Dine tanker om uføre? Svar ærlig!

[AnonymBruker]

Helt ærlig:

1 Hva er din generelle oppfatning av uføre? Hva tenker du dersom noen sier de er ufør?

2 Er du selv ufør eller kjenner du noen på nært hold?

3 Tenker du annerledes om de som er 100% uføre enn de som er i stand til å jobbe noe?

4 Hva tror du påvirker dine og evt andre sine holdninger i forhold til dette?

Anonymkode: f584a...e07

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig:

1 Hva er din generelle oppfatning av uføre? Hva tenker du dersom noen sier de er ufør?

2 Er du selv ufør eller kjenner du noen på nært hold?

3 Tenker du annerledes om de som er 100% uføre enn de som er i stand til å jobbe noe?

4 Hva tror du påvirker dine og evt andre sine holdninger i forhold til dette?

Anonymkode: f584a...e07

1. At mange er veldig syke når det kommer til jobb, men friske nok til både å gå på topptur, reise rundt om i verden, dra på kafé flere ganger i uka og dra på byen. Det synes jeg er veldig rart at de klarer, mens de ikke klarer å jobbe i det hele tatt.

2. Nei.

3. Ja, for jeg tenker at de som er 100% ufør faktisk kunne ha jobbet LITT. Ingen er SÅ syke, med mindre du er lam fra livet og ned, at de ikke kan jobbe LITT. Om de så bare hadde vært besøksvenn eller noe én gang i uka, hadde det vært bedre enn at de ikke ga noe tilbake til samfunnet i det hele tatt.

4. Tja, si det. Kanskje min egen, høye arbeidsmoral. Jeg er ganske alvorlig fysisk syk og har vært det i mange år. Likevel jobber jeg 100%. 9 av 10 dager våkner jeg og tenker at jeg ikke klarer å gå på jobb, men jeg tar meg sammen og gjør det. Jeg kunne fått uføretrygd jeg også, men jeg hadde ikke klart å bare få, uten å gi noe tilbake.

Anonymkode: bbc2e...5d6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. At mange er veldig syke når det kommer til jobb, men friske nok til både å gå på topptur, reise rundt om i verden, dra på kafé flere ganger i uka og dra på byen. Det synes jeg er veldig rart at de klarer, mens de ikke klarer å jobbe i det hele tatt.

2. Nei.

3. Ja, for jeg tenker at de som er 100% ufør faktisk kunne ha jobbet LITT. Ingen er SÅ syke, med mindre du er lam fra livet og ned, at de ikke kan jobbe LITT. Om de så bare hadde vært besøksvenn eller noe én gang i uka, hadde det vært bedre enn at de ikke ga noe tilbake til samfunnet i det hele tatt.

4. Tja, si det. Kanskje min egen, høye arbeidsmoral. Jeg er ganske alvorlig fysisk syk og har vært det i mange år. Likevel jobber jeg 100%. 9 av 10 dager våkner jeg og tenker at jeg ikke klarer å gå på jobb, men jeg tar meg sammen og gjør det. Jeg kunne fått uføretrygd jeg også, men jeg hadde ikke klart å bare få, uten å gi noe tilbake.

Anonymkode: bbc2e...5d6

Takk for ærlige svar :-)

Anonymkode: f584a...e07

[Kontormus]

Uføre er da ikke en ensartet gruppe. Den ene jeg kjenner som er ufør er det på en diagnose som ikke kvalifiserer i dag. Vedkommende har tilfeldigvis mere energi til å få utrettet ting enn jeg som er frisk. Men jeg misunner ikke vedkommendes situasjon med å leve i konstant økonomisk knapphet. Og når det gjelder å benytte restarbeidsevne, så står det ikke bare på dem. Hvilken arbeidsgiver vil ansette personer som en ikke vet når kan jobbe?

