Det er ikke verdens ende å være singel og leve alene

[Gjest Balian de Ibelin]

Så hvorfor framstiller noe som at det er det ?

 

les at jeg skrev noen gjør det ikke alle

[SunnivaOslo]

Fordi det er sånn vi mennesker er. Det er naturlig å skape en familie og de som ikke gjør det blir "outcast". Er singel selv og får ofte følelsen av at andre mener jeg har et trist liv. Feks så hadde jeg kjøpt undertøy jeg viste til en vennine,hun kunne ikke forstå hvorfor jeg kjøpte fint undertøy når jeg er singel? Er det sånn at jeg som singel kun skal kjøpe undertøy i 10 kroners kurven på Europas da eller?

[SunnivaOslo]

*Europris

[AnonymBruker]

Det er ikke verdens ende.

Det er derimot helt fantastisk å være singel. Jeg nyter hvert sekund av min totale frihet hele tiden. Det er INGEN som forteller meg hva jeg skal gjøre, hva/når det skal spises, hva som skal høres på av musikk, når det skal legges, om jeg spiller i 6 timer, hor det skal reises, hva som skal være på tv, hvem jeg har som venner, hvor ofte jeg kan feste, osv, osv OSV.

Dette er himmelriket, mine venner. Ikke et pissoar.

Anonymkode: bda23...ef6

[Aamu]

Jeg har ikke lest akkurat det, men jeg vil tro at single som skriver at det er "verdens ende" (på sin måte), synes at det er nettopp det. De som ikke synes at det er det, skriver det vel ikke heller.

[Gjest Balian de Ibelin]

Et øyeblikk siden, Aamu skrev:

Jeg har ikke lest akkurat det, men jeg vil tro at single som skriver at det er "verdens ende" (på sin måte), synes at det er nettopp det. De som ikke synes at det er det, skriver det vel ikke heller.

Les at jeg skrev noen

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Balian de Ibelin skrev:

Så hvorfor framstiller noe som at det er det ?

 

les at jeg skrev noen gjør det ikke alle

 

4 minutter siden, Balian de Ibelin skrev:

Les at jeg skrev noen

Vi har lest at du skrev noen.

Anonymkode: bda23...ef6

[Aamu]

8 minutter siden, Balian de Ibelin skrev:

Les at jeg skrev noen

Ja, og jeg besvarte også spørsmålet, jeg siterer (og forklarer): 

"Jeg har ikke lest akkurat det, men jeg vil tro at single som skriver at det er "verdens ende" (på sin måte), synes at det er nettopp det. De som ikke synes at det er det, skriver det vel ikke heller."

De som ikke synes at det er verdens ende, påstår det ikke. De som synes at det er verdens ende, påstår det.

Det er fordi de som synes at det er verdens ende, ikke ønsker å være single, og de ønsker seg familie, og klarer ikke å se for seg et liv uten den lykken det bringer. 

[uranus]

14 minutter siden, Aamu skrev:

Ja, og jeg besvarte også spørsmålet, jeg siterer (og forklarer): 

"Jeg har ikke lest akkurat det, men jeg vil tro at single som skriver at det er "verdens ende" (på sin måte), synes at det er nettopp det. De som ikke synes at det er det, skriver det vel ikke heller."

De som ikke synes at det er verdens ende, påstår det ikke. De som synes at det er verdens ende, påstår det.

Det er fordi de som synes at det er verdens ende, ikke ønsker å være single, og de ønsker seg familie, og klarer ikke å se for seg et liv uten den lykken det bringer. 

Man blir ikke lykkelig av familie. Det er masse mas og stress. Økonomiske forpliktelser. Hvorfor går langt over halvparten av par fra hverandre og særlig etter å ha fått barn? Det er en enorm påkjenning for forholdet 

Endret 27. juni 2016 av uranus

[AnonymBruker]

Kanhende dere har rett. Men jeg syns det er vanskelig å tenke på at jeg skal bli gammel og dø alene. Det er også vanskelig å gjøre alt alene. Og jeg tror jeg går glipp av mye. I tillegg er det sosiale tabuet rundt å leve alene en byrde. Jeg føler ofte allerede nå, som 35åring, at jeg må dekke litt over hvor mye alene jeg er og at det er knyttet en del skam rundt dette. Jeg gleder meg heller ikke til å feire høytider alene eller til familiemedlemmer (særlig foreldre skal dø). 

Anonymkode: f3f6a...104

[Okapi]

Det er kanskje ikke verdens ende, men det er ikke verdens begynnelse heller.

[AnonymBruker]

Men nå er vi alle forskjellige, og det som er viktig for en, er ikke viktig for en annen.

