Nattstell og søvn for pappaen...

[havsulen]

Vår datter er tre måneder gammel, og sover på soverommet vårt. Har ærlig talt ikke tenkt på at mannen skulle flytte på gjesterommet.

Nå er vi veldig heldige som har en baby som sover godt om natten, og sovner igjen etter amming uten å gråte. Men i begynnelsen, før hun fikk rytmen sin, vekket jeg mannen når jeg ønsket at han skulle skifte bleie om natten. Mest i helgene, men også ellers. Vi har en baby som trenger stell, sånn er det bare.

I begynnelsen var jeg oftere mer sliten når mannen kom hjem fra jobben, enn jeg er nå. Da hendte det at jeg la meg litt. Mannen sto også opp med henne i helgene, så jeg fikk sove litt ekstra.

Mener ikke at dette er løsningen for alle, men det fungerer for oss.

[Varja]

Jeg begynte på jobb igjen for 3 måneder siden og det er først de siste dagene at datteren vår har begynt å sove hele natten. Hun er nå 9 måneder. Uansett om jeg begynte i jobb så stod ikke pappaen opp om natten. Han bare sov videre når hun våknet. Nå har jeg selv vendt henne av med å få pupp om natten. Skulle ønske det var annerledes, men pappaen er rett og slett ikke å være i hus med hvis han ikke får søvn, så sånn ble det dessverre. Heldigvis vet han ikke hva godt han skal gjøre for datteren om dagen og tar også alle de "kjedelige jobbene" som bæsjebleier, koking av flasker, klesvask og slikt når han er hjemme på dagen.

Når det gjelder jobb og søvn tror jeg det er individuelt. Faktisk så har jeg fått mer overskudd etter at jeg begynte på jobb. Syntes det var mye mer slitsomt å stå opp om natten da jeg var hjemme, for da hadde jeg liksom ikke noe pusterom om dagen heller. Det går faktisk fint an å være våken om natten uten at det går altfor mye utover jobben. Hvertfall hvis man har rimelig godt sovehjerte.

[Chiquita]

Dersom vi deler dagen opp i 3 deler: natt, dag og kveld.

Hver av disse periodene er på 8 timer.

Og vi ser på det å være alene med ansvaret for en liten baby som en 100%-stilling. (for det er jo mye jobb, og det er slitsomt - særlig dersom barnet gråter mye/er mye våkent)

Og den andre parten har en "vanlig" 8-timersjobb.

Den ene parten får da et "dobbeltskift" på 2*100% (natt og dag, mens den andre sover eller er på jobb), for så å ha 50% når partneren er hjemme på kveldstid...

Den andre parten får da 100% på dagtid (vanlig jobb) og 50% på kveldstid (med barnet)

Er dette rettferdig/likestilling?

Man har begge satt til verden (50-50) en liten uskyldig baby som ikke kan noe for situasjonen den er i.

Og så skal ansvarsfordelingen (jobben) etter dette bli 250-150...?

Som en eller annen skrev tidligere - hvordan kan vi kvinner (i hovedsak) forvente å få litt annerkjennelse for å ta den daglige omsorgen for barna, når mennene får "slippe unna" så lett.

Det er jo menn som styrer samfunnet (for det meste), og om de ikke får vite hvilken jobb det faktisk er å ha ansvaret for et barn hele døgnet, så kan vi jo bare drømme om at vår "stilling" blir sett på som et yrke.

(Men en ser jo også at det er enkelte her på forumet som selv ikke ser det som et yrke, og da kan en jo aldri oppnå annerkjennelse)

Så det bør da vel være en naturlig sak at mannen også bidrar i løpet av nettene. Om ikke alle, så...

Og jo - det er jo mulig at mannen tar med seg dyna på stua om det er kjempeviktig med søvn en natt, men det må ikke bli noen vane, synes jeg.

Har en bidratt til å sette et barn til verden, så får en tåle "skyggesidene" også. Ikke bare solsiden.

Jeg har vel "forenklet" litt her nå, men jeg tror noen skjønner hva jeg mener i allefall.

(Jeg forventer at mannen min ligger på samme rom som oss på nettene, selv om han også har en jobb som kan medføre tap av liv dersom noe blir gjort feil. Og han sier han ikke kan tenke seg å ligge andre steder heller. "for det er da mitt barn også", som han sier)

[Jens]

ja, det ver vell bedre å risikere andres liv i jobben, så lenge man tar sin del av natten. Ellers kan man jo begynne å lure på hvor langt likestillingen har kommet..... YEEEEZZZZ.................

[Elle Melle]

ja' date=' det ver vell bedre å risikere andres liv i jobben, så lenge man tar sin del av natten. Ellers kan man jo begynne å lure på hvor langt likestillingen har kommet..... YEEEEZZZZ.................[/quote']

Akkurat det tenkte jeg også. Jeg håper du egentlig satt det litt mer på spissen enn du egentlig mente det. Jeg ville ikke likt å være den som mistet livet fordi en eller annen mann med en ansvarsfull jobb ikke passet på å være uthvilt på jobben...

