Avlive hunden?

[AnonymBruker]

Dette sitter ufattelig dypt inne å skrive, men det har surret litt i hodet mitt siste tiden. 
Er tiden kommet for å avlive? 

Hunden nærmer seg 10år, han har sine quirks. Delvis blind, bilyd på hjertet og sliter med plutselige smerte episoder. (Ingenting galt med skjelett eller ledd, dyrelegen tror det er muskulært) Fungerer ok i hverdagen og er "fin" etter 10-14 dager på smertestillende om han blir vond.
Merkes jo at han vegrer seg for å hoppe opp i sofa f.eks, men usikker på om dette er relatert til overnevnte eller bare "gammelmannstivhet". Må liksom tenke og skikkelig ta sats, gjerne flere ganger før han går inn for hoppet. Samme gjelder inn i bil osv.
Han kan også finne på å bite om man bruker feil metoder. (Har bitt ved 5 anledninger, men ikke "mer" enn varselsbitt, såvidt hull i huden ved 2 anledninger. Noen av disse har vært matrelatert eller korreksjonsrelatert)
Han har også ved et par anledninger gått på do inne siste måneden, mistenker at han muligens er på nippet til å bli litt inkontinent, virker som om han har vanskeligere for å besje f.eks og støkker plutselig opp av sofaen og vasker som en gal der han har ligget. 

Samboeren min aksepterer at bikkja må han leve/bo med om han vil være med meg, men han er utover det ikke særlig glad i ham. Tar det ofte opp at det hadde vært bedre/enklere å bare skyte/avlive ham osv, vist hunden gjør noe han ikke har lov til f.eks. Jeg har 100% ansvar for hunden og samboer er overhodet ikke inkludert i hundeholdet utover å bo i samme hus. (Dette av eget ønske,hadde han villet skulle han såklart ha fått delta)

Selv er jeg veldig delt. Hadde hunden vært yngre, frisk og rask både mentalt og fysisk så hadde jeg gått for omplassering. (Jeg foreslo også dette når hunden var 2år gammel da jeg så at denne typen hund igrunn ikke passet helt inn hos oss, men min mor nektet fullstendig, hun var så utrolig glad i ham at det klarte hun ikke) Han skulle egentlig bo hos min mor på fulltid fra 2010, men dessverre ble min mor alvorlig syk og døde i 2013. Hunden var opprinnelig både min og hennes ansvar, anskaffet som familiens hund. 
Jeg har dog en moral som tilsier at har du tatt på deg ansvaret for et liv så får du f*en meg gjennomføre og gjøre det beste utav det, spesielt når hunden er så oppi åra. Samtidig så messer folk om at dyrehold skal være hyggelig og jeg synes igrunn ikke det er særlig kjekt med hund lenger. Jeg føler ikke jeg får tilfredsstilt hundens behov hundre prosent da jeg ikke har en slik livsstil som en båndhund krever (føler jeg), han får mosjon og mental stimuli, men ikke så mye som jeg føler han optimalt burde fått. Det fører dermed til at samvittigheten min stadig vekk murrer bak i det fjerne. Samtidig er jeg psykisk syk og det er begrenset hva jeg klarer å tilby uten å sprenge grenser som kjører meg ned i depresjonen igjen, jeg er i en tilfrisknings/oppbygginsfase som går gruelig tregt og er fryktelig skjør. 
Jeg er himla glad i denne hunden som individ selv om hans og mine egenskaper passer dårlig sammen, og å gi slipp på ham til et annet fremmed menneske nå via omplassering virker umulig. Også pga biterisken så vil jeg ikke gi den videre til andre full vitende om at han fort kan tippe over til skikkelige bitt om noen som ikke kjenner ham og leser ham godt nok gjør et feilsteg. Eller muskelsmertene blir værre og det går utover et lekent barn f.eks. 

Er jeg egoist, eller er det bare depresjonen som gir meg disse tankene? Eller "har samboeren rett" og  jeg burde kjenne litt mer på dette og virkelig vurdere avlivning. 

MVH
Ekstremt forvirret hundeeier. 

Anonymkode: 3ffa1...769

[Knask]

Ofte er 10 år ganske god alder på en hund. Ut fra din beskrivelse virker det som om hunden er i smerter og ikke har det godt. Husk at hunder ofte skjuler mye smerte for å ikke være svak, og den har det nok verre en det den viser.
Det er en tung avgjørelse, men for meg hadde det ikke vært rett å holde en hund i smerter i live om den er såpass gammel. Eventuelt så kan du ta hunden med til veterinær og fortelle det du har sagt om hundens tilstand her og ta en avgjørelse i felleskap med en profesjonell.

