Avlede barn ved gråt

[AnonymBruker]

Hei,

Har en datter som snart er året. Hun har akkurat begynt å gå, noe som resulterer i mye knall og fall. Når hun gråter (fordi hun har slått seg) så tar vi selvfølgelig opp å trøster. Jeg lar henne "gråte ferdig" mens jeg trøster, mens pappa fort starter med tøys og tull - og da begynner hun å le. 

Hva tenker dere om det? Ha lest at det er viktig at barn får gråte "ferdig" og aksept for at det er greit å ha disse følelsene også. Eller gjelder det mer når de gråter fordi de ikke får viljen sin, vil i bhg osv?

Anonymkode: 63cd7...2bc

[AnonymBruker]

Når tid gråter man ferdig? Hvor mye lengre tid tar det enn å trøste, gråte og så bli avledet? 

Barn skal ha aksept for at gråt er ok når de har slått seg og når de har vondt fysisk så vel som psyisk. Men grensen går ved å "dulle med" og forlenge gråten unødvendig. Du har din måte å håndtere dette på alle andre har sin måte å gjøre det på. Det ene trenger ikke være mer riktig enn det andre. 

Anonymkode: 57aca...3f5

[AnonymBruker]

Det gjelder vel når de er lei seg - uansett grunn. Men kanskje ikke nødvendigvis så mye når de tydelig trassegråter bare for å få viljen sin. Noe en 1-åring vel ikke gjør i særlig grad uansett.

Men noen ganger drar det ut og blir bare verre jo mer man forstår og trøster. Sånn blir det med min 3-åring når han er veldig trøtt f.eks. Da er eneste løsningen bare å bryte av og gjennomføre kveldsstellet uten noe dulling og få ham raskt i seng. Og så fort hodet treffer puta så har det gått over.

Anonymkode: aadbc...d93

[Mammabamma]

Jeg tenker en mellomting. Jeg er for å trøste men også ufarliggjøre smerten ved et fall. En lærer seg jo å kjenne igjen gråten hos barna så en vet jo når det er behov for mye trøst og når det ikke trengs mer enn bittelitt trøst og så litt tøys og tull.

[AnonymBruker]

Jeg hadde forresten en bestemor som holdt på sånn som far til ditt barn helt til jeg var nesten voksen, og jeg kan ikke huske at det ga meg følelsen av at det ikke var greit å være lei seg. Jeg følte heller at hun brydde seg om meg og hvordan jeg hadde det. Så jeg tenker det aller viktigste er at barnet føler at man bryr seg, enten man gjør det på den ene eller den andre måten.

Anonymkode: aadbc...d93

[EvaLena]

Jeg er enig med barnefar. Avled det vonde, ofte gråter de bare fordi de blir overrasket. Er det vondt nok så hjelper stort sett ikke tull og tøys, så da kan du jo heller trøste litt ekstra.

Uansett hvor lenge/kort de gråter så er de jo ferdige når de ikke gråter mer??!?

[Biloba]

Jeg trøster en stund, og prøver så å lede oppmerksomheten mot noe annet.

[AnonymBruker]

Vi har avledet gråt I alle år. Fra 1 års alderen og nå er han snart 7. Trenger det trøst så gir vi han det. Vår gråter en del så vi kan ikke bruke tid på det hver gang. Bhg og ppt har vært med på å lage "oppskriften" på situasjonene vi skal håndtere, men om det er forskjell på det med avledning kan jo godt være for de som ikke har "problemer" med noe. 

Anonymkode: dc140...820

[AnonymBruker]

Ts her.

Tusen takk for gode svar

Anonymkode: 63cd7...2bc

[AnonymBruker]

Vi avleder også ofte, hvis ikke gråten går rimelig kjapt over av seg selv. Stort sett må han bare glemme at han fikk vondt eller ble skremt, så er alt bra igjen. Vi avleder med masse tulling og tøysing, og han ler og er blid med det samme. Gjorde det samme med eldste også. Enig med far i dette tilfellet. 

Anonymkode: 85e1c...4d5

[Patton]

Synes det er litt avhengig av situasjonen. Når mitt barn var i den fasen ble det jo litt knall og fall, men det er forskjell på å falle på albuen og å dunke hodet i gulvet. I første situasjon synes jeg det er greit å avlede, i andre situasjon bør man gi ordentlig trøst. 

Sånn ellers kan det jo være fint at foreldrene har litt forskjellig innstilling. Tror det kan være bra for et barn å vite at ting ikke alltid er så alvorlig, samtidig som de vet at det alltid er skikkelig trøst å få hvis de ønsker det. Det er vel forholdsvis vanlig at far og mor er litt annerledes på dette, og det tror jeg bare er fint. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er ikke alltid de får så vondt at de gråter fordi de har smerter. Men at de lærer seg til at når mor kommer, da skal man gråte og få trøst etter et fall el.l. Jeg kunne falle, og så reise meg igjen og leke videre. Og så når mamma kom og spurte med "stakkar"-stemme, så begynte jeg å grine, og så fikk jeg trøst. Derfor så sier vi bare "opp igjen", eller "ojsann, falt du". Og hvis han reiser seg igjen og børster av seg på buksene og leker videre, så er det ikke behov for trøst. Griner han videre, så har han vondt, og da trenger han (og får) trøst. Etter en sliten dag i barnehagen hvor alt ikke gikk så greit, så hadde han en dag behov for å gråte når jeg hentet han. Og han klarte ikke å stoppe, sa han. Da sa jeg at det var helt greit, og at vi kunne sette oss ned, så kunne han grine ferdig mens jeg holdt rundt han. Og det gjorde nok godt å få det ut.

Jeg tenker at hun ikke hadde så veldig vondt hvis hun begynner å le når far tuller med henne. Og at det er forskjell på å tulle det bort, og å si at "nå må du slutte å gråte".

Anonymkode: 4734f...ad5

[AnonymBruker]

Ja, og hvis vi SER at han får skikkelig vondt, så skjønner vi jo at det ikke bare er vil-ha-trøst-selv-om-jeg-ikke-har-vondt-grining

Anonymkode: 4734f...ad5

[atropos]

Den 3. juli 2016 at 12.33, AnonymBruker skrev:

Hei,

Har en datter som snart er året. Hun har akkurat begynt å gå, noe som resulterer i mye knall og fall. Når hun gråter (fordi hun har slått seg) så tar vi selvfølgelig opp å trøster. Jeg lar henne "gråte ferdig" mens jeg trøster, mens pappa fort starter med tøys og tull - og da begynner hun å le. 

Hva tenker dere om det? Ha lest at det er viktig at barn får gråte "ferdig" og aksept for at det er greit å ha disse følelsene også. Eller gjelder det mer når de gråter fordi de ikke får viljen sin, vil i bhg osv?

Anonymkode: 63cd7...2bc

Det skal være aksept for at man blir lei seg, slår seg og får vondt. Men hvor lenge skal man la gråten gå? Hvor hardt var fallet, hvor vondt var det egentlig, hvor lenge er det greit å gråte? Hvordan skal din ett år gamle datter vite det? Det er du som foreldre som har ansvar for å følelsesregulere barnet ditt. Hvis hun ikke lærer hvor sterk reaksjon som er nødvendig for en liten dult, kommer du til å sitte med en treåring som brøler over et pittelite skrubbsår fordi hun aldri har blitt lært hvor sterk reaksjon som er nødvendig for slikt. 

Ja, la henne gråte, men det er helt greit å avlede etterhvert.