Gjest Vevila Skrevet 2. juli 2016 #3 Skrevet 2. juli 2016 Det blir mer av alt på en måte. Mer glede, mer bekymring, mer kjærlighet, mer frustrasjon, mer stolthet, mer slitenhet osv osv.. Er vel slik jeg kan beskrive det. Det er mye jobb, men jeg føler meg mer levende nå enn før jeg fikk barn.
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2016 #4 Skrevet 2. juli 2016 Overveldende.. Alle følelser på en gang! Først så er du sliten, trøtt, bekymret, redd, lei deg, glad, overlykkelig, fornøyd.. Og sånn er det resten av livet.. Anonymkode: f7949...7aa
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2016 #6 Skrevet 2. juli 2016 Pur lykke fra første sekund. En kjærlighet som er så sterk at den ikke kan beskrives med ord. Anonymkode: be843...941
FayFerner Skrevet 2. juli 2016 #7 Skrevet 2. juli 2016 Fantastisk, en hinsides sterk kjærlighet! Men det innebærer som flere skriver også mye bekymring, det hører med. Og tidvis slitsomt! Men ville aldri vært en dag foruten, selv om jeg de første årene jevnt over så tygd på og spytta ut!!
Maiava88 Skrevet 2. juli 2016 #8 Skrevet 2. juli 2016 Ubeskrivelig faktisk. Helt fantastisk må være det nærmeste jeg kommer. Både opplevelsen av å bære fram, føde og bli kjent med et nydelig lite menneske som er ditt eget kjøtt og blod
Pearl2.0 Skrevet 2. juli 2016 #9 Skrevet 2. juli 2016 22 minutter siden, Vevila skrev: Det blir mer av alt på en måte. Mer glede, mer bekymring, mer kjærlighet, mer frustrasjon, mer stolthet, mer slitenhet osv osv.. Er vel slik jeg kan beskrive det. Det er mye jobb, men jeg føler meg mer levende nå enn før jeg fikk barn. Enig☺ også føler jeg aldri at jeg kaster bort livet mitt lenger 😁
Chumi Skrevet 2. juli 2016 #10 Skrevet 2. juli 2016 Tilleggsspørsmål fra sidelinja! Hva med smertene ved fødsel? Jeg har alltid undret meg over at ikke damer gruer seg til fødselen, på grunn av de vistnok ubeskrivelige smertene det medfører! Om jeg visste at om 2 mnd skulle beinet mitt brekke, hadde jeg gruet med som faen... (Vær så snill og ikke kritiser meg for min uvitenhet her, jeg lurer bare )
Gjest Vevila Skrevet 2. juli 2016 #11 Skrevet 2. juli 2016 1 minutt siden, Chumi skrev: Tilleggsspørsmål fra sidelinja! Hva med smertene ved fødsel? Jeg har alltid undret meg over at ikke damer gruer seg til fødselen, på grunn av de vistnok ubeskrivelige smertene det medfører! Om jeg visste at om 2 mnd skulle beinet mitt brekke, hadde jeg gruet med som faen... (Vær så snill og ikke kritiser meg for min uvitenhet her, jeg lurer bare ) Noen gruer seg vel veldig, mens andre mindre. Jeg grudde meg ingenting, men hadde nok undervurdert smertene litt Allikevel gikk det veldig fint og jeg kunne gjerne født igjen! Dessverre ble det en del komplikasjoner i ettertid så det blir nok ikke ny fødsel, men de aller fleste går det jo veldig fint med. Og så er det veldig spennende!
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2016 #12 Skrevet 2. juli 2016 Helt ærlig: å få barn er det beste og det verste jeg har opplevd. Noen ganger er jeg så sliten at jeg nesten ikke skjønner hvordan jeg skal overlevde. Andre ganger er jeg så takknemlig for at jeg får oppleve dette at det verker i brystet. Anonymkode: dedad...206 2
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2016 #13 Skrevet 2. juli 2016 Skuffende Er ordet jeg først tenker på. Anonymkode: 2a5c6...1ed
Chumi Skrevet 2. juli 2016 #14 Skrevet 2. juli 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Skuffende Er ordet jeg først tenker på. Anonymkode: 2a5c6...1ed Hvorfor? Blir veldig nysgjerrig !
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2016 #15 Skrevet 2. juli 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Skuffende Er ordet jeg først tenker på. Anonymkode: 2a5c6...1ed Seriøst? Stakkars barn. Å få barn bør være et gjennomtenkt valg ellers får man la være. Anonymkode: 74ea4...598 1
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2016 #16 Skrevet 2. juli 2016 3 minutter siden, Chumi skrev: Hvorfor? Blir veldig nysgjerrig ! Hele opplevelsen er skuffende og utrolig lite givende. Er bare masse slit og lite glede Anonymkode: 2a5c6...1ed 3
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2016 #17 Skrevet 2. juli 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Seriøst? Stakkars barn. Å få barn bør være et gjennomtenkt valg ellers får man la være. Anonymkode: 74ea4...598 Ble uplanlagt gravid og alle fortalte meg hvor fantastisk det kom til å bli osv.. Vel.... Det er på ingen måte fantastisk. Anonymkode: 2a5c6...1ed 4
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2016 #18 Skrevet 2. juli 2016 18 minutter siden, Vevila skrev: Noen gruer seg vel veldig, mens andre mindre. Jeg grudde meg ingenting, men hadde nok undervurdert smertene litt Allikevel gikk det veldig fint og jeg kunne gjerne født igjen! Dessverre ble det en del komplikasjoner i ettertid så det blir nok ikke ny fødsel, men de aller fleste går det jo veldig fint med. Og så er det veldig spennende! Jeg grudde meg heller ikke, for det måtte jo skje. Ungen må ut! Jeg er sånn at jeg stoler veldig på helsevesenet, det er flinke folk som har gjort dette veldig mange flere ganger enn meg, og ettersom man ikke aner hvordan fødselen vil oppleves valgte jeg å ikke bruke tid på å grue meg. Fødselen tok 2 timer, kjapt og smertefullt med flinke folk som passa på at alt gikk som det skulle, men det frister likevel ikke til gjentakelse. En gang var nok for min del. 😉 Men jeg er veldig glad for at jeg ikke brukte et sekund av graviditeten på å grue meg! Anonymkode: 38de4...11d
debattanten Skrevet 2. juli 2016 #19 Skrevet 2. juli 2016 Himmel og helvete. Alt sammen. Får kjenne på ting man ikke har kjent på før, både på godt og vondt. Etter to barn har vi erfart at det bare blir bedre og bedre. Absolutt verdt det
Gjest Becky48 Skrevet 2. juli 2016 #20 Skrevet 2. juli 2016 Å få barn er det mest fantastiske jeg har opplevd, kan ikke sammenlignes med noe annet. Smertene ved fødsel var mye mindre enn forventet. Men nå har jeg raske og lette fødsler. Gruet meg ikke heller, føder alltid en 2-3 uker før termin.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå