Var det verdt det?

[Karova]

Jeg leser at flere bruker enorme summer på bryllupet (opp til 100 000 kr.).

Synes dere det var verdt det?

Nå kommer dette selvsagt an på økonomien til den enkelte, men med mindre dere har en betydelig netto årslønn; hvorfor så mye penger?

Jeg kunne ikke tenke meg å bruke så store summer på èn dag.

[Gjest Melk]

Ja, jeg synes det var verdt det, men nå var det ikke våre penger.

Grunnen til at det ble dyrt var: våre foreldre ønsket gratis drikke til alle. Vi ønsket eksklusiv og god mat med flere retter. Vi ønkset ikke å måtte dekke bord/rydde etterpå. Vi ønsket familiebryllup med venner slik som er vanlig i våre kretser.

Ergo ble vi ca 50-60 pers, på et fint sted som hadde alt inkludert 8drikke til barpriser) og det koster. Selskap med mat og drikke kom på 80.000, og i tilleg har man jo utgifter som klær, evt spilling i kirken, bukett, blomster på bord osv. Men dette ble fordelt over lengre tid. Gadd ikke å bruke penger på dill og dall, trykkeri osv.

Og vi hadde en fantastisk dag.

[Karova]

Jeg skjønner det ikke gjør noe når det ikke er deres penger, men hva med dere som betaler selv?

[Gjest Melk]

Jeg skjønner det ikke gjør noe når det ikke er deres penger' date=' men hva med dere som betaler selv?[/quote']

Må bare legge til at vi følte det nesten som om det var våres penger, det var liksom ikke fritt vilt selv om andre betalte. Vi var svært opptatt av å spare på en del områder, og hadde dårlig samvittighet over at det skulle koste så mye.

[Smiling]

Totalt sett tror jeg det er veldig individuelt hva man opplever som viktig for bryllupet, og dermed også hva som er verd pengene.

Vi brukte 80 000, og jeg er enig i at det er mye penger. Vi har heldigvis ganske god råd og fikk god hjelp, så vi trengte ikke å forsake så mye for å kunne ha et slikt bryllup. Men jeg tenkte en del på om det er etisk riktig å svi av så mye penger på en dag...

Det kan kanskje høres rart ut når totalsummen ble så høy, men vi var faktisk ganske bevisste på hva vi skulle bruke penger på, og hva som ikke var viktig for oss. Mange gjester var viktig for oss, og det drar jo prisen opp en del. Samtidig er det minnene med gjestene som er noe av det som sitter sterkest igjen: det at vi hadde så mange av de vi er glade i rundt oss den dagen Det var definitivt verd pengene, og jeg er glad for at vi ikke sparte penger på å kutte ned på antall gjester. For meg ville det imidlertid vært å kaste penger ut av vinduet å kjøpe en kjempe-brudekjole til 15 000, fordi jeg ikke synes brudekjolen var så viktig for meg så lenge den var fin nok.

[Karova]

Må bare legge til at vi følte det nesten som om det var våres penger' date=' det var liksom ikke fritt vilt selv om andre betalte. Vi var svært opptatt av å spare på en del områder, og hadde dårlig samvittighet over at det skulle koste så mye.[/quote']

Det synes jeg høres sympatisk ut. Det jeg mente med at "det ikke var nøye når andre betalte" var mest at det dermed ikke merkes i hverdagen etterpå, samt at det jo er mer vanlig at noen foreldre, besteforeldre etc. har mer penger å rutte med enn unge nygifte. Dersom foreldrene mine hadde hatt seriøst mye penger, spiller kanskje ikke 100 000 så stor rolle.

[Karova]

Men jeg tenkte en del på om det er etisk riktig å svi av så mye penger på en dag...

Synes du det, da?

[smilepia]

Vi vet ikke enda hva vårt bryllup blir å koste - men tror nok det lander på rundt de 100' ja.

Det er veldig mye penger, men for min del må det veies opp mot hvordan jeg ønsker å feire dagen og hva jeg kan/vil gjøre i forkant selv. Vi kunne f.eks fått middagen billigere, med å velge et sted der vi kan ordne mat selv og ikke minst kjøpe inn drikke selv. Men det betyr mye mer organisering fra vår side, mange vennetjenester, mye planlegging og (frykter jeg) mere stress. Og siden vi skal gifte oss i NordNorge, men bor i Bergen, har jeg overhode ikke lysst å prøve å fjernorganisere et bryllup der vi ordner alt. (Dessuten ville ikke lokalet blitt like fint da :-)) Alternativene da ble 1) velge et helt annet bryllup eller 2)akseptere at det koster mer å overlate organisering til andre.

Når jeg først skal gifte meg (og det skal bare skje en gang i livet), har jeg funnet ut at jeg har mest lyst å være hjemme, med familie og venner rundt meg på dagen. Så å velge en annen form ville være å velge et bryllup jeg ikke hadde like mye lysst på. Ergo ble det pengene vi måtte vurdere. Vi får ikke hjelp fra noen foreldre (som vi vet om), men heldigvis får min forlovede en stor bonus fra jobben sin, og den kommer veldig belelig med. Deler av den bruker vi til å finansiere den dyre middagen, også prøver vi å spare selv til resten.

Vi har også begrenset gjestelisten litt, men det er likemye fordi min forlovede ønsker et midre bryllup en meg, så vi har inngått et kompromiss på det området. (jeg kan da ikke trumfe gjennom min vilje på alt ;-))

Og selv om det blir å gå endel penger, er jeg ikke i tvil om at det kommer til å bli verdt det. Så lenge vi får en flott dag slik som vi selv ønsker, så er det verdt det.

