Barna er kun for foreldrene

[AnonymBruker]

Først og fremst så er jeg enig i at foreldrene har hovedansvaret for sine egne barn, når det gjelder oppdragelse, kjærlighet og bare det å sørge for. Alle kan tenke seg til hva det innebærer, det er noe alle vet.

Men barna er jo i familie med sine besteforeldre, oldeforeldre, tanter og onkler. Har de overhodet ikke et moralsk ansvar i forhold til at barnet skal ha et godt liv? Og et stort nok nettverk? Skal man virkelig ikke kjenne på plikter ovenfor egen familie? 

Man leser om at denne generasjonens besteforeldre er egoister; at de prioriterer alene-ferie i syden med selvdyrking og egentiddyrking, og man sammenligner med gårsdagens generasjon besteforeldre som mer enn gjerne hadde barnebarna på besøk i 14 dager hver sommer. 

Jeg er litt skremt av utviklingen, og mener bestemt at familie skal og bør holde sammen i tykt og tynt; man støtter hverandre, hjelper hverandre og finner en god balansegang. Pr idag er det mye press på foreldre, de skal ha lang utdanning, stelle hus&hjem, ha dyr bil, hund og 2 barn, og ingenting skal være utenom det vanlige. De skal være perfekte. Jaget kan like gjerne være i deres eget hode som blant gjengse borgere i samfunnet, men presset er der likefullt. Det er skapt av samfunnet, plantet i hodet av samfunnet. 

Det gjør folk slitne, og nå generaliserer jeg fælt, men jeg synes at øvrig familie bør være flinkere til å avlaste de som trenger det. Jeg har selv kjennskap til familie som mer enn gjerne overlater de gamle til sykehjem og pleiehjem, og besøker 1 gang i måneden selv om vedkommende kan dø når som helst. Klart man har sine liv, sine ting å drive med, men jeg føler at familie i større og større grad blir nedprioritert med bla.a dette argumentet: "Det er foreldrenes ansvar, det er de som valgte å få barn", eller "jeg har gjort mitt, jeg skylder ham/henne (de eldre i familien) ingenting". 

Jeg ser det i egen familie, og i andres familier, jeg har selv opplevd å bli "stuet bort" på sykehuset uten så mye som god bedring. 

Hva er din mening om dette? Er det greit å ikke føle et ansvar ovenfor de eldste i familien, som er syke og trenger hjelp og selskap? Er det slik at barn utelukkende er foreldres ansvar, og at man skal være evig takknemlig ovenfor besteforeldre som stiller opp? Har ikke besteforeldre en moralsk plikt ovenfor barnebarna? Bør de ikke føle et ansvar for å være gode rollemodeller, og bli gode venner med etterslekta si?

Anonymkode: 95376...fd3

[AnonymBruker]

Her er det motsatt. Besteforeldre som tror de er sjef over både oss (mor og far) og barna. De vil helst styre alt sammen. Hadde vært veldig glad om de prioriterte seg selv mer. Vi trenger å bare være oss også uten innblandinger fra de hele tiden. Vi klarer oss fint selv. 

Anonymkode: 90e8d...c2f