Hjelpe kattunger til Villkatt.

[Lilly88]

På gården til onkelen min er det en villkatt som har fått kattunger under trappa. De gir henne mat, men hun er skeptisk til mennesker. Jeg har lyst til å temme kattungene og prøve å gi de bort, men de må jo være med med mora helst til de er 12 uker. Jeg kan vel prøve å temme kattemor, men det vil vel bli vanskelig, og jeg tenker at kattungene blir vanskeligere å temme, jo lenger de er utendørs? Hva burde jeg gjøre? De som bor der orker ikke å engasjere seg i dette selv.

Endret 26. juni 2016 av Lilly88

[Gjest HappyWaffle]

De skal være 12 uker ja, ellers kan de miste mye av opplæringen i å være en katt. Når de er gamle nok så tar du de inn (fanger de ved hjelp av feller man kan låne fra dyrebeskyttelsen feks). Etter at du har fått ungene inn på et rom så får du tak i mor som da SKAL steriliseres. De må bare ta den utgiften hvis de bryr seg det minste om dyrevelferd. 

Ha kattungene på et avgrenset område (et rom), og begyn med å bare sitte på gulvet feks. De må ikke komme bort til deg første gangen, men la de få lære at lukten av mennesker ikke er farlig. Ingenting er umulig så lenge du har tålmodighet. Men med tanke på kattemor så må eier engasjere seg, en umerket og usterilisert pus vil i teorien være eierløs da ingen tar seg av den (mat er ikke nok). De er nødt til å få dette inn i hodet, ellers må de si ifra seg katten. 

Nekter de å samarbeide så meld de til dyrebeskyttelsen. 

[Lilly88]

Som nevnt så er det snakk om en vilkatt og ikke en huskatt som blir behandlet dårlig av eieren sin. Ellers takk for råd.

[Gjest HappyWaffle]

Et øyeblikk siden, Lilly88 skrev:

Som nevnt så er det snakk om en vilkatt og ikke en huskatt som blir behandlet dårlig av eieren sin. Ellers takk for råd.

Den skal fortsatt fanges inn og steriliseres 

[minister-mio]

Er det løskatt?

[Gjest HappyWaffle]

1 minutt siden, minister-mio skrev:

Er det løskatt?

Virker som at det er en katt som ikke lever inne men i fjøset/låven og får mat. 

[Lilly88]

Ja det stemmer. Katten har ingen eier og den får mat under trappa hvor den har fått kattungene sine. Jeg ser at den ene kattungen ikke har fått opp øyet sitt enda, og det ser ut som det kanskje er betent. (masse gugge rundt det) Er det noen som har erfaring med kattunger og vet hva jeg bør gjøre? Funderte på å ringe dyrlege og høre ang kattungen, men skal jeg gi den behandling blir det kanskje vanskelig uten å ta den inn, og den bør jo være med moren? Jeg vet ikke nøyaktig hvor gamle kattungene er. De ble oppdaget for ca en uke siden. Så også i dag at kattungene spiste av tørrforet som jeg gav til moren. Er det vanlig når de er så små? Moren holder seg på ca 2 meters avstand fra folk, og hopper vekk fra ungene når jeg kommer med mat. (går tilbake igjen når jeg går) Jeg håper ikke kattemora blir så skremt at hun forlater ungene..

[Sapp]

Ikke vent til kattungene er 12 uker før du tar de inn! Jo lengre du venter, jo vanskeligere vil det være å temme de. Du risikerer også at kattungene tar seg turer på egenhånd og blir borte(som igjen resulterer i flere kattunger). Kattemor kan også bli gravid igjen i løpet av denne tiden. Sett ut ei felle for å fange kattmor nå og ta kontakt med dyrebeskyttelsen eller lignende for å høre hvordan du skal gjøre det videre.

[Lilly88]

Men nå er de bare 2 uker eller noe sånt og det er alt for tidlig å ta dem fra moren. 

[Forundret..]

Ring dyrebeskyttelsen der du er for å høre hvilken

løsning de vil ta på det. Det varierer fra by til by og hvilke muligheter de har. De kan kanskje flytte hele kattefamilien til er område der de har kontroll på både mor og kattunger.

[Snadder]

Kontakt din lokale dyrebeskyttelse så vil de ta seg av dette ved å sette ut fangstbur. Da vil kattene gå i det og dermed bli plassert i fosterhjem (du kan også melde deg som fosterhjem dersom du ønsker det). Der vil da kattene bli til de er trygge, sosialiserte, tamme og kastrert,vaksinert og id merket.

