Er alt bare "ræva" eller finnes det noe positivt?

[Carrot]

Jeg har i en periode prøvd å unngå litt denne linken på KG fordi jeg får et inntrykk av at dette er klagekanalen alle bruker over sine fæle forhold - men er alt egentlig bare "ræva" i de fleste forhold?

Finnes noe så positivt at de negative sidene faktisk blir levelig og ikke verdt å ta opp i plenum?

Jeg lever et tilsynelatende A4 liv, med jobb og barn, hus og husdyr, forpliktelser og fritid som jeg deler med min andre halvdel - og som alle vet er ikke hverdagen alltid rosenrød, men heller i alle regnbuens nyanser..

Alt i alt har nok både jeg og han en del irriterende sider som vi kunne kranglet om og laget masse problemer fra - men vi velger altså å fokusere på de tingene som er positive det meste av tiden..

Er det unormalt?

Jeg har forsøkt danne meg et innblikk i mitt liv sett utenfra, og kan med sikkerhet si at de krangler eller uenigheter som ryster mitt ekteskap nok er av bagatellmessig art og at de i 98% av tilfellene egentlig dreier seg om for dårlig kommunikasjon..

Det er ikke så lett heller å prate sammen når man er sår og føler seg misforstått, og ennå verre er det å attpåtil skulle lytte til den andre i en slik situasjon - men det betyr vel ikke at kjærligheten bør settes i tvil? Eller at vi har samlivsproblemer?

Følere dere ikke av og til at bagateller får en enorm dimensjon her inne - eller i livet ellers dersom dere kjenner etter?

Er det rart mennesker i dag gir opp og skiller lag dersom KG er et talsrør og eksempel på hvor lite som skal til før man skriker opp med råd som "gå derfra" "du fortjener bedre" osv..

En sak har alltid mer en den ene siden individet serverer ikke sant?...

Jeg har den irriterende vanen at jeg lover ting på vegne av meg selv og jeg inkluderer da ofte min mann - han ville nok likt det bedre om jeg spurte først ikke sant? Mange krangler / diskusjoner kunne vært unngått dersom jeg klarte huske det....

Han har den irriterende vanen å gå utav klærne der og da for så å la dem bli igjen på veien mot vaskerommet liksom, men er det nødvendigvis en "big deal"?

Påvirker det egentlig kjærligheten dersom den er dyp og ekte?

Og hva er egentlig kjærlighet? Kan det defineres? Forskes på? Eller på noen måte gjøres håndfast? eller er den bare? Som en drivkraft som gir deg styrke til å klare deg i de mest pressede situasjoner et annet menneske kan påvirke deg med?

Jeg vet at alle de problemer jeg har opplevd i mitt forhold har vist meg at selv om jeg til tider i fortvilelse ikke visste ut inn på livet mitt hadde jeg aldri den tanken at jeg skulle gå videre med en ny mann.. Alene, kanskje - til vi fant sammen igjen, men aldri en annen..

Fantasien gav rom for mye den, men når jeg kjenner etter er det bare en for meg...

Har du ikke følt det? Den kjærligheten som får deg til å ta imot og overleve alt? Den en mor har for sitt barn - ubetinget..... Den slutter ikke selv om man såres.

Den er der..

Man kan ta avstand fra mennesket den er rettet mot, men aldri slutte elske det alikevel...

Så min påstand er - de som sier de ikke lenger elsker har aldri virkelig elsket....

C.

[Gjest Kaffegjesten]

Du sier svært mye fornuftig - og synes som om du har det ganske mye likt meg og mitt forhold. Skulle gjerne kommentert det, men det må vente, dessverre. Har ikke tid til "alt annet" på jobben heller, men innlegget ditt fortjener svar. Mitt forhold er ikke dritt, noe har det vært, men totalt sett er jeg meget glad for det jeg, kona og ungene har og har hatt sammen. Gleder meg til også å bli gammel sammen med henne - på tross av de feil og mangler hun har - og jeg. Alle disse feil og mangler må vi leve med - og har det ganske så bra med det. Jeg kommer igjen, vær trygg!

[Gjest Anonymous]

Mange skriver vel innlegg her inne nettopp for å få slike svar som dette

Det er ikke alle forunt å være 100% sikker på sine valg og sin person til alle tider. Da er det godt å kunne lufte det her og få litt trøst, ris, ros eller den lille ekstra dytten for å kanskje finne veien mot det som gjør en hel og lykkelig. Ett innlegg som ditt vil feks hjelpe noen til å sette ting mer i perspektiv.

Dessuten hjelper det nok å lufte ting så det ikke skal bli en big deal.. En luftventil dette

[Carrot]

den lille ekstra dytten for å kanskje finne veien mot det som gjør en hel og lykkelig.

Påstand : dersom det bare er et lite dytt fra en fremmed på nett som skal til for å hjelpe noen å "bli hel og lykkelig" trenger de virkelig tid alene med sine egne tanker og følelser uten innblanding fra andre, finne seg selv, sine grenser, sine verdier.. Uten påvirkning fra andre, det er tross alt du selv som må vite hva som gjør deg lykkelig....

C.

[Gjest Fornøyd]

Noen ganger ønsker man bare å bekreftet at det er flere som har det på samme måte, at ikke ditt forhold er det eneste stedet slike ting skjer, som f.eks krangling om økonomien, husarbeide, barn osv.

Og kanskje jeg kan få tips til hvordan jeg kan forbedre mitt forhold og ikke henge meg opp i unødvendige ting, og så kan jeg ta og reflektere over dette for meg selv etterpå.

[Gjest Anonymous]

Påstand : dersom det bare er et lite dytt fra en fremmed på nett som skal til for å hjelpe noen å "bli hel og lykkelig" trenger de virkelig tid alene med sine egne tanker og følelser uten innblanding fra andre, finne seg selv, sine grenser, sine verdier.. Uten påvirkning fra andre, det er tross alt du selv som må vite hva som gjør deg lykkelig....

C.

Som sagt:

[Gjest Anonymous]

En ting jeg har reagert på her er at folk her tåler omtrent ingenting FRA ANDRES KJÆRESTER!!!

Har spurt om råd her, og det er så lett å snakke for alle andre, er det ikke? Tviler på at jentene på KG har vært i alle disse type situasjonene de er så flinke til å gi råd på, så jeg ville ikke tatt alle råd herifra for en god fisk.

Det KG jentene er utrolig flinke til å si er: "PAKK BAGGEN!! Dette hadde jeg aldri funnet meg i"

Skulle likt å se de i samme sitasjon.

(Og nei jeg har ikke selv fått beskjed om å pakke baggen av noen her, men ser at disse replikkene blir brukt litt for fort, og litt for ofte her inne)

[Gjest Anonymous]

Jeg tror uansett ikke alt som blir sagt, alle rådene som blir gitt blir fulgt slavisk av trådstarter.. Man bruker vel et forum for å få forskjellige synspunkter på en sak. Der finnes vel få saker i samlivet som enten er helt klare "ja" eller "nei". Noen er av "pakk sakene dine" oppfatning, mens andre har "dette er ikke noe problem" holdning etc. Er vel det som er det fine med et forum?

[Gjest *Fiona*]

Oppfatter det som om mange som skriver inn trenger en bekreftelse på at de ikke er helt på jordet når de har det vondt - at det faktisk er LOV til å reagere på utroskap, at det f.eks ikke er EGOISME å kreve ærlighet osv.

Av de tingene jeg har satt mest pris på hos mine venninner IRL, er det de rådene som har gitt meg et realt spark i ræva - nemlig av typen "nå pakker du bag'en!".

Det er faktisk et ganske tøft valg å ta, det er IKKE the easy way out, nødvendigvis, som noen her later til å tro!

Av og til krever det faktisk mer guts for å gå enn til å bli - mange ender opp med å bli år etter år i noe som er helt håpløst, for man vet som kjent hva man har, men ikke hva man får. Synes ikke det er fair heller, verken mot en selv eller den andre.

Dessuten er det jo alltid mange meninger om ting her - det er jo bra, man får nyansert litt.

Jeg tror ikke forumet Samliv ble opprettet for at vi bare skal utveksle solskinnshistorier. Det er vel også for å lufte små og store ting - det er jo en kanal - kanskje forhold faktisk blir BEDRE fordi vi har "jentene våre" å lufte det for!

Er ikke det en god ting da?

[Philosophia]

Jeg er på en måte enig med deg, Carrot. Men jeg synes det er utrolig deprimerende og frusterernde å lese om alle disse problemene og forholdene på KG. Jeg skrev et innlegg en gang om folk burde skylde seg selv. Tilbakemeldingen var at mange bruker KG som et pusterom, og det forstår jeg. Likevel ville jeg ikke akseptert mye av det andre her tydeligvis aksepterer. Alle forhold har sine sterke og svake sider, men jeg mener likevel at de svake sidene bør være nettop svake for at forholdet skal være verdifult.

[Gjest Kane]

Jeg må bare få sagt at det ikke alltid er så lett å se sitt eget forhold med andres øyne, og at det er mye lettere å råde andre enn å følge sine egne råd. Det er mye lettere å skrive om sine problemer enn å snakke om dem - i allefall med den det gjelder, veninner får ogte den ensidige verdjonene og kan derfor lett gi råd som dreier seg om å bli kvitt typen som er roten til alt vondt osv.. Det er ikke dermed sagt det er det rette å gjøre - for om man kjente begge sidene ville kanskje saken vært en helt annen.. Det er lettere å klage til fremmede, de kjenner deg jo ikke - de peker sjelden på dine feil.. Hva du selv burde gjort - de svarer som regel ut fra det du gir dem å gå på ikke sant??

Dessuten - det er ikke nødvendig å dele med andre når ting går bra er det vel? da sitter man i tosomhet og plundrer da.. Man trenger ikke verden rundt seg på samme måte som når man føler ting butte imot - kanskje derfor er "alt bare ræva" her inne.. Vi må nok bli flinkere til å fortelle om det positive også..

Jeg har levd lenge i et forhold som har gått veldig opp og ned - men kan trygt si med hånden på hjertet at når vi har det bra oppveier det så absolutt for de dårlige tidene - og jeg forteller ikke om de gode dagene og samtalene slik jeg nok gjør når noe er vondt..

Jeg skal bli flinkere til det - min mann gjør alt han kan for at vi skal ha det bra, men av og til kommer han til kort han slik som jeg - er det da rettferdig at je g"henger ham ut" i min frustrasjon fordi han er menneskelig? Tviler på om jeg ville satt pris på at han gjorde det mot meg - og jeg kommer jo like ofte til kort jeg - det er menneskelig det... Da er det man skulle hatt sine egne råd i bakhodet som en stor rød varsellampe - og så skulle man pratet sammen, ikke til alle rundt seg som ikke kan gi deg rett svar i forhold til begges side..

Bare et lite tankesprang som ble et ganske langt innlegg her :-)

Kane