Hunden min utagerte mot meg

[AnonymBruker]

Hei.

Skrev et innlegg om dette for litt siden, men folk klaget på oppsettet. Dette er det nye innlegget - forhåpentligvis bedre mottatt. 

INNLEDNING OM HUNDEN MIN

* Hunden er 16 mnd.
* Har innbilt pr dags dato
* Hun mangler sin sosialiseringstid og har vansker med å være rundt mennesker uten å bjeffe, ule, hyle og knurre.
* Vi fikk henne som 6. mnd gammel, og har trent i ett år nå. Må legge til at det har vært bedring siden dag 1 (bare ikke så mye vi har håpa på).
* Hun reagerer ikke på alle mennesker utendørs lengre, men enkelte. Besøkende og direkte oppmerksomhet blir for mye.

Tiltak vi har prøvd er følgende:

Å trene med godbiter, gi henne oppgaver å vie oppmerksomheten på noe annet, går videre mot det hun reagerer på ( for å vise at det ikke er noe å stoppe for, å være mistenksom for).
Terapi- trening med andre hunder (best resultat) og diverse kurs.
Pr dags dato bruker hun også adaptil halsbånd.  

(Skrevet om dette tidligere i andre innlegg).


DAGENS SITUASJON OG PROBLEMSTILLING

Idag hadde vi en kontroll på elsikkerheten i hjemmet og frøkna ble med meg på terrassen. Hun har en periode nå hvor hun har innbilt ( mest sannsynlig) og klynker og skaper seg mer enn vanlig. Vi gir ikke oppmerksomhet til dette, men på terrassen tok det helt av når hun hørte at det var en mann i hjemmet vårt. Jeg skjønner reaksjonen siden det er hennes hjem, men jeg ba henne om å ligge rolig ved siden av meg på terrassen vekk fra vinduer. Hu begynte med mørke, skjærende klynke-lyder så høyt og grovt at jeg trodde hu skulle bli sår på stemmebåndet. Inni mellom kom det også kraftige bjeff. 
Jeg ga henne null oppmerksomhet, men roste når hu var stille selvom det var i 2 sek. Plutselig begynte hun å skjelve og hoppe oppå meg. Jeg ba henne gå ned, men hun hoppa nesten manisk opp etter bena mine og hele meg. Jeg måtte til slutt dytte henne unna meg, for dette ble alt for mye. Hun registrerte ingenting av kommando som ''gå ned'', ''nei'', ''ligg'', ''sitt''. ingenting. Eneste som nytta var å skyvene henne unna, hun krøp sammen og virkelig skalv. Jeg tenkte at det kom av spenning i kroppen og nervøsitet rundt hele situasjonen, men jeg ville ikke trøste henne eller gi henne noen positiv bekreftelse på oppførselen. Så jeg lot henne være nær meg (1m i mellom oss), og ros når hu var stille, men intet mer.
En gang fikk hu vel litt klapp osv, men da ble hu så gira og løp over meg til terrassevindu og bjeffa ekstremt. Jeg måtte ta henne vekk og plassere henne unna. Prøvde å føre via halsbåndet, men det gikk ikke, så jeg løfta opp og bærte henne vekk. 

Han som kontrollerte elsikkerheten fikk prøve å hilse på henne da han ville dette, vi (jeg og samboer) orienterte om situasjonen og sa hun måtte få komme til han, ikke omvendt. Hun gikk i lås og bjeffa noe enormt, gikk etter han og var veldig på. Typ tok sprang, bjeffa og ulte og gikk helt oppi han. Vi var der og hadde kontroll - så ingen skade ble gjort (Merk: aldri utagert med vold mot noen før). Han strakk ut hånden og hun snuste på den, men bjeffa konstant. Jeg måtte til slutt bare ta henne ut igjen siden hun ikke greide å finne noen ro. Hun fant ingen ro på terrassen (ikke forventet), men hun begynte å hoppe på meg igjen.
I det jeg skjøv henne unna begynte hun å glefse etter hånden min. Hun tok aldri tak, men prøvde å si ifra til meg om at hun ikke fant seg i dette. Problemet er at det ikke var et alternativ å la henne stå i vinduet å bjeffe ukontrollert.  

 

DRØFTING

Må innrømme at dette meg glefsingen skremte meg litt, fordi den siste tiden har hun vært mye mer frampå. Det er jo naturlig å bygge opp selvsikkerthet og bli mer frampå, men på den måten, mot meg? Skjedde to ganger, så var ikke største problemet, men dette likte jeg ikke i det hele tatt. Altså, jeg vil at dette skal gå riktig vei, men helt ærlig etter den hendelsen hvor hun prøvde å glefse mot hånda mi tok tvilen veldig til. Jeg vil kunne ha besøk en dag, og jeg vil at hun skal kunne oppleve noe positivt med dette, men jeg vil ikke ha en hund som begynner å utagerer fysisk mot oss eiere fordi hun ikke får utagere mot besøket. Jeg skjønner at det kanskje var framprovosert av et sterkt behov hun hadde, men... Man kan jo ikke straffe henne for det, og det gjorde jeg ikke heller (tror jeg).. eller.. å ikke gi oppmerksomhet videre til henne, og skyve henne på avstand er kanskje en form for straff, men hva annet kunne jeg gjort? Burde kanskje hatt en bånd her, men jeg ser for meg at hun hadde stritta så mye at jeg uansett måtte ha brukt meg selv... hadde jeg godbiter her? Nei, men jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha brukt det heller for å få fram ønsket atferd. 

Har vi strekt henne for langt, og hvor alvorlig synes dere vi skal se den glefsingen som oppstod? ... Jeg sitter i hvert fall med en veldig uggen følelse her.

Anonymkode: 86bb2...8df

[AnonymBruker]

Hun er redd og usikker. Du er ikke sterk nok som leder. At du bare vek unna da hun glefset etter deg bekreftet det for henne. 

For at hun skal klare å slappe av må hun stole på at du er sterk. Dette betyr kort forklart at det er minst like viktig at du trener deg selv og revurderer din lederstil, som at du trener hunden.

Anonymkode: 61528...c83

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun er redd og usikker. Du er ikke sterk nok som leder. At du bare vek unna da hun glefset etter deg bekreftet det for henne. 

For at hun skal klare å slappe av må hun stole på at du er sterk. Dette betyr kort forklart at det er minst like viktig at du trener deg selv og revurderer din lederstil, som at du trener hunden.

Anonymkode: 61528...c83

Hvor får du det fra at jeg vek unna? Det gjorde jeg ikke. Hun begynte å glefse etter hånden min da jeg skulle skyve henne vekk, jeg dro aldri armene til meg, men dytta hu bort fra meg. Selvom hun åpnet munnen sin mot meg. 

Kan godt hende jeg ikke er en sterk nok leder, men det er noe jeg jobber med. Jeg er nok den mest tydelige ovenfor henne, men det igjen betyr ikke at hun anser meg som sterkest leder. Samboer vet jeg ikke hvordan hun anser, men hun adlyder ikke han i lik grad som hun adlyder meg. Jeg er nok den som har arbeidet mest med henne og fått til framgangen vi har pr.dags dato i størst grad.
Men i en sånn situasjon som dette blir jeg selvsagt usikker på henne og føler at det er svært ubehagelig å være i situasjonen... Om hun ikke roet seg pga det? Mye mulig, men idag følte jeg at jeg ikke visste hvor jeg hadde henne... Aldri sett henne opptre på denne måten, og da ble jeg usikker. 

TS

Anonymkode: 86bb2...8df

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal ta kontakt med en fagperson som kan møte dere og vurdere dere "live", rett og slett fordi det er helt umulig å svare på hvorfor hun gjorde som hun gjorde, og om dette er noe som kan trenes bort eller vil fortsette å eskalere, uten å ha møtt dere. 

Skal du få noen fremgang her, tror jeg uansett du vil ha nytte av en god hundetrener som følger opp dere begge over tid. Mest sannsynlig burde denne ha kommet inn fra første dag dere fikk henne, for det er vanskelig å se seg selv og hva man gjør utenfra. 

