Hvorfor liker folk å reise?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg forstår meg på pensjonister. Da de var unge lærte de om omverdenen rundt seg, men fikk aldri besøkt den på grunn av at den industrielle revolusjonen (både v. 1 og v. 2) fullkommet seg senere. De ønsker jo nå når de har tid og penger å bruke disse midlene nettopp på å utforske det de har lært om i teorien.

Jeg forstår meg ikke på ungdommer som sparer til russebuss, ei heller ungdommer som sparer til reiser; fremfor noe av verdi, som f.eks. en bolig, en bil, eller en materiell gode som varer en stund (les TV, mobil, biljardbord, osv.).

De argumenterer med at de ønsker opplevelser. Jeg sliter å se hva de føler for å se andre steder i verden, når Norge (som de vanligvis ikke ser på som et reisealternativ) har mye å by på. Det er en grunn til at turister fra Asia reiser helt hit for å se Nordlyset i nord, til Vigelandsparken i hovedstaden. Kanskje vi faktisk har en god del og by på, men ingen som ser disse godene til daglig kan verdsette de?

Jeg nærmer meg midten av 20-årene, og har reist til et sted mellom 17-20 forskjellige land. Flere ganger til samme land og by, noen ganger til samme land og forskjellig by. Jeg sier ikke jeg har reist mye. Og jeg anser det meste som tvangsferier som liten, der jeg hadde lite til ingen påvirkning på hvor jeg ble fraktet hen. Nå i senere tid angrer jeg ikke på å ha erfart det jeg har erfart på reisene mine, og har ikke lenger noe behov egentlig for å utforske verden mer.

Men føler det er så få som faktisk reiser? Har spurt mange på min alder (vgs/høyskole/første jobb)-nivå i utdanningen sin, om hvor de har reist, om de har reist mye. VEEELDIG få har reist mer enn meg. Noen sier de har reist til mange land, og nevner 5 (der selvfølgelig Danmark og Sverige skal telles med...), og noen tar seg ekstrajobb for å få finansiert en tredagers-trip til Ibiza. Jeg ser virkelig ikke poenget...

Anonymkode: ce9ca...ab7

[gustav]

Hei! Jeg er av de som elsker å reise. Begynte ikke å reise før rundt 20, men etterhvert har opplevelsene betydd veldig mye for meg. Har vært i 30 land, deriblant Nederland 2-4 ggr i året (familie) og Italia iallefall en gang i året (yndlingsferiemål). Forutenom familie seff foretrekker vi å besøke nye steder framfor å dra til samme sted, selv om noen byer/ områder er vanskelig å holde seg unna Synes det er et veldig godt spørsmål du kommer med da jeg har lurt på det samme selv, og da egentlig motsatt vei.

Tror det kan beskrives med nysgjerrighet, en 'spesiell interesse for', altså en (litt dyr) hobby. Litt på samme måte som andre rett og slett elsker håndarbeid, friluftsliv, moteklær, fine biler m.m. Det betyr ikke at vi er uinteressert i slike ting: vi går verken kledd som takras eller bor i et blikkskur men det er ikke viktig for oss at boligen vår må se bedre ut enn andres. Å se nye steder er greia vår, det vi drømmer om når vi sitter i sofaen og regnet høljer ned ute. Vi får kunnskap om at verden ser og føles forskjellig ut fra sted til sted, vi liker å se og 'oppleve' historie og forskjellige kulturer. Trenger ikke nødvendigvis være drømmestrender (sjøl om de ikke er å forakte), det kan også være erkjennelsen av hvor dritheldige vi har det i trygge Norge når du ser deler av verden som er langt unna våre standarder. Og også måter å gjøre ting på som vi også kunne ha godt av å adoptere her hjemme. Opplevelser som jeg er glad og takknemlig over å kunne ha og lære om sammen med Helten min og jenta vår som nå begynner å bli stor. Dette er min grunn  

[Vesentlig]

Virker som du oppfatter reiser som tvang, mens kanskje andre oppfatter det som frihet. En mulighet. Folk legger jo forskjellig verdi i forskjellige ting, men viten om at jeg kan flykte (ved å reise et sted) gir meg stor ro.

