Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet
43 minutter siden, Rosalie skrev:

Ikke arv, men skifte bør man ha en diskusjon om. Selve arven er det kun den som går bort som har noe med å disponere.

Jeg ser for øvrig at de fleste eldre i nærmeste krets har et brev stående på kjøleskapet eller peishylla, med påskriften "åpnes etter min bortgang". Der har de gjerne skrevet litt om hvordan de ønsker begravelsen sin, om de ønsker å kremeres eller ei, og litt om fordeling av det de etterlater seg. Og da er det særlig gjenstander med affeksjonsverdi som de ønsker å fordele. Ellers er jo arveloven veldig klar for fordeling av verdier, og de fleste med midler langt over pliktdelsarv, har testamente.

Har man god takhøyde i familien så syntes jeg det er legitimt å snakke om ting som arv og de eldres disponering av verdier i livet også. Ikke fordi man skal være grådig og grabbe til seg så mye arv som mulig, men fordi flere av ordningene bankene tilbyr eldre, som gjerne tar huset som sikkerhet, er enormt dyre. "Seniorlån" er som jeg skrev i et tidligere innlegg i tråden en av lånetypene som ofte er veldig dyre og som er totalt unødvendige for mange av dagens pensjonister med solid pensjon. De eldre kan også selv bli skadelidende av seniorlån som i utgangspunktet virker gunstige, når de f. eks. skal selge huset til fordel for en leilighet som er enklere å vedlikeholde. 

Dessverre spekulerer flere av dagens banker og finansinstitusjoner i at man ikke har satt seg helt inn i betingelsene og hva de kan medføre. Det er nemlig mange eldre som kan leve svært lenge, gjerne til 90-års alder. 

Anonymkode: e000d...fc4

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

"Finansportalen (Forbrukerrådet) advarer mot seniorlån. Fungerende direktør i Finanstilsynet, avdeling for bank- og forsikringstilsyn, Erik Lind Iversen, mener det motsatte. Han får følge av Nobelprisvinner i økonomi, professor Robert C. Merton, spesialist på pensjonsfinansiering. Hvem har rett?"

http://seniorsaken.no/2015/seniorlan-eller-rammelan/

Anonymkode: 31c16...0c7

  • Liker 1
Skrevet
2 timer siden, Rosalie skrev:

Ikke arv, men skifte bør man ha en diskusjon om. Selve arven er det kun den som går bort som har noe med å disponere.

Jeg ser for øvrig at de fleste eldre i nærmeste krets har et brev stående på kjøleskapet eller peishylla, med påskriften "åpnes etter min bortgang". Der har de gjerne skrevet litt om hvordan de ønsker begravelsen sin, om de ønsker å kremeres eller ei, og litt om fordeling av det de etterlater seg. Og da er det særlig gjenstander med affeksjonsverdi som de ønsker å fordele. Ellers er jo arveloven veldig klar for fordeling av verdier, og de fleste med midler langt over pliktdelsarv, har testamente.

Tull og tøys, høyst legitimt å diskutere arv og arveplanlegging. Dumskap at foreldre sitter med store verdier til dagen de dør, bedre å fordele til barn/barnebarn over årene, for å unngå arveavgift bl.a. 

Også vanlig å ha snakket om hvordan de ønsker begravelse og andre praktiske forhold. Brev på peisen ikke så vanlig. Ellers styrer testament og arveloven fordeling av verdier.

AnonymBruker
Skrevet
7 minutter siden, Anonym90059005 skrev:

Tull og tøys, høyst legitimt å diskutere arv og arveplanlegging. Dumskap at foreldre sitter med store verdier til dagen de dør, bedre å fordele til barn/barnebarn over årene, for å unngå arveavgift bl.a. 

Også vanlig å ha snakket om hvordan de ønsker begravelse og andre praktiske forhold. Brev på peisen ikke så vanlig. Ellers styrer testament og arveloven fordeling av verdier.

Nå er arveavgiften fjernet så den trenger man ikke bekymre seg for

Anonymkode: def8a...029

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal vi fokusere på foreldrene dine? Fordi de velger å disponere verdiene slik de vil selv? Fordi de (ifølge deg) er egoister?

Vi fokuserer på deg fordi det er uhørt å tenke slik du gjør. Og jeg lover deg, sorgen etter foreldrene dine blir ikke noe mindre fordi du mottar en pengesum i arv. Den bør i hvertfall ikke bli det. 

