4,5 år og engstelig, vanlig på den alderen?

[AnonymBruker]

Vi har ei jente på litt over 4,5 år som i det siste har begynt å blir veldig engstelig. For en tid tilbake var det brann og tordenvær på stedet vi bodde, og hun har nok blitt redd av det. Hun har alltid bare vært å legge i seng, men nå må vi være lenge inne hos henne. Har begynt med lydbok, og avtalt at vi er inne å ser til henne ofte og at hun bare kan rope hvis det er noe, men ser ut til at vi snart må være inne til hun sovner. Hun er redd for at det skal brenne, tordne, og hun er redd for absolutt alle lyder hun hører og hun hører alt mulig. Vi har ikke merket noe spesielt på dagtid før for et par dager siden. Før har hun ville vært alene på do, vi kan fint ha vært i kjelleren mens hun har vært oppe og hun har lekt ute mens vi har vært inne. Nå vil hun ikke gå på do alene, og må hele tiden være i samme rom som oss.

Er det vanlig at de på den alderen kan ha en slik periode? Hva skal vi gjøre, annet enn å la henne være i samme rom som oss og møte behovene hennes?

Anonymkode: 47c96...90f

[AnonymBruker]

Høres ut som hun er i en trygghetsfase ja. Om det hører til alderen vet jeg ikke. Det kan like gjerne være utløst av ytre faktorer som du beskriver. 

Det er ikke så mye annet å gjøre enn å trygge henne for deretter å gradvis utfordre henne. 

Forsøk å ikke gå for langt når dere skal trygge henne. At dere blir hos henne til hun sovner kan like gjerne bli til 'jeg har rett, det er farlig' som 'det er trygt' i underbevisstheten hennes. 

Anonymkode: bd34e...11b

[AnonymBruker]

Så om jeg forstår riktig, så kan det at vi eventuelt sitter inne hos henne til hun sovner i bunn og grunn gjøre henne med usikker?

Anonymkode: 47c96...90f

[Teriyaki]

Npr vår sønn har vært redd for tyver og sånt så har jeg trygget han med at ingen kan komme inn,  at mamma og pappa passer på osv.  Har forsikret han om at det er trygt samtidig som at jeg har bedt han om å legge seg til å sove. Har gjerne strøket han litt i håret en stund også har det vært greit. 

Jeg opplever i alle fall at "dulling" (ikke misforstå nå da) bare blir en bekreftelse på det skumle.  Samtidig må man jo bruke litt skjønn da. Selv om min sønn har vært engstelig så har han ikke vært hysterisk redd.  Da ville jeg tatt en annen tilnærming, og heller snakket om det på dagtid senere, og gradvis øke selvstendigheten igjen.  

Endret 5. juli 2016 av Teriyaki

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så om jeg forstår riktig, så kan det at vi eventuelt sitter inne hos henne til hun sovner i bunn og grunn gjøre henne med usikker?

Anonymkode: 47c96...90f

Ja - om hun ikke er så usikker at hun faktisk trenger det. 

Det er en vanskelig balansegang. 

Anonymkode: bd34e...11b

[AnonymBruker]

Hypersensitiv? 

min er ikke redd, heller motsatt. Jeg er redd av meg, egentlig godt hun ikke lar seg være redd for, personlighetene våre passer sånn sett ikke sammen. Søsteren min var super redd for alt med en overbeskyttende mor. Hun sliter enda. Leit å se. 

Anonymkode: 8e422...1ae