Hva kreves av en "reservepappa"

[Gjest tunk1966]

At man ikke kan være fornøyd med det man har. Jeg har ingen barn, men min kjæreste som har gjort det slutt med meg i forrige uke har tre barn, s om jeg har blitt glade i(6,11,13). Vi har barna annenhver uke(Den uken bor vi hos henne og den andre uken litt hos meg og litt hos henne). Vi har vært i lag over to år. Vi har det egentlig veldig bra. Selv om det tok litt tid for meg å tilvenne meg hennes barn, så har det med tiden blitt bra, men sikkert ikke helt perfekt. Jeg har bidratt mer og mer med lekselesing, kjøring på skole og trening, smøre mat og har gitt dem nødvendig respekt. Jeg vet ikke helt hva man forventer av en voksen person som kommer inn i et liv til ikke sine egne barn. Selv om jeg har gjort mitt beste, så har det aldri vært godt nok og en viktig grunn til at hun nå har gjort det slutt med meg. Det er tungt og trist og ikke helt rettferdig synes jeg da. Hun føler at jeg ikke kan slappe helt av når barna er tilstede og jeg kan gjerne innrømme at det har tatt litt tid. Noen trenger mer tid en andre. Men allikevel synes jeg ikke det skal vært god nok grunn til å gjøre det slutt. Så egentlig er spørsmålet – hvor mye forventer man som foreldre at en kjæreste skal ta del i hverdagslivet utover det jeg har bidratt med? J eg skjønner at barna kommer først i alle sammenhenger. Egentlig har jeg bare en dyp kjærlighetssorg, da jeg har mistet fire.

Endret 3. juli 2016 av tunk1966

[AnonymBruker]

Forstår deg godt.

I utgangspunktet bør den m barn bare ta det som en bonus at du bidrar .. 

Eksen din høres utaknemlig ut... Tror hun skal lete lenge etter en som gidder å stille opp slik du gjør.

Jeg har og hatt kjæreste m barn- og følte på sorgen av å ha mistet mer enn kjæresten da forholdet tok slutt- men vet du hva? Når alt kommer til alt så skal du prise deg lykkelig, for jeg vet neste forhold blir SÅ mye bedre.Gå for en barnløs partner eller en som evner å både være kjæreste og ha barn ! Det fortjener du!!

 

klem 😊

 

Anonymkode: ac1ba...0dc

[kisskissbangbang]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forstår deg godt.

I utgangspunktet bør den m barn bare ta det som en bonus at du bidrar .. 

Eksen din høres utaknemlig ut... Tror hun skal lete lenge etter en som gidder å stille opp slik du gjør.

Jeg har og hatt kjæreste m barn- og følte på sorgen av å ha mistet mer enn kjæresten da forholdet tok slutt- men vet du hva? Når alt kommer til alt så skal du prise deg lykkelig, for jeg vet neste forhold blir SÅ mye bedre.Gå for en barnløs partner eller en som evner å både være kjæreste og ha barn ! Det fortjener du!!

 

klem 😊

 

Anonymkode: ac1ba...0dc

Seriøst? Bor man sammen så er man en familie,og i en familie har alle ansvar og omsorg for hverandre.  

Jeg synes det er helt naturlig å forvente at en steforelder etterhvert går inn i rollen som forelder og oppdrager, både når det gjelder å sette grenser og å ta ansvar. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, tunk1966 skrev:

At man ikke kan være fornøyd med det man har. Jeg har ingen barn, men min kjæreste som har gjort det slutt med meg i forrige uke har tre barn, som jeg har blitt glade i(6,11,13). Vi har barna annenhver uke(Den uken bor vi hos henne og dden andre uken litt hos meg og litt hos henne). Vi har vært i lag over to år. Vi har det egentlig veldig bra. Selv om det tok litt tid for meg å tilvenne meg hennes barn, så har det med tiden blitt bra, men sikkert ikke helt perfekt. Jeg har bidratt mer og mer med lekselesing, kjøring på skole og trening, smøre mat og har gitt dem nødvendig respekt. Jeg vet ikke helt hva man forventer av en voksen person som kommer inn i et liv til ikke sine egne barn. Selv om jeg har gjort mitt beste, så har det aldri vært godt nok og en viktig grunn til at hun nå har gjort det slutt med meg. Det er tungt og trist og ikke helt rettferdig synes jeg da. Hun føler at jeg ikke kan slappe helt av når barna er tilstede og jeg kan gjerne innrømme at det har tatt litt tid. Noen trenger mer tid en andre. Men allikevel synes jeg ikke det skal vært god nok grunn til å gjøre det slutt. Så egentlig er spørsmålet – hvor mye forventer man som foreldre at en kjæreste skal ta del i hverdagslivet utover det jeg har bidratt med? Jeg skjønner at barna kommer først i alle sammenhenger. Egentlig har jeg bare en dyp kjærlighetssorg, da jeg har mistet fire. 

Det er fryktelig irriterende å lese innleggene dine når du har den grå bakgrunnen. Bytt font!

Anonymkode: a19f1...aef

[Biloba]

Klem til deg.

Jeg tror det er ting hun ikke sier her. At hun egentlig har mistet følelser for deg. Dere er jo i prinsippet særboere og kunne bare justert hvor mye du bor sammen med dem i barneukene, om hun føler at kontakten mellom deg og ungene ikke er på topp enda. I og med at du er glad i ungene tror jeg også at du er et pluss for dem. I stedet vil hun være singel.

Du tenker at hun ikke har god nok grunn til å gjøre det slutt. Men hvis hun ikke har sterke følelser nok for deg, har ikke hun en god nok grunn til å fortsette. Ikke alle synes det er en behagelig ting å si. Kanskje hun pynter på årsak til bruddet ved å omskrive det til å være en nødvendig mammaavgjørelse og "din" feil, kanskje også delvis overfor seg selv. 

[Gjest tunk1966]

54 minutter siden, Biloba skrev:

Klem til deg.

Jeg tror det er ting hun ikke sier her. At hun egentlig har mistet følelser for deg. Dere er jo i prinsippet særboere og kunne bare justert hvor mye du bor sammen med dem i barneukene, om hun føler at kontakten mellom deg og ungene ikke er på topp enda. I og med at du er glad i ungene tror jeg også at du er et pluss for dem. I stedet vil hun være singel.

Du tenker at hun ikke har god nok grunn til å gjøre det slutt. Men hvis hun ikke har sterke følelser nok for deg, har ikke hun en god nok grunn til å fortsette. Ikke alle synes det er en behagelig ting å si. Kanskje hun pynter på årsak til bruddet ved å omskrive det til å være en nødvendig mammaavgjørelse og "din" feil, kanskje også delvis overfor seg selv. 

Hei. Jeg tror faktisk du har rett. Jeg føler også litt på det at det er å pynter på årsaken for å gjøre det lettere for henne og gjøre det umulig for meg å kunne påvirke en avgjørelse der hun setter barna foran alt annet. Men det hadde vært letter for meg hvis hun hadde sagt at det var manglende følelser. Det er god nok grunn til å forlate en kjæreste. Å utvikle et forhold til andres barn tar tid, vi var godt på vei. Det er det som gjør at bruddet ikke er like lett å akseptere. Takk for tilbakemelding fra deg. Det hjelper på i tunge stunder. 

[Gjest tunk1966]

2 timer siden, kisskissbangbang skrev:

Seriøst? Bor man sammen så er man en familie,og i en familie har alle ansvar og omsorg for hverandre.  

Jeg synes det er helt naturlig å forvente at en steforelder etterhvert går inn i rollen som forelder og oppdrager, både når det gjelder å sette grenser og å ta ansvar. 

