Litt såret. bm, ny kjæreste

[AnonymBruker]

Vi gikk fra hverandre da barna var 2, 3 og 5. Mor fikk ny type ett halvt år etter bruddet og dette er nå 2 år siden. Først sa bare minste pappa til han, men så begynte de andre også. Jeg har sagt jeg ikke ønsket det. Mor svarer først at hun tillater ikke at de gjør det, men minste var så liten til å forstå. Etter nyttår nå har det blitt mer og mer så nå er det naturlig at barna og snakke om "pappa NN"

De bor ikke sammen, men forstår jo han har mye med barna å gjøre. Jeg har ny samboer også og barna mine har begynt nå og si mer og mer bare mitt navn, sikkert for de hører henne si det så vi må bare bruke pappa I hus her eller så glemmer de seg ut.. 

Blir bare så lei meg... BM synes bare jeg var teit da jeg snakket med henne om det sist. Hun hadde ingenting med hva de valgte å kalle han for.. Føler meg så nedprioritert, men igjen er jo det positive at barna tørr å si det fremfor meg og at de er glade I han, da har jeg I hvertfall ikke vist at jeg ønsker å denge hode mitt I veggen hver gang jeg hører "pappa NN". Mors kjæreste har ingen barn fra før så han vet jo heller ikke hvordan dette føles.. skulle bare ønske at mor ikke var så respektløs.. Her en dag sa jentungen til samboeren min: mamma sier at du er ikke mamma min. Så jeg begynner å lure på om mor er redd jeg skal gjøre slik som henne....

Tror dere barna vil forsette med dette når de har en far som bryr seg? Der er jo ikke krise, men likevel sårende da mor har gjort mye for å holde meg uten siden de har en ny farsfigur nå

Anonymkode: 1b283...a65

[AnonymBruker]

Nei, jeg tror ikke de kommer til å fortsette med det "for alltid". Eller, i det minste tror jeg nok de kommer til å referere til deg som pappa igjen, før eller senere. Jeg vokste opp med en halv(lille)søster, og hun begynte å kalle faren sin ved hans navn, fordi jeg gjorde det. Jeg tror til og med at mamma ved et tidspunkt spurte om ikke jeg kunne kalle ham pappa, så lillesøster ville det. Jeg kalte ham aldri noe annet enn navnet hans, og søsteren begynte å kalle ham pappa igjen etterhvert. 

Anonymkode: b4d23...5ab

[AnonymBruker]

Kan du ikke si til ungene at de skal si pappa til deg?

Anonymkode: b926f...f7b

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi gikk fra hverandre da barna var 2, 3 og 5. Mor fikk ny type ett halvt år etter bruddet og dette er nå 2 år siden. Først sa bare minste pappa til han, men så begynte de andre også. Jeg har sagt jeg ikke ønsket det. Mor svarer først at hun tillater ikke at de gjør det, men minste var så liten til å forstå. Etter nyttår nå har det blitt mer og mer så nå er det naturlig at barna og snakke om "pappa NN"

De bor ikke sammen, men forstår jo han har mye med barna å gjøre. Jeg har ny samboer også og barna mine har begynt nå og si mer og mer bare mitt navn, sikkert for de hører henne si det så vi må bare bruke pappa I hus her eller så glemmer de seg ut.. 

Blir bare så lei meg... BM synes bare jeg var teit da jeg snakket med henne om det sist. Hun hadde ingenting med hva de valgte å kalle han for.. Føler meg så nedprioritert, men igjen er jo det positive at barna tørr å si det fremfor meg og at de er glade I han, da har jeg I hvertfall ikke vist at jeg ønsker å denge hode mitt I veggen hver gang jeg hører "pappa NN". Mors kjæreste har ingen barn fra før så han vet jo heller ikke hvordan dette føles.. skulle bare ønske at mor ikke var så respektløs.. Her en dag sa jentungen til samboeren min: mamma sier at du er ikke mamma min. Så jeg begynner å lure på om mor er redd jeg skal gjøre slik som henne....

Tror dere barna vil forsette med dette når de har en far som bryr seg? Der er jo ikke krise, men likevel sårende da mor har gjort mye for å holde meg uten siden de har en ny farsfigur nå

Anonymkode: 1b283...a65

Jeg synes det høres rart ut at de kaller samboeren til moren for pappa NN. Hvor har de "pappa" fra, når NN ikke har barn selv? Moren sier vel også NN? Jeg ville ønsket at mor og stefar korrigerer barna, og jeg ville selv sagt til dem at jeg synes det er hyggeligere at de kaller meg pappa enn at de bruker navnet mitt.

Anonymkode: e4dab...642

[Forundret..]

