Jojoslankeren.

[AnonymBruker]

Jeg er jojoslanker og datter av en jojoslanker. Min mor var stadig på slankekurer. Alle mulige.. Jeg slanket meg første gang da jeg var 11. Jeg var ikke tykk. Jeg vet godt hva et sunt kosthold er, hvor mange kalorier jeg bør ligge på og hvor mye jeg bør bevege meg for å holde vekten. Likevel har jeg perioder med er stort kalorioverskudd som gjør at jeg legger på meg flere kilo. Jeg føler meg helt forjævlig, får dårlig samvittighet for at mann og barn er i familie med meg, redd for å treffe på tidligere klassekompiser og ekskjærester.. Så er slanking da.. Eller livsstilsendring, for det er ikke slike kurer min mor drev med. Jeg går relativt lett ned i vekt igjen uten at jeg går sulten. Alt blir lettere, jeg føler meg mer vel, pynter meg mer, trener enda mer. Så..spiser jeg mer igjen, mer usunt.. Legger på meg igjen. Tanken på at jeg er tykk blir altoppslukende. Jeg vil ikke handle på butikken.. 

Så er det slik da, at jeg er mor. Jeg har to fantastisk flotte barn. En sønn og en datter. Som familie har vi et sunt kosthold. Lørdagsgodt på lørdagene, frukt og grønnsaker. (Det ekstra jeg spiser spiser jeg ikke sammen med dem..) 

hvordan skal jeg overkomme dette uten å ødelegge barna og deres syn på kropp og mat? 

Nå er jeg tykk igjen. Ja, spøker til andre om min dårlige selvdisiplin og at jeg er jo så glad i god mat (men i virkeligheten kan jeg stappe innpå omtrent hva som helst, selv om det ikke er spesielt godt en gang..) 

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer å spise normalt over en lengre periode. Det føles jo helt naturlig og rett når jeg først har en god periode. 

Ja, hva skal man si om det? 

Anonymkode: bbbfa...e67

[AnonymBruker]

Psykolog eller terapeut, tror jeg. Er en overspiser, har vært det siden barndommen, men begynte å legge på meg først da jeg ble voksen og styrte egne innkjøp. 

Trenger hjelp, har jeg funnet ut. Kan som deg nok om kosthold og trening, men mat er min sigarett, min spritflaske,.... Er avhengig.

Anonymkode: dba7c...401

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme, og ser at nå har det gått for langt, og jeg har helt mistet kontrollen. I mai i fjor så veide jeg 85 kg, så på høsten veide jeg 67 kg, holdt vekten til desember, nå veier jeg 81 kg. Og starter slankingen igjen, så veier sikkert under 70 kg til høsten igjen. Men jeg skal bestille time til legen, og be om hjelp.

Anonymkode: 909ad...5e6

[AnonymBruker]

Jeg sliter med akkurat det samme.. bare at det ikke er mange kilo det er snakk om, går opp og ned ca tre kg hver gang. Jeg klarer aldri å være sunn over lengre tid, og  når jeg føler meg slank så spiser jeg igjen. Da er jeg konstant stappet og kvalmmett hele tiden, klarer ikke slutte å spise. Når jeg har nådt et visst punkt der jeg bare føler meg så sinnsykt ekkel, så sulter jeg meg. Har vært hos psykolog og jeg har en form for spiseforstyrrelse, men ikke gjort noe mer med det, men nå må jeg faktisk bare. Ikke bra for tarmsystemet og kroppen å holde på slik! 

Anonymkode: 08606...e66

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med akkurat det samme.. bare at det ikke er mange kilo det er snakk om, går opp og ned ca tre kg hver gang. Jeg klarer aldri å være sunn over lengre tid, og  når jeg føler meg slank så spiser jeg igjen. Da er jeg konstant stappet og kvalmmett hele tiden, klarer ikke slutte å spise. Når jeg har nådt et visst punkt der jeg bare føler meg så sinnsykt ekkel, så sulter jeg meg. Har vært hos psykolog og jeg har en form for spiseforstyrrelse, men ikke gjort noe mer med det, men nå må jeg faktisk bare. Ikke bra for tarmsystemet og kroppen å holde på slik! 

Anonymkode: 08606...e66

Men hva kan du gjøre da? Hadde legen noe råd?

Anonymkode: bbbfa...e67

[Pringle]

Den 30.6.2016 at 15.49, AnonymBruker skrev:

Så er det slik da, at jeg er mor. Jeg har to fantastisk flotte barn. En sønn og en datter. Som familie har vi et sunt kosthold. Lørdagsgodt på lørdagene, frukt og grønnsaker. (Det ekstra jeg spiser spiser jeg ikke sammen med dem..) 

hvordan skal jeg overkomme dette uten å ødelegge barna og deres syn på kropp og mat? 

Nå er jeg tykk igjen. Ja, spøker til andre om min dårlige selvdisiplin og at jeg er jo så glad i god mat (men i virkeligheten kan jeg stappe innpå omtrent hva som helst, selv om det ikke er spesielt godt en gang..) 

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer å spise normalt over en lengre periode. Det føles jo helt naturlig og rett når jeg først har en god periode. 

Du kan starte med å slutte å smugspise mat.

Jeg lurer på hva du mener med å spise normalt, og hva du mener med god mat. For jeg føler at jeg har møtt meg sjøl i døra her. Jeg også opplevde at jeg klarte å spise "normalt" når jeg var ovenpå, jeg slanket meg med Grete Roede, et opplegg som markedsføres som "vanlig, norsk kosthold" - og det føltes supert, holdt på med det i ca ti måneder og jeg nådde målvekta. Men så kom hverdagene, med fristelser og motgang, og jeg klarte det ikke lenger. Så jeg gikk opp det jeg hadde gått ned, ca 20 kilo, og litt til. Jeg var motløs og matlei, trodde at jeg manglet viljestyrke og aller helst burde blitt sendt ut i skogen eller på en øde øy, eller ihvertfall hatt en kokk, ernæringsfysiolog, psykolog og personlig trener tilgjengelig 24 timer i døgnet, og så en som bare trengte å sitte på meg, når jeg fikk trang til å spise noe jeg "ikke burde". Jeg startet opp GR igjen i 2013, klar til ny dyst. Hadde med andre ord ikke lært en dritt.

Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg ble "overtalt" til å prøve "lavkarbo", og livredd for å få hjertesvikt allerede samme uke, laget jeg meg en brukerkonto hos Myfitnesspal. Jeg leste meg også opp på ernæring, psykologi, markedsføring. Det snudde på hodet nesten alt jeg trodde jeg visste. Istedenfor fettfattig, grovt, grønt og smakløst, gjorde jeg en innsats for å få i meg rikelig fett og så mye variasjon som mulig. Mat ble ikke lenger fienden. Jeg har gått noen runder, og er slett ikke "ferdig", selv om jeg har gått ned 25 kilo nå og vedlikeholdt i 20 måneder. Min innstilling nå er at mat skal nytes, men ikke misbrukes. Jeg gjør det så lett som mulig for meg selv, gjør det enklere å ta gode valg enn dårlige. Ingen mat er "forbudt", men noe mat er lettere å få "plass" til i "matbudsjettet", og noe mat kommer jeg bare til å overspise, så jeg unngår den så langt det går. Tilfeldige "regler" er erstattet med en struktur tilpasset mine egne ønsker og behov. Istedenfor å bare å lære å telle kalorier (noe som dataprogrammet strengt tatt gjør for deg, og å lære å bruke dette tar kanskje en uke), har jeg lært å spise. Det føles så befriende, fremdeles veldig rart, men jeg er ikke redd for å gå opp i vekt lenger - fordi jeg spiser mat jeg liker og beveger meg fordi jeg liker det, ikke for å holde vekta. At dette fører med seg at jeg holder vekta, er bare en bonus. 

Endret 1. juli 2016 av Pringle
jeg er så pirkete

[Gjest Nanne70]

Det er flere av oss  Har jojoslanket meg i sikkert 20 år, og har prøvd alt fra pulverkurer til GR og lavkarbo. Lavkarbo var vel faktisk det som på mange måter fungerte best, selv om jeg i grunnen ikke gikk så mye ned i vekt av det, men av flere årsaker fant jeg ut at heller ikke dette kostholdet var optimalt for meg. Jeg lærte imidlertid mye om mat og kosthold når jeg satte meg inn lavkarbo, så bortkastet var det langt i fra!

De siste tre-fire månedene har jeg jobbet med å finne et balansert og variert kosthold som funker for meg, og selv om jeg ikke er helt i mål ennå, så begynner det virkelig å hjelpe! I likhet med Pringle har jeg enkelte ting jeg vet jeg vil overspise på, så da unngår jeg disse så langt det lar seg gjøre. Ellers kompliserer jeg ting minst mulig, og har som hovedregel å begrense raske karbohydrater og ferdigmat, hel- og halvfabrikata i størst mulig grad. Men ingen ting er egentlig "nei"-mat, og jeg tror at det er akkurat der en av de store forskjellene. Jeg opplever i alle fall at når ingen ting er "forbudt", så må jeg ikke ha det, heller, av en eller annen grunn, og det blir enklere å velge sunt, fordi det faktisk er jeg som gjør valget, ikke noen regler som andre har satt opp.

En annen viktig ting som har skjedd, er at jeg har funnet en treningsform som jeg virkelig liker. Faktisk liker jeg den så godt at jeg dro på treningssenteret i går kveld og tok en økt selv om jeg i utgangspunktet var trett etter noen netter med dårlig søvn og mye stress på jobb. Og gjett om det gjorde godt! Når jeg først hadde varmet opp og kommet i gang kjørte jeg gjennom hele treningsprogrammet mitt. Nå vet jeg at man - i alle fall i teorien - kan gå ned i vekt uten å trene, men det funker bare ikke for meg, jeg har aldri klart det. I tillegg til alle helsefordelene med trening, er det for min del slik at jeg får mer lyst til å spise sunt når jeg trener, så det er en ekstra bonus  

Selv om jeg så langt har brukt 2 mnd på å gå ned 5 kg, er jeg blitt utrolig mye sterkere og i bedre form og ser stor forskjell på kroppen. Nå har jeg økt treningsmengden, og merker at vekttapet går litt raskere. Men tenk på dette - det tok oss jo noe tid å legge på oss disse kiloene, så vi må nesten regne med at det tar litt tid å bli kvitt dem også!

[AnonymBruker]

Kjenner meg altfor godt igjen. Skulle gjerne funnet den perfekte middelvei - en livsstil jeg kan leve med uten å føle at jeg mangler noe. I hele mitt voksne liv har jeg enten overspist eller vært på slankern.

Anonymkode: 8b448...371