Vond klump i magen når jeg skal hjem til leiligheten min

[AnonymBruker]

Jeg eier en leilighet hvor jeg leier ut et rom til en venninne. Økonomisk sett er dette helt topp. Utfordringen er at jeg gruer meg til jeg skal hjem fra jobb hver eneste dag. Jeg håper alltid at jeg kommer til tom leilighet og gleder meg til de gangene venninnen min skal bort. Det er ikke noe hun alvorlig hun gjør direkte som gjør at jeg sliter med å bo sammen. Det er nettopp derfor den evige vonde klumpen på ettermiddagen er et lite mysterium. En ting er at jeg kanskje er sær og har problemer med å la andre slippe til i en leilighet som kun er min. Jeg tror allikevel at jeg ikke utviser dette mye. Hun betaler en leie og må få føle seg hjemme der. Det vet jeg. Jeg sliter allikevel med det faktum at jeg ikke føler at hun tar vare på tingene mine som hun hadde gjort om hun eide selv. De få gangene jeg har tatt opp et par ting med henne, som at det er fint hvis hun tørker over vasken på badet etter at hun har brukt den eller at det er ålreit gjort å tørke over matrester på komfyren etter bruk får jeg et kort svar før hun går på rommet. Det gjør jo at jeg føler meg litt fanget i eget hjem hvor jeg ikke kan ta opp noe. Dette forårsaker kanskje også klumpen i magen. Jeg vet aldri hva som venter meg når jeg kommer hjem og hvis det er noe jeg ikke liker kan jeg hvertfall ikke ta det opp. Har bare veldig lyst til å si at jeg ønsker å bo alene og heller ha mindre å rutte med hver måned enn å leve sånn som jeg gjør nå. I et samboerskap med en venninne hvor vi ikke kan snakke om vanskelige ting. Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 594e5...a2d

[Antoinette]

Du virker litt for overfølsom, du ordlegger deg jo som man skulle tro hun skyter heroin i stua di?

"Jeg vet aldri hva jeg kommer hjem til?" Vanndråper på vasken eller en fettflekk på komfyren? Har hun skadet eller ødelagt noe?

[Gjest Sitronvann]

Si opp leieforholdet. 

Når hun reagerer med å bli sur (gå på rommet sitt) hadde hvertfall ikke jeg giddet å fortsette med å leie ut til henne. Det er kjedelig å måtte pusse opp kjøkken bare fordi leieboer er så slurvete med renholdet.

[Faith-]

Om det er matrester på benk eller komfyr så syns jeg det er grei praksis å tørke det vekk med det samme, men tørke over vasken på badet etter bruk tror jeg ikke er så vanlig. Greit nok at man skyller vasken slik at det ikke ligger tannkremrester eller slikt, men å tørke vekk vann virker litt hysteriskt syns jeg. 

Men jeg skjønner deg på en måte, selv om jeg ikke er enig i alt du skriver. Hun jeg bor med vasker aldri etter seg, rommet hennes stinker innestengt og det ligger vrengte klær og skittne kopper og fat overalt (jeg er så glad jeg fikk innført regelen om at uvasket oppvaskt skulle oppevares på rommene våre, ikke på kjøkkenet da vi har lite kjøkken uten oppvaskmaskin). Hender hun drar over støvsugeren på sitt egent rom kanskje en gang i månden, men nå nærmer det seg et halvt år siden hun gjorde noe som helst av rengjøring på fellesarealet. Det ligger smuler og rusk fra grønnsaker og lignende på kjøkkenbenken og matrester i vasken. Eneste grunnen til at jeg holder ut med henne er at vi leier begge to og vi deler kun bad og kjøkken, så jeg får ha mitt rene og ryddige nirvana på rommet mitt også har jeg bare godtatt at jeg må ta badet og kjøkkenet oftere enn om hun hadde løftet en finger (prøver å være kjapp og effektiv når jeg holder på, slik at jeg kan ta det som en liten treningsøkt, det får meg til å bli litt mindre sur på hun jeg bor med, da jeg tenker at trening er jo bra uansett  hehe). 

Men om jeg var deg ville jeg nok satt meg ned å vurdert økonomien din og sett om du kunne klart deg uten leieboer. Det er faktisk verdt å måtte kutte ned på forbruket mot at man trives og kan slappe av når man er hjemme. 

[AnonymBruker]

Skjønner deg faktisk. Man må vise et minimum av hensyn når man bor sammen med andre. Rot kan man ha på sitt eget rom, men i fellesarealer bør det være noenlunde rent og ryddig. Matrester eller fullt av vannsøl på badet anser jeg ikke som rent og ryddig. Det handler også om hygiene og redusere smittefare når man bor tett sammen. 

Anonymkode: 6a9ea...c6c

[AnonymBruker]

Det høres på ingen måte ut som hun får lov til å føle seg hjemme. Skjønner at det er vanskelig å forholde seg til at noen bor hos en, og hadde ikke klart det selv, men du får det jo veldig frem at det er ditt og kun ditt, så forstår henne også. Tenk om en utleier står og følger med som en hauk på hva enn leietageren foretar seg: Tørk vasken, tørk komfyren, støvsug bedre under der osv osv. Hun må føle seg veldig overvåket, og dette kan umulig være bra for vennskapet.

