Sjenanse er som en forbannelse!

[AnonymBruker]

Kan ikke huske at jeg noen gang har lest at "hvordan bli mer sjenert?" 

Derimot "hvordan slutte å være sjenert?"  går igjen stadig vekk. Dette samfunnet vi lever i, later ihvertfall som at fokuset skal være at alle skal være inkludert.  Ingen skal diskrimineres på noen måte, alle har rett på trivsel og et liv. Men det er ikke i praksis slik. De sjenerte får vanskelig venner, da folk synes de er vanskelige å være sammen med. De blir misforstått og. Og i jobbsammenheng, er det disse som har det vanskelig. I alle utlyste stillinger står det at du skal være utadvendt og sprudlende. Og jobber kommer dessverre også ofte av bekjentskap, og da må man også ofte være ganske utadvendt. Jeg har mye i livet...men er redd sjenansen kan ødelegge alt for meg

Jeg får ikke til blant folk å slippe meg løs! Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig!! 

Anonymkode: 26460...c6d

[Cordelia]

Jeg forstår akkurat hvordan du har det. For meg har det løsnet veldig mye etter fylte 30. Men det henger jo fortsatt igjen. Føles rett og slett som man er handicappet. Og hvor vondt det kan være når man blir stående utenfor seende inn, spesielt i oppvekst. Man kan egentlig ikke annet enn å prøve å bryte komfortsonen gradvis.

Men samtidig å lære seg å nyte eget selskap er en stor fordel det og. Alt med måte da.

Endret 5. juli 2016 av Cordelia

[AnonymBruker]

2 timer siden, Cordelia skrev:

Jeg forstår akkurat hvordan du har det. For meg har det løsnet veldig mye etter fylte 30. Men det henger jo fortsatt igjen. Føles rett og slett som man er handicappet. Og hvor vondt det kan være når man blir stående utenfor seende inn, spesielt i oppvekst. Man kan egentlig ikke annet enn å prøve å bryte komfortsonen gradvis.

Men samtidig å lære seg å nyte eget selskap er en stor fordel det og. Alt med måte da.

30 er for gammelt!!   Jeg er 24 og skulle være utadvendt for lenge siden men det sitter liksom der!! Helvetes irriterende!  Kroppen vil liksom ikke gi slipp. Det er som om sjelen min vil ut og danse, men kroppen stenger for.

Anonymkode: 26460...c6d

[Charlene87]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

30 er for gammelt!!   Jeg er 24 og skulle være utadvendt for lenge siden men det sitter liksom der!! Helvetes irriterende!  Kroppen vil liksom ikke gi slipp. Det er som om sjelen min vil ut og danse, men kroppen stenger for.

Anonymkode: 26460...c6d

Jeg var jo sjenert som ungdom, men det har noe kanskje med at jeg hadde dårlig selvtillit. Jeg åpnet meg mer  ettehvert  som selvtilliten steg. 

[Cordelia]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

30 er for gammelt!!   Jeg er 24 og skulle være utadvendt for lenge siden men det sitter liksom der!! Helvetes irriterende!  Kroppen vil liksom ikke gi slipp. Det er som om sjelen min vil ut og danse, men kroppen stenger for.

Anonymkode: 26460...c6d

Okay, 30 er faen ikke gammelt, bare for å ha det sagt. *pekefinger* Men poenget jeg forsøkte å få frem var; Du må jobbe med det. Og jo du må akseptere at det er en modningsprosess. Noe tid vil det ta, uansett hvordan du velger å gripe det an. Jeg vet altfor godt hvordan det føles. Hard jobbing og tålmodighet.

[prill]

Også kan du prøve å se det ikke bare som en forbannelse... Vi er mange som er mer eller mindre sjenerte, og så lenge det ikke er helt ekstremt, så er det faktisk ok. Altså, noe sjenanse er jo bra og helt nødvendig. Hvis du snur på det: hvem vil vel være sammen med noen som prater uten filter til alt og alle hele tiden?

Når det er sagt, så går det fint an å jobbe litt med det. Det blir ofte bedre med alderen (man bryr seg mindre og mindre om andres blikk). Jeg jobber bevisst med å se på folk jeg prater med, ikke være unnvikende med blikket (prøve å ikke stirre heller da selvsagt). Og venne meg til å snakke høyt og tydelig nok, ikke "mumle i skjegget". Kommer langt med det, faktisk Lykke til uansett, du er antakeligvis helt normal.

[Nowayback]

Den 5.7.2016 at 23.11, AnonymBruker skrev:

30 er for gammelt!!   Jeg er 24 og skulle være utadvendt for lenge siden men det sitter liksom der!! Helvetes irriterende!  Kroppen vil liksom ikke gi slipp. Det er som om sjelen min vil ut og danse, men kroppen stenger for.

Anonymkode: 26460...c6d

Du vet det er bare 2.sek til du selv fyller 30..? Slik vil det iallefall føles. Plutselig er man der selv.

[AnonymBruker]

Jeg var utrolig sjenert frem til slutten av tenårene. Det påvirket jo så klart min evne til å få nye venner f.eks, folk var ikke så interessert i meg. Min løsning på problemet var å late som om jeg ikke var sjenert. Jeg tenkte hele tiden, hva ville en ikke-sjenert person sagt/gjort nå? Og så sa/gjorde jeg det. Litt skuespill egentlig, men til slutt var jeg så vandt med det at det bøe naturlig. Jeg kan fremdeles av og til forsvinne inn i den gamle boblen av usikkerhet og sjenanse, men jeg tror ikke noen som kjenner meg vil karakterisere meg som sjenert. Håper dere som skriver her kan prøve på det samme trikset som meg, håper det ordner seg for dere, jeg føler med dere

Anonymkode: 37d33...4ac

[AnonymBruker]

Du er introvert.

Anonymkode: 5cb78...1f4

[AnonymBruker]

Jeg tror at en fin begynnelse er å slutte å skylde på alle andre (samfunnet). Man er nødt til å gå inn i seg selv og jobbe for å bli mindre sjenert. 

Anonymkode: c50a8...a42

[AnonymBruker]

Introvert som sagt over.

Anonymkode: 47ca0...8ab

[AnonymBruker]

Ja men det kreves så jævla mye tålmodighet for det og! Treige dritthjerne. Og årene går for fort. Dessverre er ikke kroppen like treig i aldringsprosessen som hjernen er til å lære seg å være utadvendt. 

Anonymkode: 26460...c6d

[AnonymBruker]

Lurer så jævlig på hvorfor jeg harblitt sånn. Er som det er medfødt. Jeg er dessverre over snittet sjenert. Helvetes møkk. 

Anonymkode: 26460...c6d

[Gjest The damned]

Jeg tenker litt sånn:hvorfor ikke godta at man er sjenert da? Må alle være utadvendte da? Nei,det må ikke alle.

Jeg har vært sjenert hele livet og har sosial angst i tillegg,så for meg er det sosial angst biten som er frustrerende,men utenom det har jeg ikke noe problem med å være sjenert egentlig. Jeg er jo enig i at man kan jobbe med seg selv,men samtidig kan man jo ikke nødvendigvis forandre på seg selv og den man er helt totalt.

Ja,i mange stillingsannonser står det at man bør være utadvendt,men jeg tror man skal ta akkurat det med en klype salt. Kommer litt an på jobben,men av erfaring så er ikke det alltid så viktig om du gjør jobben din og fungerer greit ellers. Samfunnet hyller også utadvendte,men alle er ikke utadvendte og det er faktisk helt greit. Det er fordeler og ulemper uansett hvordan man er. Tror nok du må jobbe litt med å godta at du er sånn. Så lenge det ikke er ekstremt så ser ikke jeg problemet i hvert fall.

[AnonymBruker]

Jeg er veldig utadvent,og synes faktisk det er behagelig med sjenerte mennesker.Det er nok av brautende folk på denne jorden, og da er det behagelig å møte noen som er mer stille og rolig. Hvis man er så sjenert at man ikke sier ett ord, så blir det en smule gørr, men de fleste åpner seg jo litt mer når man blir kjent med de :-)  .

Anonymkode: cf64b...3ba

[frk91]

Jeg er sjenert og introvert men har ingen problemer i jobbsammenheng. Jeg har øvd en god del på å prøve å like smalltalk, men det viktigste har vært å øve meg på å være best mulig i jobben. Jeg tar på meg en slags maske der jeg er en trygg og flink fagperson, og det fungerer utmerket. 

Det som er negativt er at jeg er helt utslitt etter å ha vært på jobb, og trenger som regel det meste av fritiden på å ta meg igjen og lade opp til ny arbeidsdag.