Resten kan jeg ikke svare deg på dessverre.
Sender deg en klem

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Knask skrev:

Ofte er 10 år ganske god alder på en hund. Ut fra din beskrivelse virker det som om hunden er i smerter og ikke har det godt. Husk at hunder ofte skjuler mye smerte for å ikke være svak, og den har det nok verre en det den viser.
Det er en tung avgjørelse, men for meg hadde det ikke vært rett å holde en hund i smerter i live om den er såpass gammel. Eventuelt så kan du ta hunden med til veterinær og fortelle det du har sagt om hundens tilstand her og ta en avgjørelse i felleskap med en profesjonell.

Resten kan jeg ikke svare deg på dessverre.
Sender deg en klem

 

Nei. Det er mange hunder som blir mye eldre enn 10år. Ts samboer er tydeligvis pådriver på å drepe hunden,  og TS høres svak ut,  driter vel i hunden sin innerst inne.  Å vurdere å inngå forhold med en mann som ikke eier godhet/kjærlighet/respekt for dyr? De fleste gidder ikke det. 

Jeg ser forøvrig folk som med glede bare dumper seniorer/vil omplassere de og det er i 99% av tilfellene møkkafolk!.

Anonymkode: c156b...c96

[Gjest Gia_]

Tenker at det er ekstremt vanskelig å gi slipp på hunden sin, men er desverre endel av ''jobben'' å ta det tunge valget. Hadde det vært min hund, ville jeg nok avlivet. Virker som om hunden har det verre enn den viser slik som Knask skriver. Hunder er flinke til å skjule smerte. Ville absolutt ikke omplassert han videre, fordi han har blitt såpass gammel og fordi den faktisk ikke er frisk.. Husk, en død hund lider ikke.. 
Du må nesten kjenne litt mer på det selv, men ville nok bestilt en time hos en flink veterinær og spurt om dens ærlige mening. 

OT; 
Hadde selv en hund med kneskål som gikk inn og ut av ledd (ble ikke bra etter 2 operasjoner), og begynte å få forkalkning nederst i ryggen. Knurra og kunne glefse litt på barn og andre enn meg hvis de kom for fort bakfra, eller satte seg i sofaen mens han sov.. Var stress å ha han med, for måtte hele tiden være på vakt.. En dag begynte han å gjøre det samme mot meg, og da måtte jeg bare ta det tunge valget. Han var 7år. 

 

[Gjest HappyWaffle]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Det er mange hunder som blir mye eldre enn 10år. Ts samboer er tydeligvis pådriver på å drepe hunden,  og TS høres svak ut,  driter vel i hunden sin innerst inne.  Å vurdere å inngå forhold med en mann som ikke eier godhet/kjærlighet/respekt for dyr? De fleste gidder ikke det. 

Jeg ser forøvrig folk som med glede bare dumper seniorer/vil omplassere de og det er i 99% av tilfellene møkkafolk!.

Anonymkode: c156b...c96

Ro ned litt nå... Møkkamenneske (du liker å bli kalt det selv regner jeg med?) 

Hunden har mange plager som TS påpeker VELDIG godt her, dette er et sårt tema og da kan moralister som deg bare klappe igjen brødskuffen. Er enig i hvis det hadde vært en frisk hund som noen bare er lei, men tror du skal lese HI en gang til. 

[Gjest HappyWaffle]

Men, for å svare deg TS. Jeg ville tatt et møte med en dyrlege for å få en vurdering av hundens fulle helsetilstand. Hvis det kun er aldersomsplager og ikke noe "galt" som i at den er syk så ville jeg nok prøvd litt til. Samboeren din har ikke stemmerett når han ikke vil ta del i hundeholdet. 

Men så merker jeg meg at du nevner depresjon. Hvordan fungerer det i dag? Er du ute og går turer? Leker i hagen osv (hvis hunden er med på sånt)? 