Anonymkode: 54e3b...b4d

[AnonymBruker]

Jeg forstår VELDIG godt følelsen du kjenner på, klumpen i magen og det å ikke glede seg over å komme hjem slik man skal gjøre. Jeg kjøpt leilighet da jeg var ferdig med studiene og leide ut et rom til en venninne, og det gikk kun kort tid før det var samme følelsen som hos deg. Hun vasket og ryddet i fellesområdene, men hun var ALLTID hjemme! Gikk ut en gang i uken for å handle og gjør andre småærend, og da var hun vekke i max to timer. Jeg liker å bo med noen, men det å aldri få være alene hjemme ga meg kvelningsfornemmelser. Hun hadde ikke så stort nettverk heller, så hun ble sur når jeg gikk ut med kolleger eller venner, men jeg orker ikke be henne med fordi hun var den jeg flyktet fra. Tilslutt fant jeg ut at det var bedre med dårlig økonomi enn å ikke slapp av hjemme, så jeg ba henne flytte ut. Hun ble dritsur, flyttet ut etter to mnd og gadd ikka vaske ned noe på rommet sitt. Men o lykke så glad jeg ble, etter det koser jeg meg med å komme hjem, og selv om utli er grei inntekt kommer jeg aldri til å leie ut noe igjen med mindre renten blir atten prosent. Mitt råd; be henne flytte ut, og lev litt mer sparsommelig om du kan.

Anonymkode: 3433b...653

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg eier en leilighet hvor jeg leier ut et rom til en venninne. Økonomisk sett er dette helt topp. Utfordringen er at jeg gruer meg til jeg skal hjem fra jobb hver eneste dag. Jeg håper alltid at jeg kommer til tom leilighet og gleder meg til de gangene venninnen min skal bort. Det er ikke noe hun alvorlig hun gjør direkte som gjør at jeg sliter med å bo sammen. Det er nettopp derfor den evige vonde klumpen på ettermiddagen er et lite mysterium. En ting er at jeg kanskje er sær og har problemer med å la andre slippe til i en leilighet som kun er min. Jeg tror allikevel at jeg ikke utviser dette mye. Hun betaler en leie og må få føle seg hjemme der. Det vet jeg. Jeg sliter allikevel med det faktum at jeg ikke føler at hun tar vare på tingene mine som hun hadde gjort om hun eide selv. De få gangene jeg har tatt opp et par ting med henne, som at det er fint hvis hun tørker over vasken på badet etter at hun har brukt den eller at det er ålreit gjort å tørke over matrester på komfyren etter bruk får jeg et kort svar før hun går på rommet. Det gjør jo at jeg føler meg litt fanget i eget hjem hvor jeg ikke kan ta opp noe. Dette forårsaker kanskje også klumpen i magen. Jeg vet aldri hva som venter meg når jeg kommer hjem og hvis det er noe jeg ikke liker kan jeg hvertfall ikke ta det opp. Har bare veldig lyst til å si at jeg ønsker å bo alene og heller ha mindre å rutte med hver måned enn å leve sånn som jeg gjør nå. I et samboerskap med en venninne hvor vi ikke kan snakke om vanskelige ting. Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 594e5...a2d

Dere har helt klart ikke samme syn på saker og ting. Hun mangler og respekt for dine ting.

Å bo sammen med en venninne er akkurat det samme som å bo sammen med en mann, har man for ulikt syn på sqker og ting så fungerer ikke dagene for noen av dem. Si opp leieforholdet og begrunn det med at du ikke er komfortabel med å ha andre i dine saker og derfor vil ha leiligheten for deg selv. Når det går litt tid, vurderer du om du er fornøyd med å bo alene eller ønsker å prøve å finne en som kan bo sammen med deg og som er mer lik deg selv. 

Anonymkode: 96d07...f15

[AnonymBruker]

Du har selv valgt å kjøpe en leilighet du ikke har råd å bo alene i, selv om du ønsker det, tydeligvis. Hvis du er avhengig av å leie ut det rommet, kvitt deg med den og kjøp deg en koslig ettroms du kan ha for deg selv i stedet. Så kan en alenemor eller liten familie kjøpe leiligejeten istedet. Det er så mangel på slike leiligheter. 

Anonymkode: 25fee...a9c

[Lou Salome]

Høres ut som dere har godt av å bo sammen begge to? Man må bli litt rausere/tolerere ting som vannsøl på vask og smuler på benk, samtidig som man må lære seg å forstå at slikt kan irritere andre og det er gode vaner å tørke det bort.

Legger til: Og slike ting er vanlige kilder til irritasjon, uavhengig om det er foreldre/barn/søsken man bor med, i kollektiv eller med kjærester. Og på jobben. Men det er ikke "vanskelige" ting å snakke om? Bare kjipe.

Endret 30. juni 2016 av Lou Salome

[AnonymBruker]

Fatter ikke hva du tyter over TS. Er du seriøs? Du velger av fri vilje (antar jeg) å ha en leietaker boende hos deg - men vil helst ikke merke noe av henne?

Hvorfor i svarte helvete har du leietaker da???

Jeeez. Stakkars "venninna" di Må være grusomt for henne å bo sammen med ei som oppfører seg som hun var mora hennes.

Anonymkode: 898e8...eb5

[Gjest Evans]

Si henne opp. Det er ikke sikkert at det er "smulene på komfyren" som er det egentlige problemet, kanskje du bare vil være alene og ha leiligheten din for deg selv - ditt hjem, dine regler, ditt eget nærvær.