Flytte til en ny by?

[AnonymBruker]

Hei, flotte KGere!

Jeg er nettopp ferdig med studiene, og skal straks forsøke meg inn på jobbmarkedet. Nå er greia at jeg er lei av både studiebyen og hjembyen min, som begge er relativt små. Så nå sitter jeg med tanken på å være litt ''crazy'' og søke jobb i en av de større byene i Norge. Målet på lang sikt er å slå meg i til ro i hjembyen, men jeg vil først oppleve litt mer og flytte litt rundt på meg. Med andre ord rive meg litt løs fra det trygge, og utfordre komfortsonen min. Jeg har også et sterkt ønske om å skaffe meg flere venner der, i tillegg til de jeg allerede har nå.
Men jeg ser for meg to utfall: Enten trives jeg kjempegodt, eller så blir jeg ensom. 

Nå trenger jeg noen tips, råd eller erfaringer.

Hvor vanskelig det er å skaffe seg venner og trives godt i en ny by, når man ikke er student? Og hvor finner man da en omgangskrets? Jeg merka jo hvor lett det var å bli kjent med folk når jeg begynte å studere, for da er man jo alle i samme situasjon og har en ''plattform'' å møtes på. 
Og er det vanskelig å få jobb et annet sted enn der man er fra?

 

Anonymkode: c4717...876

[Elsoo]

Hei! Jeg og samboer bestemte oss for å flytte til en større by for omtrent 2 år siden. Jeg hadde noen få venner i byen og tenkte det sosiale ville ordne seg av seg selv via jobb og de venninne jeg allerede hadde. Nå har det ikke blitt helt slik, to av vennene mine har ikke andre venner så møter dem alltid alene (tenkte jeg ville bli kjent med flere via de) og de andre er godt etablerte og har liten tid til å treffes. 

 På jobb er det flere jeg har god kjemi med, men vi finner ikke på noe utenom lønningspils eller en fest i ny og ne. Jeg har nok ikke fått noen nye ordentlige venner jeg kommer til å ha særlig kontakt med etter vi nå har bestemt oss for å flytte fra byen.

Så det har gått greit å bo her, selv om jeg til tider skulle ønske vi hadde flere venner å finne på ting med. Jeg angrer ikke før at vi prøvde, men skulle ønske det var lettere å få nye venner i voksen alder (er 28 år).

Jeg tror rett og slett det handler om å være heldig, om du havner på en sosial arbeidsplass er mye gjort. Det er vanskelig å si hvordan det vil bli for deg, forbered deg på begge deler. Men jeg vil anbefale deg å prøve! Er jo ikke verre enn å flytte på ny om du ikke trives....

[Fixer'n]

Jeg flyttet med mann og barn til nytt sted 20 mil unna, kjøpte hund og hest på det nye stedet og tenkte at det blir lett å komme i kontakt med nye folk med alt dette.

men nei, det er bare overfladiske kontakter.

Jeg har invitert til grillparty, invitert folk med på ridetur, arrangert utogtaenøl.. Og joda, folk blir med når jeg inviterer men jeg blir aldri invitert med på noe selv.

Jeg gikk fra min mann, og ble senere sammen med en lokal mann på det nye stedet men jeg blir fortsatt ikke inkludert, og nå har jeg bodd her i 8 år, 3 år med ny mann.

Og er veldig ensom.

[AnonymBruker]

Jeg flyttet alene til en mindre by på Vestlandet for tre år siden. Hadde en ekstremt perifer bekjent når jeg kom hit - og hun flyttet etter fire måneder, så henne møtte jeg ganske nøyaktig to ganger. Har dog ikke angret et sekund på at jeg flyttet hit - jeg engasjerte meg frivillig, deltok på det jeg kom over av sosiale arrangementer, er aktiv i fagforeningen - og nå sitter jeg her med samboer, masse flotte venner og et nettverk jeg aldri ville vært foruten. Men det krever stor innsats av deg selv i starten - jeg veit ikke hvor mange ganger jeg overhørte bekjente si "tenkte vi skulle på kino / ut å spise etc." og jeg klemte til med et "Åh, det hørtes så koselig ut. Er det mulig å få bli med?" Var litt redd for at folk skulle tenke at jeg var klingæren - men det var heldigvis flere som hadde vært nye i byen før meg ;-)

Anonymkode: ca198...105

[Millimani]

Jeg tror faktisk det kommer litt an på hvor i landet man velger å flytte. Min mamma og jeg har flytta flere ganger opp gjennom årene. Hennes/vår erfaring er at de gangene vi har bodd i vest og i nord, så har det vært mye lettere å bli kjent med folk - enn det har vært de gangene vi har flytta til østlandet. Nå høres det kanskje ut som vi har flytta mange mange ganger, men det er faktisk ikke så mange. Det er bare vår erfaring at østlendingene/de som bor i øst er mye mer "innesluttet" enn de som bor i vest og nord. Altså, de som bor i vest og nord er mye mer åpne og mer "mottakelige" for nye mennesker. Ser man endel år tilbake i tid, så har man på vestlandet folk som kom rekende fra fjern og nær, som pomor-handelen og hanseatene. Mens folk fra indre dal-strøk ikke opplevde sånne ting. De er og blir mest vant til det "lukkede" miljøet de gjerne lever i, og når det kommer nye så "ser de ikke" at de nye også trenger å inkluderes. Dermed blir de nye oftest "stående utenfor" over en kortere eller lengre periode, før resten av folket er klare for dem 

[AnonymBruker]

Helt enig med AB...105. Det kommer ikke av seg selv, og du må rett og slett trå ut av komfortsonen og bli vant til å invitere deg selv. 

Jeg har flyttet mye, til små og store steder. De små stedene er de verste, folk har sine klikker og er ikke vant med tilflyttere på samme måte. Mitt beste tips til deg, er å finne et par lag og foreninger du kunne tenke deg å prøve. Når du finner noen der som du kommer overens med, invitér deg selv. Treng deg på! De vet du er ny i byen, og om det virkelig ikke passer, så sier de høflig nei, men er de hyggelige og utadvendte mennesker, tenker jeg de synes det er kjekt å bli kjent med deg!

Anonymkode: 3e355...abd