Vil du fortsette å gå en liten tur om hunden blir borte? Fysisk aktivitet (selv i ørsmå mengder) er med på å hjelpe psyken din. Jeg sliter selv, og må tidvis tvinge meg selv til å trene, men føler meg så mye bedre etterpå  

 

håper du finner en god løsning. Å om du skulle finne ut at avliving er det beste så skal du ikke tenke på det negative som kommer frem både på forum og fra folk du snakker med som ikke eier skam (som mener at de kan si hva pokker de vil) 

 

[Purple Basil]

Jeg ville snakket med veterinæren. Den samboeren din synes jeg ingenting om, han kan i det minste prøve å bry seg om en gammel og syk hund, men dette er ikke tema for tråden så jeg vil bare råde deg til å snakke med en dyrelege. Hadde det vært meg, og hunden kunne hatt noen flere gode år så hadde jeg latt den leve. Men nå er jeg den typen som godt kan ha et kjipere liv så lenge dyret mitt har det godt, folk er forskjellige der. 

[AnonymBruker]

Jeg er imot. Hunder er familiemedlemmer og jeg synes de skal få leve til de dør naturlig. 

Anonymkode: 53ade...088

[Gjest HappyWaffle]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er imot. Hunder er familiemedlemmer og jeg synes de skal få leve til de dør naturlig. 

Anonymkode: 53ade...088

Selv om de må gå i store smerter? 

[xinnia]

Når hunden ikke har tilfredsstillende livskvalitet noe denne hunden tydeligvis ikke har, og er 10 år - så er det etter min mening det beste Ts kan gjøre å la han sovne inn.

 

 

[Plotty]

Kan godt hende at tiden er inne til å la ham slippe. Biting er tydelig tegn på at han har det vondt og føler seg sårbar. Husker vår hund gjorde det da hun hadde smerter. dette forstvant fullstendig og bikkja ble som ny etter at vi fikk fjerna grunnen til smertene. Hvis smertene er kroniske så er det best å la hunden få slippe. At hunden er et familiemedlem og derfor må dø naturtlig som en her oppe sier er noe av det dummeste jeg har hørt. Hunden er ikke et menneske så man kan forklare hvorfor den har vondt. den bare lider i stillhet. Det er ens ansvar som hundeeier å ta det vanskelige valget. Og det er jo nettopp vanskelig fordi man er så glad i hunden sin.

Ta med deg hunden til veterinær som andre her sier og hør hva han sier. Det vil kanskje gjøre det lettere for deg å ta det valget som er riktig i øyeblikket. om det så er å la hunden gå på fast smertestillende eller andre ting. eller om det er å avlive. Å omplassere en gammel hund med smerter er ingen god ide. 

Lykke til 

[AnonymBruker]

10 år er en høy alder for en hund. Avliving er en vanskelig avgjørelse å ta, men slik du beskriver hunden, og situasjonen, ville jeg valgt avliving. 

Anonymkode: 6a13a...29c

[AnonymBruker]

Hør med dyrlegen. Det er omtrent umulig å ta en avgjørelse som ikke er farget av dine egne følelser. Det er hundens ve og vel som er viktig her. 

Hva som er høy alder for en hund eller ikke, kommer veldig an på hunderasen. Jo større og tyngre hund, jo kortere er den gjennomsnittlige levealderen. Knøtahunder kan fint leve 12-15 år, mens de aller største og tyngste rasene ofte har en forventet levealder på 6-8 år. 

Anonymkode: 8be15...55a

[AnonymBruker]

Avliv

Anonymkode: c9b0c...c75

[Portvinpiken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

10 år er en høy alder for en hund. Avliving er en vanskelig avgjørelse å ta, men slik du beskriver hunden, og situasjonen, ville jeg valgt avliving. 

Anonymkode: 6a13a...29c

Dette er veldig, veldig individuelt! Så du kan ikke si at 10 år er en høy alder "for en hund".

 

TS: Det er livskvaliteten til hunden jeg synes er avgjørende. Ikke eierens. Seniorhunder kan være mer "jobb" (jeg hadde selv en som jeg måtte stå opp på natten og slippe ut for å tisse 3 ganger hver natt i 1,5 år). Men min mening er at man må stå  hele løpet ut. Det fortjener hunden.

Enhver hund (ung eller gammel) som har fysiske smerter eller store psykiske problemer bør man alltid vurdere om man kan gjøre noe med for å øke livskvaliteten til eller ikke.
 

En seniorhund kan bli dement, den tisser oftere, kan ha ømme ledd, må tilrettelegges for å komme inn/ut av bil og i trapper etc. Det er en del av det å være hundeeier.

[AnonymBruker]

Dyrleger gir ikke råd/ meninger om det er bedre å avlive eller å la leve. Eller jeg tror det ihvertfall ligger i normene deres. Jeg spurte selv om dyrlegens mening da dyret mitt var sykt, men det eneste han sa at han som dyrlege alltid ville anbefale å la dyret leve eller noe i den dur.

