Nattstell og søvn for pappaen...

[Angelica]

Det skulle bare mangle om ikke far tok i et tak også, er tross alt to om det. Hvis mannen min skulle sove 8 timer om natta og to timer etter jobben hadde han kun fått se barna i helgene.

Jeg har stort sett tatt meg av nattevåkingen, når han kommer hjem fra jobb deler vi på det og i helgene sover vi lenge en dag hver. Dette har fungert bra for oss.

[Jens]

Planen er

Om natten tar jeg babyen, og mannen sover og er uthvilt på jobb

Etter jobb tar mannen babyen i den grad han kan, og sover ikke,

Og i helger deler vi på det!

Syns det er en fornuftig og fin fordeling!

[Gjest Anonymous]

Det er jo ikke snakk om å fraskrive seg ansvar her heller. Mannen min tok så absolutt ansvar for vesla. Han tok seg av henne på morgenkvisten, stod opp med henne og hadde jenta med seg slik at jeg fikk hvile noen ekstra timer. Han passet henne på dagtid slik at jeg kunne få hvile og det fungerte bra. Hvorfor skal de ikke få skikkelig søvn om de skal i møte og har en viktig jobb å ta seg av ?????

[Polly Ester]

Planen er

Om natten tar jeg babyen, og mannen sover og er uthvilt på jobb

Etter jobb tar mannen babyen i den grad han kan, og sover ikke,

Og i helger deler vi på det!

Syns det er en fornuftig og fin fordeling!

Helt enig med deg, det er sånn det kommer til å bli her også - og ser ikke noe galt i det...

[Gjest søvnig...]

Nei, er det grunn til å se noe galt i det da? Det er vel ingen som mener at det er galt. Det er bra hvis man klarer å få det til.

Jeg trodde også at vi skulle få til dette på hjemmebane for alt fungerte så fint, helt til barna kom.

[Elle Melle]

Hvis jeg skulle stå opp kl 5 og utføre en fysisk krevende jobb i 8 timer der jeg kunne risikere å skade meg alvorlig om jeg ikke var oppmerksom, mens mannen min skulle være hjemme og passe barnet, ja da hadde jeg faktisk forventet å få 6 timers søvn på forhånd.

Jeg kan ikke se hva det har med likestilling å gjøre å forvente at mannen skal jobbe 100% utenfor hjemmet, og så bidra med halvparten av nattevåken også...

Det er faktisk ikke helt rettferdig.

Han kommer jo til å bidra alt han kan, men en person som skal yte som vanlig utenfor hjemmet må faktisk få litt forutsetninger for å skulle kunne klare det også.

Denne gangen er jeg faktisk enig med Jens.

(Og jeg har på ingen måte en bortskjemt mann, tvert i mot er jeg ganske rigid på delt ansvar og det å bidra. Er det noen som er bortskjemt her i huset, så er det ikke Elle Melle-mannen i alle fall...)

[Jandia]

Noen har jobber som faktisk krever at man sover om natten. Hadde det vært omvendt hos oss, at jeg måtte gå på jobb og mannen vært hjemme med barnet så hadde jeg MÅTTET sove om natta. Faktisk ikke lov til å gå på jobb trøtt og utslitt (har med sikkerhet å gjøre)...

Men, har ikke barn jeg så hva vet vel jeg...

[Gjest Xavia]

Noen har jobber som faktisk krever at man sover om natten.

Så personer som har slike yrker bør ikke få barn da?

(De fleste av oss har vel ærlig talt jobber hvor det kreves at man sover om natten... :-? )

[Jandia]

Så personer som har slike yrker bør ikke få barn da?

(De fleste av oss har vel ærlig talt jobber hvor det kreves at man sover om natten... :-? )

hehe, var ikke slik jeg mente det. hehe. Mente at noen pappaer trenger å sove om natten, og derfor kanskje tyr til et annet rom.

[Gjest Xavia]

[Mente at noen pappaer trenger å sove om natten' date= og derfor kanskje tyr til et annet rom.

Og jeg mente at sikkert alle mammaer også trenger å sove om natten.

Så, hvem skal sove?

[Jandia]

Dersom barnet sover så er vel alle problemer løst.

[Gjest Xavia]

Ho, ho, du så morsomt!

Ehm..her diskuteres det vel på grunnlag at barnet ikke sover...

[Gjest gjestekimmi]

Dessuten så gjør det vel ingen ting om pappaen våkner en gang i blant og hjelper til om natten - vi mammaer skal jo fungere på dagtid vi også' date=' spesielt hvis vi har flere barn å ta hensyn til.[/quote']

enig!!!