[Lilly88]

Det er langt til nærmeste lokalforening i dyrebeskyttelsen herfra. Jeg har en mons på 12 år selv og jeg tror ikke han hadde likt det om jeg tok inn kattungene. Jeg håper at onkelen min kan ta de inn hos seg etterhvert, men tror dere virkelig moren kan bli såpass tam at hun kan bo i et hus med folk? Jeg tenker det i så fall kommer til å ta ganske lang tid..

[Snadder]

16 minutter siden, Lilly88 skrev:

Det er langt til nærmeste lokalforening i dyrebeskyttelsen herfra. Jeg har en mons på 12 år selv og jeg tror ikke han hadde likt det om jeg tok inn kattungene. Jeg håper at onkelen min kan ta de inn hos seg etterhvert, men tror dere virkelig moren kan bli såpass tam at hun kan bo i et hus med folk? Jeg tenker det i så fall kommer til å ta ganske lang tid..

Jepp. Det kan den. Men det er veldig viktig at noen med kompetanse tar seg av dette, får gitt kattene en helsesjekk osv.. Kontakt omså din nermeste dyrebeskyttelse. f.eks i helgen har dyrebeskyttelsen i Tromsø fått inn ca 20 katter og de fleste kom helt fra Bodø. Så det er absolutt håp om at dyrebeskyttelsen kan hjelpe dere

[AnonymBruker]

Sitt ikke tafatt nå TS! Du har fått klinkende klare råd  her om å få fatt i de alle sammen-og å kontakte Dyrebeskyttelsen asap.  Få suppegjengen/familien til å stille opp og å hjelpe!   

Anonymkode: 601ec...553

[AnonymBruker]

Håper du tar kontakt med dyrebeskyttelsen, gjør ikke noe at det er langt unna nærmeste.  Er veldig vitkig at moren blir kastrert, alle her skriver sterilisert, men er kastrering man gjør. Ellers vil hun bare få nye og nye kull, og disse barna vil igjen få nye kull...

Anonymkode: 15ab2...bc3

[Lilly88]

Jeg snakket med den lokale dyrlegen og hun mente man skulle avlive alle sammen. Jeg sa at jeg ville prøve å temme dem og gi dem bort istedenfor. Jeg vet at kattemor bør steriliseres (jeg skriver det, fordi jeg mener kastrering er noe man gjør med hannkatter), men det hørtes ikke ut som dyrlegen var interessert i å hjelpe villkatter. Hun mente hun ikke var pliktig til det. Jeg sendte mail til dyrebeskyttelsen i går, så skal vente å se om jeg får svar før jeg ringer nærmeste lokalforening. Jeg har kost litt med kattungene og kattemor var mindre skeptisk til meg i dag. Jeg tror hun forstår at jeg vil hjelpe. Det ser ut som kattungene har smittet hverandre med øyekatarren. Dyrlegen mente dette ville gå over av seg selv, og at det ikke er farlig.. Hun sa også at moren slikker på dem og at det hjelper. Håper det er tilfelle.

[Gjest HappyWaffle]

Et øyeblikk siden, Lilly88 skrev:

Jeg snakket med den lokale dyrlegen og hun mente man skulle avlive alle sammen. Jeg sa at jeg ville prøve å temme dem og gi dem bort istedenfor. Jeg vet at kattemor bør steriliseres (jeg skriver det, fordi jeg mener kastrering er noe man gjør med hannkatter), men det hørtes ikke ut som dyrlegen var interessert i å hjelpe villkatter. Hun mente hun ikke var pliktig til det. Jeg sendte mail til dyrebeskyttelsen i går, så skal vente å se om jeg får svar før jeg ringer nærmeste lokalforening. Jeg har kost litt med kattungene og kattemor var mindre skeptisk til meg i dag. Jeg tror hun forstår at jeg vil hjelpe. Det ser ut som kattungene har smittet hverandre med øyekatarren. Dyrlegen mente dette ville gå over av seg selv, og at det ikke er farlig.. Hun sa også at moren slikker på dem og at det hjelper. Håper det er tilfelle.

Dyrlegen du har snakket de er helt høl i huet! Hvorfor er hun dyrlege egentlig? Prøv å ta kontakt med noen andre. Hvis du ikke har noen andre i nærheten så er dyrebeskyttelsen alternativet. Øyekatarr er jo noe som skal behandles! Hva slags dyrlege er dette egentlig? 😳 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Lilly88 skrev:

Jeg snakket med den lokale dyrlegen og hun mente man skulle avlive alle sammen. Jeg sa at jeg ville prøve å temme dem og gi dem bort istedenfor. Jeg vet at kattemor bør steriliseres (jeg skriver det, fordi jeg mener kastrering er noe man gjør med hannkatter), men det hørtes ikke ut som dyrlegen var interessert i å hjelpe villkatter. Hun mente hun ikke var pliktig til det. Jeg sendte mail til dyrebeskyttelsen i går, så skal vente å se om jeg får svar før jeg ringer nærmeste lokalforening. Jeg har kost litt med kattungene og kattemor var mindre skeptisk til meg i dag. Jeg tror hun forstår at jeg vil hjelpe. Det ser ut som kattungene har smittet hverandre med øyekatarren. Dyrlegen mente dette ville gå over av seg selv, og at det ikke er farlig.. Hun sa også at moren slikker på dem og at det hjelper. Håper det er tilfelle.

Hva  slags møkka dyrlege er dette?!

Vanskelig å tro det er seriøst det du skriver  TS.

Aldri har jeg hørt lignende vrøvl fra en såkalt veterinær. Fang kattene,  ring(holder ikke å maile her ), Dyrebeskyttelsen,  alt av alle organisasjoner +annen dyrlege idag!  Om det er sant hva denne legen sa bør vedkommende rapporteres! Aldri har jeg sett eller hørt en veterinær ytre noe lignende.  Ingen veterinær vil si "Avliv ", eller "gi blanke f I å behandle øyekattar.  Få familien din på laget her, krev at de stiller opp.

Anonymkode: 601ec...553

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Lilly88 skrev:

Jeg snakket med den lokale dyrlegen og hun mente man skulle avlive alle sammen. Jeg sa at jeg ville prøve å temme dem og gi dem bort istedenfor. Jeg vet at kattemor bør steriliseres (jeg skriver det, fordi jeg mener kastrering er noe man gjør med hannkatter), men det hørtes ikke ut som dyrlegen var interessert i å hjelpe villkatter. Hun mente hun ikke var pliktig til det. Jeg sendte mail til dyrebeskyttelsen i går, så skal vente å se om jeg får svar før jeg ringer nærmeste lokalforening. Jeg har kost litt med kattungene og kattemor var mindre skeptisk til meg i dag. Jeg tror hun forstår at jeg vil hjelpe. Det ser ut som kattungene har smittet hverandre med øyekatarren. Dyrlegen mente dette ville gå over av seg selv, og at det ikke er farlig.. Hun sa også at moren slikker på dem og at det hjelper. Håper det er tilfelle.

Duste dyrlege... Men håper dyrebeskyttelsen svarer, de tar vanligvis slike saker. Og fanger forhåpentlgivis inn alle, også moren. Så bra at kattemor lar deg ta på kattungene. Prøv å ha med noe ekstra god mat til kattemor, mens du koser med ungene også.

Det er en misforståelse at man steriliseres hundyr, og kastrere handyr. Sterilisering gjør man i hovedsak hos mennesker, da beholder man "sitt kjønn" og alle hormoner osv, men hos dyr kastrerer man. Til og med mange dyrleger kaller det for sterilisering, men det inngrepet de gjør er uansett kastrering.  

Anonymkode: 15ab2...bc3

[AnonymBruker]

Dette innlegget er meget godt skrevet. Få din onkel til å lese det, så kanskje han forstår at han har et ansvar for pusen som har valgt å flytte inn under trappa hans? 

 

 

Sitat

 

Til deg som leverte en villkatt til avlivning i går.

Du kom sent, uanmeldt og hadde ikke tid til å sitte tre minutter på venterommet. Du kom med en katt du presenterte som hjemløs. En vettskremt pusekatt med øyne som tinntallerkner, lurt inn i et hundebur ved hjelp av en fristende boks leverpostei, og kjørt ut på dyreklinikk. Den hadde neppe sett en klinikk før. Ikke bur heller, forresten. Den så forferdelig ut. Det ene øyet var hovent og fullt av grønt slim, det rant gult, stinkende puss fra et sår midt i panna, og pelsen som en gang i tiden var lang, skilpaddemønstret rød og sort, var én eneste stor floke, og nesten helt grå. Hun var så redd for mine hender, at jeg stakk en sprøyte sovemedisin i låret hennes gjennom sprinklene. Til min overraskelse var hun overhodet ikke tynn.