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig:

1 Hva er din generelle oppfatning av uføre? Hva tenker du dersom noen sier de er ufør?

2 Er du selv ufør eller kjenner du noen på nært hold?

3 Tenker du annerledes om de som er 100% uføre enn de som er i stand til å jobbe noe?

4 Hva tror du påvirker dine og evt andre sine holdninger i forhold til dette?

Anonymkode: f584a...e07

1. At de er syke. At de ikke kan jobbe. At de har lav trygd. At de er veldig uheldige hvis de er unge.

2. Nei, kun noen som ble det i en alder av ca 65 (to år ut av arbeidslivet), pga av rygg, tap av ektefelle ol.

3. Vet ikke helt, hvis noen er ufør og KAN jobbe, tenker jeg jo at de er late og det er rart de prioriterer slik. Men forresten, jeg kjenner noen nært som er 20%ufør pga fysisk sykdom, tenker ingen ting spesielt om henne what so ever.

4. Hvilke holdninger? At syke folk ikke kan jobbe sier seg selv. At hvis noen åpenbart snylter på velferdsgoder og har så lite ambisjoner på egne vegne at de velger å leve et liv på uføretrygd om de ikke er helt nødt, vel dem om det. Jeg ser jo ikke opp til dem, men jeg skjønner jo at det gjelder de færreste. Jeg er uansett glad for at jeg ikke er i noen av kategoriene.

Anonymkode: 470bc...1bd

[AnonymBruker]

Vel, min mening er jo (selvsagt) farget av egne erfaringer. Så uføre som ønsker å jobbe, men som ikke klarer å skaffe seg jobb, og som klarer å respektere arbeidstakere "på gølvet" får bare ha meg unnskyldt. 

Jeg ser på dem som late, og jeg liker dem ikke. Jeg liker dem ikke, fordi de ikke liker meg. Jeg har blitt fortalt, av uføre/folk på aap, at mitt daværende yrke er for folk som er dumme. Rimelig provoserende når jeg er syk selv, og tok en deltids-møkkajobb kun fordi det var det helsa tillot. Jeg trivdes ikke med arbeidsoppgavene, lønna var lav, og så blir jeg i tillegg fortalt av en trygdet jævel at vedkommende ser på meg som mindre begavet fordi jeg hadde det yrket.

 Det er ikke den eneste gangen, det er flere ganger jeg har blitt fortalt (faktisk av min mor) at det står mer respekt av å være trygdet en å være ute i arbeidslivet, ettersom Bibelen ikke tillater at kvinner er ute i arbeidslivet. Yrkeskvinner ødelegger familien, de ødelegger samfunnet og det er ikke måte på hvor mye de ødelegger. Så jeg havner nok i forsvarsmodus med en gang jeg hører ordet "uføretrygdet". Jeg ser på dem som selvrettferdige, late snyltere som ser ned på meg, fordi det er den erfaringen jeg har med dem. Å vokse opp med en slik mor forklarer nok i stor grad hvorfor jeg misliker uføre.

Min mening er at en skal ta enhver jobb man er i stand til å ta, såfremt man er både fysisk og psykisk i stand til å ha den. Den regelen har jeg så langt det er mulig fulgt selv også, og tatt såkalte drittjobber jeg ikke synes er spesielt kjekke, men som jeg har kunnet utføre. Uføre som innbiller seg at dagen på jobb er en fest, at jeg tjener penger som gress og at jeg er steinrik irriterer meg grenseløst. Uføre som sier "Jeg vil gjerne jobbe, men jeg vil jobbe med hobbyen min, ellers gidder jeg ikke" irriterer meg. Friske folk kan ikke stille slike krav, hvorfor skal syke kunne gjøre det?

I mange tilfeller har jeg tjent mindre enn dem, hatt like dårlig helse (om ikke verre) og så skal jeg i tillegg høre på at de slenger dritt. Nei, uføre mennesker forsøker jeg å unngå så langt det lar seg gjøre. For å beskytte meg selv.

 

Anonymkode: 0c343...33b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, min mening er jo (selvsagt) farget av egne erfaringer. Så uføre som ønsker å jobbe, men som ikke klarer å skaffe seg jobb, og som klarer å respektere arbeidstakere "på gølvet" får bare ha meg unnskyldt. 

Jeg ser på dem som late, og jeg liker dem ikke. Jeg liker dem ikke, fordi de ikke liker meg. Jeg har blitt fortalt, av uføre/folk på aap, at mitt daværende yrke er for folk som er dumme. Rimelig provoserende når jeg er syk selv, og tok en deltids-møkkajobb kun fordi det var det helsa tillot. Jeg trivdes ikke med arbeidsoppgavene, lønna var lav, og så blir jeg i tillegg fortalt av en trygdet jævel at vedkommende ser på meg som mindre begavet fordi jeg hadde det yrket.

 Det er ikke den eneste gangen, det er flere ganger jeg har blitt fortalt (faktisk av min mor) at det står mer respekt av å være trygdet en å være ute i arbeidslivet, ettersom Bibelen ikke tillater at kvinner er ute i arbeidslivet. Yrkeskvinner ødelegger familien, de ødelegger samfunnet og det er ikke måte på hvor mye de ødelegger. Så jeg havner nok i forsvarsmodus med en gang jeg hører ordet "uføretrygdet". Jeg ser på dem som selvrettferdige, late snyltere som ser ned på meg, fordi det er den erfaringen jeg har med dem. Å vokse opp med en slik mor forklarer nok i stor grad hvorfor jeg misliker uføre.

Min mening er at en skal ta enhver jobb man er i stand til å ta, såfremt man er både fysisk og psykisk i stand til å ha den. Den regelen har jeg så langt det er mulig fulgt selv også, og tatt såkalte drittjobber jeg ikke synes er spesielt kjekke, men som jeg har kunnet utføre. Uføre som innbiller seg at dagen på jobb er en fest, at jeg tjener penger som gress og at jeg er steinrik irriterer meg grenseløst. Uføre som sier "Jeg vil gjerne jobbe, men jeg vil jobbe med hobbyen min, ellers gidder jeg ikke" irriterer meg. Friske folk kan ikke stille slike krav, hvorfor skal syke kunne gjøre det?

I mange tilfeller har jeg tjent mindre enn dem, hatt like dårlig helse (om ikke verre) og så skal jeg i tillegg høre på at de slenger dritt. Nei, uføre mennesker forsøker jeg å unngå så langt det lar seg gjøre. For å beskytte meg selv.

Anonymkode: 0c343...33b

Tror du da at uføre er fysisk og psykisk i stand til å ta jobber, men velger bort aktuelt arbeid fordi det ikke er spennende/morsomt nok? Har du møtt mange uføre av det kaliberet du skisserer?

Anonymkode: f584a...e07

[AnonymBruker]

At de er jævla heldige. Slipper å jobbe og får penger. Kjenner flere som er utføre som helt sikkert kunnet jobbet. De har gjort alt mulig for å få utføre og dette feires stort når det går gjennom. For dem er det som å vinne i lotto, de får penger resten av livet. Mange av dem er 45-50år og har mange fine år igjen. 

Har vært med på flere store fester der personen som har fått utfør er Over The Moon. Det feires med masse mat og alkohol  

Anonymkode: cbc72...5a7

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig:

1 Hva er din generelle oppfatning av uføre? Hva tenker du dersom noen sier de er ufør?

2 Er du selv ufør eller kjenner du noen på nært hold?

3 Tenker du annerledes om de som er 100% uføre enn de som er i stand til å jobbe noe?

4 Hva tror du påvirker dine og evt andre sine holdninger i forhold til dette?

Anonymkode: f584a...e07

1. Jeg antar at de fleste uføre er som folk flest, bare med en skade/sykdom som gjør at de ikke kan jobbe. Noen tror jeg har litt vondt i viljen, men det gjelder langt fra alle.

2. Jeg kjenner to stykker som er uføre. Den ene har kreft. Den andre har et utmattelsessyndrom og angst. Han fester, reiser og trener konstant, men legger nå ut ett og annet Facebookbilde om at "du ser meg ikke på de dårlige dagene" og sånt.

3. I utgangspunktet ikke, men det kommer an på omstendighetene. Må innrømme at jeg sliter litt med å ta den utmattede partyløven seriøst, for eksempel.

