Er han ikke interessert lenger?

[AnonymBruker]

Se for dere en situasjon: En dame og en mann prater sammen kontinuerlig i et par dager, det eneste de gjør er egentlig å prate med hverandre. Han svarer henne kjapt og hun svarer han kjapt. De blir enige om å møtes om noen få uker og de begge gleder seg noe voldsomt! Men, plutselig en dag, så svarer ikke han kjapt lenger. Han gidder ikke svare utfyllende og svarer ganske så tregt, er lite interessert i det som hun sier og virker direkte avvisende. Slik holder han på noen få dager. Hun sier hun er redd for at han har mistet følelser, han påstår at det ikke skjer. Ikke et ord om at de skal møtes, noe som ble pratet om HELE TIDEN noen dager i forveien. Hun blir spesielt usikker ettersom han har vært veldig frempå ganske lenge men plutselig blir tilbakeholden. Glimter til med litt klisseprat i ny og ne men så går det tilbake til det samme... Langvarig stillhet og null interesse for å starte en samtale. Heller ikke interessert i å Skype eller snakke på telefon. Hun liker ikke å spekulere men har ikke lyst til å spørre heller, enda, i fare for å virke desperat. Noe hun i utgangspunktet er fordi hun har tillatt seg å falle for han og blir usikker og redd med en gang han virker litt uinteressert eller ikke like på hugget som før. Hun har problemer med å knytte seg til andre og er veldig redd for å bli såret, så hun vurderer å rett og slett backe ut. 

Er det veldig tydelig at han ikke lenger er interessert eller kan der være andre årsaker?  Han jobber ikke, sliter litt med psyken og angst og greier men det gjør hun også. Han har en del hobbyer som tar opp litt tid og som han gjerne er opptatt med men da velger han i så tilfelle disse hobbyene 24/7 siden han ikke har en lengre samtale med henne lenger. 

Anonymkode: 4651b...749

[AnonymBruker]

Så de har aldri møttes overhodet?

Da vil jeg bare anta at en annen har dukket opp som er mer interessant.

Anonymkode: 90948...10c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så de har aldri møttes overhodet?

Da vil jeg bare anta at en annen har dukket opp som er mer interessant.

Anonymkode: 90948...10c

Nei, de har planlagt å møtes men dama begynner å få kalde føtter og er rimelig skeptisk siden han plutselig virker uinteressert. Hun har åpnet seg for han rundt problemer med tilknytning og redd for å møtes pga avvising, han er veldig glad for at hun har bestemt seg for å møte han og har sagt dette hver dag men for noen få dager siden sluttet han helt med det. Altså det har gått ifra masse koselig prat og interessante samtaler til kun initiativtaking til samtale fra hennes side... Han har vært helt i himmelen fordi han syns hun er så spesiell og vakker og han føler seg så heldig som "har henne", og plutselig så ja. Viser liksom ingen interesse i det hele tatt. Spurte om hvordan dagen hadde vært bare for å spørre, brydde seg ikke om responsen og svarte ikke på den. 

Anonymkode: 4651b...749

[Ulla Ullsokk]

Han sliter med noe, tror jeg. Har issues. Tror ikke han mister interessen så fort.

Endret 3. juli 2016 av Ulla Ullsokk

[AnonymBruker]

Ikke freak ut, kanskje han bare er litt sliten eller noe.

 

Anonymkode: 7e015...901

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Ulla Ullsokk skrev:

Han sliter med noe, tror jeg. Har issues. Tror ikke han mister interessen så fort.

Sant nok men.. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke freak ut, kanskje han bare er litt sliten eller noe.

 

Anonymkode: 7e015...901

Hun prøver å ikke freake ut men vanskelig når hun er livredd for at det skal gå skeis. Hun liker jo han skikkelig godt.  

Anonymkode: 4651b...749

[Ardenus]

Hvorfor prater du om deg selv i tredje person?

Spør han om hvorfor han er som han er.

[AnonymBruker]

Spør han da  Er det en du har møtt på KG, eller? Send han en melding, og spør han rett ut.

Anonymkode: 2c045...84c

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, de har planlagt å møtes men dama begynner å få kalde føtter og er rimelig skeptisk siden han plutselig virker uinteressert. Hun har åpnet seg for han rundt problemer med tilknytning og redd for å møtes pga avvising, han er veldig glad for at hun har bestemt seg for å møte han og har sagt dette hver dag men for noen få dager siden sluttet han helt med det. Altså det har gått ifra masse koselig prat og interessante samtaler til kun initiativtaking til samtale fra hennes side... Han har vært helt i himmelen fordi han syns hun er så spesiell og vakker og han føler seg så heldig som "har henne", og plutselig så ja. Viser liksom ingen interesse i det hele tatt. Spurte om hvordan dagen hadde vært bare for å spørre, brydde seg ikke om responsen og svarte ikke på den. 

Anonymkode: 4651b...749

Alt som er sagt uten å ha truffet hverandre skal tas med en STOR klype salt. Handling teller, ikke ord. Ignorer utsagn til han faktisk har tatt initiativ til å treffes. Og senk forventningene tilsvarende. 

Slutt med initiativene. Dersom kontakten ebber ut etter det, har du svaret. 

Anonymkode: 90948...10c

[AnonymBruker]

Du har åpnet deg for han og fortalt om dine problemer i forhold til tilknytning og han starter å handle på en måte som gjør deg usikker... Høres ut som en fyr som ikke bryr seg om han fucker med følelsene dine. Ikke sats på han når du har problemer med tilknytning, det kommer bare til å forverre problemene med tilknytning. Finn en fyr som vet hva han vil, og som viser det med handling.

Anonymkode: bfc93...944

[Gjest PetterPanne]

Kanskje han etterhvert innser hvor mye jobb det er, og at vedkomne virker som et dårlig valg. Man kan endre oppfatning av hvem man snakker med etterhvert som tiden går. Kanskje han fant en som ikke var så mye jobb og som holdt så mye igjen. Kanskje hun pulte han på første date etter at de hadde snakket sammen i to dager. Da frister det lite å fortsette å prate med ei som holder igjen, og som sliter med forskjellige problemer i ukesvis.

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har åpnet deg for han og fortalt om dine problemer i forhold til tilknytning og han starter å handle på en måte som gjør deg usikker... Høres ut som en fyr som ikke bryr seg om han fucker med følelsene dine. Ikke sats på han når du har problemer med tilknytning, det kommer bare til å forverre problemene med tilknytning. Finn en fyr som vet hva han vil, og som viser det med handling.

Anonymkode: bfc93...944

Det er faktisk sant.. Nå har vi ikke snakket siden i går og da kommenterte han at JEG er veldig stille. Og da sa jeg at jeg ikke vil mase fordi han virker opptatt/lite interessert i å prate. Skrev det liksom rett frem uten en frekk undertone, syns jeg selv. Og da fikk jeg bare punktum tilbake. 

3 timer siden, PetterPanne skrev:

Kanskje han etterhvert innser hvor mye jobb det er, og at vedkomne virker som et dårlig valg. Man kan endre oppfatning av hvem man snakker med etterhvert som tiden går. Kanskje han fant en som ikke var så mye jobb og som holdt så mye igjen. Kanskje hun pulte han på første date etter at de hadde snakket sammen i to dager. Da frister det lite å fortsette å prate med ei som holder igjen, og som sliter med forskjellige problemer i ukesvis.

Sant det du sier også.. Jeg har sagt at jeg har ganske seriøse problemer og det er "ingen spøk", det er en grunn til at jeg ikke har sett etter kjæreste fordi jeg vet ikke hvordan jeg vil fungere i et eventuelt forhold.. Men han insisterer jo og mener det går bra, men jeg vet ikke lenger altså.. 

Er veldig, veldig lei meg. Ville virkelig at dette skulle gå i orden og jeg har tenkt at han her forstår meg og vil forstå meg når jeg forteller han mer etterhvert som vi får møtt hverandre. Men det ser ikke slik ut når han setter meg på gjerdet på denne måten.  Jeg vet jeg må ta initiativ selv men jeg han vet jeg er litt dårlig på det og jeg vil ikke være påtrengende. Det er nesten som jeg mistenker at han prater med noen andre også på samme måte som han prater med meg. Er direkte flau egentlig, føler meg på en måte lurt.. Jeg er så naiv.  

_____
Skal slutte å skrive om meg i tredjeperson, hehe.  

Anonymkode: 4651b...749

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alt som er sagt uten å ha truffet hverandre skal tas med en STOR klype salt. Handling teller, ikke ord. Ignorer utsagn til han faktisk har tatt initiativ til å treffes. Og senk forventningene tilsvarende. 

Slutt med initiativene. Dersom kontakten ebber ut etter det, har du svaret. 

Anonymkode: 90948...10c

Sant, men han har tatt initiativ til å treffes altså! Det er bare at jeg har MYE jobb fremover, så det er noen uker til vi kan møtes (det er stor avstand mellom oss!). Men i det siste har han ikke snakket om at vi skal møtes, noe han har gjort hele tiden tidligere. Det er som dag og natt det her.. 