Anonymkode: 7de69...34e

Hvor skriver jeg at de er egoister?? Sitér meg på det, og du skal få 1000 kr av meg!

 

5 timer siden, Anonym90059005 skrev:

Litt avsporing, men er det bare jeg som ikke får dette helt til å gå opp? Du sier de har lånt 1 mill. til å pusse opp huset og nå trenger de enda mer? Hva slags oppussing snakker vi her egentlig, gullbelagte vasker? Om de skal pusse opp dette huset for 1-2 mill., så må man vel forvente at selve huset etter dette vil ha en betraktelig høyere verdi?

De har ikke brukt hele millionen til oppussingen, men også til å betale annen gjeld (blant annet et forbrukslån for å pusse opp kjøkkenet i fjor..). Pluss at de har ansatt noen jeg tror må være Norges dyreste polakker.

 

4 timer siden, Lou Salome skrev:

Du er en voksen mann, du skal spare til pensjon selv, du har ingen ting med å forskuttere en arv. (...)  Som godt voksen mann takler du fint å arrangere en begravelse eller to, og å selge et hus, du trenger ingen økonomisk kompensasjon for det!

Ikke at det er så viktig men jeg er en relativt ung kvinne :fnise:

 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Derimot blir bildet mer uklart når det er besteforeldre inne i bildet som spinker og sparer til neste generasjon og aldri unner seg noe ekstra (selv om du oppfordrer dem til å bruke penger på seg selv), og så går AFP-kongene ut og blåser av alt sammen på enda flere sydenturer og BMW'er. De har selvsagt all juridisk rett til det, men jeg klarer ikke helt å svelge at det er greit likevel, med tanke på det de selv arvet av de som syntes det var viktig å gi verdier videre.

Begge mine foreldre arvet etter sine. Min far arvet en leilighet som gjorde det mulig å nedbetale resten av boliglånet sånn at de ble gjeldfri.

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg personlig hater gjeld, det kunne ikke ramle meg inn å ta opp lån som ikke er tvingende nødvendig. Ikke fordi jeg vil etterlate meg mye arv, men fordi jeg rett og slett liker følelsen av frihet. Følelsen av at det jeg her på konto, det er mitt ok ikke banken sitt. What you see is what you get. Kanskje din far er likedan?

Anonymkode: d8970...47c

Ja, han er akkurat som deg :) 

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

En annen ting er at det kan vise seg å være kostbart å flytte når man har inngått avtale om seniorlån. Mange av disse seniorlånene gjøres opp ikke bare ved at man faller fra, men også ved at man flytter - om foreldrene etterhvert ønsker å flytte til en leilighet når man ikke har helse og overskudd til å vedlikeholde et hus lenger, så kan det det hende at de ikke har nok egenkapital til å kjøpe en passende leilighet. 

Det vet jeg ikke om de faktisk har tenkt på.

 

3 timer siden, Fixer'n skrev:

Det jeg blir mest bekymret for er om du risikerer å arve gjeld?

Det er jeg bekymret for også, men det skal visstnok ikke være mulig. Om det skjer så sier jeg fra meg arven, har nok gjeld selv som det er.

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Utrolig endimensjonal fremstilling av saken fra mange (prektige) folk her inne. Jeg tar det for gitt at de aller fleste av oss ønsker at våre foreldre skal leve et godt liv og unne seg det de ønsker. De skal ikke behøve spinke og spare til barna på bekostning av egen velferd. Men jeg tar det også for gitt at de aller fleste foreldre ønsker og føler det som noe godt og verdifullt å kunne etterlate seg noe (utover nips med affeksjonsverdi) av verdi til sine barn etter et langt liv. At man heller velger å gå igang med et oppussingsprosjekt  som kan ende i minus synes jeg virker i overkant grandiost, og da har man åpenbart  prioritert  materiell bekvemmelighet fremfor å etterlate seg noe av verdi til barna. 

Jeg hadde følt som din far. Helt klart. Driter langt i om jeg ikke fikk utvidet terrassen med 10 kvm så lenge barna hadde fått en ekstra økonomisk trygghet ved min bortgang (så sant de ikke hadde hatt en sinnssykt god økonomi).

Anonymkode: 0796d...c5e

TAKK :) 

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bestemoren og bestefaren min var mangemillionærer, og da bestefaren min døde sløste bestemoren min vekk nesten alt.. Hun tenkte ikke på å sjekke all den gjelden firmaene deres hadde.. Hun trodde hun var steinrik og brukt mange millioner på hus og klær. Litt surt å gå fra å kunne fått masse i arv, til å sannsyneligvis ikke få noe særlig...

Anonymkode: 15b7c...9c7

Utrolig kjipt gjort.

 

Ellers takk for alle innlegg :)

 

Anonymkode: 441ed...a37

  • Liker 1
Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

.....

Ikke at det er så viktig men jeg er en relativt ung kvinne :fnise:

 

Anonymkode: 441ed...a37

:) Voksen kvinne, da (vet ikke hvorfor jeg trodde du var mann, fordi du tar din fars side kanskje?). Men rundt 30 må du jo være(din mor er 70+), og du er syk, og vet ikke om du kan stå i jobben fram til pensjonsalder og ser for deg å forbli singel og barnløs, så jeg tenker "relativt" voksen i hvert fall. 

Hvis du skal involvere deg i dette, kan du ikke sette deg ned med far (og mor?), gå igjennom nåværende lån og lånebetingelser, sette opp budsjett og nedbetalingsplan for eventuelt nytt lån osv. Legg vekt på deres egen situasjon, nå og om ti/femten år, og hvis en av dem blir alene. Din arv er underordnet, men er det lurt for dem? Og hva hvis din far ikke vil, ikke gidder, syns det blir belastende? Vil de ha stor glede av oppgraderingen? Det du sier om at det er din far som drar lasset i dag, tilsier jo at han bør ha det siste ordet. Og det er pent av ham å tenke på deg, men det betyr ikke at din mor er egoistisk som ikke gjør det i denne sammenhengen. Og har hun et poeng, vil det øke livskvaliteten deres? 

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er i utgangspunktet enig i at barna ikke skal blande seg opp i om foreldrene "bruker opp arven". Når det er sagt, så er antageligvis de som er født på 40-, 50- og 60-tallet i Norge, de barna i verdenshistorien som har hatt flest marginer på sin side. Lav arbeidsledighet, oljefunn og ekstrem boligprisvekst har gjort at mange, spesielt de i sentrale strøk, har fått 5-10 millioner kroner skattefritt rett i lomma uten å jobbe for det. De bør vise litt ydmykhet og overlate en del til de som ikke har så mange marginer på sin side, for det er rett og slett ikke sant at mange i aldersgruppen 50-70 år har jobbet hardt for hver krone de har.

Anonymkode: 7d5a2...634

  • Liker 7
Skrevet
Den 5. juli 2016 at 11.24, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre har nylig tatt opp et seniorlån på litt over en million for å pusse opp huset. Slik jeg forstår det så fungerer lånet slik at banken tar sikkerhet i huset og lånet tilbakebetales den dagen de velger å flytte eller dør. Et sånt lån er visstnok veldig dyrt og vi regnet på at om 20 år vil det være større enn huset er verdt i dag.

Nå har det seg slik at min mor ønsker å ta opp et betydelig høyere beløp for å få gjort ytterligere forbedringer på huset (som ikke har vært oppusset siden 80-tallet) mens min far ikke ønsker dette fordi han vil at jeg skal få arv igjen etter dem. Jeg er enearving forøvrig. Dette har ført til store diskusjoner dem imellom, som jeg også blir dratt inn i.

Jeg risikerer altså å stå igjen med null arv om de låner mer. Jeg håper ikke jeg høres grådig ut, det er jo selvfølgelig mine foreldres valg da det er deres hus, men jeg syns likevel det er synd om jeg ikke arver noe. De har ingen ting annet av verdi enn huset sitt.

Bare lurer på hva dere syns om dette. Ville dere vært enige med moren min, eller faren min? Alle meninger er velkomne.

 

Anonymkode: 441ed...a37

Spørs litt på om foreldrene dine har jobbet seg opp til formue selv eller om de selv har arvet. Jeg synes at har man selv arvet har man en forpliktelse til å forvalte pengene godt og føre de videre til neste generasjon. Penger man selv har spart opp og tjent synes jeg man skal stå friere til å bruke som man vil men de bør ha igjen et par hundre tusen til begravelse. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvis de bruker pengene til å pusse opp huset så kommer jo det til å sørge for at huset blir mer verdt. 

Jeg skjønner ikke problemet. 

Da hadde det vært en annen sak dersom de reiste på cruise for alle pengene. 

Anonymkode: 6b0df...ef7

Skrevet
Den Tuesday, July 05, 2016 at 12.07, AnonymBruker skrev:

Takk for svar :) Jeg er for så vidt enig, det er deres hus og penger. Greia er at foreldrene mine er ikke enige. Faren min får nesten hjerteinfarkt når han tenker på hvor mye de skal låne. Jeg støtter i grunnen han - ikke for at jeg skal arve, men fordi det er han som betaler det meste av utgiftene deres, inkludert boliglånet før de nedbetalte det. Moren min er trygdet og bidrar ikke like mye til økonomien. Han kjøper inn alt av maten deres, betaler billånet etc. Syns han har størst rett til å avgjøre det, men samtidig så bryr ikke han seg noe om hvordan det ser ut i huset.

Jeg får litt vondt av han selv om jeg godt forstår behovet for oppussing. De tok kjøkkenet i fjor forøvrig, så det er ikke alt som er gammelt og slitt, men mye.

Anonymkode: 441ed...a37

Du kan jo ta opp at de må ta høyde for at moren din kan bli alene etterhvert og må alene betale alle utgifter. Så de må ikke forbruke seg til fattigdom. 

Jeg legger meg ikke opp i hvordan mine foreldre disponerer sine penger. Jeg mener alle kan disponere sin allminnelige inntekt i livet som de vil. Hvis mine foreldre hadde arvet en familieformue som hadde gått flere slektsledd, ville jeg synes de hadde ansvar for å gi lignende videre til neste generasjon. Likedan hvis de hadde klart å skaffe seg en svær formue (type Røkke) så ville jeg synes de har ansvar for å sikre etterkommerne sine med å ikke blåse alt.

 

Skrevet

Har det klikka for moren din eller? Sånne lån er mye dyrere, hvorfor tar de ikke bare opp vanlig lån? 

AnonymBruker
Skrevet

For en trist verden. Siden du spør, så ja - du fremstår veldig grådig. Foreldrene dine har selvsagt ingen plikt til å spare penger til deg! Æsj, dette var kvalmt å lese.

Anonymkode: 39732...9f7

  • Liker 1
Skrevet
Den 5.7.2016 at 11.24, AnonymBruker skrev:

Jeg risikerer altså å stå igjen med null arv om de låner mer. Jeg håper ikke jeg høres grådig ut, det er jo selvfølgelig mine foreldres valg da det er deres hus, men jeg syns likevel det er synd om jeg ikke arver noe. De har ingen ting annet av verdi enn huset sitt.

 

Den 5.7.2016 at 12.59, AnonymBruker skrev:

Jeg har sett på huset som min "pensjon".

 

Den 5.7.2016 at 12.07, AnonymBruker skrev:

Takk for svar :) Jeg er for så vidt enig, det er deres hus og penger. Greia er at foreldrene mine er ikke enige. Faren min får nesten hjerteinfarkt når han tenker på hvor mye de skal låne. Jeg støtter i grunnen han - ikke for at jeg skal arve, men fordi det er han som betaler det meste av utgiftene deres, inkludert boliglånet før de nedbetalte det. Moren min er trygdet og bidrar ikke like mye til økonomien. Han kjøper inn alt av maten deres, betaler billånet etc. Syns han har størst rett til å avgjøre det, men samtidig så bryr ikke han seg noe om hvordan det ser ut i huset.

Joda, du er redd for at du ikke skal arve, det er derfor du ikke vil de skal ta opp lån. Det er egoistisk og grådig.

Forøvrig er det jo irrelevant hva din mor vil om din far nekter å skrive under. Hun kan ikke ta opp et lån på huset alene, med mindre hun står som eneeier.

 

  • Liker 2
Skrevet (endret)
Den ‎05‎.‎07‎.‎2016 at 12.59, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er enig i at krangling om arv er en uting og at det får frem det værste i folk. Jeg vil ikke være en sånn person. Overskriften var kanskje litt vel dramatisk. Har alltid støttet dem på å ta opp seniorlån, men må innrømme at jeg ble litt satt ut da jeg forsto hva det kunne innebære. Jeg har sett på huset som min "pensjon". Er selv syk og er bekymret for at jeg ikke skal klare å jobbe fram til pensjonsalder - ikke at det har noe med saken å gjøre, men jeg hadde tenkt på den arven som en økonomisk trygghet for meg. Hadde ikke tenkt at jeg trengte å spare så mye til pensjon (har så jeg klarer meg av inntekt men det går akkurat rundt pr mnd så jeg har ikke så mye til overs), men da er det bare å finne en løsning. Ikke for å forsvare meg, men da vet dere hva jeg har tenkt om arven tidligere.