Men - når det er sagt. Jeg hadde aldri tatt opp dyre lån eller gjort oss selv bankerupt for å oppnå bryllupet. Da hadde jeg heller utsatt det eller "jekket ned" ønskene mine litt. Jeg er bare utrolig glad og takknemlig for at jeg slipper det :-) (uten å høres selvgod ut)

-Smilepia-

[Karova]

Det er selvsagt ikke "selvgodt" å ha god økonomi.

[Chiquita]

Vårt bryllup koset opp mot 100 000,- og vi betalte det selv.

Vi har bare en inntekt i husstanden, og den er ikke stor (rundt 300 000,-)

Så 100 000,- var for oss veldig mye penger. Men vi startet med innkjøp og sparing i god tid (ca 1,5 år før bryllupet), samt at vi endte opp med et forbrukslån på nesten 20000,- for å betale gildet. Alt er betalt ned nå.

For oss så var det verdt det!

Vi ville feire dagen med slekt og venner.

Vi synes at vi får treffe vår store slekt litt for lite, så å be dem i bryllupet var en måte å få treffe dem på også, og å vise dem at vi satte pris på dem...

Vi hadde fri bar (noe som er "vanlig" i våre familier)

Verdien av pengene er ikke like stor som verdien av å dele denne dagen med alle som vi bryr oss om.

(vi var 75 til middag og 95 til kaffe om jeg ikke husker feil)

[Gjest Tex]

Vi brukte totalt sett rundt 150 000 på vårt bryllup, da er ikke bryllupsreisen tatt med. Jeg syns det var og er verdt hver eneste krone. Vi fikk litt hjelp fra svigermor og en god del hjelp fra mine foreldre, men vi stod for det aller meste selv og ville ikke valgt annerledes dersom vi fikk valget om igjen.

Ikke minst er jeg glad for at vi valgte å ha en gjesteliste som rommet 106 mennesker med stort og smått, vi har massevis av mennesker rundt oss som delte dagen vår med oss og som vi dermed har masse gode fellesminner med.

[Gjest Anonymous]

Hei Karova, jeg tenkte faktisk litt sånn som deg.

Vi har ikke dårlig råd, men både mannen og jeg var enige om at vi ikke ville bruke 100.000 kroner på bryllupet. Selv om vi naturligvis ville gjøre alt for å få en fantastisk dag, dreide det seg tross alt om én dag. Derfor prøvde vi å kutte litt på de områdene vi mente at det ikke ville merkes så godt. F.eks kjøpte jeg brukt brudekjole, vi begrenset gjestelista noe, en venninne var fotograf og vi lånte brudebil gratis.

Vi endte likevel på 70.000 kroner for bryllupet med 56 gjester til flott trerettersmiddag. Og jeg er strålende fornøyd. Bryllupet var verdt hver eneste krone vi brukte.

Bryllupsreise kom i tillegg. Synes ikke det er riktig å ta med den i regnskapet, for vi ville jo dratt på ferie uansett.

[Andrine22]

Kan jeg stille et tilleggspørsmål her?

Jeg lurer på (de som betaler bryllupet selv) om dere sparer opp pengene, eller tar opp lån?

[Gjest gjest1]

Vi sparar.. og sparar og sparar og sparar....

[Gjest gjest 0]

Når jeg og kjæresten min skal gifte oss (om noen år) har vi bestemt oss for å se litt bort i fra kostnadene. Vi skal riktignok ikke ta helt av, men vi har stor omgangskrets og familie og vi ønsker ikke å utelukke noen. Har vi ikke råd til å invitere alle de vi vil invitere, får vi heller spare et år lengre. Vi kommer selvfølgelig til å spare på det vi kan (få hjelp til kakebaking, fotograf, ta film, lage invitasjoner, bordkort osv)

Jeg regner med at vi blir ca 100 gjester og vet at slikt koster. For oss er det uaktuelt å ta opp et stort lån for å få råd til bryllupet, men blir det krise så utelukker vi ikke et lite lån på 10-20 000. Vi har vel tenkt at vi kan bruke ca 100 000 kr hvis det blir nødvendig når den tiden kommer. Vi regner ikke med å få hjelp fra familien, men sier selvfølgelig ikke nei hvis de tilbyr seg.

Pam

[Vendelin]

Når man gjør mye selv bør ikke et bryllup på 50-60 personer koste 100 000 kroner. Vi blir 55 og det kommer på mellom 50 og 60.000 (og da har jeg en god buffer å gå på.)

Men uansett pris så tror jeg ikke jeg noensinne har snakket med noen nygifte som ikke har synes det har vært verdt det.100 000-kroners klassen eller ikke

[*tine*]

Vi brukte godt over 100 000 på bryllupet vårt, og det var ABSOLUTT verd hver krone!!! Vi feiret i tre dager, og alt ble slik jeg hadde drømt om at det skulle bli

[Gjest Tex]

Kunne ikke falle meg inn å ta opp lån for å bruke på bryllup, da ville jeg heller utsatt til vi fikk råd. Og i og med at vi begge er i tredveårene og over den første etableringsfasen passet det oss godt å gifte oss nå, økonomisk sett.

[nat26]

Kunne ikke falle meg inn å ta opp lån for å bruke på bryllup, da ville jeg heller utsatt til vi fikk råd.

Helt enig.Hadde aldri tatt opp et lån for å gifte meg

[Xania]

Vi sparar.. og sparar og sparar og sparar....

:enig_animasjon: