Sukkeravhengig

[tingeling]

Hvordan forklarer man en 7-åring at hun ikke kan spise søte ting hver dag og ikke spise 3 porsjoner middag? 

Har en datter som er veldig matglad og ekstremt glad i søte ting. Det virker som hun nærmest konstant tenker på kake/ godteri / is. Hun er ikke overvektig, men litt "rund i kantene". 

til info: Vi spiser sunt og variert, hjemmelaget mat med mye grønt. Hun er aktiv. Godteri spises på lørdager. Men: hun spiser like mye til middag som faren sin, har 5 brødskiver i matpakken med grovbrød m skinke etc.  Utover lørdager så er det en eller annen bursdag hver uke osv osv. Vi har ingenting søtt hjemme, så det er ikke noe problem, men det blir likevel alt for mange muligheter og de benyttes til fulle. Hun spiser gjerne til hun får vondt i magen hvis hun blir tilbudt kake/ godteri. 

Jeg lurer derfor på hvordan jeg best kan snakke med henne om at man skal spise passe mye. At man ikke trenger å være stappmett for å være mett. At man kan ta litt godteri. Hun er en veldig pliktoppfyllende jente, så jeg er veldig redd for å trå feil. Samtidig er det noe med å skape gode vaner nå, før hun har sklidd ut og lagt på seg nok til å faktisk bli overvektig. 

[Frk.månelys]

La henne spise så mye hun vil, jeg spiste også veldig mye som barn, likevel var jeg slank. Nå må folk roe seg ned med dette hysteriet rundt barn og mat! 

Når det kommer til godteri: Sett grenser, vær streng. Kun på lørdager/helgene og ferdig med den diskusjonen.

[AnonymBruker]

11 timer siden, tingeling skrev:

til info: Vi spiser sunt og variert, hjemmelaget mat med mye grønt. Hun er aktiv. Godteri spises på lørdager. Men: hun spiser like mye til middag som faren sin, har 5 brødskiver i matpakken med grovbrød m skinke etc.  Utover lørdager så er det en eller annen bursdag hver uke osv osv. Vi har ingenting søtt hjemme, så det er ikke noe problem, men det blir likevel alt for mange muligheter og de benyttes til fulle. Hun spiser gjerne til hun får vondt i magen hvis hun blir tilbudt kake/ godteri. 

 

Det er ganske vanlig at barn kan spise "mye". Jeg spiste og like mye som min far da jeg var i den alderen. I voksen alder spiser jeg mer enn min far når jeg er på besøk hos ham og jeg er slank. 

Så lenge dere spiser sunt og variert samt kun tilbyr henne godteri på lørdagene og at hun holder seg i aktivitet hadde ikke jeg bekymra meg over henne. 

Anonymkode: 243e5...9ad

[Sushi]

Synes ikke dere skal begrense middag, men kanskje tenke litt på hva dere har til middag. Ikke ha ris eller pasta hver dag f.eks., noen dager kun ha grønnsaker som tilbehør. Det går også an å sende med omelett/andre ting som ikke er brød i matpakken. Lett å forspise seg på brød.  

Snakk om hva salgs mat som er bra for kroppen og begrens kake og godteri når dere kan. Det er faktisk lov å si stopp når dere er på besøk og får servert usunne ting. Det trenger ikke å være fri flyt. Hun må også lære å begrense seg selv når dere ikke er der.

[AnonymBruker]

Jeg kan bare snakke for meg selv og mine barn og min erfaring rundt dette. Vi var ikke så streng på dette med godteri, de kunne få både is og sjokolade mitt i uke. Og det var som regel godteri i huset til enhver tid. Eneste regelen vi hadde var at de måtte spørre før de tok noe.
Mine barn var så vant til dette at de ikke spiste seg helt fordervet når de endelig fikk kake eller sjokolade. De var begge to slanke og er det fremdeles med et sunt forhold til både mat og snop som voksne.
Men husker godt selskapene vi hadde med klassekamerater. Hjelpe meg, det var unger der som hev seg over både kaker og godt som om det var det siste de fikk.
En av vennene til sønnen min var så over seg av glede over en godteskål på en tirsdag som sto på benken etter helgen. Han kunne rett og slett ikke la den være. Han fortalte at de bare fikk godt på lørdag og da bare litt. 
Hos oss sto den godteskålen til den ble kastet til slutt. 
Jeg tror det blir for mye regler og nei og fy at ungene får et litt feil syn på det å kose seg, og det tar helt fyr når de først får tilgang til det.

Anonymkode: 26a63...e21

[AnonymBruker]

Herregud, TS!!! Kutt ut! Vil du ha en spiseforstyrret datter?

Barn spiser gjerne my emat og trenger mye energi. At du sammenligner datterens porsjon med din manns er jo helt vanvittig.

Jeg får også helt fnatt av disse lavkarborådene om å kutte ut ris/potet/spagetti til noen middager. For noe tull!

Anonymkode: 7e45b...ec1

[AnonymBruker]

12 timer siden, tingeling skrev:

Vi har ingenting søtt hjemme, så det er ikke noe problem

Det er jo nettopp dette som ER problemet. Barn som vokser opp slik fråtser i søtt når de får tilgang, fordi de aldri får det ellers.

Senk skuldrene, gi ungen litt godteri innimellom, ha en kjekspakke i skapet, kjøp juice. Det du driver med virker mot sin hensikt.

Anonymkode: 7e45b...ec1

[AnonymBruker]

13 timer siden, tingeling skrev:

Hvordan forklarer man en 7-åring at hun ikke kan spise søte ting hver dag og ikke spise 3 porsjoner middag? 

Har en datter som er veldig matglad og ekstremt glad i søte ting. Det virker som hun nærmest konstant tenker på kake/ godteri / is. Hun er ikke overvektig, men litt "rund i kantene". 

til info: Vi spiser sunt og variert, hjemmelaget mat med mye grønt. Hun er aktiv. Godteri spises på lørdager. Men: hun spiser like mye til middag som faren sin, har 5 brødskiver i matpakken med grovbrød m skinke etc.  Utover lørdager så er det en eller annen bursdag hver uke osv osv. Vi har ingenting søtt hjemme, så det er ikke noe problem, men det blir likevel alt for mange muligheter og de benyttes til fulle. Hun spiser gjerne til hun får vondt i magen hvis hun blir tilbudt kake/ godteri. 

Jeg lurer derfor på hvordan jeg best kan snakke med henne om at man skal spise passe mye. At man ikke trenger å være stappmett for å være mett. At man kan ta litt godteri. Hun er en veldig pliktoppfyllende jente, så jeg er veldig redd for å trå feil. Samtidig er det noe med å skape gode vaner nå, før hun har sklidd ut og lagt på seg nok til å faktisk bli overvektig. 

Tja, jeg pleier å bremse min når han hiver innpå og oppholde han med litt prat + litt juice for å minne han på det om noen minutter men da har han funnet ut at han har så vondt i magen for at han har spist alt for mye, han har ikke helt fått til dette med stoppknappen når det kommer noe han syns er kjempegodt til middag.   Jeg pleier også å "mase" litt om at han må smake på den sunne maten som fisk fordi at det er bra for kroppen og at kjøtt ikke er bra å spise hver dag, og hvis han spiser de kjipe tingene så lager vi kanskje litt vafler (bytter på med søte vafler og grove vafler) eller drar fram litt kjeks i hverdagene.  Og for noe søtt så kan denne men dropp frokostblandingen - det bare ødelegger. Jeg følger nøye med på hva han spiser når det serveres noe borte. Han får ikke forsyne seg vilt når han er borte og han får ikke spise til han får vondt i magen, men han får forsyne seg med en akseptabel mengde, mener jeg. 

Anonymkode: 0fe89...fce

[AnonymBruker]

At TS beskriver en normal unge som sukkeravhengig fordi hun spiser normalt burde få varselsbjellene til å ringe hos alle som leser tråden.

Det er tydelig at det er TS som har et problem med sukker og overvekt og projiserer dette på datteren sin. Stakkars unge!

Anonymkode: 7e45b...ec1

[tingeling]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herregud, TS!!! Kutt ut! Vil du ha en spiseforstyrret datter?

Barn spiser gjerne my emat og trenger mye energi. At du sammenligner datterens porsjon med din manns er jo helt vanvittig.

Jeg får også helt fnatt av disse lavkarborådene om å kutte ut ris/potet/spagetti til noen middager. For noe tull!

Anonymkode: 7e45b...ec1

Nei, det er nettopp det jeg ikke vil ha. Det er derfor jeg spør om råd. 

Vi er ikke veldig strenge på søtsaker og middagene er varierte. Utfordringen er egentlig ikke at hun spiser mye, men at hun ikke klarer å stoppe når noe er godt. Det gjelder både mat og godteri / kake. Hun spiser til hun blir stappmett og gjerne har vondt i magen. 

Vi har som sagt ikke noe søtt hjemme siden det innebærer en konstant fristelse. Men med bursdager besten hver uke, besøk hos besteforeldre og venner som  har fri tilgang til godteri så vil jeg gjerne finne en måte å lære henne at man kan spise litt, man trenger ikke å spise masse hver gang. Man trenger ikke å kaste det i seg, man kan kose seg med å spise sakte. Det handler både om god oppdragelse og å lære kroppen å kjenne etter at man er mett.

Min erfaring er at barn er veldig ulike og at det ikke bare kommer an på tilgangen. Noen barn er generelt småspiste. Andre er det ikke. Jeg var selv som min datter som barn og måtte lære meg som tenåring at man ikke trenger å være stappmett for å være mett. Det kunne fint endt med spiseforstyrrelse siden man som tenåring sjelden gjør noe slikt halvveis.