Rapport om unge som vokser opp hos besteforeldre/annen familie

[AnonymBruker]

Jeg skriver en rapport om unge som har vokst opp hos besteforeldrene sine eller onkler/tanter fordi foreldrene av ulike grunner ikke kunne ta seg av dem. Jeg har veldig mye data, både kvalitativt og kvantitativt, og fra disse dataene har jeg kunnet trekke endel generelle linjer. Når som hovedtrekkene er beskrevet, ønsker jeg å gå litt mer i dybden på ting leserne kan være interessert i når det gjelder søskenrelasjoner blant deltakerne i studiet. Noen har blitt skilt fra søsken tidlig, andre har flyttet til besteforeldre sammen med dem, andre har igjen opplevd at mor har fått flere barn i ettertid som hun har beholdt. Så det er komplekse historier. Rapporten skal offentliggjøres og bli tilgjengelig for "mannen i gata"

Hva ville du vært interessert i å lese om i et kapittel om søskenrelasjoner? Jeg har lange intervjuer å bruke, så det kan godt gå i dybden.

Anonymkode: d6306...940

[AnonymBruker]

Skriver du om tilknytningsproblemer? Jeg vokste opp i et turbulent hjem, og bodde stort sett hos besteforeldrene mine. Jeg har problemer med å bli glad i de som jeg er i slekt med, mens dette ikke er tilfellet med venner.

Jeg er jo glad i søsknene mine, men jeg klarer ikke føle det ubetingede kjærligheten til dem, klarer ikke knytte meg til dem og føle meg nær dem, og jeg misunner de som har nære søskenrelasjoner.

Kunne fint ha gått et år uten å se søsknene mine, og det føles helt jævlig å være sånn.

Anonymkode: 75b0e...563

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Jeg skriver om tilknytningsproblemer, men da med fokus på relasjonen mellom den unge personen og den som oppdro vedkommende, samt vanskeligheter i romantiske relasjoner i begynnelsen av voksenlivet.

Når du sier at du har problemer med å bli glad i dem du er i slekt med, har du noen tanker om hvorfor det er sånn? Føler du negative assosiasjoner til alt som har med slekt og familie å gjøre?

Noen få av dem vi har snakket med, og hovedsakelig dem som vokste opp i samme hjem som bror/søster, har veldig nære søskenrelasjoner, mens andre sier de ikke er nære med noen i familien, heller ikke søsken. Det er stor variasjon, noen føler også skyld og ansvar, mens andre er sjalu på søsken som har bodd mer hos mor..

Hva tenker du på som positiv vs negativt ved å ha mange søsken i en situasjon der andre i familien må ta over foreldreansvaret?

Anonymkode: d6306...940

[AnonymBruker]

Synes det var rart at dere flyttet denne tråden hit..

TS

Anonymkode: d6306...940

[AnonymBruker]

Synes tråden passer bra under barn og familie. Interessant tema.

Til ab, det er mange - inkludert meg selv - som ikke trenger å se søsken ofte, men som vet at de er der likevel; jeg vil alltid ha noen å feire jul med for å si det slik. Samtidig er det de som har vokst opp under gode forhold, der søsknene likevel ikke er venner.

Til ts, håper du legger til grunn en nøytral tilnærming, DVs ser etter både positive og negative funn. Jeg tenker at forklaringen på foreldrenes fravær kan ha litt å si; kanskje det er lettere å akseptere at man vokste opp med besteforeldre om mor og far var veldig veldig unge og trengte å få seg utdannelse og jobb, eller at de døden, enn det er om foreldrene gav opp omsorgen pga rus eller bare likegyldighet..

Anonymkode: 5d085...8f2