[Gjest Anonymous]

Jeg mener at dersom man vet med seg selv at man absolutt ikke takler å ikke få sove hele natten i minst 2 år- gjerne 3, kanskje enda fler- så bør man heller ikke få barn. Det er naturlig å få barn og rave rundt som zombier en periode- om det virkelig sliter på forholdet og alt så bør man redusere stillingsprosent eller skaffe seg et mindre krevende arbeide. (Ja, vet at man er avhengig av lønna- men hva hjelper det ungen om mor og far skiller lag fordi far er dødssliten av krevende fulltidsjobb + nattevåk og ny livssituasjon som tross alt krever en tilvenning, og mor er lei seg og dødssliten føler at hun sitter alene med hele ansvaret om natten, i tillegg til hele dagen mens mannen er på jobb? Å være alene hjemme med en liten baby kan kjennes veldig ensomt til tider...)

De aller færreste babyer sover hele natten fra dag 1, og når man har barn er det bare sånn det er, at en hel natts søvn føles som den reneste luksus... For det er noe man ytterst sjelden får, ivertfall så lenge ungen er liten!

Da nytter det ikke å tenke meg, meg, meg... Det nytter heller ikke å være bitter fordi partneren får sove mer... Nøkkelen er kommunikasjon, kompromisser og samarbeid. Å trekke puta over hodet på jevnlig basis når ungen våkner om natta, det er.... Ansvarsfraskrivelse. Og det er omtrent det samme som å skrive under på skilsmissepapirene, ivertfall i den våkne partnerens hode...

Det er et lite menneske som krever sitt stell, også om natten, og det er foreldrenes ansvar å gi ungen det stellet. Man må bare ofre seg, og det gjelder både mor og far.

Man har tross alt valgt å få barnet, barnet har ikke selv bedt om å få komme til verden. Det krever enormt mye av oss som er foreldre...

Hilsen Wynja, mamma til guttunge på 21 mnd.... ingen supermamma med duracell-energi, men realist....

[Angelica]

Det er vel ingen som venter at far skal bidra like mye om natten som mor som faktisk har fødselspermisjon. Mor kan jo også sove litt sammen med barnet på dagen.

Men har man et veldig krevende barn som er mer våken enn det sover om natten er det utrolig slitsomt. Vi hadde det sånn nesten et år med hun første. Da må man bare dele litt på det, er ikke rettferdig at mor skal bli helt utslitt mens far får sine 8 timer med søvn.

[Gjest Anonymous]

Planen er

Om natten tar jeg babyen, og mannen sover og er uthvilt på jobb

Etter jobb tar mannen babyen i den grad han kan, og sover ikke,  

Og i helger deler vi på det!

Syns det er en fornuftig og fin fordeling!

Det høres fint ut Jens, men jeg håper for din skyld at dere er åpne for at det kan bli annerledes etter at barnet har kommet. Jeg kan love deg at det er utrolig tøft for mor å være den eneste som skal trå til om natten om dere får et barn som ikke sover! Og, det er ikke det samme å sove på dagen.

[14062003]

De som ikke har barn...

[14062003]

Det er vel ingen som venter at far skal bidra like mye om natten som mor som faktisk har fødselspermisjon. Mor kan jo også sove litt sammen med barnet på dagen.

Ja, hadde det vært så vel! Vår lille sover ytterst sjelden mer enn 40 minutter på dagen. Og jeg bruker 30 minutter på å sovne. Så jeg har gitt opp å sove på dagen. Når mannen kommer hjem er lillegull veldig ofte sulten og urolig og jeg bare må trå til. Så jeg får heller ikke sovet på ettermiddagen/kvelden. Lillegull sovner litt før midnatt. Så her er vi slitne begge to når voksen-sengetiden og morgenen kommer - og deler rettferdig på det alt ettersom behovene melder seg.

[Gjest Far til 2]

I etterpåklokskapens navn ser jeg at jeg burde endret litt på min mening.

Det er helt klart tilfeller der far bør sove om natten.

F.eks. om det er snakk om å "kjøre" store og tildels farlige kjøretøy (trailer ?) eller produksjonsmaskiner. Og sansynligvis om far er flygeleder, samt en del andre yrker som krever maksimal oppmerksomhet for å hindre ulykker.

Men dette er sansynligvis et mindretall av alle fedre rundt om i landet. Og i min naivitet tror jeg faktisk de fleste fedre stiller opp på best mulig måte.

Jeg (og muligens enkelte andre) bør kansje være litt mer ydmyk ovenfor andre som velger løsninger jeg selv ikke var delaktig i. Det må fortsatt være rom for at hver enkelt familie velger den løsningen som egner seg best for dem.

Far til 2

[Angelica]

14062003 sa:

Ja, hadde det vært så vel! Vår lille sover ytterst sjelden mer enn 40 minutter på dagen. Og jeg bruker 30 minutter på å sovne. Så jeg har gitt opp å sove på dagen.

Har du ingen andre som kan avlaste innimellom? Besteforeldre, tanter? Vet godt hvordan det er når vesla sover lite på dagen. Man blir SLITEN, får ikke gjort noen ting og søvn føles som en uoppnålig drøm..