.

[Nowayback]

.

Endret 11. mars 2017 av mann_86

[AnonymBruker]

Jeg liker heller ikke sommeren. Har ingen å være med, liker ikke varmen og er ikke interessert i å reise noe sted. Jeg er mer deprimert om sommeren enn om vinteren, sikkert av samme grunn som deg, at det forventes at man skal være så lykkelig og glad. Fuck det. 

Anonymkode: c3530...c1c

[Gjest Raiu]

Jeg liker ikke sommer. Hater varmen. Hater at jeg "må" finne på noe fordi det er jo så fint vær. På vinteren kan man gjøre som man vil uten at det er påtvunget.

Gruer meg til sommeren hele året. 

Endret 20. juni 2017 av Raiu

[AnonymBruker]

Liker heller ikke sommerferien, lei av å sitte rundt lunsjbordet på jobb å høre hvor og hva alle skal i ferien! Har ingen å reise med og venna mine er borte, blir vel å sitte hjemme og glo... 

Anonymkode: ca300...f64

[AnonymBruker]

I år liker jeg ikke sommeren, men det er fordi jeg sliter med sykdom, er kraftig allergisk i år, har dårlig råd, og 2 barn som er hjemme i 9 uker. Og jeg blir litt mer deprimert og frustrert for hver dag som går. Jeg forstår ikke hvorfor de skal ha så lang ferie.

Anonymkode: 78e04...10c

[AmandaVI]

Må være alle gangene mødrene våre formante "gå ut og lek" da vi var små mens de selv satt inne og glodde på Hverdagsliv. Men det er heldigvis ingen som kan true deg til å gå ut nå hvis ikke du vil.   Det er bedre å være ute om høsten. Bær å plukke, fine farger, frisk, kjølig luft og man får gå i fred for mygg, knott og småunger med Frozen-capser på huet som hyler på is. Hater sommeren sjøl, særlig juli. Lummert og fælt. Og i år er det FEM mandager i juli!!! Kjedeligste måneden i året, alt går så treigt fordi "alle" er på ferie. Mye av hverdagsstrukturen jeg er avhengig av for å trives forsvinner helt. Men blås. Jeg har kjøpt bøker og tegnesaker og filmer og kommer til å gå en del turer for å få tiden til å gå. Og jeg har mye å se frem til til høsten. Så man får bare holde ut!

2 minutter siden, MXB skrev:

Jeg liker ikke sommer. Hater varmen. Hater at jeg "må" finne på noe fordi det er jo så fint vær. På vinteren kan man gjøre som man vil uten at det er påtvunget. 

Når jeg har møtt veggen så har det alltid vært på sommeren. Coincidence? I think not. 

Gruer meg til sommeren hele året. 

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde det litt som dere i tråden her, og jeg fikk den ekle følelsen av at livet foregikk alle andre steder enn der jeg er, og at alle andre hadde maks uttelling og fikk med seg alt og liksom at man må ut og gjøre ditt og datt og gjøre noe sommerting hele tiden, eller at absolutt alle er på spennende ferier og man får sånn ensom følelse, men nå gir jeg f i alt sånt og bygger utifra det livet jeg har, og det er så mange gleder som hører årstiden til som at man kan være ute og sole seg og sånt. også har jeg gjenoppdaget det å være på hytta, og nå elsker jeg sommeren hvert år.

Anonymkode: 0afff...cc6

[AnonymBruker]

Akkurat dette her har jeg også sittet og kjent mye på i det siste. Trodde nesten jeg var alene om dette, jeg. Hvor er dere?? For jeg kjenner ingen, absolutt ingen som er slik som oss. Vi må være et lite mindretall. Alle er så forbasket glade og sosiale nå om sommeren, at det nesten er på grensen til det hysteriske. Alt snakket om den herlige solen, grilling og kos, går meg på nervene. Og det er sårt å høre om alle feriene folk er på, når en selv sitter alene nesten hele forbaska tiden. Jeg liker høsten. Da roer ting seg, temperaturen er akkurat passe, alt er som vanlig og folk er hjemme igjen. Sommeren er et eneste stort lykkepress.:(

Anonymkode: 2554b...034

[Try2]

Her kommer vintern, her kommer den fine kalde tia Tror kanskje vi skal være litt glad for at vi har årstidene. The Land of contrasts.. Og man trenger absolutt ikke gjøre noe ekstra selv om det er varmt. Drit i forventningene, trendene og de forbanna parrene. Slapp av og nyt livet uansett årstid.

[DizzyRonson]

Sitter I samme båt som deg ts.. er ikke stort å finne på, dårlig med venner I området og alt går tregt pga ferie:/ og som en prikk over i'n så skulle jeg akkurat til å fyre opp i smia, så begynte det å regne:/ isjias har jeg å, så eneste reisinga jeg får gjort er tur til kiropraktoren.. 

Happy days, happy days.. Meh...

[Veslefrikk]

Jeg har et elsk/hat forhold til sommerferien. Gruer meg når den nærmer seg og smiler utmattet av glede når den er over. Grunnen er at vi har huset fullt av folk, absolutt hele sommeren, og det er i seg selv temmelig slitsomt. Men når sommeren er over og jeg ser hvor mange glade gjester vi har hatt, så smitter det jo også over på oss.     Vi bor på gård og har veldig god plass og har rom for mange overnattingsgjester og har familie og venner på besøk hele sommeren. I tillegg har vi to fosterbarn som også har deler av familien sin på feriebesøk og det er kjempekoselig å bidra til at de har kontakt med besteforeldre, tanter, søskenbarn osv. 

Og alle tilfeldige besøkene som skal hilse på lammene, kyllingene, hestene osv. Også veldig koselig. Og jeg føler at sommeren bare flyr forbi i et evig kaos av folk. Så når sommeren er over så er vi jo egentlig utslitte, men likevel så er det jo kjempekoselig at folk vil komme hit og tilbringe tid med oss. Og vi er ikke noe hotell, så alle blir satt i arbeid på den ene eller andre måten. Og måltidene er jo en opplevelse for seg; vi er normalt ni personer her i huset, men denne helgen har vi ikke vært færre enn 21 tilbords ved noe måltid. Og mange ganger flere også. Og sånn er det hele sommeren... Og julen...!

Men i januarmåned da reiser vi alltid på to ukers ferie og den er hellig. Da er det kun oss, pluss praktikanten og da gjør vi bare det vi har lyst til. Slapper av, nyter livet, får maten servert og kobler helt av. 

 

[Nowayback]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette her har jeg også sittet og kjent mye på i det siste. Trodde nesten jeg var alene om dette, jeg. Hvor er dere?? For jeg kjenner ingen, absolutt ingen som er slik som oss. Vi må være et lite mindretall. Alle er så forbasket glade og sosiale nå om sommeren, at det nesten er på grensen til det hysteriske. Alt snakket om den herlige solen, grilling og kos, går meg på nervene. Og det er sårt å høre om alle feriene folk er på, når en selv sitter alene nesten hele forbaska tiden. Jeg liker høsten. Da roer ting seg, temperaturen er akkurat passe, alt er som vanlig og folk er hjemme igjen. Sommeren er et eneste stort lykkepress.:(

Anonymkode: 2554b...034

Det er vel fordi de som har det slik, neppe snakker med noen likesinnede om det. I og med at vi faktisk sitter alene og sturer.

For min del har jeg enkelte tilbud i løpet av en sommer, men det er bare det at jeg stort sett ikke har lyst. Sosialisering betyr for min del at de negative tankene jeg har om meg selv, bare forsterkes. Jeg ser lykkelige par, og jeg blir nedfor. Jeg ser pene jenter, og blir nedfor fordi jeg ikke har sjans på de. Jeg ser kjekke menn, og sammenligner min egen spinkle kropp med deres. Jeg hører folk snakke om utdanning, jobb og lønn og blir nedfor når jeg sammenligner med min lave status og inntekt.

Alenetid er en flukt fra alle disse negative følelsene, og den beste medisinen mot det.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, mann_86 skrev:

Det er vel fordi de som har det slik, neppe snakker med noen likesinnede om det. I og med at vi faktisk sitter alene og sturer.

For min del har jeg enkelte tilbud i løpet av en sommer, men det er bare det at jeg stort sett ikke har lyst. Sosialisering betyr for min del at de negative tankene jeg har om meg selv, bare forsterkes. Jeg ser lykkelige par, og jeg blir nedfor. Jeg ser pene jenter, og blir nedfor fordi jeg ikke har sjans på de. Jeg ser kjekke menn, og sammenligner min egen spinkle kropp med deres. Jeg hører folk snakke om utdanning, jobb og lønn og blir nedfor når jeg sammenligner med min lave status og inntekt.

Alenetid er en flukt fra alle disse negative følelsene, og den beste medisinen mot det.

 

Kjenner meg igjen i dette med sosialisering også. Jeg føler meg ensom, men likevel er det vanskelig å være sosial, fordi jeg føler at andre har helt andre interesser, og lever helt annerledes enn meg. Ja, samtalene dreier seg ofte om de tingene du nevner. Andre igjen kakler i vei om kjedelige hverdagsting, om barna, hytta eller ferien.

Siden jeg delvis står utenfor arbeidslivet, og kun har en deltidsstilling i "lavstatus" -sjiktet, så blir det lite å snakke om for min del. Ikke er jeg interessert i den slags samtaleemner heller. Jeg har opplevd mye motgang, noe som har formet mitt syn på livet. Dette gjør at mitt fokus ofte er på et helt annet plan enn det er hos andre. Jeg foretrekker temaer på et litt dypere plan, enn endeløs skravling om svada. Mange ser ut til å stortrives med å bable om overfladiske ting, dessverre. Folks "småliggjøring" av tilværelsen har jeg alltid stilt meg undrende til. Resultatet for min del, er at sosiale settinger ofte blir noe som får meg til å føle meg utenfor. Som en taper. I tillegg er jeg innadvent og beskjeden, noe som ikke gjør det lettere.  

Ja, som du sier, så blir alenetid som en flukt fra alle disse negative følelsene. Men jeg foretrekker heller alenetid, fremfor å sitte med en gjeng som babler om meningsløse ting som ikke interesserer meg. Det blir jeg bare utslitt av. Prøver heller å gjøre noen hyggelige ting for meg selv. Men innimellom er det jo stunder der det blir for mye alenetid, og man bare har lyst til å legge seg ned og gi opp. Særlig nå i ferien...

Ja, ja, her rotet jeg meg kanskje litt utenfor temaet. Men som du sikkert forstår, så er du ikke alene om å føle deg utenfor, selv om det føles slik. Det får være en slags trøst for alle oss outsiderne som sitter alene der ute  

Anonymkode: 2554b...034

[AnonymBruker]

Jeg liker sommeren, men plages av ensomheten. Vanskelig å skaffe seg venner/kjæreste når man står utenfor i samfunnet. Jeg prøver å hygge meg så godt jeg kan alene. Trives til en viss grad alene, men det kan bli for mye av det.

Anonymkode: 6e568...37a

[Maleficenta]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Liker heller ikke sommerferien, lei av å sitte rundt lunsjbordet på jobb å høre hvor og hva alle skal i ferien! Har ingen å reise med og venna mine er borte, blir vel å sitte hjemme og glo... 

Anonymkode: ca300...f64

Reis alene da vel..

[Minitroll]

Liker heller ikke juli så godt. Jobber meg halvt i hel denne måneden med to jobber. Det er i tillegg dårlig vær. Hadde jeg hatt fri skulle jeg reist en tur.

Har ikke stort nettverk, så jeg har reist mye alene, og det går helt fint:)

[Gothminister]

TS. Det går fort mot den gode kalde mørke tiden igjen nå. Personlig liker jeg ikke sommeren her i Norge. Hater lyse kvelder og alle de over positive menneskene som stresser rundt og maser om gule helvete (sola) Men jeg er ikke deppa pga. denne tiden. Den har selvsagt noe positivt med seg. Lettkledde damer, kona blir alltid mer glad på sommeren. Mye øl og kos er jo noe og ta med seg. Men håpet er hver dag at det regner og er overskyet. Da smiler livet litt mer.

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn før også. Jeg var Evig Singel i åresvis, i tillegg til at jeg alltid har vært Viggo Venneløs. 

Selv om jeg er introvert, og elsker å gjøre ting alene (kan sitte timesvis med bøker og puslespill og kose meg, liker å gå i fjellet helt alene og bare høre på naturen, etc), så er det noe med det at å være alene fordi man selv velger det, og å være alene fordi man ikke har noe valg, føles helt ulikt. Å gå gjennom parken og se alle som sitter i store grupper og griller og ler og koser seg, gjorde vondt. 

Det ble bedre da jeg ble litt mer voksen, og ikke syntes det var nikjipt å være på hytten med mine foreldre hele sommeren. Nå synes jeg det er koselig. 

Nå har jeg fått meg samboer, og har da noen å være sammen med. Så nå liker jeg plutselig sommeren igjen. 

Det er vel ikke sommeren som sådan som er problemet her, men Ferieensomhet. Samme som at det er kjipt å være alene i julen og andre anledninger hvor alt på en måte er lagt opp til at man skal være sosial og sammen med andre, Om man da ikke har noen å være sammen med, så Feiler man på en måte, og det blir vondt å være alene. 

Anonymkode: 31140...06f

[Vesentlig]

Jeg er helt enig!! Mye enklere å få dagene til å gå når jeg studerer, noe jeg liker veldig godt å gjøre. Men nå om sommeren føler jeg at jeg plager venner, at jeg aldri har det gøy og at sole mobber meg med å drive å skinne. Jeg burde liksom være glad og derfor blir jeg bare ekstra nedfor. Liker høsten, jeg. Og sensommern når jeg kan gå på skole og det endelig begynner å bli litt mørkt ute igjen. (...og psykiatern ikke er på ferie......)