Redd for bf sitt samvær...

[AnonymBruker]

For litt siden fikk jeg endelig mannet meg opp til å forlate bf som har vært utro og behandlet meg svært dårlig over lengre tid. Det som gjorde forskjellen denne gangen var at han kom hjem full, vekket hele halve huset, sparket meg i magen (fordi jeg ikke ville flytte meg og la han ta bilen å kjøre i fylla) Vekket gutten vår og lagde et helvette uten like. Han har drukket mer og mer i det siste, men det har vært utenfor hjemmet, han har aldri kommet hjem før han har vært edru. Jeg har holdt han boende fordi jeg hadde håpet at han ville skaffe hjelp etter hvert. Han har sagt han både ønsker og trenger det... Men når han denne gangen gjorde dette, i tillegg til å sparke og slå x antall ganger... da måtte jeg kaste han ut. Søppel. 

 

Nå har det seg slik da.., at ingen vet om hvordan han har behandlet meg. Han har slått tidligere, jeg har kommet krypende tilbake. Manipulerende til de grader. Han er der i mot en veldig god pappa (altså... dere skjønner hva jeg mener...) han er veldig flott mot gutten, behandler han fint. Men som sagt, når han drikker... dette har aldri guttungen sett, for jeg har som sagt ikke latt han fått komme hjem når han har dratt ut. Og når han gjorde det denne gangen, da forlot jeg han. Enkelt og greit. 

 

Men nå skal pappa ha to samværsdager i uka. Jeg er så redd han kan finne på å drikke når han har han alene... Her hjemme har han aldri passet han ei natt for seg selv, så jeg vet ikke hva han er i stand til. Jeg har opptak av alt han sa og fikk med når han mishandlet meg. Jeg vurderer nå å legge dette frem for barnevernet, men jeg er så redd de skal vinkle det over på meg som omsorgsperson også... hvorfor lot jeg det gå så lenge, hvorfor har jeg ikke sagt noe til noen før... jeg innser jo at jeg har gjort en feil med det, men det håpet om at han skulle forandre seg da... Jeg ville det. Jeg ville prøve for familien. Og nå sitter jeg her. Åh... Hva tror dere.

 

Jeg er oppriktig redd han skal drikke under samvær, jeg må vel bare for guttungen sin skyld. Men jeg frykter det ender opp dårlig for begge to. Hører jo så mye om barnevernet... Hva gjør jeg egentlig? Det er vel bare barnevernet som kan kontaktes også i slike tilfeller? Eller...?

Anonymkode: 09083...375

[AnonymBruker]

Det blir verre om du ikke sier fra og noe skjer m barnet. Vær så snill, ta dette opp med BV. 

Bare det at han aldri har hatt barnet et døgn en gang er jo litt bekymringsfullt - to kan da bli mye. Tenker på alt han kanskje ikke har under huden (som å plukke bort ting den lille kan stappe i munnen, rive ned og skade seg på), til tålmodighet om ungen bare gråter...

Har aldri hatt m BV å gjøre, men jeg tenker at du har beskyttet barnet og derfor sikret at det ikke var i fare, men nå som du ikke kan beskytte barnet ved alenesamvær er risikoen høy for at barnet kan bli utsatt for omsorgssvikt (eller verre). Sier du ikke fra og noe skjer, vil konsekvensene bli verre. 

Anonymkode: cbb57...e70

[AnonymBruker]

Kontakt barnevernet for en diskusjon, ikke melding.(i førsye omgang). De vil gi deg råd om hva du bør foreta deg. Nå må du være mamma-bjørn og legge ting til rette for barnet.

 

Jeg hadde heller ingen bevis, men etatene forventer ikke så mye bevis av episoder i hjemmet. Ting blir snakket om til løgneren faller igjennom.

Anonymkode: 8e1d8...5c4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kontakt barnevernet for en diskusjon, ikke melding.(i førsye omgang). De vil gi deg råd om hva du bør foreta deg. Nå må du være mamma-bjørn og legge ting til rette for barnet.

 

Jeg hadde heller ingen bevis, men etatene forventer ikke så mye bevis av episoder i hjemmet. Ting blir snakket om til løgneren faller igjennom.

Anonymkode: 8e1d8...5c4

Meg igjen.

Du må også huske på at du har plikt til å hindre samvær om du mener det er til fare for barnet. Gjør du ikke det blir du å regne som medskyldig. Du vurderer selv hva du mener er riktig. Når du hindrer samvær pga bekymring blir du pliktig til å melde fra.

Anonymkode: 8e1d8...5c4

[torskehodet]

Hvor gammel er barnet? 

[Mari Y]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

For litt siden fikk jeg endelig mannet meg opp til å forlate bf som har vært utro og behandlet meg svært dårlig over lengre tid. Det som gjorde forskjellen denne gangen var at han kom hjem full, vekket hele halve huset, sparket meg i magen (fordi jeg ikke ville flytte meg og la han ta bilen å kjøre i fylla) Vekket gutten vår og lagde et helvette uten like. Han har drukket mer og mer i det siste, men det har vært utenfor hjemmet, han har aldri kommet hjem før han har vært edru. Jeg har holdt han boende fordi jeg hadde håpet at han ville skaffe hjelp etter hvert. Han har sagt han både ønsker og trenger det... Men når han denne gangen gjorde dette, i tillegg til å sparke og slå x antall ganger... da måtte jeg kaste han ut. Søppel. 

 

Nå har det seg slik da.., at ingen vet om hvordan han har behandlet meg. Han har slått tidligere, jeg har kommet krypende tilbake. Manipulerende til de grader. Han er der i mot en veldig god pappa (altså... dere skjønner hva jeg mener...) han er veldig flott mot gutten, behandler han fint. Men som sagt, når han drikker... dette har aldri guttungen sett, for jeg har som sagt ikke latt han fått komme hjem når han har dratt ut. Og når han gjorde det denne gangen, da forlot jeg han. Enkelt og greit. 

 

Men nå skal pappa ha to samværsdager i uka. Jeg er så redd han kan finne på å drikke når han har han alene... Her hjemme har han aldri passet han ei natt for seg selv, så jeg vet ikke hva han er i stand til. Jeg har opptak av alt han sa og fikk med når han mishandlet meg. Jeg vurderer nå å legge dette frem for barnevernet, men jeg er så redd de skal vinkle det over på meg som omsorgsperson også... hvorfor lot jeg det gå så lenge, hvorfor har jeg ikke sagt noe til noen før... jeg innser jo at jeg har gjort en feil med det, men det håpet om at han skulle forandre seg da... Jeg ville det. Jeg ville prøve for familien. Og nå sitter jeg her. Åh... Hva tror dere.

 

Jeg er oppriktig redd han skal drikke under samvær, jeg må vel bare for guttungen sin skyld. Men jeg frykter det ender opp dårlig for begge to. Hører jo så mye om barnevernet... Hva gjør jeg egentlig? Det er vel bare barnevernet som kan kontaktes også i slike tilfeller? Eller...?

Anonymkode: 09083...375

En ting er jo hva man hører. Det behøver ikke bety at det er slik i alle tilfeller. Dvs at om barnevernet blir koblet inn, så vet du enda ikke hva som kan skje. 

Kanskje du bør ta en titt på Barneombudets hjemmeside? Ellers har jeg hørt om Advokatforeningen.no, der man kan stille spørsmål ang juridiske saker, da iht samvær. 

[Sulosi]

Du kan ta en helt uformell prat med barnevernet og få råd der. De vet nok litt om hva du skal være obs på og når du bør sette inn tiltak a.la.stoppe samvær el link. 

[Gjest Tjoppa]

Ts, du kan ringe bv i ett annet fylke og be om råd anonymt om du er redd. Men greia med slike voldssaker, er at de forstår hvorfor du har latt det gå så langt, selv om de kanskje spørr alikavell. Man håper på endringer hos den man elsker, er kanskje redd for konsekvensene av å forlate vedkommende, og man prøver og tror at man klarer å skåne barnet. 

Mitt største råd til deg er å talydopptaket til politet, og anmelde fyren for vold. Det kan være ett stort steg å ta, og jeg forstår deg om du ikke vill eller klarer å starte der, men tenk på hvem som skal skånes. Vill du ikke ta steget direkte til politiet, så er det helt ok å ringe til krisesenteret og for råd og veiledning.

Og ikke minst fortell noen om hvorfor du har gått fra ham til noen du stoler på! Foreldre, venner eller en onkel, bare ha noen å prate med! 

Mange klemmer til deg, du har gjort ett tøft valg som du bare må stå på! Ikke hør på de som sier at bv bare vil lage trøbbel eller gjørr deg til syndebukk, stemmer historien din har du ingenting å frykte. Vær ydmyk, og tydelig på at du er bekymret og ikke ute etter å ta han (i første omgang værtfall). Og ta kontakt med, bv, politi eller ett krisesenter for å få råd om hva du børr gjøre. Krisesenteret kan bistå med råd rundt voldelige relasjoner (for det er det dette er!) selv om dere ikke bor sammen lengre, og være ett lavterskeltilbud før evt bv og politi.

http://www.oslokrisesenter.no/Krisetelefonen

[Mari Y]

*var litt skrivefeil på slutten. Man stiller spørsmålstegn om alt slags juridiske spørsmål. Kanskje dersom man er nødt til å gå til sak ang retten til samvær, at det kan være noe informasjon å hente?

[Peter007]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

For litt siden fikk jeg endelig mannet meg opp til å forlate bf som har vært utro og behandlet meg svært dårlig over lengre tid. Det som gjorde forskjellen denne gangen var at han kom hjem full, vekket hele halve huset, sparket meg i magen (fordi jeg ikke ville flytte meg og la han ta bilen å kjøre i fylla) Vekket gutten vår og lagde et helvette uten like. Han har drukket mer og mer i det siste, men det har vært utenfor hjemmet, han har aldri kommet hjem før han har vært edru. Jeg har holdt han boende fordi jeg hadde håpet at han ville skaffe hjelp etter hvert. Han har sagt han både ønsker og trenger det... Men når han denne gangen gjorde dette, i tillegg til å sparke og slå x antall ganger... da måtte jeg kaste han ut. Søppel. 

 

Nå har det seg slik da.., at ingen vet om hvordan han har behandlet meg. Han har slått tidligere, jeg har kommet krypende tilbake. Manipulerende til de grader. Han er der i mot en veldig god pappa (altså... dere skjønner hva jeg mener...) han er veldig flott mot gutten, behandler han fint. Men som sagt, når han drikker... dette har aldri guttungen sett, for jeg har som sagt ikke latt han fått komme hjem når han har dratt ut. Og når han gjorde det denne gangen, da forlot jeg han. Enkelt og greit. 

 

Men nå skal pappa ha to samværsdager i uka. Jeg er så redd han kan finne på å drikke når han har han alene... Her hjemme har han aldri passet han ei natt for seg selv, så jeg vet ikke hva han er i stand til. Jeg har opptak av alt han sa og fikk med når han mishandlet meg. Jeg vurderer nå å legge dette frem for barnevernet, men jeg er så redd de skal vinkle det over på meg som omsorgsperson også... hvorfor lot jeg det gå så lenge, hvorfor har jeg ikke sagt noe til noen før... jeg innser jo at jeg har gjort en feil med det, men det håpet om at han skulle forandre seg da... Jeg ville det. Jeg ville prøve for familien. Og nå sitter jeg her. Åh... Hva tror dere.

 

Jeg er oppriktig redd han skal drikke under samvær, jeg må vel bare for guttungen sin skyld. Men jeg frykter det ender opp dårlig for begge to. Hører jo så mye om barnevernet... Hva gjør jeg egentlig? Det er vel bare barnevernet som kan kontaktes også i slike tilfeller? Eller...?

Anonymkode: 09083...375

Alkohol og barn hører ikke sammen.
Men siden du nå sier det ikke er alkohol sammen med sønnen er det nå ikke bevist at noe er feil her.  Det kan nå tenkes du er litt mye hønemor selv om jeg skjønner din bekymring.

Hvis sønnen ikke sier det er alkohol når han er der så burde vel alt være greit. Nekte samvær på grunn av dine uttalelser er vel ikke mulig. Det må være litt mer kjøtt på beinet som en sier. Skulle BV nekte samvær her må de undersøke saken nærmere.

Volden mot deg har i grunnen ikke noe med samværet og gjøre så ser nå ikke at det er av betydning for samværet siden han er flott mot sønnen.

 

Endret 1. juli 2016 av Peter007

[AnonymBruker]

3 timer siden, Peter007 skrev:

Alkohol og barn hører ikke sammen.
Men siden du nå sier det ikke er alkohol sammen med sønnen er det nå ikke bevist at noe er feil her.  Det kan nå tenkes du er litt mye hønemor selv om jeg skjønner din bekymring.

Hvis sønnen ikke sier det er alkohol når han er der så burde vel alt være greit. Nekte samvær på grunn av dine uttalelser er vel ikke mulig. Det må være litt mer kjøtt på beinet som en sier. Skulle BV nekte samvær her må de undersøke saken nærmere.

Volden mot deg har i grunnen ikke noe med samværet og gjøre så ser nå ikke at det er av betydning for samværet siden han er flott mot sønnen.

 

Han har ikke hatt gutten hos seg enda, første er nå på mandag. Grunnen til at det ikke har vært alkohol rundt han er jo fordi jeg har låst dørene når far har dratt ut og nektet han å komme hjem før han har vært edru. Det er grunnen til min bekymring her, for jeg vet ikke om han tar ansvaret seriøst og holder seg borte fra alkohol de dagene han skal ha han, eller kommer til å holde på på samme måten siden jeg nå ikke kommer til å passe på.

Jeg har tidligere snakket med familievernet om dette, det er derfor han nå ikke får ha han på nattestid, bare selve dagen til han skal legge seg. Men jeg føler ikke de helt skjønte alvoret siden jeg er så redd for bv og ville holde det 'litt stabilt'... for jeg føler det sikreste hadde vært om han hadde hatt tilsyn, om det så er med foreldrene sine etc. 

Anonymkode: 09083...375

[Biloba]

3 timer siden, Peter007 skrev:

Alkohol og barn hører ikke sammen.
Men siden du nå sier det ikke er alkohol sammen med sønnen er det nå ikke bevist at noe er feil her.  Det kan nå tenkes du er litt mye hønemor selv om jeg skjønner din bekymring.

Hvis sønnen ikke sier det er alkohol når han er der så burde vel alt være greit. Nekte samvær på grunn av dine uttalelser er vel ikke mulig. Det må være litt mer kjøtt på beinet som en sier. Skulle BV nekte samvær her må de undersøke saken nærmere.

Volden mot deg har i grunnen ikke noe med samværet og gjøre så ser nå ikke at det er av betydning for samværet siden han er flott mot sønnen.

 

Han sparket partneren da hun ville hindre ham i fyllekjøring, og lagde bråk og vekket barnet. Det sier noe om hans vurderingsevne og vilje til å skjerme barnet, han tok ikke hensyn til barnet sitt. Det er også mor som har måttet skjerme ved å nekte far å være hjemme i fylla. Vet om en som mistet ett av to barn da fraskilt far fyllekjørte med dem. Mor fikk straff for å ikke ha hindret samvær.

[Peter007]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har ikke hatt gutten hos seg enda, første er nå på mandag. Grunnen til at det ikke har vært alkohol rundt han er jo fordi jeg har låst dørene når far har dratt ut og nektet han å komme hjem før han har vært edru. Det er grunnen til min bekymring her, for jeg vet ikke om han tar ansvaret seriøst og holder seg borte fra alkohol de dagene han skal ha han, eller kommer til å holde på på samme måten siden jeg nå ikke kommer til å passe på.

Jeg har tidligere snakket med familievernet om dette, det er derfor han nå ikke får ha han på nattestid, bare selve dagen til han skal legge seg. Men jeg føler ikke de helt skjønte alvoret siden jeg er så redd for bv og ville holde det 'litt stabilt'... for jeg føler det sikreste hadde vært om han hadde hatt tilsyn, om det så er med foreldrene sine etc. 

Anonymkode: 09083...375

Jeg skjønner deg veldig godt når du forteller det slik. Som jeg skrev at alkohol og barn hører ikke sammen, og jeg har personlig ikke noe til overs for de som drikker selv lite til maten sammen med barn. Dette for å klargjøre mitt synspunkt rundt temaet alkohol og barn.

Når de gjelder samvær så heller jeg litt forsiktig mot at å hindre samvær uten tilsyn uten at det har hendt noe, vedrørende barnet tilstede kan være vanskelig uten beviser. Samvær ved tilsyn skjer vel stort sett på dagtid slik jeg forstår dette. Siden du er inne på dette med at du mener samvær på dagtid kunne vært tryggere, kunne du kanskje foreslå det for han begynnelsen, så gå videre med overnattinger om det går bra. Har far til sønnen dere arbeid som han klarer passe hver dag så er nå det en god begynnelse. Hvis han ikke klarer jobbe pga. alkoholmisbruk er alt mye verre. Jeg tenker at da er det kommet langt, og at du har beviser for at dagsamvær kan være det riktige. Er et riktig ille går ikke det heller.

Familievernkontoret har bare rådgivende myndighet, og ikke noe vedtaksmyndighet. De har bare din versjon når de veiledet deg. Men bare du kjenner far til sønnen deres best, og vet hva du ser for deg hva som kan hende. Jeg er ikke uenig med deg i dine vurderinger, for ingen her kjenner denne mannen så godt som deg. Dette for å presisere det hele. Det er et stor inngrep hvis BV. stanser samvær på ordinært hvis. Og de må ha et godt dokumentert grunnlag for å gjøre dette. Ikke bare din forklaring tenker jeg. Det kan nå tenkes far tenker det samme som at dag-samvær at ville være det beste i begynnelsen, hvis han har samtale med familievernkontoret sammen med deg eller alene. Videre at han virkelig tar tak og søker hjelp for sine problemer. Det hele er utrolig trist slik det er for dere alle involverte.

Du tar opp et alvorlig tema TS. om en ser generelt på det. Jeg ønsker deg også lykke til, og håper det ikke bli alkoholforbruk når barnet er i nærheten.

Klem.

Endret 1. juli 2016 av Peter007

[Peter007]

1 time siden, Biloba skrev:

Han sparket partneren da hun ville hindre ham i fyllekjøring, og lagde bråk og vekket barnet. Det sier noe om hans vurderingsevne og vilje til å skjerme barnet, han tok ikke hensyn til barnet sitt. Det er også mor som har måttet skjerme ved å nekte far å være hjemme i fylla. Vet om en som mistet ett av to barn da fraskilt far fyllekjørte med dem. Mor fikk straff for å ikke ha hindret samvær.

For å svare deg henviser jeg til siste svaret jeg skrev til TS. Der vil du mer utfyllende få et bilde av hvilket syn jeg har på dette med alkohol og barn. Videre hva jeg tenker om samvær deres barn videre.

[Antoinette]

For en jævlig følelse du må ha ts... men vet du, min kyniske del tenker følgende, den tenker at han drikker seg full og driter seg så jævlig ut at han ikke får ha samvær på mange mange år. 

[AnonymBruker]

Da jeg snakket BV la jeg først frem vår historie. BV ba deretter om råd for hvordan de best kunne klare å avdekke hva som er galt, siden det var jeg som kjente far best. Vurderingen ble langvarig og intens for far, men dersom han hadde vært skikket hadde det ikke vært noe problem for han. Å kjøre skuespill som god forelder går ikke over tid.

 

Jeg hadde ingen beviser. De sa at en tungtveiende grunn var at mine forklaringer var like over flere år. Hans endret seg litt for hver gang han ble spurt.

Anonymkode: 8e1d8...5c4

[kokkosmamma]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg snakket BV la jeg først frem vår historie. BV ba deretter om råd for hvordan de best kunne klare å avdekke hva som er galt, siden det var jeg som kjente far best. Vurderingen ble langvarig og intens for far, men dersom han hadde vært skikket hadde det ikke vært noe problem for han. Å kjøre skuespill som god forelder går ikke over tid.

 

Jeg hadde ingen beviser. De sa at en tungtveiende grunn var at mine forklaringer var like over flere år. Hans endret seg litt for hver gang han ble spurt.

Anonymkode: 8e1d8...5c4

Familievernet er også gode på og gi bra veiledning og støtte 💖

[AnonymBruker]

13 minutter siden, kokkosmamma skrev:

Familievernet er også gode på og gi bra veiledning og støtte 💖

Jeg har motsatt erfaring, desverre  Barnevernet rådet meg til slutt til å la være å godta mer foreldresamarbeid der, selv om etatene i grunn skal spille på lag.

Private samtaler hjalp en del da

Anonymkode: 8e1d8...5c4

[jauda]

Hadde ei venninde engang som gikk til bv omtrent med samme sak som deg, bv gjorde svært lite! Faren hadde samvær med barnet uten tilsyn( mor hadde sakt ifra at bf hadde vært srygg med gutten når han var påvirket av alkohol) jeg kan ikke si så mye om saken pga det kan bli gjenkjendt men ja, bv starta bare en undersøkelsessak og "skada" saka mer for barnet og mor og bv trodde veldig mye var bare hevn etter bruddet og så ble det henlagt etter 6 mnd... senere dukket eksen opp full på døra å banka mor forann barnet, politiet ble tillkalt og meldte saka til bv( venninda mi anmeldte han og)  bv kom på banen igjenn og hjalp mor og barnet utrolig masse da! Han måtte ha tilsyn under samvær men ble slutt på samvær senere da barnet reagerte negativt under og etter samvær med bf, tror det er lurt og anmelde han og så ta kontakt med bv:)