Helt enig. Du kan jo si til dem at du har lyst at de skal si pappa til deg for det er jo det du er. 

[AnonymBruker]

Forstår følelsen litt. Ungen min var i samtale med en annen unge her om dagen, og ble spurt om hva mitt navn var. "Susanne" hørte jeg han si (jeg bruker ikke ekte navn her). Til info er ikke Susanne mitt navn, men navnet på mammaen til den ene bestekompisen hans! Kjenner det er godt de har ferie nå. 

 

Men, når unger er såpass små så tar det ikke så lang tid å etablere nye vaner med slike titler. Vi kalte svigermor for bestemor før, etter hennes ønske. Det føltes utrolig unaturlig for meg at hun skulle kalles noe med beste. Da min svigerinne litt senere også fikk barn, og de heller ikke kaller henne for bestemor, så ble det farmor herfra  etter det. Tar ikke lang tid for barna å endre på det, så lenge alle de voksne rundt barnet er bevisste på å rette på det. 

 

Det burde jo gå an for eksdama di å forstå at det sårer deg, dersom du forteller henne det. Har du fortalt det til henne? Han er jo uansett ikke den ordentlige pappaen deres. Den tittelen har du vetorett på. Da synes jeg heller du får kreve at det maks må bli stefar som de kaller han.

Anonymkode: 5dd41...ebe

[AnonymBruker]

Problemet er at hun heller ikke bryr seg. Hun har selv omtalt han som pappa NN på facebook flere ganger med bilder av han og barna så derfor hun ikke er troverdig når hun sier at hun ikke tillater det. Hun har redigert ett par av bildene og tatt det bort, men ligger enda noen der med pappa NN koser seg med NN. Føler meg som en taper som henger meg opp i det, men hun har på en måte sin egen familie nå. Når jeg har tatt det opp så sier hun det samme at hun ikke tillater det og ikke kan kontrollere hva de sier til han.. følte ikke for å skrive det i HI, og påstå at jeg vet det er bull, men en del av meg prøver å late som om jeg tror henne

Anonymkode: 1b283...a65

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon, og det enkleste når man ikke klarer å få ting til å fungere, er å akseptere at livet går videre. Ungene har en ekstra farsfigur i livet. Du blir ikke mindre far for det. Det er en ekstra person i livet som dine barn er glad i, og som er glad i dem.

Jeg har feiret 17. mai til med eksen pga felles datter, og jeg ble så glad når foreldrene til dama til eksen ble så glad for å se jenta mi, og at hun ble glad for  se dem.

Slapp av. De har bare en far og mor, de andre er bonuser.

Anonymkode: 25a06...2f4

[xinnia]

Du kan jo "jobbe" litt med barna selv- vet ikke hvor mye samvær du har, men referer deg hele tiden som pappa type: pappa skal hjelpe deg- pappa fikser- pappa ordner-  skjønner?

Mer du er sammen med de- raskere vil de kopiere dette ;-)

[AnonymBruker]

Har du regelmessig samvær og er flink til å stille opp? Tenker på at siden barna var så små da det ble slutt så kanskje det faller de naturlig å si pappa til mors samboer hvis han er den som er hverdagspappa. Men det blir helt feil at mor omtaler han som pappa. 

Datteren min sier pappa både til stefar og pappaen. Det er ikke noe vi har oppfordret til, og jeg omtaler konsekvent mannen min ved navn. Hun var bare 2 år da stefar kom inn i livet hennes og faren har vært og er elendig på å følge opp datteren. Så da hun var 5 så spurte hun stefar om hun kunne få si pappa til han for hun savnet sånn å ha en pappa (hennes egne ord). 

 

Anonymkode: f10f8...4ae

[Biloba]

Du kan prøve å ta det opp på familievernkontoret. Da får hun høre det fra en nøytral 3. part, kanskje hun bryr seg mer da. Jeg synes det er uklokt å innføre pappabetegnelsen her, og spesielt så tidlig. At det sårer far er negativt i seg selv, men det blir jo også sårbart for barna. Forholdet er så nytt at denne mannen ikke bor med barna enda. Hvis forholdet ryker skal ikke barna miste en "pappa", men en "Ola". På sikt så må barn få styre det selv. 

[Fillifjong]

Denne kamelen ville jeg bare svelget, og forsøkt å fokusere på hvor fint det er for barna dine at de har en ekstra voksenperson i livet sitt som kan være en ressurs for dem. Navn og tittel forteller aldri noe om personen, det er det handlingene som gjør. 