Ellers synes jeg regnestykket ditt var veldig bra. Jeg har ikke helt tenkt på det slik, så det var nyttig å lese!

[Saeria]

Hvis jeg noen gang får barn, så kommer jeg ikke til å kreve at samboeren skal stå opp flere ganger i løpet av natta for å hjelpe til med barnet. Jeg forventer der i mot at han hjelper til litt med å hvertfall stå opp noen ganger i løpet av arbeidsuka. Dette forutsetter naturligvis at det er jeg som tar permisjonen, noe jeg ikke tar for gitt at jeg gjør. Det vil i såfall bli noe som kommer til å bli diskutert en gang i fremtiden.

Hadde samboeren min vært flygeleder hadde jeg ikke krevd så mye av han om nettene, men mer etter han kom hjem fra jobb og i helgene. Men nå er ikke han det.

Hvis jeg får barn, frykter jeg at de kommer til å få kolikk. Alle søsknene mine sine barn hadde det, og det var kjempetøft. Særlig for min yngste søster som hadde gjort det slutt med faren til barnet da hun fant ut at hennes da ufødte sønn, skulle få en halvsøster noen måneder etter hun hadde født. :o

Hun satt da noen måneder senere med en gutt som gråt hele natten og halve dagen, hvis hun ikke trillet han. Hun var virkelig en zombie. Hun fikk hjelp fra min familie, men vi kunne heller ikke stille opp hele tiden. Stakkars søstera mi fikk toppen 2 timer søvn i døgnet.

I tillegg til at jeg frykter at et framtidig barn kan få kolikk, så må jeg ta i betraktningen at jeg ble født med HD, noe som er arvelig. Min mor er tvilling, så skrekkscenarioet er at min kjære og jeg får tvillinger med tremånederskolikk og HD. Da vil det bli umulig for meg som mor å takle alt alene. Derfor ville jeg ha forventet litt av samboer uansett om han skulle på jobben.

[Elle Melle]

...og jeg vil heller ha en 250% jobb enn en død mann.

Da får man ikke NOEN hjelp...

[Gjest gjest1]

Det der høres utrolig fornuftig ut!

Da jeg kom hjem fra sykehuset med mitt lille nurk var det viktig for meg at samboeren også var støtte på nattestid, og at jeg ikke måtte slite med alt alene.

Nå var ikke han veldig flink til akkurat det...la puta demonstrerende over hodet...

Støtte? Hvordan da? Skulle han sitte å se på deg mens du ammet, eller hva trengte du ham til?

[Chiquita]

...og jeg vil heller ha en 250% jobb enn en død mann.

Da får man ikke NOEN hjelp...

NB. Jeg vil bare legge til at jeg ikke snakker om en død mann.

Tap av liv betyr ikke alltid mannen eller andre mennesker

[Gjest Pet]

Kan ikke pappaene komme trøtt på jobb en dag og si at "I natt har jeg omtrent ikke sovet for ungen har vært våken" og få forståelse for det av arbeidsgiveren? Kanskje kunne jobbe med litt mindre krevende ting i den verste perioden? Trodde vi hadde kommet såpass langt, jeg...

[Chiquita]

Trodde vi hadde kommet såpass langt' date=' jeg...[/quote']

Det trodde jeg også. Det brude være slik i allefall...

(Og jeg vet at det er slik der mannen jobber, så jeg bekymrer meg ikke)

[Gjest gjest1]

Mine barns far sov om natten, og jeg tok ungene. Synes igrunnen at det er en selvfølge jeg, på samme måte som at jeg tok mesteparten av husarbeidet også siden jeg gikk hjemme.

Men han var ikke verre enn at han stod opp med dem i helgene så jeg kunne sove da, og jeg kunne ta en lur om jeg trengte det etter at han kom hjem fra jobb.

Nå har ikke mine barn hatt kolikk, og det har ikke vært noe styr med dem om natten heller - det har vært litt sutring et par ganger i løpet av natten, hvorpå jeg har hentet dem opp i sengen sannsynligvis før far har hørt at det har knydd i dem en gang. Puppet dem og lagt dem tilbake og sovet videre. Er dette noe stort problem da?

Det gikk ikke nevneverdig ut over min søvn heller, og i og med at jeg måtte våkne uansett for å amme, så ser jeg ingen grunn til at han måtte våkne. HAN kunne da ikke amme dem? Skulle han bare være våken i sympati da liksom? Hvis ikke jeg får sove så får ikke du heller!!

Var jeg helt sinnsykt trøtt en dag, så sov jeg litt samtidig med babyen i løpet av dagen. Etter hvert som jeg fikk flere barn, så sov jeg litt mens storebror var i park og babyen sov. Det er ikke noe stort problem å ha barn - hvorfor gjøre alt til en kamp? Og jeg ser nå bort i fra de tilfellene der det er kolikk med i bildet - men dette foregår vel også som oftest på ettermiddagen og kvelden, gjør det ikke?

[Jens]

Bra innlegg Mysan!!!!!

Har ikke tenkt å lage kamp hjemme om hvem som sover mest, arbeider mest osv.......

[Gjest gjest1]

Vår datter er tre måneder gammel, og sover på soverommet vårt. Har ærlig talt ikke tenkt på at mannen skulle flytte på gjesterommet.

Nå er vi veldig heldige som har en baby som sover godt om natten, og sovner igjen etter amming uten å gråte. Men i begynnelsen, før hun fikk rytmen sin, vekket jeg mannen når jeg ønsket at han skulle skifte bleie om natten. Mest i helgene, men også ellers. Vi har en baby som trenger stell, sånn er det bare.

I begynnelsen var jeg oftere mer sliten når mannen kom hjem fra jobben, enn jeg er nå. Da hendte det at jeg la meg litt. Mannen sto også opp med henne i helgene, så jeg fikk sove litt ekstra.

Mener ikke at dette er løsningen for alle, men det fungerer for oss.

Når barnet blir litt eldre slik at det ikke bæsjer hver gang det spiser, trenger man heller ikke skifte bleie på det om natten. Bare sørg for det holder seg varmt. Det går helt fint og man unngår og vekke det opp unødvendig mye

[Gjest gjest1]

Bra innlegg Mysan!!!!!

Har ikke tenkt å lage kamp hjemme om hvem som sover mest, arbeider mest osv.......

Nei, det tjener man ingen ting på så lenge man har et "normalt" barn. Og som jeg sier; så lenge du allikevel må våkne fordi ungen skal ha mat, så ser jeg ingen grunn til å vekke mannen også. Din natt er jo allerede til en viss grad ødelagt - DU får jo ikke noe mer søvn fordi om han også får ødelagt sin natt. Ikke sant?

[Chiquita]

Hva om babyen ikke er et brystbarn, men et flaskebarn da?

*spinner videre*

[Polly Ester]

Bra innlegg Mysan!!!!!

Har ikke tenkt å lage kamp hjemme om hvem som sover mest, arbeider mest osv.......

Helt enig med innlegget til Mysan, og det du har skrevet her og tidligere i tråden.

Jeg har ikke små barn ved siden av, så derfor får jeg sjansen til å sove når barnet sover. Og når pappa kommer hjem så kan han ta med seg baby på tur eller noe sånt... og i helgene sover jeg og han tar baby... ser ikke noe problemer med det...

Men, bank i bordet, jeg har ikke hatt kolikkunge, så det er mulig jeg hadde ment annerledes om det hadde vært så.

I utgangspunktet har vi tenkt å ha det slik at jeg mater og steller om natten, og sover med babyen når den sover på dagen og slapper av i helgene når pappa har overskudd - og etter jobben i ukedagene...

Ser ikke at det blir feil sånn i forhold til likestilling, jeg... Sett mannen til middagslaging, vasking og klær så går det opp-i-opp...

[Gjest gjest1]

Hva om babyen ikke er et brystbarn, men et flaskebarn da?

*spinner videre*

Hvis barnet ellers ikke skriker i timevis og sovner etter maten, ser jeg fremdeles ingen grunn til at pappa også må få ødelagt nattesøvnen sin så lenge mor er hjemmeværende. Men jeg presiserer at jeg snakker om "normale" barn som ikke lager unødig pes om natten. Det er klart at dersom du er så uheldig å ha et kolikkbarn eller et barn som bare ikke sover, verken dag eller natt, så må også far trå til. Det er jo ingen mening i at mor skal gå på veggen til slutt og kaste ungen i søpla heller.

[Jens]

Og tar barnet kun flaske og ikke pupp, blir det likevell jeg som skal stå opp om natten. Det er fortsatt jeg som har "fri" fra jobben.

[Gjest Anonymous]

Nei, det tjener man ingen ting på så lenge man har et "normalt" barn. Og som jeg sier; så lenge du allikevel må våkne fordi ungen skal ha mat, så ser jeg ingen grunn til å vekke mannen også. Din natt er jo allerede til en viss grad ødelagt - DU får jo ikke noe mer søvn fordi om han også får ødelagt sin natt. Ikke sant?

Som du sier så gjelder dette NORMALE barn! Da syns jeg løsningen til Jens fungerer ypperlig..(Vi praktiserte også dette i begynnelsen..) Men, så kom dagen da hvor han skrek omtrent hele tiden siste halvdel av dagen, lite opphold når pappaen kom hjem, og fortsatte så utover sen ettermiddag og kvelden /natten. Om ikke mannen min hadde hjulpet til om natten da hadde jeg helt klart gått på veggen!! Det er noe jeg ikke unner noen! Mannen min så på det som en selvfølge at han skulle hjelpe kjæresten sin som så ut som en blanding av et spøkelse og en zoombie.

Jeg syns forøvrig det er bare tull at far skal stå opp som støtte når mor ammer, eller at han skal stå opp for å skifte bleie etter amming når mor allerede er våken.. HVORFOR DET?