Faren min tok opp temaet i går, han er fra seg av bekymring. Får så vondt av han. Min mor ble sint og syns vi er dumme.

Anonymkode: 441ed...a37

Jeg er enig med din far. Har ikke lest hele tråden, men for meg er det viktig å ikke leve i sus og dus, men faktisk etterlate meg noe som kan bidra til at barn og barnebarn får en lettere start  en gang i fremtiden. Barna klarer seg bra og tjener nesten det tidobbelte av meg. Men jeg klarer meg også bra selv om jeg ofte må snu på hver krone. Ja, vet det høres paradoksalt ut, men jeg er vant med det. Likevel er jeg ansvarsbevisst og når jeg har valgt å sette barn til verden, vil jeg alltid føle en viss forpliktelse overfor dem, og for deres etterkommere.

Har egen bolig og selger ikke den hvis jeg for eksempel blir sammen med en fra Rogaland. Har par eiendommer, ene med lakserett, men selger ikke dem. De er liksom ikke mine, men tilhører barna som kommer etter oss. Jeg er ikke like gammel som foreldrene til ts, men kan ikke tenke meg å sløse bort verdien av en eiendom som andre kan få glede av en gang.

Med penger på konto blir det kanskje en litt annen sak, men tror jeg ville holdt en nøytral livsstil og satset pengene på eiendom. Litt høyere forbruk kanskje, men ikke så veldig akkurat. Jeg er typen som hater å shoppe, og som har en drøm om å bo på landet og drive økologisk. Dessverre føler jeg at jeg har blitt for gammel til det, helsa er ikke som en ungdom mer selv om det også er ting jeg klarer uten en mann.

Vet ikke hva jeg skal tenke om arv. Noen foreldre har ikke til sin egen begravelse, og før eiendom og hjemmet blir solgt, må det bli en kommunal begravelse hvis ikke avdøde har penger på bok.

Eller om avdøde har aksjer. Først må det være et skifte. Har en avdød eks, han hadde ingen barn, foreldrene var døde. Alle visste at han satt godt i det, men det var også mistanke tilstede, hvem av oss er arvinger. Jeg var ikke, jeg var en gammel eks. Ingen enearving. Han var ikke bankrott, og hadde fordelt hele formuen likt på alle de nærmeste, ikke gjort en forskjell på bror eller kusine, tante eller onkel. Jeg likte han for det, rettferdig. Men selv han med sine millioner, fikk en kommunal begravelse. Jeg vet at han kun henta ut aksjer, så ingen (jo jeg så det) visste hvor mange kroner han var god for.

Jeg snek aldri, han viste meg det for å se meg i øynene og bli kvitt sin egen paranoia... hva vet jeg. Men arv er ikke noe man kan forvente, foreldre kan ta feil valg som du  mener din mor. Råder deg til å prate med henne om rentene, de kan vel heller belåne selve huset eller bygge det om, utvide med en utleieenhet. Og så bruke av leieinntekten.

Endret av Atea
Skrevet

Jeg innrømmer også glatt at jeg hadde reagert hvis min mor tok et lån på sånne vilkår, uten tvil. Hun kan gi bort pengene, det har hun allerede gjort, et testamente, masse ferieturer, men hva så.

Tror jeg hadde sagt fra, nevnt rentene og foreslått noe annet.

 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Den 5.7.2016 at 13.57, AnonymBruker skrev:

Folk må lære seg en vesentlig ting:

Foreldre bruker ikke opp arven. De bruker opp pengene sine.

Arv er noe som oppstår etter at folk er døde. Døde folk kan ikke bruke opp arven de etterlater seg.

Anonymkode: 0d471...c4a

Ja, og så kom det mange liknende svar etter dette. Setningen "foreldre som bruker opp arv" er en stor selvmotsigelse, i og med at så lenge de lever eksisterer det ingen arv... Arv skjer først når de dør. Og den har man ingenting med, anet enn pliktdelen (som er en uting etter min mening, men det er en annen sak).

Har de snakket om hva som skjer hvis den ene eller den andre dør først? Har de snakket om hva de/den gjenlevende gjør dersom sykehjem eller omsorgsbolig blir aktuelt? Det er mange ting som kan skje mens de fortsatt er i live som jeg heller ville vært mye mer bekymret for. Bare at de i det hele tatt har gjeld etter lange liv med bare ett barn å sørge for tyder på at de kanskje ikke forvalter økonomi særlig godt?

Du sier selv du er enslig, enebarn, barnløs og syk. Og med en del gjeld. Jeg skal ikke spekulere i hvordan man kan ha masse gjeld og ingen rundt seg som voksen, det kan være mange årsaker til å havne der, men jeg ville iallfall med det samme sluttet å se det som noen selvfølge at livet ble lettere eller økonomisk mer komfortabelt så fort foreldrene dine dør. Da kan man jo leve i "ventemodus" lenge. Hadde selv forelder/onkel/tante som gjorde det da bestemor ble syk, det er nokså motbydelig å være vitne til.

Det er en gammel tanke å skulle sørge for sine etterkommere, som noen skrev her, det dreier seg om eiendom, gård, odelsrett osv. Den eneste tingen man kan stole på her i livet er å ta ansvar for å holde seg frisk (så langt man kan kontrollere det selv) og ha et ærlig dagsverk som betaler nok til å leve. Vil man bli velstående eller leve andre liv, får de jobbe hardere da. Eller vente å Lottogevinsten... men arv, det har man ingenting med. Den er der, eller ikke. Innen den tid, hvis man er så heldig å få beholde foreldrene sine lenge, så har man sørget for seg selv på en smart måte - smart sparing, ikke leve over evne osv. Med andre od, ikke bruke penger man ikke skaffer selv.

 

 

Anonymkode: dea89...995

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Startet foreldrene til ts med to tomme hender (dvs de ikke har arvet noe), så synes jeg ts ikke har noe med hvordan foreldrene bruker pengene. Er dette derimot verdier nedarvet gjennom flere generasjoner (odel, bedrift, eiendommer etc) synes jeg det er greit å stille spørsmål.

Anonymkode: 30a66...314

  • Liker 1
Skrevet (endret)
26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Startet foreldrene til ts med to tomme hender (dvs de ikke har arvet noe), så synes jeg ts ikke har noe med hvordan foreldrene bruker pengene. Er dette derimot verdier nedarvet gjennom flere generasjoner (odel, bedrift, eiendommer etc) synes jeg det er greit å stille spørsmål.

Anonymkode: 30a66...314

Jeg sliter med å skjønne den tankegangen helt jeg. Om jeg arver mine foreldre, har jeg da de pengene bare til låns, for å gi dem videre til mine barn? Da er det jo ingen som kan bruke de pengene da, om man bare skal passe på dem litt til neste generasjon..

Forøvrig så er det opplyst tidligere i tråden hva TSs foreldre har, ikke har, og hva de selv har arvet i sin tid.

Endret av ArtyFarty
  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Den 5. juli 2016 at 15.39, AnonymBruker skrev:

Slik virker SeniorLån

  • Du beholder eierskapet til boligen. Er verdien på boligen lavere enn lånet ved forfall, er det BN Bank som dekker tapet.
  • Du kan få lånet utbetalt som et engangsbeløp eller som månedlige utbetalinger. Alternativt som en kombinasjon.
  • Du betaler ingen renter eller avdrag på lånet så lenge som du bor i boligen. Rentene legges til lånet månedlig.
  • Du kan når som helst avslutte låneforholdet.
  • SeniorLån skal tilbakebetales først ved permanent fraflytting fra boligen (f.eks. ved flytting til sykehjem) eller død.
  • Du kan hvert år trekke fra påløpte renteutgifter i selvangivelsen og få en ekstra skattefordel.
  • SeniorLån kan ikke kombineres med annen gjeld som hefter i boligen.
  • Hvor mye du kan låne med SeniorLån avhenger av din alder, samt boligens verdi og beliggenhet.

https://www.bnbank.no/Person/Lan/Seniorlan/

Anonymkode: 31c16...0c7

Dette virker som en forferdelig dårlig deal, spesielt hvis foreldrene dine blir boende i huset i mange år. 

Anonymkode: ecd7c...6e6

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvordan er det mulig å ta opp et lån som ikke skal betales ned på før de velger å selge huset eller dør om 20 år?

Anonymkode: a95c4...0f9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...