Når det er sagt har jeg full forståelse for at det er tøft for deg, og at det svir langt inn i hjerterota, men i det store bildet er det jo en liten sak. Det vil komme langt større kameler mest sannsynlig, sånn er det dessverre å ha barn med noen man ikke bor med. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Fillifjong skrev:

Denne kamelen ville jeg bare svelget, og forsøkt å fokusere på hvor fint det er for barna dine at de har en ekstra voksenperson i livet sitt som kan være en ressurs for dem. Navn og tittel forteller aldri noe om personen, det er det handlingene som gjør. 

Når det er sagt har jeg full forståelse for at det er tøft for deg, og at det svir langt inn i hjerterota, men i det store bildet er det jo en liten sak. Det vil komme langt større kameler mest sannsynlig, sånn er det dessverre å ha barn med noen man ikke bor med. 

Dette! Det er noe helt spesielt med biologiske foreldre, jeg hadde selv en far jeg omtrent ikke så pga. avstand i barndommen, også hadde jeg en stefar som var vår farsfigur i hverdag. Ingenting kunne likevel måle seg med biologisk far. Flyttet også etterhvert nærmere biologisk far, men da tok det dessverre ikke lang tid før han kuttet kontakten fordi han fikk seg ny dame som hadde egne barn, så nå er selvsagt stefar som er min favorittfar!  Nå er det han som har den ekstra spesielle plassen i hjertet mitt. Så det er faktisk handlingene vi gjør som teller, går ut i fra at du som biologisk far alltid vil ha et ekstra spesiell plass i dine barns hjerte om du alltid stiller opp for dem. Pappa og mamma er bare titler, det betyr ikke at barn er mer glad i steforeldre enn sine ordentlige foreldre bare fordi de bruker disse titlene på dem.

Det jeg reagerer på er at mor bruker å kalle sin samboer for pappa, men så ser det ut som hun passer på at barna ikke kaller din samboer for mamma. Det blir feil, om barna ønsker å kalle din samboer for mamma så må de jo bare få lov til det. Og jeg har forståelse for at dette er sårt for deg, men som sagt så er det nok du som har den spesielle plassen i hjertet til dine barn, og det er jo mye viktigere enn titler. 

Anonymkode: c6002...50f

[AnonymBruker]

Les over ts,

det er opp til deg å være pappa. Det er ingen som tryller deg vekk fra livene deres. Nå er det ferie snart så kom igjen, skap gode minner med ungene dine

Anonymkode: b926f...f7b

[AnonymBruker]

Jeg kan godt forstå ts. Han virker som en fin fyr, og hvis han har vært en god far og samarbeidet greit så synes jeg det er direkte respektløst av eksen å ikke styre dette mer. Kan virke som hun bruker barna som et brekkjern i forholdet; håper at han knytter seg til dem slik at forholdet blir sterkere (og han flytter inn). Du kan jo ta opp med din eks det din datter sa ang din samboer ikke er mamma, og spurt hvordan hun ville følt det om barna begynte å kalle din samboer for Mamma Lise eller hva hun heter. De kan jo forresten begynne med det også? Dere bor jo tross alt sammen. 

Samtidig ville jeg også tvunget meg til å være rasjonell og ha is i magen; de har kun en ordentlig pappa og er denne fyren ålreit så er jo det supert. 

Jeg ville ellers gjort som flere foreslår; sagt mye Pappa om meg selv og at jeg skal hjelpe med ditt og datt, Pappa er så glad i deg etc. Og om de slutter å kalle deg Pappa ville jeg sagt at jeg ble lei meg og helst vil bli kalt Pappa siden det er du som er den ordentlig Pappaen og har vært der lengst.

Anonymkode: 9a75b...ccb

[AnonymBruker]

Måtte bare få det ut ett sted og takk for svar. Det er sant som dere. De vet jo hvem som er deres biologiske far. Jeg har ikke mer enn vanlig samvær etter ønske fra mor. Å kalle min samboer mamma blir feil så vi ønsker ikke det, og jeg har lært at man aldri skal gi barna dårlig samvittighet over "voksenproblem" eller at barna kan styre dine følelser så jeg må klare å holde de utenfor selv om jeg flere ganger har har lyst å si: Hallååå, NN er ikke pappan deres. Slutt å si det!!!!! Men ja, det beste er bare å svelge kamelen. Vi har større problemer en dette så jeg må bare jobbe meg igjennom det på best mulig måte. Jeg har sagt fra til.BM hva jeg føler, men det er som å snakke til en vegg. Det er rett som hun sier at han har mer med barna å gjøre enn meg så han er jo blitt viktig for barna. 

I går var jeg bare lei meg etter masse snakk rundt middagsbordet om planene I sommer og det ble litt mye "pappa NN" så var det nok ekstra sårende sammen med gleden over alt "pappa NN" skal gjøre og kjøpe, hvor "pappa NN" skal ta de med osv og hvor de har vært. Den nye kjæresten blir 24 år så prøver å "motivere" meg med at han er ung og "uerfaren" med situasjonen og at barna liker han er det viktigste... og at mor er bare full I f*** så hun skal ikke knekke meg

Anonymkode: 1b283...a65

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Måtte bare få det ut ett sted og takk for svar. Det er sant som dere. De vet jo hvem som er deres biologiske far. Jeg har ikke mer enn vanlig samvær etter ønske fra mor. Å kalle min samboer mamma blir feil så vi ønsker ikke det, og jeg har lært at man aldri skal gi barna dårlig samvittighet over "voksenproblem" eller at barna kan styre dine følelser så jeg må klare å holde de utenfor selv om jeg flere ganger har har lyst å si: Hallååå, NN er ikke pappan deres. Slutt å si det!!!!! Men ja, det beste er bare å svelge kamelen. Vi har større problemer en dette så jeg må bare jobbe meg igjennom det på best mulig måte. Jeg har sagt fra til.BM hva jeg føler, men det er som å snakke til en vegg. Det er rett som hun sier at han har mer med barna å gjøre enn meg så han er jo blitt viktig for barna. 

I går var jeg bare lei meg etter masse snakk rundt middagsbordet om planene I sommer og det ble litt mye "pappa NN" så var det nok ekstra sårende sammen med gleden over alt "pappa NN" skal gjøre og kjøpe, hvor "pappa NN" skal ta de med osv og hvor de har vært. Den nye kjæresten blir 24 år så prøver å "motivere" meg med at han er ung og "uerfaren" med situasjonen og at barna liker han er det viktigste... og at mor er bare full I f*** så hun skal ikke knekke meg

Anonymkode: 1b283...a65

Kjære deg,

Dere virker veldig unge og du virker veldig usikker i deg selv,nesten litt som om du føler at du ikke fikser det her.

Men det greier du. Du er viktig for ungene dine. Du er faktisk en person som de støtter seg til og en person de behøver som en trygg og snill og god person i livene deres. 

Du er såret. Det forstår jeg godt. Men nå må du legge dine følelser til side. Dette synes jeg du skal gjøre;

Når en unge kaller deg for navn, så sier du at du hadde blitt velig glad om hun sier pappa fordi du er pappaen hennes/ hans. "Jeg er glad i deg og jeg vil alltid være din pappa, derfor vil jeg at du skal si pappa til meg. Om du gjør det så hadde jeg blitt den gladeste pappaen i verden " feks. Kansje kleint å si om du ikke er vant med å snakke om følelser, men om du gjør det da blir du tydelig for barnet og barnet blir sikker på deg og hva du ønsker

Så skal du planlegge ferie. Det trenger ikke være dyre greier..men feks campingtur, fisketur,sykkeltur..dyrehagen,tivoli osv osv, noe som er gøy med ungene! 

Anonymkode: b926f...f7b

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at hun heller ikke bryr seg. Hun har selv omtalt han som pappa NN på facebook flere ganger med bilder av han og barna så derfor hun ikke er troverdig når hun sier at hun ikke tillater det. Hun har redigert ett par av bildene og tatt det bort, men ligger enda noen der med pappa NN koser seg med NN. Føler meg som en taper som henger meg opp i det, men hun har på en måte sin egen familie nå. Når jeg har tatt det opp så sier hun det samme at hun ikke tillater det og ikke kan kontrollere hva de sier til han.. følte ikke for å skrive det i HI, og påstå at jeg vet det er bull, men en del av meg prøver å late som om jeg tror henne

Anonymkode: 1b283...a65

 

Da hadde jeg bare sagt til mor hva barna sa til din samboer. "Det er greit at de kaller stefaren for pappa, mens min samboer måtte du fortelle dem at ikke var mamma. Synes ikke du det er greit at de kaller henne mamma NN?"

For hun gjør nok ikke det ettersom hun har snakket med barna om det..

Anonymkode: e93f9...cb2

[Nita]

Du skriver at du ikke har mer samvær etter ønske fra mor, men dette behøver du jo ikke akseptere? Du kan jo etter hvert søke(vet ikke helt hvordan det fungerer praktisk) om å få delt omsorg, spesielt hvis du er i et stabilt forhold og ønsker å være mer sammen med barna dine. Når det gjelder det å bli kalt pappa, synes jeg du skal ha is i magen, fortsett å vær en synlig og tilstedeværende pappa, så går det seg nok til. Lykke til

[AnonymBruker]

Det er vel sånn at minstemann begynte å kalle kjæresten pappa og så rettet ikke mamma på det, og så smittet navnet over på de andre ungene. men det er ingen som faktisk hindrer TS i å si til barnet sitt at han ER pappa.

 

Anonymkode: b926f...f7b