Hvordan forbedre et anstrengt forhold til foreldre?

[Lillesolen]

Jeg er en jente i starten av 20-årene. Jeg har alltid hatt et godt og sunt forhold til foreldrene mine, og da jeg flyttet hjemmefra virket det som at det bare ble bedre! Vi satte mer pris på den tiden vi hadde sammen, og jeg følte meg mer sett.

Men nå har det merkelig nok snudd. Jeg føler jeg har mindre og mindre til felles med dem, og spesielt mamma. Vi var nylig på ferie sammen hele familien, og jeg som har hundre tanker og interesser, prøvde iherdig å sette i gang samtaler, uten noen spesielt god respons. Som regel ble det jeg sa lagt dødt med "hm" eller "jah" fra min mor. Dette er jo selvsagt frustrerende, ettersom jeg ønsker at vi skal ha et åpent forhold.

Vi har også ganske forskjellige livsstiler, og noen ganger virker det som at min mor føler at jeg føler meg bedre enn henne, fordi jeg mener at min livsstil er best for meg. Dette er ikke tilfelle, og jeg føler at hennes oppfatning av meg bidrar til at vi får et anstrengt og unaturlig forhold. 

Hvordan kan man bedre et slikt forhold, der mor og datter har, tilsynelatende, null til felles? 

[EvaLena]

Sett deg ned og snakk med moren din om dette. Dere er to voksne personer nå. Jeg som mor kan enkelte ganger være veldig fortvilet når barna mine sier eller gjør ting som jeg vet ikke er av det smarteste, men samtidig så tenker jeg at de kanskje må lære av egne feil også. 

Det st du tar initiativ til en prat med moren din om dette vil kanskje få dere til å forstå hverandre bedre 😊

Lykke til 😊

[exictence]

1 minutt siden, Lillesolen skrev:

 

Vi har også ganske forskjellige livsstiler, og noen ganger virker det som at min mor føler at jeg føler meg bedre enn henne, fordi jeg mener at min livsstil er best for meg. Dette er ikke tilfelle, og jeg føler at hennes oppfatning av meg bidrar til at vi får et anstrengt og unaturlig forhold. 

Hvordan kan man bedre et slikt forhold, der mor og datter har, tilsynelatende, null til felles? 

Bet meg merke i dette. Selv om det ikke er tilfelle at du føler deg bedre, kan det være at hun føler at hun ikke er så flink som deg. At hun kanskje tenker at hun burde være like flink som deg, men klarer det ikke. 

Prøv å komme inn på interesser som hun liker å snakke om. Si at du beundrer henne og hva du beundrer ved henne. Spør masse om hun kan fortelle om hvordan det går der hjemme, rundt om hjemmetraktene, jobben hennes, kanskje du savner eller husker noe som hun gjorde som har betydd mye. Si det. Gjør henne stolt.