[Jolene]

For min del synes jeg det er spennende å reise for å oppleve andre ting enn vi har her hjemme. Kultur, mat og historie er 3 ting jeg synes er gøy å gjøre når jeg reiser. Har vært i 11 forskjellige land, i tillegg til å ha reist mye i Norge. Liker å variere hvor jeg reiser, så da blir det både innland og utland. Det er flere byer vi reiser tilbake til, nettopp fordi vi trives så godt der. Ønsker derfor i fremtiden å kjøpe meg leilighet i favorittbyen, for å kunne reise dit oftere og som avkobling.

Vi (samboer og jeg) eier eget hus og har 4 biler, så føler vi har det helt greit egentlig. Er i slutten av 20-årene, ingen barn.

For meg er det å reise en frihet og en mulighet til å oppleve noe annet. Enten det betyr å reise i Norge, eller til utlandet. Drømmer om å reise til lengre destinasjoner, nettopp fordi jeg ikke har gjort det før. For min del så vil jeg heller reise mye, enn å eie mye. Minner og opplevelser gir meg uendelig mye mer enn å bare sitte hjemme. For meg er det tvang å ikke kunne reise, så det må til. Jeg trives rett og slett ikke for lenge uten å få reise til et sted. Liker variasjonen det gir på en ellers standard A4-hverdag.

[Anglofil]

Jeg tenker: ja, takk, begge deler. Bolig har vi, og da er det reiser som er neste på lista. Det er som alt annet her i livet: hvorfor liker noen en ting mens andre liker noe annet? Vi er skapt forskjellig. Og forøvrig: jeg liker å reise i Norge jeg, men jeg vil gjerne også se resten av verden. 

For meg handler det om å kunne oppleve nye kulturer og oppleve andre ting enn de tingene vi har her hjemme. Rett og slett fordi det er spennende. Eller avslappende. Eller bare morsomt. Det er noe som gjør godt for sjelen, rett og slett.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Må nå snakke for meg selv her da selvsagt. Men jeg vokste opp fattig. Vi eide ikke nåla i veggen, og jeg jobbet mye svart og deltid for å spe på mine foreldres inntekt, og spinket og sparte på det som ble igjen. Tok meg ikke råd til noe, hverken kino, hobby, fritid osv. Så ble jeg student og de er jo ikke kjent for å ha så god råd akkurat. Så joda, jeg klarte å skrape i hop bra med EK, kjøpe meg hus og bil, hadde masse arbeidserfaring og fikk lett jobb.

Men da jeg tenkte tilbake hadde jeg nesten ingen minner som ikke var knyttet til jobb eller sparing! Det gikk opp for meg at jeg hadde ingen opplevelser. Jeg hadde jo ikke gjort noe med livet mitt. Så jeg bestemte meg for å kjøpe et mindre fancy hus, en mindre fancy bil, og heller bruke pengene på å reise. Det jeg vil ha er opplevelser, om de kommer fra inn eller utland spiller ingen rolle, men jeg er glad i språk og kultur, så utlandet er jo litt mer spennende sånn sett. Samfunnet måler vellykkethet på hva du eier av materielle ting, ikke hva du eier av opplevelser.

Anonymkode: a9983...628

[Gjest Birti]

Jeg elsker å reise! Se nye steder, møte nye mennesker, oppleve nye kulturer, lære å bestille øl på nye språk Det betyr dog ikke at jeg ikke prioriterer annet også; jeg eier leilighet, har egen bil og fulltidsjobb som alle andre. Men jeg vil heller reise enn å gå ut å spise flere ganger i måneden eller kjøpe ny mobil hver gang det kommer en ny modell. Det handler om å prioritere det som er riktig for seg :-)

[QueenOfTheSidewalk]

Befriende, varmere,  billigere med mat og drikke ute og flere butikker å shoppe i. Man sparer jo ingenting på reisa, men man blir mer sosial og spiser alle måltider ute, noe som føles deilig. 

[AnonymBruker]

Støtter flere av svarene i denne tråden. Jeg liker å reise fordi jeg synes det er spennende å se nye steder, oppleve nye kulturer og finne ut hvordan folk bor og lever andre steder. Har vært i rundt 17 land. Jeg har reist mye i Norge også, og det er utrolig fint i landet vårt. Men når jeg reiser til andre land blir jeg utrolig gira og glad på en litt annen måte, og folk lever jo helt annerledes der. Så for meg handler det om interesse, spesielt for det som er annerledes fra Norge og norsk kultur. At du selv sliter med å skjønner hvorfor folk reiser utenlands, bunner vel egentlig bare i at folk er forskjellige og har forskjellige interesser. Jeg, f.eks, sliter litt med å forstå såkalte "gamere" som bruker tusenvis av kr på PC-er, tilbehør og spill. Men vi er alle ulike!  

Jeg prioriterer reising ganske høyt selv om jeg er student og ikke har bolig enda. Har 150k på sparekontoer/BSU og 50k på reisekontoen. Reising gir meg personlig så mye mer enn hva ting gjør, selv om jeg også gleder meg til å kjøpe egen leilighet, bil osv.

I tillegg ble jeg ganske syk nå i vår og var mye innom sykehuset, bla.a. pga punktert lunge. Da fikk jeg flyforbud, og i sånne situasjoner blir man også minnet på hvor fort helsen og andre omstendigheter kan snu. Derfor prioriterer jeg nå å bare spare til en skikkelig drømmetur neste sommer. Mange utsetter å reise, og det er jo forståelig, men samtidig vet man aldri hva som skjer i framtida. Jeg vil heller jobbe noen år ekstra for å få råd til bolig enn å angre på at jeg ikke reiste noe sted.

Anonymkode: 699b4...bd6

[Hecubaa]

Jeg liker å reise mest pga. frihetsfølelsen, det å komme seg litt vekk hjemmefra og kose seg og ha det gøy

Endret 7. juli 2016 av Hecubaa

[RC]

For meg er det å kunne reise en befrielse. Jeg har så absolutt prioritert reising og opplevelser (både i Norge og i utlandet) framfor bolig enn så lenge. Å sitte med bolig og 100 % fast stilling er sikkert definisjonen på suksess og trygghet for de fleste, men for min del ville det føltes nærmest som et fengsel. Det er når jeg reiser og får bli kjent med nye kulturer, skikker og steder at jeg føler jeg virkelig lever og får utfolde meg. Jeg har lært utrolig mye underveis og reisene har forandret meg som person.

Jeg ønsker meg selvsagt egeneid bolig etter hvert, men enn så lenge trives jeg best når jeg har litt luft under vingene. Det begynner å nærme seg 100 land, og mange av dem har jeg besøkt flere ganger.

Vi er jo alle forskjellige som mennesker, og det er jo ikke så rart at enkelte ønsker en ting og andre ønsker noe annet. Noen liker å reise og prioriterer det, andre ønsker seg familieliv, jobb og trygghet i tilværelsen, og prioriterer heller det. For min del velger jeg å prioritere bort materielle goder for opplevelser og minner, som jeg finner mye mer givende.

[AnonymBruker]

Folk er heldigvis forskjellige, selv elsker jeg å reise. Bryr meg lite om materielle ting, bortsett fra mobilen min som er med meg overalt i verden. Jeg jobber mye, bor billig, eier få ting og bruker det meste av fritiden på å reise i inn- og utland. Det gir meg utrolig mye å komme til nye steder og jeg tar med meg disse opplevelsene resten av livet. Jeg tror vi har godt av å "se verden" for å få perspektiv på våre egne liv og hvor godt vi har det i Norge. Det er veldig spesielt å oppleve lokalbefolkningen på en liten stillehavsøy lite preget av turisme eller besøke land med sterkere påvirkning av religion enn vi er vant med. Lokal mat er et eget kapittel, jeg har spist utrolig mye godt (og rart) jeg aldri ville opplevd i Norge. Jeg tror de fleste som reiser mye får en annen respekt og forståelse for hvor ulike mennesker egentlig er og hvor mange måter man kan leve på. 

Selv har jeg besøkt alle fylkene i Norge og sånn omtrent 30 land i verden. Har sett store deler av USA og besøkt flere land i Asia. Kan godt ta meg en chartertur også, men da er det mest for å slappe av i sola og utforske områdene rundt på kveldstid. Storbyer i Europa blir flittig besøkt, da for å gå på musikaler, konserter, shoppe litt eller bare vandre rundt. Elsker byer som New York, London og Paris, det gir meg en helt spesiell lykkefølelse i samme øyeblikk jeg lander i andre land. 

Jeg leser ellers mye og opplever det som givende å besøke steder jeg har lest om. Dette kan være historiske steder som Jerusalem, Roma eller Athen. Det kan også være steder som har en trist historie som konsentrasjonsleirer eller tidligere krigsområder. Jeg kan lese en bok der handlingen foregår i Dublin for deretter å besøke byen. Det er rett og slett en frihet i å reise og jeg velger dette foran materielle ting når som helst.

Anonymkode: 7d7ff...ada

[Enhjørning]

Er kjempeglad i å reise men gruer meg alltid i forveien for jeg er veldig hjemmekjær 

For meg handler det enkelt å greit å se nye steder, kulturer, oppleve nye ting og få nye impulser! Noen ganger drar jeg også på ferie for å slappe av da  

[AnonymBruker]

Jeg elsker å reise, se et nytt sted, oppleve noe nytt. En følelse av frihet. Det å komme seg bort fra alt, bare tenke på noe helt annet. Jeg er i en annen verden, livet mitt hjemme er borte og jeg har det bra.

Har hatt et veldig tøft liv. Og for meg er reiser det som gir meg glede. Jeg kan godt bo i et kott, så lenge jeg får reise.

Anonymkode: 92338...1fe

[Skogkatten]

Noen liker å reise, andre ikke. Om jeg ikke hadde reist hadde jeg nok råtnet opp innenfra, reising er veldig viktig for meg. For meg handler det om å oppleve nye steder, ny kultur og ny og annerledes mat, og om å møte ny mennesker. Samtidig reiser jeg ofte alene, og lærer dermed å tøye grensene min, komme meg ut av komfortsonen og kjenne at jeg har kontroll selv i situasjoner jeg ikke befinner meg i til vanlig. Det gir en helt egen frihetsfølelse, og det er lite som kan konkurrere med den følelsen jeg får når jeg lander i et fremmed land. Det finnes så mange spennende land der ute som jeg gjerne vil oppleve, enten de er moderne og velfungerende eller eldgamle kulturer som organiserer seg på helt andre måter enn det vi er vant til. Men jeg reiser gjerne i Norge også, bare så det er sagt. Jeg kommer nok til å reise til jeg blir gammel og grå, så sant jeg har økonomi og helse til det.

Det materielle har jeg aldri vært opptatt av, jeg bor billig, jeg har ikke lappen så å kjøpe bil blir litt dumt, mobil kjøper jeg kanskje hvert 5. år og enda sjeldnere ny PC. Men hva i alle dager skal jeg med et biljardbord? Mulig det er noe du er interessert i, men biljard er like uinteressant for meg som reising er for deg. Så du skjønner, folk er forskjellige.

[AnonymBruker]

Ser ikke motsetningen mellom å reise mye og å reise i Norge. Jeg gjør begge. Jeg reiser for opplevelsen. Enten det er et naust i Lofoten, pagoder i Asia eller kafe i Paris. Opplevelser er det jeg lever for.

Anonymkode: bfbd6...b7a

[Gjest Linaria]

Jeg reiser for frihet, fordi jeg har venner i hele verden som jeg vil treffe, oppleve andre kulturer, og jeg liker meg ikke i Norge. Jeg synes Norge har mye å by på når det gjelder natur, men blir jeg utrolig trist av å måtte forholde meg til den norske væremåten. 

Selv ser jeg også svært lite mening i materielle goder. Jeg tenker mer på hva jeg sitter igjen med når jeg snart skal dø, vil jeg heller ha et digert hus og dyr bil, eller et liv fullt av opplevelser, men litt mindre luksus? Jeg har aldri hørt gamle mennesker si ''jeg skulle ønske jeg jobbet mer da jeg var ung, så jeg kan dø i et litt større hus''. Jeg liker ikke shopping, og får vondt av å eie for mange ting. Pengene mine går til reise og opplevelser, og jeg angrer aldri.

[romeosa]

Det er kjekt å reise fordi jeg elsker å få nye inntrykk og være i nye omgivelser. Det er fint å reise i Norge, og vi gjør det en del, - men allikevel er det jo noe kjent og litt likt med Norge, som andre land skiller seg ut fra (+ de kjedelige prisene på øl, resturang og transport). Ja, Kinesere reiser til Norge, men Nordmenn reiser også til Asia. Verden har jo mer å by på en fjell og fjorder, fordeom det også er nydelig :-) Det går jo også an å spare til hus og reise samtidig, og møtes litt på midten. Jeg ser noen jenter som bruker tusenvis på vesker, noe som aldri kunne falt meg inn...