Når man har värt for kritisk mot sin venninne....

[Naima]

Her for snart et år siden skjedde det noe som jeg på en måte angrer litt.

Jeg kom hjem etter å ha bodd utenbys i et par år.

Bodde et godt stykke unna så daglig kontakt med familie,venner og bekjennte var ikke mulig og det ble dyrt å dra på besøk.

Hadde det ikke noe lett følte meg ensom og deppa, hadde da vært hjemmeværende med mitt barn i nesten 3,5 år og selvtilitten og humøret var rett og slett på bånn.

Forventningene til å komme hjem til venner å kjennte var enorm og jeg gledet meg virkelig spesiellt til å treffe venninnen min som jeg har kjennt siden jeg var 8 år.

Ringen rundt å sier fra om jeg var kommet tilbake, og det var ikke dårlig respons fra venner og familie.

Men Kari (kaller henne det) tok ikke tele fonen, sender melling slik at om hun var opptat eller noe.

Fikk ikke mye til tgen fra henne tilbake.

Prøvde ringe gjenntate ganger og hun tar tilslutt telefonen.

Hun var i heftig bakrus siden hun hadde barnfri helg og det var vel derfor hun tok telefonen, hun tenkte seg ikke om i søvne.

Det jeg ikke tenker på er at hun for ikke så lenge siden har gått gjennom et sammlivsbrudd og at typen ikke er av den snille sorten.

Jeg var for opptatt av min egensituasjon og deprisjon til å kunne se hennes problemmer.

Mye om og menn så blir jeg sur og lei meg sender en tekstmelling der det står noe som : tydeligvis setter jeg mer pris på vårt vennskap enn hva du gjør. hadde det vært du som hadde flyttet tilbake hadde jeg vært den første som hadde banket på døren og gitt deg en klem.

Du får ta kontakt om du i det hele tatt føler at det er verdt det får nå gir jeg opp.

etter dette har jeg skiftet tlf.nr 2 ganger og rett og slett ikke vært enkel å få tak i,ikke med vilje altså.

Nå har jeg det bedre og jeg ser at jeg har vært veldig selv opptatt og kritisk ovenfor min venninne.

Lurer på hvordan jeg skal gå frem og fortelle henne det.

Og om hun i det hele tatt vil ha noe med meg å gjøre nå.

Huff, dumt å være etter på klok..

[LilleMy]

Hvis dere bor ett stykke unna hverandre ville jeg vel forsøkt å rense tankene og sende henne ett brev hvor du på en aller annen måte sier unnskyld, forteller at du var i en sårbar situasjon og kanskje ikke hadde øyne for at hun ikke hadde det noe bedre eller noe sånt. Si tydelig at du ønsker henne som din venninne i fremtiden.....

[Gjest Gjesten]

Så vidt eg forstår så ringte du fleire gonger og ho ringte aldri tilbake, berre sendte meldingar om at ho var opptatt. Sorry, men det kan høyrast ut som om du traff spikeren på hovudet; Ho har ikkje så lyst til å møte deg...

Dersom eg har misforstått totalt, så høyrest rådet om å skriv eit brev godt ut. Og sidan du har bytta telefonnummer så har det vel ikkje vore så lett for henne heller (sjølv om dei fleste av oss er mogleg å få tak i om ein verkeleg vil...)

[Gjest Anonymous]

Dersom hun har hatt en slem mann og er deprimert, er det en vanlig reaksjon å stenge ut folk man egentlig vil ha kontakt med. du kan jo sende en mld og unnskylde deg. er ikke sikkert hun har kommet seg til hektene ennå.

[Gjest Xavia]

Jeg synes da ikke det var så fryktelig galt av deg å sende den meldingen jeg.

Du hadde dine ting å stri med, hun sine. Venner skal da vel kunne treffes likevel, og kanskje til og med lette byrden for hverandre.

[Gjest Hillary..]

Prøv med et brev, e-post, telefon eller melding...

Er enig i at det kan hende at man stenger folk litt ute hvis man har det vanskelig. Og hvis dere ikke hadde hatt kontakt på en stund føltes det kanskje ikke riktig å buse ut med alle problemer sånn med en gang...