Hei. Jeg er enig i hva du sier. Jeg har forsøkt det også. Jeg har foreslått og sette oss ned og snakke om det med barna. Jeg synes hun som er mamma bør ta det ansvaret. Når man ikke har erfaring med egne barn er det ikke bestandig like lett å finne sin plass og sin rolle. Men jeg er voksen og skjønner at man skal bidra med ansvar og omsorg. Det er utfordrende for alle og noen gang trenger man tid, kanskje for mye til å finne sin plass.

[kisskissbangbang]

Et øyeblikk siden, tunk1966 skrev:

Hei. Jeg er enig i hva du sier. Jeg har forsøkt det også. Jeg har foreslått og sette oss ned og snakke om det med barna. Jeg synes hun som er mamma bør ta det ansvaret. Når man ikke har erfaring med egne barn er det ikke bestandig like lett å finne sin plass og sin rolle. Men jeg er voksen og skjønner at man skal bidra med ansvar og omsorg. Det er utfordrende for alle og noen gang trenger man tid, kanskje for mye til å finne sin plass.

Det skjønner jeg veldig godt, og det er urimelig av henne å forvente at du skal skjønne hva hun forventer hvis hun ikke kommuniserer sine forventninger til deg. 

Jeg er nok enig med Biloba i at hun sannsynligvis bruker dette som en unnskylding. 

[Biloba]

3 timer siden, tunk1966 skrev:

Hei. Jeg tror faktisk du har rett. Jeg føler også litt på det at det er å pynter på årsaken for å gjøre det lettere for henne og gjøre det umulig for meg å kunne påvirke en avgjørelse der hun setter barna foran alt annet. Men det hadde vært letter for meg hvis hun hadde sagt at det var manglende følelser. Det er god nok grunn til å forlate en kjæreste. Å utvikle et forhold til andres barn tar tid, vi var godt på vei. Det er det som gjør at bruddet ikke er like lett å akseptere. Takk for tilbakemelding fra deg. Det hjelper på i tunge stunder. 

Jeg skjønner at det er tungt, og får flere dybder når en også har åpnet hjertet for barn.

Jeg synes du virker som en fin fyr som har prøvd oppriktig. Det har sikkert hun også, men ikke alle forhold beholder riktig kjemi for begge i lengden. Nå har du en ny sjanse til å finne den rette. Lykke til.

[AnonymBruker]

Dette er jo akkurat som å lese om mitt liv. Mannen ønsker ikke å fortsette fordi han må ta hensyn til sine barn. Ikke vet jeg hva hensyn det er at barna tilsynelatende stortrives i mitt og mine barns selskap. Er nok en elendig unnskyldning han bruker, for når jeg tenker etter så henger jo ingenting på greip. 

Jeg flytter ut med mine barn, hans hus. Så kampen med hans minste barn pga alt dette håper jeg han takler greit, for JEG kommer ikke tilbake. Man gir og gir og gir, likevel er ingenting godt nok. 

Jeg er GOD NOK, det jeg gjør er GODT NOK. 

Anonymkode: 2ef44...401

[Gjest tunk1966]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo akkurat som å lese om mitt liv. Mannen ønsker ikke å fortsette fordi han må ta hensyn til sine barn. Ikke vet jeg hva hensyn det er at barna tilsynelatende stortrives i mitt og mine barns selskap. Er nok en elendig unnskyldning han bruker, for når jeg tenker etter så henger jo ingenting på greip. 

Jeg flytter ut med mine barn, hans hus. Så kampen med hans minste barn pga alt dette håper jeg han takler greit, for JEG kommer ikke tilbake. Man gir og gir og gir, likevel er ingenting godt nok. 

Jeg er GOD NOK, det jeg gjør er GODT NOK. 

Anonymkode: 2ef44...401

Det er fint å høre at andre har vært i samme situasjon. Det jeg tror som jeg kan lære ut av dette er at når begge er modne og klare for å involvere den nye 100% i en familie så man i mye større grad avklare forventninger fra begge parter og rolle man skal ha som ny voksenperson i barns liv. Takk for ditt innlegg.