AnonymBruker Skrevet 5. juli 2016 #1 Skrevet 5. juli 2016 Etter noen mer eller mindre kortvarige forhold så har jeg mistet helt troen på å finne kjærligheten. Jeg faller alltid for feil menn (sistemann sa etter flere mnd at han ikke var klar for forhold og hadde en merkelig holdning til utroskap). Jeg lurer på om jeg tar feil av følelser for noen og fysisk tiltrekning. For meg er den fysiske tiltrekningen veldig viktig for ellers klarer jeg ikke ta i de. Når jeg skriver fysisk tiltrekning betyr det ikke at de må være kjekk, men jeg må kjenne at jeg har lyst å ta på han, ha sex med han. I tillegg er det selvfølgelig viktig at vi har felles verdier og syn på ting. Jeg ønsker å treffe en familiekjær mann som virkelig har lyst å satse på oss og er klar for en seriøs fremtid. Er det helt umulig å finne? Jeg føler meg helt knekt for jeg føler jeg har prøvd så mange ganger nå at jeg har mistet helt troen på at det finnes en mann for meg der ute. Man hører jo om folk som finner nye etter skilsmisse, det må jo være håp. Eller? Anonymkode: 7e7d9...a82
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2016 #2 Skrevet 5. juli 2016 Tja, enten må du fire på kravene dine til utseende, eller så får du bare gjøre det meste ut av de siste årene dine før du ikke er attraktiv lenger. Du kan ikke få i både pose og sekk. De fleste damer raser fra seg med tilfeldig sex og bad boys når de er unge, men du holder ennå på som 35-åring. Anonymkode: badf2...a66 5
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2016 #3 Skrevet 5. juli 2016 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tja, enten må du fire på kravene dine til utseende, eller så får du bare gjøre det meste ut av de siste årene dine før du ikke er attraktiv lenger. Du kan ikke få i både pose og sekk. De fleste damer raser fra seg med tilfeldig sex og bad boys når de er unge, men du holder ennå på som 35-åring. Anonymkode: badf2...a66 Han siste jeg holdt på med var ikke kjekk. Jeg har heller ikke tilfeldig sex og holder ikke på med bad boys. Anonymkode: 7e7d9...a82 1
Gjest *Micki* Skrevet 5. juli 2016 #4 Skrevet 5. juli 2016 Herregud gå på nettet da vel, det er jo tusenvis av dem der.
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2016 #5 Skrevet 5. juli 2016 Hei TS Er i samme situasjon selv (også 35 år) og anser det som håpløst nå ja. Ønsker flere barn, men (nesten) slått meg i ro (igjen) med at det blir med den ene. Er lei av alle skuffelsene og fokuserer heller på å holde meg videre i form og være en god mor for barnet mitt. 3 minutter siden, *Micki* skrev: Herregud gå på nettet da vel, det er jo tusenvis av dem der. Tenk om det var håp der... ikke alle bor i storbyen... Anonymkode: 7e62c...803
Gjest *Micki* Skrevet 5. juli 2016 #6 Skrevet 5. juli 2016 Med så pessimistiske livssyn dere har er det bare å gi opp med en gang.
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2016 #7 Skrevet 5. juli 2016 Et øyeblikk siden, *Micki* skrev: Med så pessimistiske livssyn dere har er det bare å gi opp med en gang. Skal innrømme at jeg er pessimistisk. Men sånn som en del snakker om 35 år single damer så er det lett å tenke at vi har en utløpsdato, dessverre. Anonymkode: 7e7d9...a82 6
Gjest *Micki* Skrevet 5. juli 2016 #8 Skrevet 5. juli 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Skal innrømme at jeg er pessimistisk. Men sånn som en del snakker om 35 år single damer så er det lett å tenke at vi har en utløpsdato, dessverre. Anonymkode: 7e7d9...a82 Bestemoren min fikk ny kjæreste når hun var 60. Lykke til.