Anonymkode: af97d...f25

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du skal ta kontakt med en fagperson som kan møte dere og vurdere dere "live", rett og slett fordi det er helt umulig å svare på hvorfor hun gjorde som hun gjorde, og om dette er noe som kan trenes bort eller vil fortsette å eskalere, uten å ha møtt dere. 

Skal du få noen fremgang her, tror jeg uansett du vil ha nytte av en god hundetrener som følger opp dere begge over tid. Mest sannsynlig burde denne ha kommet inn fra første dag dere fikk henne, for det er vanskelig å se seg selv og hva man gjør utenfra. 

Anonymkode: af97d...f25

Det er sant. Vanskelig å se seg selv utenfra...
Vi har vel tenkt tanken om å ha oppfølgning direkte av en fagperson over tid, men har hatt så mye styr med allergier , operasjoner osv med tøtta vår, så vi har liksom aldri tatt oss helt tiden til å putte det inn i hverdagen enda. Samt har vi vel ønsket å kommet igjennom dette selv, med vanlige kurs og terapi-gruppen vi har brukt for henne. Terapi-gruppen har vært gull (!).

Nå er vi midt i en flytteprosess i tillegg, så vi må få landa litt med det også. Når det er ferdig drar vi på ferie med hunden til stavanger, og tenkte å la ei venninne få prøve seg litt med henne... men det er ikke sikkert. Denne venninna mi har selv hatt disse problemene med sin hund, men blitt kvitt dem - så å si helt.  Så vi tenkte at hun skulle få prøve seg med frøkna vår om hun har tid ettersom de går fint overens.
Blir ikke det noe av så går vi nok rett på å skaffe en fagperson... Tror det er godt for henne når vi skal flytte og hun må stabilisere seg med nye naboer osv  

Anonymkode: 86bb2...8df

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor får du det fra at jeg vek unna? Det gjorde jeg ikke. Hun begynte å glefse etter hånden min da jeg skulle skyve henne vekk, jeg dro aldri armene til meg, men dytta hu bort fra meg. Selvom hun åpnet munnen sin mot meg. 

Kan godt hende jeg ikke er en sterk nok leder, men det er noe jeg jobber med. Jeg er nok den mest tydelige ovenfor henne, men det igjen betyr ikke at hun anser meg som sterkest leder. Samboer vet jeg ikke hvordan hun anser, men hun adlyder ikke han i lik grad som hun adlyder meg. Jeg er nok den som har arbeidet mest med henne og fått til framgangen vi har pr.dags dato i størst grad.
Men i en sånn situasjon som dette blir jeg selvsagt usikker på henne og føler at det er svært ubehagelig å være i situasjonen... Om hun ikke roet seg pga det? Mye mulig, men idag følte jeg at jeg ikke visste hvor jeg hadde henne... Aldri sett henne opptre på denne måten, og da ble jeg usikker. 

TS

Anonymkode: 86bb2...8df

Jeg skriver at du vek unna, fordi det var det du gjorde. I en flokk ville et angrep på lederen resultert i umiddelbare represalier. Du vek unna utfordringen. 

Anonymkode: 61528...c83

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor får du det fra at jeg vek unna? Det gjorde jeg ikke. Hun begynte å glefse etter hånden min da jeg skulle skyve henne vekk, jeg dro aldri armene til meg, men dytta hu bort fra meg. Selvom hun åpnet munnen sin mot meg. 

Kan godt hende jeg ikke er en sterk nok leder, men det er noe jeg jobber med. Jeg er nok den mest tydelige ovenfor henne, men det igjen betyr ikke at hun anser meg som sterkest leder. Samboer vet jeg ikke hvordan hun anser, men hun adlyder ikke han i lik grad som hun adlyder meg. Jeg er nok den som har arbeidet mest med henne og fått til framgangen vi har pr.dags dato i størst grad.
Men i en sånn situasjon som dette blir jeg selvsagt usikker på henne og føler at det er svært ubehagelig å være i situasjonen... Om hun ikke roet seg pga det? Mye mulig, men idag følte jeg at jeg ikke visste hvor jeg hadde henne... Aldri sett henne opptre på denne måten, og da ble jeg usikker. 

