Hund fikk aggressiv utagerer mot meg

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har en hund (16 mnd.) som har mangel på sin sosialiseringstid og vansker med å være rundt mennesker uten å bjeffe, ule, hyle og knurre.
Vi fikk henne som 6mnd gammel, og har trent i ett år nå. Må legge til at det har vært bedring siden dag 1, men det er enda et stort problem for oss da vi ikke kan ha besøk hjemme eller ta henne med overalt. Utendørs går det som regel fint så langt ingen viser henne direkte oppmerksomhet, men av og til kan hun bjeffe på mennesker på avstand fordi hun anser de som litt nifse, og vil si ifra. Det er helt fair. 
Vi har prøvd alle mulig metoder fra å trene med godbiter når hun er rolig, gi henne oppgaver å vie oppmerksomheten på noe annet, ikke gi oppmerksomhet å bare gå ( for å vise at det ikke er noe å stoppe for, å være mistenksom for), terapi- trening med andre hunder (best resultat) og hundetrener på div kurs. Pr dags dato bruker hun også adaptil halsbånd.  Skrevet om dette tidligere i andre innlegg. 

Idag hadde vi en kontroll på elsikkerheten i hjemmet og frøkna ble med meg på terrassen. Hun har en periode nå hvor hun har innbilt ( mest sannsynlig) og klynker og skaper seg mer enn vanlig. Vi gir ikke oppmerksomhet til dette, men på terrassen tok det helt av når hun hørte at det var en mann i hjemmet vårt. Jeg skjønner reaksjonen siden det er hennes hjem, men jeg ba henne om å ligge rolig ved siden av meg på terrassen vekk fra vinduer. Hu begynte med mørke, skjærende klynke-lyder så høyt og grovt at jeg trodde hu skulle bli sår på stemmebåndet. Inni mellom kom det også kraftige bjeff. Jeg ga henne null oppmerksomhet, men roste når hu var stille selvom det var i 2 sek. Plutselig begynte hun å skjelve og hoppe oppå meg. Jeg ba henne gå ned, men hun hoppa nesten manisk opp etter bena mine og hele meg. Jeg måtte til slutt seriøst dytte henne unna meg, for dette ble alt for mye. Hun registrerte ingenting av kommando som ''gå ned'', ''nei'', ''ligg'', ''sitt''. ingenting. Eneste som nytta var å skyvene henne unna, hun krøp sammen og virkelig skalv. Jeg tenkte at det kom av spenning i kroppen og nervøsitet rundt hele situasjonen, men jeg ville ikke trøste henne eller gi henne noen positiv bekreftelse på oppførselen. Så jeg lot henne være nær meg, og ros når hu var stille, men intet mer. En gang fikk hu vel litt klapp osv, men da ble hu så gira og løp over meg til terrassevindu og bjeffa ekstremt. Jeg måtte ta henne vekk og plassere henne unna. Prøvde å føre via halsbåndet, men det gikk ikke, så jeg løfta opp og bærte henne vekk. 
Han som kontrollerte elsikkerheten fikk prøve å hilse på henne da han ville dette, vi (jeg og samboer) orienterte om situasjonen og sa hun måtte få komme til han, ikke omvendt. Hun gikk i lås og bjeffa noe enormt, gikk etter han og var veldig på. Typ tok sprang, bjeffa og ulte og gikk helt oppi han. Vi var der og hadde kontroll - så ingen skade ble gjort (Merk: aldri utagert med vold mot noen før). Han strakk ut hånden og hun snuste på den, men bjeffa konstant. Jeg måtte til slutt bare ta henne ut igjen siden hun ikke greide å finne noen ro. Hun fant ingen ro på terrassen heller (ikke forventet), men hun begynte å hoppe på meg igjen. I det jeg skjøv henne unna begynte hun å glefse etter hånden min. Hun tok aldri tak, men hun åpnet munnen som om hun prøvde å si ifra til meg om at hun ikke fant seg i det. Problemet er at det ikke var et alternativ å la henne stå i vinduet å bjeffe ukontrollert.  Må innrømme at det skremte meg litt, fordi den siste tiden har hun vært mye mer frampå. Det er jo naturlig å bygge opp selvsikkerthet og bli mer frampå, men på den måten, mot meg? Skjedde to ganger, så var ikke største problemet, men dette likte jeg ikke i det hele tatt. Altså, jeg vil at dette skal gå riktig vei, men helt ærlig etter den hendelsen hvor hun prøvde å glefse mot hånda mi tok tvilen veldig til. Jeg vil kunne ha besøk en dag, og jeg vil at hun skal kunne oppleve noe positivt med dette, men jeg vil ikke ha en hund som begynner å utagerer fysisk mot oss eiere fordi hun ikke får utagere mot besøket. Jeg skjønner at det kanskje var framprovosert av et sterkt behov hun hadde, men... Man kan jo ikke straffe henne for det, og det gjorde jeg ikke heller (tror jeg).. eller.. å ikke gi oppmerksomhet videre til henne, og skyve henne på avstand er kanskje en form for straff, men hva annet kunne jeg gjort? Burde kanskje hatt en bånd her, men jeg ser for meg at hun hadde stritta så mye at jeg uansett måtte ha brukt meg selv... hadde jeg godbiter her? Nei, men jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha brukt det heller for å få fram ønsket atferd. 

Har vi strekt henne for langt, og hvor alvorlig synes dere vi skal se den glefsingen som oppstod? ... Jeg sitter i hvert fall med en veldig uggen følelse her.

Anonymkode: 50fb6...237

[AnonymBruker]

Wow det var slitsomt å lese.... Bruk avsnitt

Anonymkode: e830f...ae0

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Wow det var slitsomt å lese.... Bruk avsnitt

Anonymkode: e830f...ae0

Wow, det var unyttig å lese... Har du ikke noe angt. tema å si, la vær  

Anonymkode: 50fb6...237

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Jeg har en hund (16 mnd.) som har mangel på sin sosialiseringstid og vansker med å være rundt mennesker uten å bjeffe, ule, hyle og knurre.
Vi fikk henne som 6mnd gammel, og har trent i ett år nå. Må legge til at det har vært bedring siden dag 1, men det er enda et stort problem for oss da vi ikke kan ha besøk hjemme eller ta henne med overalt. Utendørs går det som regel fint så langt ingen viser henne direkte oppmerksomhet, men av og til kan hun bjeffe på mennesker på avstand fordi hun anser de som litt nifse, og vil si ifra. Det er helt fair. 
Vi har prøvd alle mulig metoder fra å trene med godbiter når hun er rolig, gi henne oppgaver å vie oppmerksomheten på noe annet, ikke gi oppmerksomhet å bare gå ( for å vise at det ikke er noe å stoppe for, å være mistenksom for), terapi- trening med andre hunder (best resultat) og hundetrener på div kurs. Pr dags dato bruker hun også adaptil halsbånd.  Skrevet om dette tidligere i andre innlegg. 

Idag hadde vi en kontroll på elsikkerheten i hjemmet og frøkna ble med meg på terrassen. Hun har en periode nå hvor hun har innbilt ( mest sannsynlig) og klynker og skaper seg mer enn vanlig. Vi gir ikke oppmerksomhet til dette, men på terrassen tok det helt av når hun hørte at det var en mann i hjemmet vårt. Jeg skjønner reaksjonen siden det er hennes hjem, men jeg ba henne om å ligge rolig ved siden av meg på terrassen vekk fra vinduer. Hu begynte med mørke, skjærende klynke-lyder så høyt og grovt at jeg trodde hu skulle bli sår på stemmebåndet. Inni mellom kom det også kraftige bjeff. Jeg ga henne null oppmerksomhet, men roste når hu var stille selvom det var i 2 sek. Plutselig begynte hun å skjelve og hoppe oppå meg. Jeg ba henne gå ned, men hun hoppa nesten manisk opp etter bena mine og hele meg. Jeg måtte til slutt seriøst dytte henne unna meg, for dette ble alt for mye. Hun registrerte ingenting av kommando som ''gå ned'', ''nei'', ''ligg'', ''sitt''. ingenting. Eneste som nytta var å skyvene henne unna, hun krøp sammen og virkelig skalv. Jeg tenkte at det kom av spenning i kroppen og nervøsitet rundt hele situasjonen, men jeg ville ikke trøste henne eller gi henne noen positiv bekreftelse på oppførselen. Så jeg lot henne være nær meg, og ros når hu var stille, men intet mer. En gang fikk hu vel litt klapp osv, men da ble hu så gira og løp over meg til terrassevindu og bjeffa ekstremt. Jeg måtte ta henne vekk og plassere henne unna. Prøvde å føre via halsbåndet, men det gikk ikke, så jeg løfta opp og bærte henne vekk. 
Han som kontrollerte elsikkerheten fikk prøve å hilse på henne da han ville dette, vi (jeg og samboer) orienterte om situasjonen og sa hun måtte få komme til han, ikke omvendt. Hun gikk i lås og bjeffa noe enormt, gikk etter han og var veldig på. Typ tok sprang, bjeffa og ulte og gikk helt oppi han. Vi var der og hadde kontroll - så ingen skade ble gjort (Merk: aldri utagert med vold mot noen før). Han strakk ut hånden og hun snuste på den, men bjeffa konstant. Jeg måtte til slutt bare ta henne ut igjen siden hun ikke greide å finne noen ro. Hun fant ingen ro på terrassen heller (ikke forventet), men hun begynte å hoppe på meg igjen. I det jeg skjøv henne unna begynte hun å glefse etter hånden min. Hun tok aldri tak, men hun åpnet munnen som om hun prøvde å si ifra til meg om at hun ikke fant seg i det. Problemet er at det ikke var et alternativ å la henne stå i vinduet å bjeffe ukontrollert.  Må innrømme at det skremte meg litt, fordi den siste tiden har hun vært mye mer frampå. Det er jo naturlig å bygge opp selvsikkerthet og bli mer frampå, men på den måten, mot meg? Skjedde to ganger, så var ikke største problemet, men dette likte jeg ikke i det hele tatt. Altså, jeg vil at dette skal gå riktig vei, men helt ærlig etter den hendelsen hvor hun prøvde å glefse mot hånda mi tok tvilen veldig til. Jeg vil kunne ha besøk en dag, og jeg vil at hun skal kunne oppleve noe positivt med dette, men jeg vil ikke ha en hund som begynner å utagerer fysisk mot oss eiere fordi hun ikke får utagere mot besøket. Jeg skjønner at det kanskje var framprovosert av et sterkt behov hun hadde, men... Man kan jo ikke straffe henne for det, og det gjorde jeg ikke heller (tror jeg).. eller.. å ikke gi oppmerksomhet videre til henne, og skyve henne på avstand er kanskje en form for straff, men hva annet kunne jeg gjort? Burde kanskje hatt en bånd her, men jeg ser for meg at hun hadde stritta så mye at jeg uansett måtte ha brukt meg selv... hadde jeg godbiter her? Nei, men jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha brukt det heller for å få fram ønsket atferd. 

Har vi strekt henne for langt, og hvor alvorlig synes dere vi skal se den glefsingen som oppstod? ... Jeg sitter i hvert fall med en veldig uggen følelse her.

Anonymkode: 50fb6...237

Orket heller ikke å lese alt. Fint om du legger inn noen avsnitt. 

Uansett er det feil å la hunden styre situasjonen. Da blir den enda mer usikker og du vil få slike situasjoner som dere har nå. Et kurs eller to er nok ikke så dumt. Det virker ikke som dere vet så mye om hunder. 

Anonymkode: ccdbd...840

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Orket heller ikke å lese alt. Fint om du legger inn noen avsnitt. 

Uansett er det feil å la hunden styre situasjonen. Da blir den enda mer usikker og du vil få slike situasjoner som dere har nå. Et kurs eller to er nok ikke så dumt. Det virker ikke som dere vet så mye om hunder. 

Anonymkode: ccdbd...840

1) Jeg skriver anonymt, så nei, jeg kan ikke legge inn noen avsnitt. 
2) hvordan mener du at hunden får styre situasjonen her?
3) Vi vet mye om hund, veldig mye.. og hadde du giddet å lest, så ville du sett at vi har gått en del kurs, i tillegg til å gått i dybden av problemet med terapigrupper. 

-ts

Anonymkode: 50fb6...237

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow, det var unyttig å lese... Har du ikke noe angt. tema å si, la vær  

Anonymkode: 50fb6...237

Wow det var et teit svar. Det er faktisk nyttig for tema, din besserwisser. Jeg selv var interessert i å svare på dette, men det ble bare en vegg av tekst som var for tung å lese gjennom så jeg dropper det heller. Om du skriver det bedre så får du flere svar og tema blir bedre debattert.

Anonymkode: 0139a...1d4

[Gjest noe tilfeldig]

Du sier at du ignorerer henne når hun er krakilsk, men irettesetter du? Så lenge du bare står der og ignorerer, eller forsøker med et rolig "ligg"/"sitt" og hun fortsetter med bjeffinh og uro uten at du/dere reagerer er det jo bare fritt frem. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow, det var unyttig å lese... Har du ikke noe angt. tema å si, la vær  

Anonymkode: 50fb6...237

For at folk skal gidde å lese en vegg av ord så er du nødt til å legge in avsnitt. Ellers er det et fåtall som orker å lese/svare

Anonymkode: e830f...ae0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Raven.WritingDesk skrev:

Du sier at du ignorerer henne når hun er krakilsk, men irettesetter du? Så lenge du bare står der og ignorerer, eller forsøker med et rolig "ligg"/"sitt" og hun fortsetter med bjeffinh og uro uten at du/dere reagerer er det jo bare fritt frem. 

Hvis du spør om jeg går mer fysisk til verks? Eneste jeg gjorde var å dytte henne unna meg og sa strengt nei. Jeg har som sagt en hund med ganske minus i sin sosialiserings-tid og hun er generelt nervøs, så jeg vil nødig gjøre henne mer usikker på meg/oss. Hun skalv som sagt, og jeg ønsker ikke å trigge fram noe negativt i henne. Jeg har hatt øyeblikk tidligere i andre situasjoner hvor jeg har tatt henne rundt munnen eller litt i nakken (ikke hardt), men dette har vært i de mer desperate situasjoner. Kan legge fram at det ikke har fungert heller.... Jeg egentlig skjemmes litt over å ha gjort det. Jeg ønsker å bruke minst mulig fysisk kraft på henne da jeg bruker den moderne treningsmetoden (positiv trening). 

-Ts

Anonymkode: 50fb6...237

[Carrot]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Jeg har en hund (16 mnd.) som har mangel på sin sosialiseringstid og vansker med å være rundt mennesker uten å bjeffe, ule, hyle og knurre.
Vi fikk henne som 6mnd gammel, og har trent i ett år nå.

Må legge til at det har vært bedring siden dag 1, men det er enda et stort problem for oss da vi ikke kan ha besøk hjemme eller ta henne med overalt.

Utendørs går det som regel fint så langt ingen viser henne direkte oppmerksomhet, men av og til kan hun bjeffe på mennesker på avstand fordi hun anser de som litt nifse, og vil si ifra. Det er helt fair. 

Vi har prøvd alle mulig metoder fra å trene med godbiter når hun er rolig, gi henne oppgaver å vie oppmerksomheten på noe annet, ikke gi oppmerksomhet å bare gå ( for å vise at det ikke er noe å stoppe for, å være mistenksom for), terapi- trening med andre hunder (best resultat) og hundetrener på div kurs.

Pr dags dato bruker hun også adaptil halsbånd.  Skrevet om dette tidligere i andre innlegg. 

Idag hadde vi en kontroll på elsikkerheten i hjemmet og frøkna ble med meg på terrassen.

Hun har en periode nå hvor hun har innbilt ( mest sannsynlig) og klynker og skaper seg mer enn vanlig.

Vi gir ikke oppmerksomhet til dette, men på terrassen tok det helt av når hun hørte at det var en mann i hjemmet vårt. Jeg skjønner reaksjonen siden det er hennes hjem, men jeg ba henne om å ligge rolig ved siden av meg på terrassen vekk fra vinduer. Hu begynte med mørke, skjærende klynke-lyder så høyt og grovt at jeg trodde hu skulle bli sår på stemmebåndet. Inni mellom kom det også kraftige bjeff.
Jeg ga henne null oppmerksomhet, men roste når hu var stille selvom det var i 2 sek.

Plutselig begynte hun å skjelve og hoppe oppå meg. Jeg ba henne gå ned, men hun hoppa nesten manisk opp etter bena mine og hele meg.
Jeg måtte til slutt seriøst dytte henne unna meg, for dette ble alt for mye.
Hun registrerte ingenting av kommando som ''gå ned'', ''nei'', ''ligg'', ''sitt''. ingenting. Eneste som nytta var å skyvene henne unna, hun krøp sammen og virkelig skalv.

Jeg tenkte at det kom av spenning i kroppen og nervøsitet rundt hele situasjonen, men jeg ville ikke trøste henne eller gi henne noen positiv bekreftelse på oppførselen. Så jeg lot henne være nær meg, og ros når hu var stille, men intet mer.
En gang fikk hu vel litt klapp osv, men da ble hu så gira og løp over meg til terrassevindu og bjeffa ekstremt.
Jeg måtte ta henne vekk og plassere henne unna. Prøvde å føre via halsbåndet, men det gikk ikke, så jeg løfta opp og bærte henne vekk. 

Han som kontrollerte elsikkerheten fikk prøve å hilse på henne da han ville dette, vi (jeg og samboer) orienterte om situasjonen og sa hun måtte få komme til han, ikke omvendt.
Hun gikk i lås og bjeffa noe enormt, gikk etter han og var veldig på. Typ tok sprang, bjeffa og ulte og gikk helt oppi han. Vi var der og hadde kontroll - så ingen skade ble gjort (Merk: aldri utagert med vold mot noen før). Han strakk ut hånden og hun snuste på den, men bjeffa konstant. Jeg måtte til slutt bare ta henne ut igjen siden hun ikke greide å finne noen ro.
Hun fant ingen ro på terrassen heller (ikke forventet), men hun begynte å hoppe på meg igjen.
I det jeg skjøv henne unna begynte hun å glefse etter hånden min. Hun tok aldri tak, men hun åpnet munnen som om hun prøvde å si ifra til meg om at hun ikke fant seg i det.

Problemet er at det ikke var et alternativ å la henne stå i vinduet å bjeffe ukontrollert.  

Må innrømme at det skremte meg litt, fordi den siste tiden har hun vært mye mer frampå.
Det er jo naturlig å bygge opp selvsikkerthet og bli mer frampå, men på den måten, mot meg?
Skjedde to ganger, så var ikke største problemet, men dette likte jeg ikke i det hele tatt.

Altså, jeg vil at dette skal gå riktig vei, men helt ærlig etter den hendelsen hvor hun prøvde å glefse mot hånda mi tok tvilen veldig til.

Jeg vil kunne ha besøk en dag, og jeg vil at hun skal kunne oppleve noe positivt med dette, men jeg vil ikke ha en hund som begynner å utagerer fysisk mot oss eiere fordi hun ikke får utagere mot besøket.

Jeg skjønner at det kanskje var framprovosert av et sterkt behov hun hadde, men... Man kan jo ikke straffe henne for det, og det gjorde jeg ikke heller (tror jeg).. eller.. å ikke gi oppmerksomhet videre til henne, og skyve henne på avstand er kanskje en form for straff, men hva annet kunne jeg gjort?

Burde kanskje hatt en bånd her, men jeg ser for meg at hun hadde stritta så mye at jeg uansett måtte ha brukt meg selv... hadde jeg godbiter her? Nei, men jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha brukt det heller for å få fram ønsket atferd. 

Har vi strekt henne for langt, og hvor alvorlig synes dere vi skal se den glefsingen som oppstod? ... Jeg sitter i hvert fall med en veldig uggen følelse her.

Anonymkode: 50fb6...237

sånn, til alle dere som ikke klarte del eopp i avsnitt selv *hjelpsom*

 

For meg TS virker det som om det dere gjør ikke hjelper - har dere gått på kurs med hunden, oppsøkt hjelp utenfra? Lært om tilpasning, sosialisering osv?

Det er vel så viktig at eieren er trygg på situasjonen som noe annet, er du utrygg (noe det virker som ut fra din besrkiverlse) kan du ikke vente at hunden skal reagere på noen annen måte desverre..

[AnonymBruker]

SIDEN FOLK KLAGER OVER OPPSETTET I INNLEGGET LAGER JEG NYTT INNLEGG. DENNE AVSLUTTES .


TS

Anonymkode: 50fb6...237

[Carrot]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1) Jeg skriver anonymt, så nei, jeg kan ikke legge inn noen avsnitt. 
2) hvordan mener du at hunden får styre situasjonen her?
3) Vi vet mye om hund, veldig mye.. og hadde du giddet å lest, så ville du sett at vi har gått en del kurs, i tillegg til å gått i dybden av problemet med terapigrupper. 

-ts

Anonymkode: 50fb6...237

Terapigrupper - med hund? Spennende - hvordan fungerer det?

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1) Jeg skriver anonymt, så nei, jeg kan ikke legge inn noen avsnitt. 
2) hvordan mener du at hunden får styre situasjonen her?
3) Vi vet mye om hund, veldig mye.. og hadde du giddet å lest, så ville du sett at vi har gått en del kurs, i tillegg til å gått i dybden av problemet med terapigrupper. 

-ts

Anonymkode: 50fb6...237

1( Lag et nytt innlegg. Litt mer kortfattet og med avsnitt, så får du sikkert flere svar.

2) Bl.a så skrev du at hunden fikk styre hilsesituasjonen med denne el-mannen, og det fungerte jo tydeligvis særs dårlig. Du beskriver også andre situasjoner hvor hunden mangler en trygg og god leder.

3) Jeg gidder å lese, men møtte en vegg av bokstaver og feilstavede ord og vendinger som ikke gir noen mening. Det begynte allerede i den meningsløse overskriften.

Anonymkode: ccdbd...840

[Gjest]

Ser du har gått kurs, me har du gått en til en med en trener?

Jeg har en som er usikker om som reagerer med bjeffing, men med logring og hilsing av det positive slaget når han først får hilse. Vi måtte ha en til en med trener for i en gruppe ble det null konsentrasjon og bare surr!

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen mye av det du skriver, og jeg ville anbefalt å gå til en adferdsterapaut for hund, for å få en vurdering. Du må få individuell oppfølging fra en profesjonell, for å finne ut om dette er noe dere kan jobbe med, eller om denne hunden har det så fælt inni seg at det er best for den å få slippe. 

Anonymkode: 4f377...73d

[Gjest noe tilfeldig]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du spør om jeg går mer fysisk til verks? Eneste jeg gjorde var å dytte henne unna meg og sa strengt nei. Jeg har som sagt en hund med ganske minus i sin sosialiserings-tid og hun er generelt nervøs, så jeg vil nødig gjøre henne mer usikker på meg/oss. Hun skalv som sagt, og jeg ønsker ikke å trigge fram noe negativt i henne. Jeg har hatt øyeblikk tidligere i andre situasjoner hvor jeg har tatt henne rundt munnen eller litt i nakken (ikke hardt), men dette har vært i de mer desperate situasjoner. Kan legge fram at det ikke har fungert heller.... Jeg egentlig skjemmes litt over å ha gjort det. Jeg ønsker å bruke minst mulig fysisk kraft på henne da jeg bruker den moderne treningsmetoden (positiv trening). 

-Ts

Anonymkode: 50fb6...237

Hunder trenger klare grenser. Det trenger ikke være snakk om fysisk vold mot en hund men irettesettelse. Ut ifra det jeg leser av det du skriver ser ikke hunden på deg som noe Sterk leder. Hunder veit med en gang hvem som er "sjefen" og vil utfordre om plassen har de mulighet til det. De er flokk dyr. Er du en Sterk leder i bikka sine øyne er den ikke mindre glad i deg, kanskje heller mer. Det fremstår iallefall ut ifra det du skriver som at den har null respekt for deg, og kjører eget løp. Det kan også gjøre den utrygg, kanskje enda mer, enn hva den ville være om den anså seg som en del av en "flokk" med en Sterk leder. 

Endret 5. juli 2016 av noe tilfeldig

[AnonymBruker]

Bare en ting: at hunden glefset etter deg i den situasjonen skal du absolutt ikke ta personlig. Høres ut som han blokkerte alt ut i den tilstanden han var i og da er det lett at den ikke ser deg men den potensielle "truslen". Fikk meg ett  bitt en gang da jeg forsøkte å skille to svære nabohunder som sloss. Alt det de to hundene så var hverandre, og blokkerte ut alt annet. Utrolig snille hunder som i utgangspunktet aldri ville bitt et menneske, men det svartnet og alt de så var hverandre.

 

Anonymkode: ee740...135

[Gjest Hapi]

Det virker som om denne hunden har gått helt i sjokk, panikken hennes har bare eskalert og toppet seg med at hun bet etter deg. Du skulle bedt elkontrollen gått inn på et annet rom, og så tatt hunden din ut og gått en tur med henne mens han var der, eller tatt henne inn på et annet rom der hun følte seg trygg. Ikke under noen omstendighet skal en hund hilse på fremmede når hun er så livredd. Har en mistanke om at hun følte seg veldig utrygg ute på verandaen og at det ikke gjorde det noe bedre.
Jeg hadde funnet et rom der hun følte seg trygg og foret henne med verdens beste godbiter mens han var der, eller gått ut.

Hun glefset ikke etter deg av "sikkerhet" eller fordi hun var "frampå", det var fordi hun var så livredd at hun ante ikke hva det var hun glefset etter.

Her har de en god oppskrift for hunder som dette. Oversett det, skriv det ut, les det grundig, heng det på veggen eller lignende og følg denne oppskriften i detalj, så får du resultater. De har også en fb-gruppe der man kan be om råd og der mange forteller om at hundene deres har endret seg med denne metoden.
http://careforreactivedogs.com/start-here

[Gjest Hapi]

3 timer siden, Raven.WritingDesk skrev:

Hunder trenger klare grenser. Det trenger ikke være snakk om fysisk vold mot en hund men irettesettelse. Ut ifra det jeg leser av det du skriver ser ikke hunden på deg som noe Sterk leder. Hunder veit med en gang hvem som er "sjefen" og vil utfordre om plassen har de mulighet til det. De er flokk dyr. Er du en Sterk leder i bikka sine øyne er den ikke mindre glad i deg, kanskje heller mer. Det fremstår iallefall ut ifra det du skriver som at den har null respekt for deg, og kjører eget løp. Det kan også gjøre den utrygg, kanskje enda mer, enn hva den ville være om den anså seg som en del av en "flokk" med en Sterk leder. 

Hunder trenger ikke noen Sterk Leder. Det er en del av dominansteorien som er utdatert og debunket for lenge siden: http://urskola.se/Produkter/162012-UR-Samtiden-Hunden-i-tv-Hundar-ar-inga-vargar

[Gjest noe tilfeldig]

4 minutter siden, Hapi skrev:

Hunder trenger ikke noen Sterk Leder. Det er en del av dominansteorien som er utdatert og debunket for lenge siden: http://urskola.se/Produkter/162012-UR-Samtiden-Hunden-i-tv-Hundar-ar-inga-vargar

Orker ikke lese linken men tar deg på ordet. Sterk leder er kanskje dumt sagt,men hunder trenger klare grenser og rammer. De må også irettesettes så kun "positiv feedback" tror jeg sjeldent fungerer.