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2016 #9 Skrevet 5. juli 2016 Herregud, du har hele livet foran deg, jo. Hvis det er barn det er snakk om så fiks det med en donor i Danmark før det er for sent. Ikke gå og vent og håp, bare gjør det (hvis du vil ha barn). Mann kan du bruke resten av livet på å finne. De fleste menn på 35+ har barn fra før og ønsker seg gjerne ikke flere barn heller. Da er det like greit at du har fikset det på egenhånd. Flotte menn finnes over alt men du finner ikke den beste når du stresser og føler du har dårlig tid. Konsentrer deg om det som er viktigst for deg og begynn der. Jeg vil finne min drømmemann når jeg er sånn ca 60. Før det vil jeg styre livet mitt selv Anonymkode: 958d0...0f5 4
Lee Jones Skrevet 5. juli 2016 #10 Skrevet 5. juli 2016 Det er ingen menneskerett å få kjæreste. Iallefall ikke i disse dager. Når du har barn fra før blir det heller ikke lettere. Du må nok få selvinnsikt og lære deg å like mindre attraktive menn.
Charlene87 Skrevet 5. juli 2016 #11 Skrevet 5. juli 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Skal innrømme at jeg er pessimistisk. Men sånn som en del snakker om 35 år single damer så er det lett å tenke at vi har en utløpsdato, dessverre. Anonymkode: 7e7d9...a82 du er pessimtisk, tanta mi er 42 år , skilte seg fra en eks-mannen, hun ikke var glad i, men så fant hun seg en ny fyr 2 år senere, og har aldri vært lykkeligere! så hun er en prakt eksempel. Det er håp 4
Cordelia Skrevet 5. juli 2016 #12 Skrevet 5. juli 2016 (endret) Er 35 år og laaangtifdssingel, men har langt ifra gitt opp. Og tar det som det kommer. Og hvem bryr seg om hva en gjeng med bøtteknott synes om kvinner over 30. Men må si jeg undrer meg litt over hvor dere finner alle disse upålitelige mannfolka. Er stort sett borti de greie. Å finne de som er singel og har gjensidig tiltrekning, er jo dog noe helt annet. Endret 5. juli 2016 av Cordelia 2
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2016 #13 Skrevet 5. juli 2016 Jeg synes det virker som ts er en sexgærn dame hvor fokuset på sex er altfor høyt. Hva når forelskelseperioden er over? Hva når forholdet blir mer rutine. Da er godt vennskap og felles interesser viktigere enn at man skal knulle som kaniner. Anonymkode: 9aecf...50e
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2016 #14 Skrevet 5. juli 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg synes det virker som ts er en sexgærn dame hvor fokuset på sex er altfor høyt. Hva når forelskelseperioden er over? Hva når forholdet blir mer rutine. Da er godt vennskap og felles interesser viktigere enn at man skal knulle som kaniner. Anonymkode: 9aecf...50e Da har hun hvertfall noe fint å se på Anonymkode: 993c7...611 2
Teethgrinding Skrevet 5. juli 2016 #15 Skrevet 5. juli 2016 Det er absolutt håp(!). Det er masse flotte 30-årige kvinner som definitivt er topp kjæreste- og konemateriale. Det fører likevel med seg en haug med premisser som kan være ubehagelige å innse når attraktiviteten er på hell. Det er mange damer som har bikket 30 og rast godt fra seg før de nå endelig leter etter noe rolig. Problemet er at det er mange jenter i 20-årene som 30-årige mannfolka går for. Hvorfor skal de velge deg med rynker og bagasje fremfor ei snelle på 24 - for å sette ting på spissen? Her gjelder det å spille på de fordelene man har. Bil og hus, jobb og lønn. Økonomisk frihet. Privilegiet av å være voksen. Det betyr at man kan koste på seg å være spandabel. Ta mannsrollen, vær aktiv. Vær det en 24 år gammel student ikke kan være. Det er nok av likestilte menn som ikke får macho-nykker og kaldtvannspenis av å plutselig ha et likestilt forhold for en gangs skyld (faen det hadde vært deilig...). Gjør svakhetene til dine styrker. For meg, og garantert en hær av andre menn i samme alder, er dette attraktive kvaliteter. Uansett, denne håpefulle tilstanden har en god del premisser for mange av oss menn: 1) Du har ikke barn 2) Du har ikke ligget med halve byen, vært gift og skilt, hatt fire samboerskap, 25 lange og korte forhold, osv. Ingen liker å være nr 50 i rekka. Det er sjeldent særlig attraktivt. 3) Du forstår at du må bidra på en annen måte enn for 10 år siden da du satt og forventet invitasjoner, drinker og middager uten å løfte en finger for det. Nå er du gammel og 'bordet er snudd', som de sier i statene. Jeg har flere kamerater i 30-årene som leter etter noe annet enn en ustadig 20-åring. Mye av poenget med dating i 30 årene er at ting begynner å bli mer seriøst enn før. Det gjør det derimot betydelig vanskeligere. Det holder ikke å bare forelske seg, det må mye mer til. Positiv samhandling, økonomisk evne, stabile familierelasjoner, etc. Er det noen større glede i å ha funnet partner og fått barn i ung alder? Nei, ikke dersom de ikke passer sammen! Husk at skilsmissestatistikken ligger på 50%. Du kjenner presset med barn og ekteskap nå på en helt annen måte enn da du var ung. Dette gjelder både for menn og kvinner. Derfor er det viktigere å være nøye dersom man har noen som helst ambisjoner om at ting skal vare. Kanskje mest av alt betyr det å forstå at Julio på byen med glattbarbert brystkasse ikke lengre går. Å velge kortvarig betyr å velge bort det langvarige, og tiden løper vekk fra deg. Kanskje må kravene fires et par hakk? Kanskje må du endelig forstå at menn som gjør at det kiler litt kanskje ikke er spesielt lure valg på lengre sikt? Jeg sier ikke at man skal velge noen man ikke liker, men spørsmålet er hva du egentlig kan tillate deg å be om. Kanskje må man se kvaliteter i de menn du tidligere aldri har sett to ganger på. Fordel med å være singel og seriøs kvinne på 30 er at også mange menn i samme alder leter etter akkurat det samme. Du må bare velge akkurat dem, de tilsvarende seriøse, ikke tullingen som flyr frem og tilbake til Afghanistan på Int.ops, eller aksjemekleren som driver med selvrealisering. Hvis det er barne- og famlieprosjektet som er målet må du lete etter en familiefar. Det er mange av oss der ute, men vi må velges aktivt. 9
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2016 #16 Skrevet 5. juli 2016 8 minutter siden, Arcturus skrev: Det er absolutt håp(!). Det er masse flotte 30-årige kvinner som definitivt er topp kjæreste- og konemateriale. Det fører likevel med seg en haug med premisser som kan være ubehagelige å innse når attraktiviteten er på hell. Det er mange damer som har bikket 30 og rast godt fra seg før de nå endelig leter etter noe rolig. Problemet er at det er mange jenter i 20-årene som 30-årige mannfolka går for. Hvorfor skal de velge deg med rynker og bagasje fremfor ei snelle på 24 - for å sette ting på spissen? Her gjelder det å spille på de fordelene man har. Bil og hus, jobb og lønn. Økonomisk frihet. Privilegiet av å være voksen. Det betyr at man kan koste på seg å være spandabel. Ta mannsrollen, vær aktiv. Vær det en 24 år gammel student ikke kan være. Det er nok av likestilte menn som ikke får macho-nykker og kaldtvannspenis av å plutselig ha et likestilt forhold for en gangs skyld (faen det hadde vært deilig...). Gjør svakhetene til dine styrker. For meg, og garantert en hær av andre menn i samme alder, er dette attraktive kvaliteter. Uansett, denne håpefulle tilstanden har en god del premisser for mange av oss menn: 1) Du har ikke barn 2) Du har ikke ligget med halve byen, vært gift og skilt, hatt fire samboerskap, 25 lange og korte forhold, osv. Ingen liker å være nr 50 i rekka. Det er sjeldent særlig attraktivt. 3) Du forstår at du må bidra på en annen måte enn for 10 år siden da du satt og forventet invitasjoner, drinker og middager uten å løfte en finger for det. Nå er du gammel og 'bordet er snudd', som de sier i statene. Jeg har flere kamerater i 30-årene som leter etter noe annet enn en ustadig 20-åring. Mye av poenget med dating i 30 årene er at ting begynner å bli mer seriøst enn før. Det gjør det derimot betydelig vanskeligere. Det holder ikke å bare forelske seg, det må mye mer til. Positiv samhandling, økonomisk evne, stabile familierelasjoner, etc. Er det noen større glede i å ha funnet partner og fått barn i ung alder? Nei, ikke dersom de ikke passer sammen! Husk at skilsmissestatistikken ligger på 50%. Du kjenner presset med barn og ekteskap nå på en helt annen måte enn da du var ung. Dette gjelder både for menn og kvinner. Derfor er det viktigere å være nøye dersom man har noen som helst ambisjoner om at ting skal vare. Kanskje mest av alt betyr det å forstå at Julio på byen med glattbarbert brystkasse ikke lengre går. Å velge kortvarig betyr å velge bort det langvarige, og tiden løper vekk fra deg. Kanskje må kravene fires et par hakk? Kanskje må du endelig forstå at menn som gjør at det kiler litt kanskje ikke er spesielt lure valg på lengre sikt? Jeg sier ikke at man skal velge noen man ikke liker, men spørsmålet er hva du egentlig kan tillate deg å be om. Kanskje må man se kvaliteter i de menn du tidligere aldri har sett to ganger på. Fordel med å være singel og seriøs kvinne på 30 er at også mange menn i samme alder leter etter akkurat det samme. Du må bare velge akkurat dem, de tilsvarende seriøse, ikke tullingen som flyr frem og tilbake til Afghanistan på Int.ops, eller aksjemekleren som driver med selvrealisering. Hvis det er barne- og famlieprosjektet som er målet må du lete etter en familiefar. Det er mange av oss der ute, men vi må velges aktivt. Takk for et godt og saklig svar! Jeg har god økonomi, god jobb, bil, eier leilighet og ingen barn. Jeg ser etter noen som også er klar for et seriøst forhold og som har samme horisont på forholdet som meg. Vil bare avklare at jeg mener at menn må være kjekke når jeg snakker om fysisk tiltrekning. Jeg liker best de som er mindre attraktive utseendemessig for de har ofte mer å by på i forhold til samtaler, livssyn, humor ( det er min erfaring ). Det er likevel viktig for meg at jeg har lyst å ha sex med de, men kanskje jeg har fokusert for mye på den delen...? Han som jeg holdt på med sist flere år yngre enn meg og jeg synes nok det var ekstra kjekt og befriende siden han ikke hadde barn fra før og var veldig avslappet. Men som jeg nevnte innledningsvis så var han ikke klar for forhold. Det var et par andre ting han sa som blir som jeg vet problemer senere. Uansett så skjønner jeg at jeg må være mer bevisst på personlighetstype og så skal jeg ta rådet og ta mer initiativ til å treffe menn som passer for meg. Anonymkode: 7e7d9...a82
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2016 #17 Skrevet 5. juli 2016 18 minutter siden, Arcturus skrev: Det er absolutt håp(!). Det er masse flotte 30-årige kvinner som definitivt er topp kjæreste- og konemateriale. Det fører likevel med seg en haug med premisser som kan være ubehagelige å innse når attraktiviteten er på hell. Det er mange damer som har bikket 30 og rast godt fra seg før de nå endelig leter etter noe rolig. Problemet er at det er mange jenter i 20-årene som 30-årige mannfolka går for. Hvorfor skal de velge deg med rynker og bagasje fremfor ei snelle på 24 - for å sette ting på spissen? Her gjelder det å spille på de fordelene man har. Bil og hus, jobb og lønn. Økonomisk frihet. Privilegiet av å være voksen. Det betyr at man kan koste på seg å være spandabel. Ta mannsrollen, vær aktiv. Vær det en 24 år gammel student ikke kan være. Det er nok av likestilte menn som ikke får macho-nykker og kaldtvannspenis av å plutselig ha et likestilt forhold for en gangs skyld (faen det hadde vært deilig...). Gjør svakhetene til dine styrker. For meg, og garantert en hær av andre menn i samme alder, er dette attraktive kvaliteter. Uansett, denne håpefulle tilstanden har en god del premisser for mange av oss menn: 1) Du har ikke barn 2) Du har ikke ligget med halve byen, vært gift og skilt, hatt fire samboerskap, 25 lange og korte forhold, osv. Ingen liker å være nr 50 i rekka. Det er sjeldent særlig attraktivt. 