Og om han sliter med noe.. Ok. Det er greit det, men da MÅ jeg vite det. Om han ikke greier å fortelle meg det så kan vi ikke "være sammen". Jeg tror alltid det verste, spekulerer og krisemaksimerer i stor grad og da kan jeg ikke være med noen som har problemer med å snakke om hva som er galt eller som ikke kan "gjøre rede for seg". Sånn er det dessverre bare, jeg jobber jo med meg selv og vil ikke være slik men slik det er nå så er det umulig for meg å bare slappe av og tenke jaja, det er normalt å ikke prate i et par dager.  Usikkerheten blir bare mer og mer større jo lengre tid det går. Jeg kommer ikke til å ta initiativ til første samtale nå, jeg venter til han skriver til meg. Jeg har jo sagt det flere ganger, jeg vil ikke mase og være innpåsliten. 

Takk for svar alle sammen. 

Anonymkode: 4651b...749

[FayFerner]

Ikke stress, det kan hende som noen skriver over her at han har en issues eller noe nå, du nevnte jo selv at han sliter med angst, kan hende han er midt inni noe der, for angst er jo veldig "altoppslukende" når det først tar deg. Syns du gjør klokt i å ikke mase så altfor mye på han, det kan få omvendt effekt. Hvis han styrer med noen andre damer parallellt, så er det han som taper noe, for du virker som en flott jente, men da var ikke dette "meant to be". Men kan hende det ordner seg! Mitt tips er at du ikke stresser sånn med dette, for din egen del også.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, FayFerner skrev:

Ikke stress, det kan hende som noen skriver over her at han har en issues eller noe nå, du nevnte jo selv at han sliter med angst, kan hende han er midt inni noe der, for angst er jo veldig "altoppslukende" når det først tar deg. Syns du gjør klokt i å ikke mase så altfor mye på han, det kan få omvendt effekt. Hvis han styrer med noen andre damer parallellt, så er det han som taper noe, for du virker som en flott jente, men da var ikke dette "meant to be". Men kan hende det ordner seg! Mitt tips er at du ikke stresser sånn med dette, for din egen del også.

Takk for svar. Jeg vet jo at angst kan være "altoppslukende", jeg sliter selv med angst men ikke i så kraftig grad at jeg ikke kan svare noen når de sender meg en melding. Kommunikasjon via Internett er enkelt for meg, i virkeligheten ansikt til ansikt derimot er det vanskelig så det forstår jeg meg på. Problemet er at selv om jeg innerst inne vet at det KAN være angst, så greier jeg ikke å hindre usikkerheten i å boble. Har liksom allerede slått ifra meg å møte han og føler meg veldig flau over at jeg har åpnet meg så fort for han, ting har liksom gått litt vel fort. Når jeg sier at jeg har åpnet meg så mener jeg at jeg har fortalt at jeg sliter med det og det, men jeg har ikke fortalt i praksis hvordan det fungerer, altså han vet bare en liten brøkdel av hele elendigheten.. Og jeg tror det blir med det også. 

Jeg stresser ikke med det, jeg uroer meg litt og har grått litt både i går og i dag tidlig over det men det går litt bedre nå. Problemet er jo at jeg begynner å akseptere at dette ikke kommer til å gå, og om han plutselig "snur" og er veldig interessert igjen om noen få dager så er følelsene mine borte. Men han vet også at jeg mister fort følelser, trodde dog han er et unntak.. Men ser ikke slik ut lenger. 

Hater at jeg skal være så kompleks og frem og tilbake. Men det er jo en grunn til at jeg i utgangspunktet ikke ville ha kjæreste eller starte en flørt med noen. Jeg må begynne å holde meg i tøylene og vente til jeg blir "frisk" nok til et evt forhold.. 

Anonymkode: 4651b...749

[FayFerner]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg vet jo at angst kan være "altoppslukende", jeg sliter selv med angst men ikke i så kraftig grad at jeg ikke kan svare noen når de sender meg en melding. Kommunikasjon via Internett er enkelt for meg, i virkeligheten ansikt til ansikt derimot er det vanskelig så det forstår jeg meg på. Problemet er at selv om jeg innerst inne vet at det KAN være angst, så greier jeg ikke å hindre usikkerheten i å boble. Har liksom allerede slått ifra meg å møte han og føler meg veldig flau over at jeg har åpnet meg så fort for han, ting har liksom gått litt vel fort. Når jeg sier at jeg har åpnet meg så mener jeg at jeg har fortalt at jeg sliter med det og det, men jeg har ikke fortalt i praksis hvordan det fungerer, altså han vet bare en liten brøkdel av hele elendigheten.. Og jeg tror det blir med det også. 

Jeg stresser ikke med det, jeg uroer meg litt og har grått litt både i går og i dag tidlig over det men det går litt bedre nå. Problemet er jo at jeg begynner å akseptere at dette ikke kommer til å gå, og om han plutselig "snur" og er veldig interessert igjen om noen få dager så er følelsene mine borte. Men han vet også at jeg mister fort følelser, trodde dog han er et unntak.. Men ser ikke slik ut lenger. 

Hater at jeg skal være så kompleks og frem og tilbake. Men det er jo en grunn til at jeg i utgangspunktet ikke ville ha kjæreste eller starte en flørt med noen. Jeg må begynne å holde meg i tøylene og vente til jeg blir "frisk" nok til et evt forhold..

Anonymkode: 4651b...749

Neida, du er ikke mer kompleks enn andre, du er bare et menneske, det er sårt å ha åpnet seg for deretter å føle seg dumpet. Alle ville syntes det var kjipt. Angst har mange ansikter og mange graderinger, det kan hende han har fått panikk med tanke på å treffe deg, kanskje han er redd for å bli avvist fordi angsten synes så godt på ham. Redd for hva du vil tro om ham. Ansikt til ansikt kan være like vanskelig for ham som for deg. Og da handler det egentlig ikke om deg når han nå gir mindre i kommunikasjonen, men om han.

Forstår at du føler sorg nå for at dette kanskje er over, skuffet for at det ikke gikk. Men hvis du innerst inne har tro på at dette kunne ha blitt noe, så ville jeg forsøkt en siste gang. Hvis du føler deg frisk nok da. Prøv å vær ærlig, fortell slik du forteller her inne, at du føler deg avvist når hans interesse har dalt slik og at du snart derfor går videre, med mindre han snur. Ærlighet varer alltid lengst. Ikke overtolk. Hvis han ikke vil noe mer, så ok, da har du prøvd i alle fall. Og da skal du ikke gå rundt og dømme deg selv slik du gjør nå. Slutt å rakke ned på deg selv. Vær heller stolt av deg selv for at du har evnen til å gi og å dele av deg selv! Ikke alle har den evnen. Og du er sterk nok til å tåle en eventuell skuffelse! Ha troen på deg selv!  

[AnonymBruker]

13 timer siden, Ulla Ullsokk skrev:

Han sliter med noe, tror jeg. Har issues. Tror ikke han mister interessen så fort.

Denne støtter jeg til det fulle!

Anonymkode: 3ae6a...550

[Gjest Zumo de Melocotón]

Det kan jo være så mangt, så det er vel liten vits i å spekulere for mye når man ikke kjenner personen? 

Kanskje han er bipolar og fikk en svingning i stemningsleiet, kanskje han ruser seg i perioder, kanskje han er manneversjonen av luremus og flørter akkurat lenge nok til at du brenner etter å treffe han og kutter kontakten der, kanskje han er opptatt og må ligge lavt en stund fordi dama ble mistenksom, kanskje han fikk tenkt seg om og fikk kalde føtter av alt du delte, kanskje han har løyet om noe vesentlig (f. eks alder eller utseende) og er redd for å avsløre det, kanskje han leste på KG og ble overbevist om at det er smartere å spille "hard-to-get" og være litt mystisk.. 

Som du ser kan det være en drøss forskjellige forklaringer på hvorfor han handler som han gjør. Det beste vil nok være å prøve å få ut av ham hva som skjer, og nekter han å fortelle det så får du anta at det er noe som ikke stemmer og avslutte nettforholdet.

[AnonymBruker]

Jeg ville vært forsiktig. Har selv snakket masse med et par fyrer, delt personlige ting og virkelig følt at vi hadde noe spesielt, før vi i det hele tatt møtes. Hva skjedde? Kontakten ebbet ut fra deres side. Han ene møtte jeg faktisk da vi plutselig var i samme by, og han var en helt annen person, kald og likegyldig.

Nå mener jeg ikke å skremme deg, men når man ikke har møtt noen kan de være helt annerledes i virkeligheten. Og det høres ikke bra ut at han plutselig har trukket seg tilbake.

Anonymkode: aeb8f...223

[Gjest Zumo de Melocotón]

Du skriver at du vil vente og se om han skriver til deg, men når du er så usikker og full av angst som det høres ut som du er nå, så høres ikke det lurt ut. Da vil du bare bli verre. Konfronter han heller snarlig og fortell han at du sliter når han er så vag. Bryr han seg ikke nok til å kommunisere da, så vet du jo at det ikke er noen fremtid der. Skulle han ikke klare å kommunisere med deg pga psykisk sykdom, så bør dere jo tenke nøye over om det er lurt å gå inn i et forhold med hverandre når begge er såpass sårbare og ustabile. Det kan jo få uønskede følger på sikt. Istedenfor at en er frisk og kan hjelpe den andre på beina igjen, så trekker dere hverandre ned. Det kan selvfølgelig gå bra også, dersom dere skulle få til å bygge hverandre opp, men da bør interessen og engasjementet være der fra begges side allerede nå.

 

Håper det ordner seg for deg, TS. Og at du får den hjelpen du trenger for angsten. Masse lykke til!