En dyrlege kan ikke si at det beste er å la dyret slippe, for da sier han sin egen mening som har tung vekt hos eieren. Tror de fleste ser på det som moralsk tvilsomt. Så kan man diskutere om det er riktig at de skal tie eller ei. Men du kan se for deg at en dyrlege mener personlig at en hund burde få slippe om han har langvarig sykdom og medisiner, selv om han kan leve mange år til, og som dersom sier det vil gjøre at eieren avliver selv om det ikke er så svart/ hvitt om det var et riktig valg. I verste fall kommer eieren senere og anklager dyrlegen for å gitt dårlig råd. Mye rot kan komme ut av at dyrlegen sier meningen sin

Anonymkode: 9a074...ffd

[AnonymBruker]

Dyrlegen min er ærlig og anbefalte å ikke operere 15 år gammel katt fordi operasjonen i seg selv var en stor belastning og rekovalenstida lang så selv om katta hadde kommet frisk ut i enden anbefalte han å avlive framfor å gi henne månder med smerter når hun var såpass gammel. Hadde hun vært noen år yngre hadde han anbefalt det motsatte.

Anonymkode: 62985...0e3

[Tvist]

Har snakket med flere dyrleger som har anbefalt avliving, noen ganger var det nødvendig, andre ganger ikke.

Ville hørt med dyrlegen, og magefølelsen. Dyrets beste er det som teller her, og TS bør ta vare på hunden så lenge den har glede av å leve. Omplassering bør være helt utelukket.

[FlikkFlakk]

Jeg ville heller avlivd en gammel hund, enn å omplassere den.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen, dere skriver mye som jeg selv har tenkt. Dette har som nevnt surret mye i hodet mitt. 
Skal absolutt ta dette opp med dyrelegen og høre hva hun sier, og også spørre litt rundt med mine nærmeste som også kjenner hunden og min situasjon, hva deres synspunkt er. Jeg kjenner heldigvis noen reale dyrefolk som ikke er redd for å si hva de mener om tingenes tilstand. 

Ang smerter så synes jeg det er fryktelig vanskelig å vurdere, og det er godt mulig at løsningen blir å sette ham på smertestillende permanent istedenfor ved behov slik som nå. 
Han har fått bl.a laserbehandling og det synes jeg hjalp kanskje bittebittelitt, etterhvert er planen å kjøpe klippekort hos en lokal person som driver med svømming og laser på dyr. Slik at han får trim uten belastning innimellom og også laser på eventuelt ømme muskler og ledd. For å se om det har større effekt. Kiro har jeg også hatt på han, men han hadde ikke noen låsninger sist vi var der, og hun mente at han nok ikke trengte flere behandlinger. 
Han får også både olje og glucosamin tilskudd for å myke opp og for preventiv virkning. Fôret hans er det heller ikke spart på, han får skikkelig mat av gode merker. 
Jeg skal ikke ha det på meg at jeg ikke gjør det jeg kan for ham og ikke er glad i ham!

Det er mer jobb med en seniorhund, det er det ingen tvil om. Og det gjør meg egentlig ingenting. Jeg synes bare det er vanskelig å vurdere om han er over grensa for hva som er ok eller ikke og om han ikke kunne hatt det bedre hos noen andre. (Dette siste bunner nok i hovedsak på egen usikkerhet og dårlige selvtilitt, jeg VET jo i bunn og grunn at jeg ikke er en dårlig hundeeier. Selvom vi egenskapsmessig er en dårlig match.) 

I all hovedsak driver vi med asfalt/grus tusling i nærmiljøet og innimellom noen fjellturer, fjellturene er dog redusert pga disse smertene hans. Jeg vet aldri hva som kan utløse det og jeg har blitt litt skremt bort fra slikt iom han ikke begrenser seg selv, og det skal ikke mer til enn litt skliing eller feiltråkk med bakparten, eventuelt et hopp ned fra noe så kan han få vondt. Jeg har derfor alltid med meg smertestillende som virker forholdvis fort vist vi skal mer enn asfalt tusling, sånn i tilfelle. 
Kan godt hende jeg hadde mosjonert litt mindre uten ham, men jeg tror ikke det hadde blitt redusert noe særlig heldigvis. (Til deg som lurte på det. Jeg merker også at stillesitting gjør meg dårligere, så har tatt et aktivt valg der ifht å komme meg ut)

Anonymkode: 3ffa1...769