Jeg har et veldig stort ønske, om å møte mannen i mitt liv, bli elsket, få omsorg og leve med dette mennesket resten av livet. Om jeg får oppleve det er noe helt annet. Og verden min går ikke under, hvis jeg ikke får oppleve det. Men det blir et tap.

Hele min barndom, fikk jeg ingen kjærlighet, fikk aldri en kos, ikke trøst, ikke sitte på et fang. Jeg fikk hat, bare hat og måtte klare meg selv, overleve hatet, misbruket og volden. Så har jeg hatt 3 seriøse forhold i mitt liv, det første som varte i mange år, og resulterte i 2 barn. Var med en mann jeg elsket og ga omsorg til, selv ga han ingenting, og da ting ble tøft, så bare stakk han. Og jeg satt igjen med 2 barn alene. Så kom neste mann, som jeg elsket han, og han elsket meg og, ga av seg selv og, men jo bedre vi fikk det, jo mer vi følte, jo mer redd ble han, og stakk, gang etter gang. Så gikk han fra meg for en annen. Så gikk det 4 år, før jeg møtte neste, og igjen jeg elsket han utrolig høyt, og jeg ga og ga og ga. Han ga de to første månedene, så ble han først psykisk syk, så fysisk syk, dyttet meg mer og mer vekk, og dumpet meg tilslutt.

Jeg har fått oppleve veldig lite ekte kjærlighet og omsorg i mitt liv, og det er alt jeg ønsker meg. Men det er ikke lett. Og bare fordi jeg ønsker det, så tar jeg ikke til takke med hvem som helst. Jeg ønsker jo en bra mann, en som jeg passer godt sammen med, en som kan elske meg, og gi meg omsorg, og som ikke minst jeg må elske. Og det er ikke så lett å finne. Og jeg har og lært at det er bedre å være singel, enn i et dårlig forhold. Og i mellomtiden, så gjør jeg det jeg kan for å ha det bra som singel. Og finner andre ting som kan gjøre meg lykkelig.

Anonymkode: 3a7cd...026

[Teethgrinding]

Det er veldig begrenset hvor lenge det er gøy å spille tvspill og legge seg når man har lyst. Livet er ment for å tilbringes sammen med folk man er glad i. Det er der alt det kjipe ligger, i ensomheten. 

[SunnivaOslo]

5 minutter siden, Arcturus skrev:

Det er veldig begrenset hvor lenge det er gøy å spille tvspill og legge seg når man har lyst. Livet er ment for å tilbringes sammen med folk man er glad i. Det er der alt det kjipe ligger, i ensomheten. 

Vi snakker om å være singel her altså,ikke å gå på NAV...Single folk jobber og må legge seg til fornuftig tid de og☺

[uranus]

31 minutter siden, Arcturus skrev:

Det er veldig begrenset hvor lenge det er gøy å spille tvspill og legge seg når man har lyst. Livet er ment for å tilbringes sammen med folk man er glad i. Det er der alt det kjipe ligger, i ensomheten. 

Lol. Dette sier vel mer om din manglende personlighet og interessebredde enn noe annet. De fleste par lever ikke i et forhold eller familie hvor det er fyrverkeri og glede fra morgen til kveld. Det blir en grå og kjedelig hverdag hvor man like mye irriterer seg over hverandre som gleder seg over hverandre. Hvorfor skulle ikke en spennende og utviklende karriere eller en rik fritid med masse interesser man kan fordype seg i være MINST like bra som livet som forsørger der man henter barn i barnehagen og drar på kjedelige, barnevennlige charterturer til Hellas hver sommer med skrik og skrål?

[Gjest BethD]

For noen så er det kanskje akkurat det det er...

Syns den påstanden der var litt ufølsom. For noen så er det ikke noe de ønsker mer enn barn og mann og hele pakka.

Tro meg. Det føles som verdens ende mange ganger,og andre dager ikke.

 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Arcturus skrev:

Det er veldig begrenset hvor lenge det er gøy å spille tvspill og legge seg når man har lyst. Livet er ment for å tilbringes sammen med folk man er glad i. Det er der alt det kjipe ligger, i ensomheten. 

Men når alle menn stikker av, er utro og lyver så er det bedre å være alene syns jeg. Sparer penger på psykolog gjør man og. Menn vil ikke ha forhold, de vil bare ligge rundt. 

Anonymkode: fe32e...b6e

[Lutetium 71]

12 timer siden, SunnivaOslo skrev:

Fordi det er sånn vi mennesker er. Det er naturlig å skape en familie og de som ikke gjør det blir "outcast". Er singel selv og får ofte følelsen av at andre mener jeg har et trist liv. Feks så hadde jeg kjøpt undertøy jeg viste til en vennine,hun kunne ikke forstå hvorfor jeg kjøpte fint undertøy når jeg er singel? Er det sånn at jeg som singel kun skal kjøpe undertøy i 10 kroners kurven på Europas da eller?

Det er også naturlig med haiangrep, smittsomme sykdommer og kreft. Det betyr ikke så allverden hva som er naturlig. Det som betyr noe er at vi tilhører en gruppe spesielle skapninger som kan velge å gjøre hva pokker vi vil. Til og med velge å trosse naturens orden og instinkter. Vi hopper frivillig i strikk for faen. Vis meg ett dyr som gjør det, for gøy.

[AnonymBruker]

1 time siden, Lutetium 71 skrev:

Det er også naturlig med haiangrep, smittsomme sykdommer og kreft. Det betyr ikke så allverden hva som er naturlig. Det som betyr noe er at vi tilhører en gruppe spesielle skapninger som kan velge å gjøre hva pokker vi vil. Til og med velge å trosse naturens orden og instinkter. Vi hopper frivillig i strikk for faen. Vis meg ett dyr som gjør det, for gøy.

Jada, en kan velge hva en vil, men alt har konsekvenser. Kan du leve med de på sikt er vel mer spørsmålet.

Anonymkode: 40df5...22d

[Teethgrinding]

7 timer siden, uranus skrev:

Lol. Dette sier vel mer om din manglende personlighet og interessebredde enn noe annet. De fleste par lever ikke i et forhold eller familie hvor det er fyrverkeri og glede fra morgen til kveld. Det blir en grå og kjedelig hverdag hvor man like mye irriterer seg over hverandre som gleder seg over hverandre. Hvorfor skulle ikke en spennende og utviklende karriere eller en rik fritid med masse interesser man kan fordype seg i være MINST like bra som livet som forsørger der man henter barn i barnehagen og drar på kjedelige, barnevennlige charterturer til Hellas hver sommer med skrik og skrål?

Jaha, for du vet mye om mine fritidssysler altså? Please a. Jeg har flere jern i ilden enn jeg kan telle på en hånd. Sportsboden min er høygravid og kalenderen min eksploderer, både på jobb og sosialt. Samtidig har jeg en flott samboer. Du kunne vel nesten ikke bomme mer på ballen i ditt patetiske forsøk på å beskrive mitt liv som interesseløst og snevert. Det er faktisk litt morsomt - du har rett og slett ikke peiling. (Men, du skal ha for det retoriske forsøket, bygget på ditt innfall av ren fantasi dog).

Mitt poeng er en noe utrivelig beskjed å gi til de single. Tro meg, jeg vet alt om hvor ubehagelig sannheten er. Peppes Pizza hadde et slagord for noen år siden; 'De beste øyeblikk deles med de du er glad i'-eller noe i den duren. Først irriterte det meg. Hvem faen er Peppes som kan diktere hva mine beste øyeblikk skal være?! Så tenkte jeg litt over det. Tenkte to ganger til. Jeg har til gode for å finne noen ordentlig minneverdige opplevelser som ikke inneholder mennesker. Sure, jeg har spilt kule dataspill, hatt artige sportsopplevelser, kunstopplevelser, naturopplevelser, osv. Ingenting er bedre enn de sosiale. Festene i ungdomstiden. Min første kjæreste. Bryllup. Middager der alle er samlet og stemningen er god. Livet handler faktisk om andre mennesker. Man lurer seg selv dersom man innbiller seg at det finnes mening i objekter. Relasjoner er det eneste som virkelig betyr noe. 

Det er en hårreisende påstand at et forhold må være grått og kjedelig. Hvem har sagt at livet som "A4-foreldre" må være slik? Jeg har vokst opp i en familie der vi koste og hygget oss som om hver dag var den siste. Jeg har utelukkende lykkelige minner fra min oppvekst. Dager fylt med kos og klemmer, lange diskusjoner rundt middagsbordet, turer, ballspill, nattasanger og høytlesning på sengekanten. Mine foreldre var fantastiske mot hverandre og mot oss barna. Det var en fargerik og meningsfylt hverdag. Alt var, og er fortsatt, utrolig hyggelig. Jeg stiller meg helt utenforstående til påstanden om at et familieliv må være grått og kjedelig. (Hvordan har du hatt det, lurer jeg på da).

Jeg tror vi skal være forsiktige med å sitte her og hylle singellivet som noen fantastisk tilstand av full frihet fra alt som er kjipt. Det blir litt platt. Skal vi virkelig sitte og sy puter under armene på hverandre fordi det føles godt?