TS

Anonymkode: 86bb2...8df

Vær så snill og se denne videoen og ikke hør på dem som prater om lederskap. Den dominansteorien har gjort nok skade. Hunden din glefset fordi den hadde panikk, det har ingenting med mangel på lederskap å gjøre. De som gjorde "forskning" på rangordninger og dominans hos ulver i fangenskap på 70-tallet har tatt tilbake det de trodde de fant ut for lenge siden. Ulver i fangenskap danner en streng rangorden fordi disse ulvene aldri ville søkt sammen i naturen. Ulver i frihet lever i familiegrupper og oppfører seg ikke slik, de har en mye flatere struktur. Og vår domestiserte hund er hverken ulv eller ulv i fangenskap, den er en hund som har levd med mennesker i tusener av år. Ville hunder danner løse grupper, ikke flokker, og har ingen streng rangorden.
Hunden din trenger ikke å "adlyde", den trenger å være trygg. Ute på den altanen med deg, og senere inne med den skremmende mannen, var den ikke trygg. "Lederskap" i dette tilfellet handler om å skape nok avstand mellom hunden og det den finner truende, og å endre følelsene dens ved å koble det den er redd for til noe hyggelig, gjerne noe å spise som er det beste den vet. Dette kan du lære om ved å google "motbetinging" eller "sladremetoden" eller "kindereggmetoden".

http://urskola.se/Produkter/162012-UR-Samtiden-Hunden-i-tv-Hundar-ar-inga-vargar

Anonymkode: aeb50...de4

[AnonymBruker]

En av dem som gjorde begrepet "alpha" kjent, David Mech, sier at det er ikke finnes en slik "alpha" i naturlige ulveflokker og at det man har basert dominansteorien på er feilaktig forskning:

Det hunden din gjør handler ikke om at den vil "være sjef", det handler om at den er livredd. Det du må gjøre er å endre hundens følelser i forhold til det den er redd for, slik:

 

Anonymkode: aeb50...de4

[Lofilteret]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er vi midt i en flytteprosess i tillegg, så vi må få landa litt med det også. Når det er ferdig drar vi på ferie med hunden til stavanger, og tenkte å la ei venninne få prøve seg litt med henne... men det er ikke sikkert. Denne venninna mi har selv hatt disse problemene med sin hund, men blitt kvitt dem - så å si helt.  Så vi tenkte at hun skulle få prøve seg med frøkna vår om hun har tid ettersom de går fint overens.
Blir ikke det noe av så går vi nok rett på å skaffe en fagperson... Tror det er godt for henne når vi skal flytte og hun må stabilisere seg med nye naboer osv  

Anonymkode: 86bb2...8df

Dere skal flytte og reise på ferie og vurderer å la en venninne trene med hunden. Alt dette kan oppleves ekstremt stressende på en allerede usikker hund. Jeg forstår jo at dere må flytte og at dere ønsker å reise på ferie, men vær iallefall klar over at dette kan gjøre hunden deres mye dårligere.

[Portvinpiken]

Den 5.7.2016 at 14.23, AnonymBruker skrev:

Hei.

Skrev et innlegg om dette for litt siden, men folk klaget på oppsettet. Dette er det nye innlegget - forhåpentligvis bedre mottatt. 

INNLEDNING OM HUNDEN MIN

* Hunden er 16 mnd.
* Har innbilt pr dags dato
* Hun mangler sin sosialiseringstid og har vansker med å være rundt mennesker uten å bjeffe, ule, hyle og knurre.
* Vi fikk henne som 6. mnd gammel, og har trent i ett år nå. Må legge til at det har vært bedring siden dag 1 (bare ikke så mye vi har håpa på).
* Hun reagerer ikke på alle mennesker utendørs lengre, men enkelte. Besøkende og direkte oppmerksomhet blir for mye.

Tiltak vi har prøvd er følgende:

Å trene med godbiter, gi henne oppgaver å vie oppmerksomheten på noe annet, går videre mot det hun reagerer på ( for å vise at det ikke er noe å stoppe for, å være mistenksom for).
Terapi- trening med andre hunder (best resultat) og diverse kurs.
Pr dags dato bruker hun også adaptil halsbånd.  

(Skrevet om dette tidligere i andre innlegg).


DAGENS SITUASJON OG PROBLEMSTILLING

Idag hadde vi en kontroll på elsikkerheten i hjemmet og frøkna ble med meg på terrassen. Hun har en periode nå hvor hun har innbilt ( mest sannsynlig) og klynker og skaper seg mer enn vanlig. Vi gir ikke oppmerksomhet til dette, men på terrassen tok det helt av når hun hørte at det var en mann i hjemmet vårt. Jeg skjønner reaksjonen siden det er hennes hjem, men jeg ba henne om å ligge rolig ved siden av meg på terrassen vekk fra vinduer. Hu begynte med mørke, skjærende klynke-lyder så høyt og grovt at jeg trodde hu skulle bli sår på stemmebåndet. Inni mellom kom det også kraftige bjeff. 
Jeg ga henne null oppmerksomhet, men roste når hu var stille selvom det var i 2 sek. Plutselig begynte hun å skjelve og hoppe oppå meg. Jeg ba henne gå ned, men hun hoppa nesten manisk opp etter bena mine og hele meg. Jeg måtte til slutt dytte henne unna meg, for dette ble alt for mye. Hun registrerte ingenting av kommando som ''gå ned'', ''nei'', ''ligg'', ''sitt''. ingenting. Eneste som nytta var å skyvene henne unna, hun krøp sammen og virkelig skalv. Jeg tenkte at det kom av spenning i kroppen og nervøsitet rundt hele situasjonen, men jeg ville ikke trøste henne eller gi henne noen positiv bekreftelse på oppførselen. Så jeg lot henne være nær meg (1m i mellom oss), og ros når hu var stille, men intet mer.
En gang fikk hu vel litt klapp osv, men da ble hu så gira og løp over meg til terrassevindu og bjeffa ekstremt. Jeg måtte ta henne vekk og plassere henne unna. Prøvde å føre via halsbåndet, men det gikk ikke, så jeg løfta opp og bærte henne vekk. 

Han som kontrollerte elsikkerheten fikk prøve å hilse på henne da han ville dette, vi (jeg og samboer) orienterte om situasjonen og sa hun måtte få komme til han, ikke omvendt. Hun gikk i lås og bjeffa noe enormt, gikk etter han og var veldig på. Typ tok sprang, bjeffa og ulte og gikk helt oppi han. Vi var der og hadde kontroll - så ingen skade ble gjort (Merk: aldri utagert med vold mot noen før). Han strakk ut hånden og hun snuste på den, men bjeffa konstant. Jeg måtte til slutt bare ta henne ut igjen siden hun ikke greide å finne noen ro. Hun fant ingen ro på terrassen (ikke forventet), men hun begynte å hoppe på meg igjen.
I det jeg skjøv henne unna begynte hun å glefse etter hånden min. Hun tok aldri tak, men prøvde å si ifra til meg om at hun ikke fant seg i dette. Problemet er at det ikke var et alternativ å la henne stå i vinduet å bjeffe ukontrollert.  

 

DRØFTING

Må innrømme at dette meg glefsingen skremte meg litt, fordi den siste tiden har hun vært mye mer frampå. Det er jo naturlig å bygge opp selvsikkerthet og bli mer frampå, men på den måten, mot meg? Skjedde to ganger, så var ikke største problemet, men dette likte jeg ikke i det hele tatt. Altså, jeg vil at dette skal gå riktig vei, men helt ærlig etter den hendelsen hvor hun prøvde å glefse mot hånda mi tok tvilen veldig til. Jeg vil kunne ha besøk en dag, og jeg vil at hun skal kunne oppleve noe positivt med dette, men jeg vil ikke ha en hund som begynner å utagerer fysisk mot oss eiere fordi hun ikke får utagere mot besøket. Jeg skjønner at det kanskje var framprovosert av et sterkt behov hun hadde, men... Man kan jo ikke straffe henne for det, og det gjorde jeg ikke heller (tror jeg).. eller.. å ikke gi oppmerksomhet videre til henne, og skyve henne på avstand er kanskje en form for straff, men hva annet kunne jeg gjort? Burde kanskje hatt en bånd her, men jeg ser for meg at hun hadde stritta så mye at jeg uansett måtte ha brukt meg selv... hadde jeg godbiter her? Nei, men jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha brukt det heller for å få fram ønsket atferd. 

Har vi strekt henne for langt, og hvor alvorlig synes dere vi skal se den glefsingen som oppstod? ... Jeg sitter i hvert fall med en veldig uggen følelse her.

Anonymkode: 86bb2...8df

Jeg har ikke lest innlegget ditt med lupe, for det er uansett veldig vanskelig å få et innblikk av situasjonene kun ved å lese og uten å ha møtt hund og eier + mer informasjon. Jeg jobber med dette til daglig og gir aldri noen uttalelser på ting jeg ikke er helt sikker på eller har selv observert. Rett og slett fordi vi mennesker oppfatter situasjonene veldig ulikt.

Beklager men jeg fikk ikke helt med meg når hun glefset mot hånden din? I hvilken situasjon var det?

Når en hund glefser har de før selve glefsingen gitt oss en haug med signaler om at situasjonen er ugrei. Knurring kommer som regel før glefsing (men dette kan være individuelt og innlært/avlært). Glefsing er er veldig sterkt signal om at hunden føler seg truet og i en situasjon som er vanskelig for den. I en slik situasjon ville jeg ikke bøyd meg over hunden eller gått mot den. Jeg ville gått fra hunden og prøvd å få den med meg ved bruk av kroppsspråk og stemmen. Få hunden ut av situasjonen. Med referanse til et innlegg i tråden her, så er det det som er godt lederskap; å løse vanskelige situasjoner - ikke gjøre de mer truende for hunden ved å ignorere signalene de gir.

Avhengig av hunderase kan 16 md alder være midt i unghundperioden og med alt det innebærer av hormoner osv. I tillegg har hunder frykperioder frem til de er 2 år (noen selv etter det), og da kan selv normale ting virke forferdelig skremmende.

For meg er (tilleggs)informasjonen om at hunden har vært operert og har allergi, i tillegg til at dere er midt i flytting minst like viktig. Årsaker til overreaksjoner som dette var, er ofte fysiske plager. I tillegg kommer stresset med hormoner (kanskje?), flytteprosess og generell usikkerhet og mangel på god sosialisering som liten valp. For meg høres derfor atferden overhode ikke overraskende ut.

Jeg ville så absolutt rådet til å ta en kontakt med en fagperson (som bruker oppdaterte metoder!!), så snart som mulig. Atferdsprobelmer med dette går ikke over av seg selv. Tvert om tar det lengre tid å jobbe med de desto eldre hunden er. TIl sammenlikning kan en si at et atferdsproblem hos en 12 uker gammel valp kan fikses på 2 uker, mens en hund på 2 år kan man bruke inntil 2 år på å gjøre atferden bedre (ref. bl.a. Ian Dunbar).

Min erfaring er at folk flest venter for lenge med å kontakte proff hjelp. Når de endelig kommer på konsultasjon så har de "prøvd alt". Og der er nettopp noe av problemet også; nemlig at både hund og eier er totalt forvirret av alle de inkonsekventene treningsmetodene som har halvveis blitt utprøvd.

Ro, konsekvent bruk av samme metoder, avstressende mentale aktiviteter, valgfrihet og mestringsbygging er det jeg tenker er det som skal til i dette (som så veldig mange andre) tilfeller.

 

[Gjest Hapi]

Anbefaler også Kindereggmetoden/sladretrening, som er beskrevet i boka 100% Positiv Hverdagslydighet og på canis.no:

http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=226

Video av metoden. Man må ha så mye avstand at hunden ikke reagerer, men kun snur seg mot forstyrrelsen: