 

Jeg hadde tenkt å kjøpe før, men slo det fra meg siden jeg like godt kunne bo hjemme. Å leie er fullstedig uaktuelt for meg, så når baby kom måtte jeg kjøpe

Anonymkode: c5398...a9c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så godt å høre så positive erfaringer! Er nemlig utrolig klar for et nytt kapittel i livet. Visst helt fra jeg var lita at jeg ønsket barn så fort alt var på stell  er nå ferdig med utdannelsen min om tre måneder og har fått en dato hvor jeg skal ha fagprøve. Vi har fått bekreftet at vi får boliglån når utdannelsen min er i boks og jeg har fått fast jobb med en arbeidskontrakt å vise til! Er i et super lykkelig forhold med verdens beste mann som ønsker det samme som meg og vi er så babysyke begge to at vi går på veggene, men vi er fornuftige nok til å vente på alt det "materialistiske". 

Veldig mange av vennene mine/våre er gravide eller småbarnsforeldre så det er veldig koselig det også! Vi føler oss også ganske ferdige med å dra ut når vi vil! 

Jeg har også hatt egen hest som 12 åring og lærte veldig tidlig å ha ansvar for noe levende og sette andres behov foran ens eget i det at hesten skal ha stell og trening selv om jeg ligger syk eller er sliten og lei, så jeg har følt meg klar for foreldrerollen i mange herrens år og endelig føler jeg at ting ligger litt mer til rette for det 😅 

Anonymkode: 5297d...b59

Haha, jeg hadde også hest som 12-åring :D

Vet ikke hva du tar fagbrev som, men i din situasjon hadde jeg nok kanskje utsatt baby-lagingen et år bare for å få en del praksis som faglært. Få kunnskapen litt i inn i margen først. Siden du allerede har kontrakt er det jo ikke noe stort problem.
Men synes du bør utsette prøvingen til prøvetiden på jobb er ferdig i hvertfall. Den begynner i det fagprøven er bestått

Anonymkode: c5398...a9c

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha, jeg hadde også hest som 12-åring :D

Vet ikke hva du tar fagbrev som, men i din situasjon hadde jeg nok kanskje utsatt baby-lagingen et år bare for å få en del praksis som faglært. Få kunnskapen litt i inn i margen først. Siden du allerede har kontrakt er det jo ikke noe stort problem.
Men synes du bør utsette prøvingen til prøvetiden på jobb er ferdig i hvertfall. Den begynner i det fagprøven er bestått

Anonymkode: c5398...a9c

Jeg tar fagbrev som frisør! Har stått med samme arbeidsoppgaver som en utlært frisør det siste året og dersom jeg får tilbud om fast jobb på samme salongen etter læretiden, trenger jeg ikke prøveperiode ☺️ Men vi ønsker ikke å begynne prøvingen før våren/sommeren neste år! Med mindre en av oss er steril da, haha! Hvem vet 

Anonymkode: 5297d...b59

[Gjest Theakri]

Jeg er 21 og jeg og min samboer er prøvere  dette har vi selvsagt tenkt godt gjennom, vi har både hus og jobb, og jeg er på mitt tredje år på utdanningen som barnehagelærer. Vi er klar 

[AnonymBruker]

Jeg fikk min første som 20 åring og syns det ble mye vanskeligere enn jeg trodde. Mye ensomhet da alle vennene mine var ute og festet. Konstante bekymringer om økonomi og alt annet. Lite søvn og mange utfordringer. Jeg skulle ønske at jeg ventet i noen år. Selv om ungen betyr alt for meg så har det vært et reint helvete til tider. 

Anonymkode: f9279...a52

[Gjest Wanda Maximoff]

Den 7.7.2016 at 11.10, AnonymBruker skrev:

Skulle du ønske at du hadde ventet? 

Anonymkode: 5297d...b59

Ja. Nå er han her og jeg ville aldri byttet han bort for noe i verden, men ja, når jeg ser tilbake på tiden så skulle jeg ønske at jeg hadde ventet.  Ensomheten var egentlig det verste. 

Endret 8. juli 2016 av Steve Rogers

[AnonymBruker]

Vi vurderte å få barn da jeg var 19-20 og under utdanning (lærling). Vi hadde hus, han tjente bra, 2 biler og alt på stell sånn sett. Av forskjellige grunner ble det ikkr sånn og vi er ikke sammen lenger. Nå er jeg 25, har funnet drømmemannen, vi har akkurat kjøpt bolig sammen og først nå føles det riktig. Jeg er så glad det ikke skjedde noe da og at jeg har fått "finne meg selv" og bli voksen først. Vi har kanskje ikke noe mer på stell nå men jeg har blitt mer moden og hatt flere år hvor jeg har kunnet tenke bare på meg selv. 

Anonymkode: 2d0eb...346

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid som 21-åring. Var i et stabilt forhold den gangen, han tjente vel nærmere en million, men jeg var midt i utdanningen. Jeg følte meg ikke klar fordi jeg ville fullføre utdanningen, feste mer og reise. Jeg tvilte innerst inne på forholdet (det tok siden slutt). Jeg tok abort og har aldri angret. 

Jeg var med andre ord på en helt annen planet enn du/dere er, så jeg ser ingen grunn til at ikke dette skal bli bra:)

det er fantastisk å ha barn (i dag har jeg flere og er godt gift), men det er også slitsomt og frustrerende - men det er det uansett hvor gammel du er og hvordan bilen din ser ut;)

Anonymkode: d6854...ce7

[Kittlingur]

Jeg ble mor 20  år gammel. Jeg var langt i fra å ha allt på stell. Nye rollen min var vanskelig. jeg hadde lite backup og nærmeste familie var egentlig mer skade enn hjelp. Ville ønsket at jeg hadde ventet. Kun fordi at barnet fortjener alt det beste. Jeg klarte jo at ta godt vare på mitt barn men jeg var sliten og usikker. Hadde være fint hvis jeg hadde vært mer moden. Måtte slite og jobbe veldig hårdt for å kompensere for allt jeg ikke visste/forstod. Var dog fullt klar over at jeg måtte kjempe meg igjennom dette og det var sikkert den sterke viljen til å gjøre bra jobb som fikk meg over det verste. Det kommer kannskje litt an på hvor stabil familie moren/faren har og nettverket.

[AnonymBruker]

Fikk barn som 21 åring. Var utdannet helsefagarbeider, og leide leilighet. Jeg angrer ikke. Er snart ferdig sykepleier, har hus, bil og hytte. Er gift med barnefaren, og vi tenker på nr 2 :-)

Anonymkode: 79e3c...fff