3) Du forstår at du må bidra på en annen måte enn for 10 år siden da du satt og forventet invitasjoner, drinker og middager uten å løfte en finger for det. Nå er du gammel og 'bordet er snudd', som de sier i statene. Jeg har flere kamerater i 30-årene som leter etter noe annet enn en ustadig 20-åring. Mye av poenget med dating i 30 årene er at ting begynner å bli mer seriøst enn før. Det gjør det derimot betydelig vanskeligere. Det holder ikke å bare forelske seg, det må mye mer til. Positiv samhandling, økonomisk evne, stabile familierelasjoner, etc. Er det noen større glede i å ha funnet partner og fått barn i ung alder? Nei, ikke dersom de ikke passer sammen! Husk at skilsmissestatistikken ligger på 50%. Du kjenner presset med barn og ekteskap nå på en helt annen måte enn da du var ung. Dette gjelder både for menn og kvinner. Derfor er det viktigere å være nøye dersom man har noen som helst ambisjoner om at ting skal vare. Kanskje mest av alt betyr det å forstå at Julio på byen med glattbarbert brystkasse ikke lengre går. Å velge kortvarig betyr å velge bort det langvarige, og tiden løper vekk fra deg. Kanskje må kravene fires et par hakk? Kanskje må du endelig forstå at menn som gjør at det kiler litt kanskje ikke er spesielt lure valg på lengre sikt? Jeg sier ikke at man skal velge noen man ikke liker, men spørsmålet er hva du egentlig kan tillate deg å be om. Kanskje må man se kvaliteter i de menn du tidligere aldri har sett to ganger på. Fordel med å være singel og seriøs kvinne på 30 er at også mange menn i samme alder leter etter akkurat det samme. Du må bare velge akkurat dem, de tilsvarende seriøse, ikke tullingen som flyr frem og tilbake til Afghanistan på Int.ops, eller aksjemekleren som driver med selvrealisering. Hvis det er barne- og famlieprosjektet som er målet må du lete etter en familiefar. Det er mange av oss der ute, men vi må velges aktivt. Du har jo et "artig" kvinnesyn. Gammel og rynkete? Hørt om botox? Er ikke alle på 35 som er rynkete og bruker rullator, som det virker som du antar her. Kanskje du burde gå litt inn i deg selv og fikse ditt arrogante syn på kvinner? Anonymkode: 0a7cc...2e8 3
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2016 #18 Skrevet 5. juli 2016 Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev: Takk for et godt og saklig svar! Jeg har god økonomi, god jobb, bil, eier leilighet og ingen barn. Jeg ser etter noen som også er klar for et seriøst forhold og som har samme horisont på forholdet som meg. Vil bare avklare at jeg mener at menn må være kjekke når jeg snakker om fysisk tiltrekning. Jeg liker best de som er mindre attraktive utseendemessig for de har ofte mer å by på i forhold til samtaler, livssyn, humor ( det er min erfaring ). Det er likevel viktig for meg at jeg har lyst å ha sex med de, men kanskje jeg har fokusert for mye på den delen...? Han som jeg holdt på med sist flere år yngre enn meg og jeg synes nok det var ekstra kjekt og befriende siden han ikke hadde barn fra før og var veldig avslappet. Men som jeg nevnte innledningsvis så var han ikke klar for forhold. Det var et par andre ting han sa som blir som jeg vet problemer senere. Uansett så skjønner jeg at jeg må være mer bevisst på personlighetstype og så skal jeg ta rådet og ta mer initiativ til å treffe menn som passer for meg. Anonymkode: 7e7d9...a82 Obs! Jeg mente å skrive at menn IKKE trenger å være kjekke. Anonymkode: 7e7d9...a82
Gjest Carly-Chardonnay Skrevet 5. juli 2016 #19 Skrevet 5. juli 2016 Håp er det, selv om det er vanskelig. Jeg har aldri hatt menn etter meg. Har alltid blitt behandlet dårlig av menn. Nå har jeg møtt en som virker veldig bra. Kjemien er der, han er attraktiv og vi har mye til felles. Tok mange år men jeg har troa på dette her. Hvis jeg ikke blir dumpa, som alltid skjer.. Jeg syns mange menn i 30-årene er ganske seriøse egentlig. Menn i 20-årene vil jo bare tømme seg.
Teethgrinding Skrevet 5. juli 2016 #20 Skrevet 5. juli 2016 23 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du har jo et "artig" kvinnesyn. Gammel og rynkete? Hørt om botox? Er ikke alle på 35 som er rynkete og bruker rullator, som det virker som du antar her. Kanskje du burde gå litt inn i deg selv og fikse ditt arrogante syn på kvinner? Anonymkode: 0a7cc...2e8 Jeg kjenner jeg håper dette innlegget var ironisk - for din skyld. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå