Skilsmissebarn (ungdom). Hvem skal de bo hos?

[AnonymBruker]

En kompis av meg har spurt meg om råd angående skillsmisse og hvem barna skal bo hos. Jeg er selv skilt, men jeg og min eksmann bor nær hverandre og det er lett for barna å veksle på hvem de bor hos. Begge bor også nær skole, venner, fritidsaktiviteter osv. Barna våre er 16 og 17år, så de bor der de vil når de vil. Men vi har fått det til å fungere greit i motsetning til min kompis og konen. 

De har to barn på 16 og 18år. Kompisen min vil selvfølgelig at barna skal bo en del hos han, men jeg føler at han kanskje ikke helt ser det fra barnas side. Konen hans (snart ekskonen) bor i området de bodde i før, så barnas venner, skole og aktiviteter er i nærområdet. Min kompis har flyttet til en annen bydel som barna ikke har noe tilhørighet i. Men kompisen min mener at barna skal bo like mye hos han, men barna har fortalt han at de vil bo mest hos moren pga. nærhet til alt. Det kan jeg jo forstå godt, men jeg synes selvfølgelig synd på min kompis. 

Barna er jo også store nok til å bestemme hvor de vil bo selv. Men selvfølgelig er dette sårt for han. Barna har fortalt han at de gjerne kan komme hyppig på besøk, men mye overnatting blir det nok neppe. 

Det virker som kompisen min ikke helt forstår hvorfor barna tenker slik og jeg vet at han prøver å få barna over på hans "side" mtp det å bo mest hos han. Jeg lurer derfor på hvordan jeg kan hjelpe/snakke med han om dette? Dette er jo valg som han, ekskonen og barna må snakke sammen om, men han spør meg mye. Kanskje noen har lignende erfaringer? Jeg tror nok at han er redd for å "miste" barna, men det virker jo som de har et godt forhold og at det bare er snakk om at de ikke vil overnatte/bo hos han. I alle fall ikke så ofte. Eldste datteren har også tenkt å flytte neste år hvis hun skal studere, så da vil jo hun uansett ikke bo hos noen av de. Gode råd ønskes! 

Anonymkode: e0092...efe

[Carrot]

Tough love - si det rett ut.

 

Ungdommen vokser til og må få lov å skape sine egne liv, og da er venner og det sosiale veldig viktig.

At han velger flytte såpass langt unna deres "liv" i form av ny bydel osv gjør at han ikke kan forvente noe. Hvis ungene var så viktig for han burde han heller fokusere på å finne seg noe der de har tilhøringhet. Ingen vits som venn å pakke inn og pynte på realiteten i slike situasjoner.

[AnonymBruker]

Har du spurt faren om hvordan han selv var da han var 16-18 år gammel? Hva han gjorde utenom skoletiden sin?

Tror nok de fleste skjønner at det som er viktig i den alderen er å være med vennene sine, ikke nødvendigvis foreldrene... Foreldre er vel mest 'dumme' i den alderen. Misforstå meg rett altså

Anonymkode: dfaaf...fe9

[Silfen]

Ungene velger vel selv her, tenker jeg. Kanskje de burde snakke med FVK, bare for å få innspill som er nøytrale? Slik at han kanskje klarer å se det fra en annen vinkel enn sin egen?

Til sammenligning bor min eldste på 17 hos meg, men hun er jo mer hos kjæresten sin enn hjemme, blir litt på samme måten. Jeg tenker at så lenge hun er happy, så må hun overnatte hos hans familie om det er hva de ønsker alle sammen.

[Gjest Mythic]

16-og 18-åringer må få velge selv. De er strengt tatt gamle nok til å bo for seg selv (mange gjør jo det pga skolegang i den alderen), så å tvinge dem til 50/50 blir bare helt på jordet, synes jeg.

[Petra75]

Enig med de andre her. Ungene er store nok til å bestemme selv, og far bør holde seg for god til å spille på samvittigheten til barna for å få dem over til ham. Det er foreldrene som vil skilles - de bør være voksne nok til å gjøre skilsmissen så skånsom som mulig for barna.

[Peter007]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

En kompis av meg har spurt meg om råd angående skillsmisse og hvem barna skal bo hos. Jeg er selv skilt, men jeg og min eksmann bor nær hverandre og det er lett for barna å veksle på hvem de bor hos. Begge bor også nær skole, venner, fritidsaktiviteter osv. Barna våre er 16 og 17år, så de bor der de vil når de vil. Men vi har fått det til å fungere greit i motsetning til min kompis og konen. 

De har to barn på 16 og 18år. Kompisen min vil selvfølgelig at barna skal bo en del hos han, men jeg føler at han kanskje ikke helt ser det fra barnas side. Konen hans (snart ekskonen) bor i området de bodde i før, så barnas venner, skole og aktiviteter er i nærområdet. Min kompis har flyttet til en annen bydel som barna ikke har noe tilhørighet i. Men kompisen min mener at barna skal bo like mye hos han, men barna har fortalt han at de vil bo mest hos moren pga. nærhet til alt. Det kan jeg jo forstå godt, men jeg synes selvfølgelig synd på min kompis. 

Barna er jo også store nok til å bestemme hvor de vil bo selv. Men selvfølgelig er dette sårt for han. Barna har fortalt han at de gjerne kan komme hyppig på besøk, men mye overnatting blir det nok neppe. 

Det virker som kompisen min ikke helt forstår hvorfor barna tenker slik og jeg vet at han prøver å få barna over på hans "side" mtp det å bo mest hos han. Jeg lurer derfor på hvordan jeg kan hjelpe/snakke med han om dette? Dette er jo valg som han, ekskonen og barna må snakke sammen om, men han spør meg mye. Kanskje noen har lignende erfaringer? Jeg tror nok at han er redd for å "miste" barna, men det virker jo som de har et godt forhold og at det bare er snakk om at de ikke vil overnatte/bo hos han. I alle fall ikke så ofte. Eldste datteren har også tenkt å flytte neste år hvis hun skal studere, så da vil jo hun uansett ikke bo hos noen av de. Gode råd ønskes! 

Anonymkode: e0092...efe

http://m.nettavisen.no/nyheter/--jeg-ma-betale-for-min-ukjente-datters-hybel/3666887.html

Kan han havnet denne situasjonen og må betale botillegg pluss null samværs-fradrag? 

[Ananas.]

Her tror jeg måten å opprettholde det beste forholdet på er å la dem gjøre som de vil, sørge for at de alltid er velkommen og å være en pådriver for å holde kontakten selv om de ikke bor der. Å "tvinge" dem enten gjennom en avtale eller ved emosjonelt press kan gjøre at det å være mer sammen paradoksalt nok fører til dårligere relasjoner. Med det sagt, så tror jeg det kunne vært klokt om mor hadde oppfordret barna sine til å ta en overnatting hos far med jevne mellomrom.

[AnonymBruker]

De er såpass store at han bør holde seg for god til å kreve noe som helst. Barna er for lengst passert den alderen der barna har krav på å bli hørt (tror det var 12 år?) og den eldste er jo også myndig!

Anonymkode: 40615...ad9

[Snadder]

Barna er gamle nok til å bestemme selv hvor de vil bo

[Sulosi]

Barna er så store at de skal bestemme dette selv. Når far har flyttet bort fra barnas sosiale liv så må han regne med at de ikke vil være hos han slik han ønsker. Far bør være litt fantasifull her og tenke utenfor den vanlig samværsboksen. Dessuten er det ganske vanlig at tenåringen på ett tidspunkt slutter å dra til faste lange samvær fordi venner blir viktigere enn mor og far (og slik skal det jo være når de skal løsrive seg). Hva med å foreslå at han prøver å få til en fast overnatting en natt I uka eller hver 14.dag som ikke er helg? Inviter til fast middag hver annen søndag eller fredag eller noe. Finne på spontane ting innimellom som å ta de med på lazer World, bowling eller pizza på pepper en onsdag etter skolen. La de  låne huset en fredagskveld sammen med venner og server god mat. Finn på ting som holder kontakten oppe både fast og spontant. 

 

[AnonymBruker]

Det er bare tull å fokusere på samvær her. Nå må foreldrene forholde seg til barna som unge voksne. 

Anonymkode: b8042...ef4

[Peter007]

Be han kontakte advokat med spesialfelt barnefordelingssaker. Dette er ungdommer og de blir mer selvstendige I sine valg. Dette et både normalt og riktig. Men det er en del feller far her må passe seg for. Dette både fra mor og systemet. Svært få foreldre etter samlivsbrudd har muligheten til å bo I det samme bomiljøet etter bruddet. Tenk på tap av barn og økonomi. Spesielt på det siste nevnte er det flere krav far på sette for å unngå problemer I lang tid fremover som kan få virkninger resten av hans liv. Derfor er advokat på dette området viktig å kontakte. Regelverket hjelper I hovedsak den som  har  bosted barna når en ikke har vært våken og fått de  nødvendige juridiske  riktige avtaler.

[Sulosi]

Advokat er bare tull, det forlenger saken og barnet på 17 risikerer å ha fyllt 18 før det er løst. En meklig skal foregår innen 14 dager og der kan barn snakke med mekler alene om hva de vil. Etterpå har mekler møte med begge foreldre og informerer om hva barna har ytret og så blir man enige utfra det. Det tar max 3 uker.

[Peter007]

7 timer siden, Sulosi skrev:

Advokat er bare tull, det forlenger saken og barnet på 17 risikerer å ha fyllt 18 før det er løst. En meklig skal foregår innen 14 dager og der kan barn snakke med mekler alene om hva de vil. Etterpå har mekler møte med begge foreldre og informerer om hva barna har ytret og så blir man enige utfra det. Det tar max 3 uker.

Ja om en blir enige.

Det et alltids fornuftig med en påminnelse om hva som er mest fornuftig I hvert tilfelle. De færreste som har kontakt med advokat bringer saker videre rettslig.