Er forholdet død eller kan det reddes???

[Katrinemor]

Jeg har i ei stund gått å tenkt på å prate med min samboer pga det forholdet vi har. Vi har en sønn sammen og vi har vært sammen i ett tidår snart og det er ganske lenge. Vi har tenkt/skal ta neste steget med å bli mann og kone og få flere barn, men den tanken streiker meg ikke lengre slik forholdet vårt er nå. Her kommer det:

Jeg går hjemme om dagen pga at jeg har ikke arbeid, men søker og titter hver dag. Jeg leverer gutten i barnehagen og sambo henter han. Etter at de kommer hjem så har jeg ordnet middag og klart til å spise. Vi prater ikke under middagen lengre, f, eks om "hvordan har dagen din vært"? Jeg bruker å gjøre det, men når jeg gjør det så får jeg til svar: "Jo bra", litt mye å gjort osv". Så er det ikke mer. Han takker nesten ikke for maten heller og hver dag sender jeg han sms for å spørre om han har spesielle ønsker til mat, men nei da. Jeg får ikke noe svar. Han legger seg deretter på sofan å ser litt tv eller ser gjennom og leser posten som har kommet også er det rett på datamaksinen og der sitter han resten av kvelden. Hvis det ikke er noe han har spesiell interesse å se på tv da. Er begge på stua å ser tv så sitter en i ene sofan og den andre i den ene.

Vi gjør aldri noe sammen lengre, vi prater ikke, vi kysser og har sex lengre, han har ikke interesse om hvordan dagen min har vært, hva jeg har gjort eller noenting. Hva har skjedd med forholdet vårt? Vi har ikke sex eller i det hele tatt intimt lengre. Hvilket forhold er dette? Jeg orker ikke å ha det sånn lengre, så jeg skal ta meg en prat med han ikveld for å høre om hvordan følelsene hannes er, om han har følelser for meg lengre, hva han vil med livet osv. For slikt kan vi ikke ha det.

Sønnen vår merker det tydelig. Han går aldri til pappa lengre med noe, for sambo viser ikke interesse. Sønnen kommer til meg hver gang det er noe og det kan bli og er litt slitsomt. Sambo tar han aldri med ut for å leke, leker aldri med han inne. Og dette merker sønnen vår når pappan oppfører seg. Hvis de leker sammen så er det et kort øyeblikk så orker han ikke mer.

Det virker som datan er livet og ikke noe annet. Føler at han er her bare for å være her. Han er ikke for oss liksom. Jeg vil at han skal engasjere seg mer, at vi betyr noe for han, jeg vil føle meg verdsatt og elsket. Han bør vise litt mere følelser og vis at han er glad/elsker oss enn det han viser idag. Han bør også engasjere seg mere hvordan min hverdag er og hvordan jeg har det. Men ingenting av dette viser han ikke, føler jeg.

Jeg trenger desperat råd fra dere der ute. HVA SKAL JEG GJØRE??? Jeg er helt utav meg for tiden

[Gjest Kaffegjesten]

tror nok i utgangspunktet at svært mange forhold kan reddes, men - er forholdet blitt slik som du beskriver er det nok en tung jobb å få det på rett kjøl igjen. Kan kanskje starte med det enkleste og det er vel at dere flyttet sammen pga forelskelse/kjærlighet og hadde det fint sammen. Dette gikk jo så fint at dere til og med fikk et barn. Så kom hverdagen og ting ble tyngre, kjærligheten fjernere og etter 10 år er som beskrevet.

Det første jeg ville gjort er vel å stille meg spørsmålet hvorfor det er blitt som det er. Dernest hvordan er "mine" følelser for samboern? Er de der og kan de utvikles til noe mer positivt? Hvis du har noen svar på disse spørsmål - og de er positive ville jeg tatt "mitt livs" samtale med samboern - være eller ikke være for forholdet. Hvis svaret fra dere begge er "være" ville jeg nok forsøkt å snakke om hva du og han oppfattet som "feil" i forholdet deres - og kan dere gjøre noe med det? Er ikke helt sikkert han ønsker bare å sitte ved data'n, men at det er en "lettvint" fluktvei. Ville ikke være underlig om han også ønsker seg noe mer ut av livet - og kan dere klare å gjøre dette sammen? Livet byr faktisk på flere fasetter enn frokost, jobb, TV og data, men det er du jo inne på selv også. Hvis det å snakke sammen/finne en bedre form for kommunikasjon er vanskelig går det jo an å søke familieterapi. Skjønner at det kan være vanskelig noen steder i landet. Går ikke det finnes kurs i regi av Nasjonalforeningen for folkehelse - kurs for par som ønsker å få det bedre sammen. De koster litt, men er vel anvendte penger - iallefall hvis du ser i forhold til hva du kanskje taper.

Hvis dere bestemmer dere for å jobbe med forholdet må dere ikke "fra imorgen" leve som et nyforelsket par igjen. Det er ofte de små skritt som teller mer enn de store. Først og fremst ta litt hensyn til hverandre og hør hva den andre har å si. Kanskje oppdager du noen toner du ikke har hørt før, eller lenge siden. Selv om han er på jobb og "opplever" mer enn deg har du også hatt noen opplevelser i løpet av dagen. Du sitter vel ikke bare hjemme med "Se og Hør"? Litt småpludring ved middagsbordet og ellers har vi hos meg alltid hatt. Folkeskikk har aldri skadet - som å takke for maten. La ikke alt bli en selvfølge - gi ros når det er grunn til det, kjeft når det er veldig god grunn til det. Kjeft har vel aldri hjulpet, men heller saklig argumentasjon. Skal vel heller ikke si at min kone aldri har sagt at jeg bør delta mer hjemme(er jeg ikke nok med da?), men det er hennes opplevelse av vår hverdag. Vi har begge alltid vært i jobb og det har vært nok av strevsomme dager, nattevåk, ikke tid, ingen sex osv - men ting endrer seg og det blir bedre. Vært mange en skikkelig diskusjon, få krangler og slett ikke rosenrødt hele tiden. Hos oss har det ligget i bunn at vi alltid har villet forholdet vårt - og det har vi jobbet ut fra. For det er en jobb å ha et bra forhold - og når jobben lykkes da kjennes det ganske så godt.

Lykke til - et godt forhold kan være verd mye strev av og til. Lønnen er god.