4. Sakkunnskap og erfaringer. Ikke alltid de trekker i samme retning

Anonymkode: 14ef1...526

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

At de er jævla heldige. Slipper å jobbe og får penger. Kjenner flere som er utføre som helt sikkert kunnet jobbet. De har gjort alt mulig for å få utføre og dette feires stort når det går gjennom. For dem er det som å vinne i lotto, de får penger resten av livet. Mange av dem er 45-50år og har mange fine år igjen. 

Har vært med på flere store fester der personen som har fått utfør er Over The Moon. Det feires med masse mat og alkohol  

Anonymkode: cbc72...5a7

Heldige? Hvorfor vil du være en slik person? De blir jo ikke akkurat rike. Hadde det ikke vært bedre å hatt en interessant jobb som du likte, med gode kolleger og der du utføre noe NYTTIG, som du tillegg fikk bedre betalt for? Og adskillig mer staus og annerkjennelse? Jeg skjønner ikke tankegangen, dere må virkelig ha drittjobber, dere som misunner uføre, uansett grunnlag for uførhet. Men da vil det vel være bedre å ta tak i den biten (få bedre jobb på sikt), enn å jobbe hardt for å bli UFØR?

Anonymkode: 470bc...1bd

[Aamu]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig:

1 Hva er din generelle oppfatning av uføre? Hva tenker du dersom noen sier de er ufør?

2 Er du selv ufør eller kjenner du noen på nært hold?

3 Tenker du annerledes om de som er 100% uføre enn de som er i stand til å jobbe noe?

4 Hva tror du påvirker dine og evt andre sine holdninger i forhold til dette?

Anonymkode: f584a...e07

1: Jeg tenker at jeg synes synd på dem. Det er trist at de er syke.

2: Kjenner et par. 

3: Nei.

4: fordommer, Kvinneguiden og media

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

3. Ja, for jeg tenker at de som er 100% ufør faktisk kunne ha jobbet LITT. Ingen er SÅ syke, med mindre du er lam fra livet og ned, at de ikke kan jobbe LITT. Om de så bare hadde vært besøksvenn eller noe én gang i uka, hadde det vært bedre enn at de ikke ga noe tilbake til samfunnet i det hele tatt.

 

Anonymkode: bbc2e...5d6

Jeg har vært ute av leiligheten min 1-2 ganger i måneden de siste månedene, og det var for å handle mat. Og etterpå er jeg utslitt. Vennebesøk, kafe osv er ikke noe jeg driver med

Anonymkode: d7470...7bc

[Gjest Balian de Ibelin]

Jeg tenker ikke noe om dem for å være ærlig.

 

[AnonymBruker]

Helt ærlig:

1 Hva er din generelle oppfatning av uføre? Hva tenker du dersom noen sier de er ufør?

2 Er du selv ufør eller kjenner du noen på nært hold?

3 Tenker du annerledes om de som er 100% uføre enn de som er i stand til å jobbe noe?

4 Hva tror du påvirker dine og evt andre sine holdninger i forhold til dette?

1. Tenker at det er to grupper, de som faktisk har behov for det, og så er det dessverre noen som ikke er helt ærlige, men som likevel greier å snakke seg til det med et lite legitimt behov. For det er et tankekors at noen som ellers skulle ha lidd av energiknapphet likevel har energi til å reise verden rundt, ha et rikt sosialt liv og i noen tilfeller jobbe svart for andre! 

Det er så absolutt noe som går utover andre, både de som faktisk har behov for trygd (blir vanskeligere og mer byråkratisk for å bli trodd) og de i arbeid, som må skatte og jobbe mer. Det blir etterhvert tydeligere at det er to grupper med folk i Norge, de som må jobbe døgnet rundt (i kunnskapsbransjer er det f. eks. jobb 24/7/365) og de som har fri hele tiden. 

2. Har enkelte bekjente. 

3. Kommer an på grunnen, forstår at det er noen som trenger det, men har ikke noe til overs for folk som sniker seg unna.

4. At en del på offentlige stønader gjerne fremhever hvor mye fritid de har, og hvor mye man kan legge opp livet selv. "Hvorfor gidde å jobbe" går igjen hos enkelte. Helt håpløst. 

Anonymkode: 1f88f...333

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig:

1 Hva er din generelle oppfatning av uføre? Hva tenker du dersom noen sier de er ufør?

2 Er du selv ufør eller kjenner du noen på nært hold?

3 Tenker du annerledes om de som er 100% uføre enn de som er i stand til å jobbe noe?

4 Hva tror du påvirker dine og evt andre sine holdninger i forhold til dette?

Anonymkode: f584a...e07

1. Tenker ikke noe spesielt om uføre.

2. Jeg er ikke ufør, fikk tilbud om å bli ufør for 8 år siden. Og angrer meg vel nå på at jeg takket nei. For jeg har viljen, jeg vil så gjerne jobbe, jeg ville studere, jobbe og slippe Nav. Det har resultert i stor gjeld, litt studier, men det meste var jeg for syk til å klare å gjennomføre. Og nå sliter jeg med Nav, men nå er det ikke noe tilbud om ufør, nå må jeg kjempe for å få AAP. Selv om jeg er sykere nå, enn da jeg fikk tilbud om ufør. Og jeg vil fortsatt jobbe, men i dag går bare ikke det.

3. Tenker ikke annerledes om de kan jobbe noe, eller ikke. Vet selv at noen sykdommer er så ustabile, at det er vanskelig å ha jobb, for du kan aldri forutsi hvordan form du våkner opp i. Noen dager/uker er man sengeliggende, så har man plutselig noen bra dager. Og det blir for ustabilt for en arbeidsgiver.

4. Dessverre så er det noen som er uføre, som fint kunne jobbe. Skryter av at de er uføre, og hvor godt livet er som ufør. Og de ødelegger for de som virkelig er syke. Dessverre tror jeg det er mange, som har negative holdninger til uføre. Det leser man jo bare her.

Og jeg skulle gjerne ha betalt millioner for å bli helt frisk, for å kunne jobbe, være sosial, gå på trening, reise og gjøre alt det andre tar som en selvfølge.

Anonymkode: 64383...63f

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig:

1 Hva er din generelle oppfatning av uføre? Hva tenker du dersom noen sier de er ufør?

2 Er du selv ufør eller kjenner du noen på nært hold?

3 Tenker du annerledes om de som er 100% uføre enn de som er i stand til å jobbe noe?

4 Hva tror du påvirker dine og evt andre sine holdninger i forhold til dette?

Anonymkode: f584a...e07

1. Før jeg selv ble ufør: Jeg hadde vel egentlig ikke forståelse for hva det ville si å være ufør. Jeg hadde ikke et bevisst forhold til det, det var noe rart og jeg tenkte hva i all verden bruker de dagene til osv.

Nå som jeg selv er ufør, tenker jeg annerledes. Jeg har ikke en generell oppfatning av hvordan uføre er, for jeg legger bare merke til hvor forskjellige de/vi er! Noen har satt seg fast i en offerrolle, andre gjør det beste ut av det som er, noen er veldig opptatte av hva andre synes og tenker om dem som uføre, andre går med hevet hode og vet at de har gjort så godt de kan. 

Noen føler nærmest skam over å gå ut av huset eller driver med hobbyer- men man kan da ikke sette livet sitt på vent og lide litt ekstra for å gjøre seg fortjent - i andre sine øyne- å få utbetalt uføretrygd?

2. Jeg er selv nylig blitt ufør og har noen bekjente som er det, men mine nærmeste er alle i jobb.

3. Jeg tenker så bra for dem som er i stand til å jobbe noe, og håper at jeg kommer dit selv en dag!

4. Jeg tror KG, Facebook, diverse diskusjonsforum og sladder påvirker folk sine holdninger til dette. Særlig det å anta

hvordan andre sin helsesituasjon er ser jeg er utbredt. Folk legger ut om naboer som gjør det ene og det andre, og sier at de kan da ikke være syke.. Og så oppstår det rykter og plutselig er tanken at alle uføre snylter og jukser. Huff, kjenner jeg blir så sint når jeg tenker på det. 

Når det gjelder mine egne holdninger, så er nok de farget av at jeg selv er ufør. Definitivt.  Og diskusjoner rundt uføre på KG var noe jeg egentlig ville holde meg unna, men samtidig så tror jeg det er viktig å si imot alle disse fordommene folk har. Om man bare taler for døve ører nå, så kanskje det synker inn etterhvert. Uføre er ikke en ensartet gruppe, -vi har lengsler, drømmer, venner, hobbyer, meninger- som alle andre.

Jeg velger og jobber med å akseptere livet mitt slik det er nå og å gå med hodet høyt hevet selv om jeg ikke er i jobb. 

Anonymkode: ec0c9...385

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At de er jævla heldige. Slipper å jobbe og får penger. Kjenner flere som er utføre som helt sikkert kunnet jobbet. De har gjort alt mulig for å få utføre og dette feires stort når det går gjennom. For dem er det som å vinne i lotto, de får penger resten av livet. Mange av dem er 45-50år og har mange fine år igjen. 

Har vært med på flere store fester der personen som har fått utfør er Over The Moon. Det feires med masse mat og alkohol  

Anonymkode: cbc72...5a7

Tenker du at alle uføre er heldige? Og at alle uføre tenker på det å bli uføre som å vinne i lotto? Jeg opplevde det ikke slik i hvert. For meg var det en stor sorg. Jeg vet at jeg ikke er alene om å føle det slik. At du kjenner flere som reagerte som du beskriver, det tviler jeg ikke på, jeg ville bare minne deg på at det er ikke slik for alle.

Anonymkode: ec0c9...385

[AnonymBruker]

Igjen?Hvor mange sånne tråder skal det opprettes? Disse trådene leder aldri til noe godt, og "vi" uføre er heller ikke en homgen gruppe. 

Anonymkode: f1de5...a9a

[OPIgirl]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At de er jævla heldige. Slipper å jobbe og får penger. Kjenner flere som er utføre som helt sikkert kunnet jobbet. De har gjort alt mulig for å få utføre og dette feires stort når det går gjennom. For dem er det som å vinne i lotto, de får penger resten av livet. Mange av dem er 45-50år og har mange fine år igjen. 

Har vært med på flere store fester der personen som har fått utfør er Over The Moon. Det feires med masse mat og alkohol  

Anonymkode: cbc72...5a7

Du snakker som du har vett til. Tror du uføre er rike? Jeg er ufør og har ikke råd til å unne meg noen verdens ting. Dere som rakker ned på uføre, jeg håper dere selv blir det en gang så tenker jeg pipa får en annen lyd. De som er uføre og har bedre utbetalt er de som forsikret seg som ung. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig:

1 Hva er din generelle oppfatning av uføre? Hva tenker du dersom noen sier de er ufør?

2 Er du selv ufør eller kjenner du noen på nært hold?

3 Tenker du annerledes om de som er 100% uføre enn de som er i stand til å jobbe noe?

4 Hva tror du påvirker dine og evt andre sine holdninger i forhold til dette?

Anonymkode: f584a...e07

1.  Basert på mine egne inntrykk av de jeg kjenner som er uføre så ser jeg litt ned på de som er uføre.

2. Jeg kjenner noen som er ufør ja. Min mor er ufør og hun kunne garantert jobbet. Er faktisk ganske mange i vennekretsen hennes som er ufør, de skryter av det og ser på det som om de har vunnet i lotto. Jeg for min del, blir flau på deres vegne. De reiser hit og dit og lever det gode liv rett og slett. Jeg er ikke misunnelig på de, men jeg syns ikke noe særlig om holdningen deres.

3. Jepp, de som faktisk ikke kan jobbe har jeg ingenting i mot at de er ufør, men de som kan jobbe utnytter jo staten og det er jo mine skattepenger som går til deres "lønn".

4. Det som påvirker mine holdninger til dette er nok at jeg kjenner en del som er ufør. 

Anonymkode: 38b2b...53f