"Er det din katt?" spurte jeg. 
Nei, dette var en villkatt, fortalte du meg entusiastisk. Hun hadde dukket opp utenfor hos deg, i ditt fine nabolag, for snart tre år siden. Du syntes synd på henne, og begynte å gi henne mat. Først bare innimellom, men snart hver dag. Du blåste opp brystkassa og så stolt ut.
"Så du har matet henne hver dag i tre år?"
Du syntes nok jeg var litt treig i oppfattelsen, da, men bekreftet nok en gang at det hadde du. Du hørtes veldig glad ut. 
"Hun har veldig stygge sår..." sa jeg ettertenksomt.
Men dette var visst ikke så ille, kunne du med iver fortelle. Jeg skulle sett henne i fjor sommer, - da haltet hun i fire uker, og gikk og slepte halen bak seg. Den halen ble forresten aldri helt bra igjen, når hun sover kan jeg se hvordan all pelsen er slitt av på tuppen. 
"Men det er ikke din katt?" spurte jeg igjen. 
Nå blir du irritert, og himler med øynene mot sekretæren som har kommet for se hva jeg stiller så dumme spørsmål for. Jeg pleier ikke gjøre det. Men du bekrefter nok en gang at dette er en villkatt, den har ingen eier, og du har bare vært barmhjertig og gitt den mat. 
"Hvorfor skal den avlives nå?" spør jeg usikkert, mens jeg stryker forsiktig over den gjennomfiltete kattepelsen som nå sover tungt på undersøkelsesbordet mitt. 
Du forteller at naboene har begynt å kontakte dyrevelferdsorganisasjoner for å få henne hentet og omplassert, og at du mener at denne katten ikke har noen fremtid som omplasseringskatt. Det er hun alt for redd og syk til. Og dessuten kan vel du bestemme det, når du har matet den så lenge? Det har jo ikke naboene gjort. 
"Men da er det vel din katt, hvis du bestemmer?" svarer jeg, og har glemt å holde den vennlige, dumsnille tonen. 
Du blir sint, og tar tak i buret ditt, mens du forteller meg igjen at dette er en villkatt, og at du har vært et godt menneske som har matet henne, og nå igjen som betaler for å avlive henne. Så blir du sint igjen når sekretæren opplyser om at det koster penger å sende katten til kremasjon, for det må da være måte på til dyrt å gå til veterinæren i dag. 
"Neste gang du finner en katt kan du godt la være å mate den," svarer jeg rolig. "Så kanskje den går hjem til dem som er glad i den."
Da forteller du meg at denne katten har fire kattunger under trappa di, som definitivt ikke har noe hjem å gå til, og at de er friske og fine og får mat av deg nå som de er store nok. Jeg har ingen kommentar, og står målløs og ser deg kjøre avgårde med tomt bur.

Men nå har jeg en kommentar:

La dette være helt klart. Hvis du mater en "villkatt" så har du valgt å ta ansvar for den. Da er den din katt. Den er ditt ansvar, og det er din jobb å sørge for at den har det bra. Det er ikke barmhjertig å mate en villkatt, og samtidig ignorere at den er syk, skadet eller full av parasitter. Finner du en villkatt på døra di en dag, så kan du overse den. Er den der dagen etter så kan du høre om naboene kjenner den. Og er den der fremdeles dagen etter det så kan du ta den med til oss, så skal vi sjekke om den har chip og er savnet. Finner du et kull med kattunger utendørs så bør du umiddelbart ta kontakt med en dyrevernsorgananisasjon som FOD, Dyrebeskyttelsen eller kattehjelpen, slik at kattungene og mora får hjelp! Har du mata den kattemora hele vinteren, da er det ditt kull med kattunger, og du som skal sørge for at de får det bra.

Katter er ikke ville dyr. Katter skal ha et hjem, de skal komme inn når de fryser, til dyrlegen når de er syke, og ha chipmerke så de kan få komme hjem igjen hvis de går seg vill. "Villkatt" er et misforstått begrep. En villkatt er en tamkatt som noen har mistet, mishandlet eller ignorert.

Til deg som leverte en villkatt til avlivning i går: Det ER ditt ansvar, når du har gjort katten avhengig av deg. Da er den faktisk din.

EDIT: Dette var ment som en appell til en liten gruppe kattekjære mennesker, der fokus egentlig ikke er på person eller katt. Tid, sted, alder, kjønn og bakgrunn for denne historien er uinteressante detaljer. Jeg kan dog si at dette IKKE er noe som skjedde i går. Det handler ikke om denne historien, det handler om det store bildet. Om at vi i Norge tror at vi ikke har et problem med hjemløse dyr, når faktum er at Dyrebeskyttelsen, FOD og Kattehjelpen omplasserer mange hundre katter hvert eneste år - og må si nei til å hjelpe minst like mange, fordi det ikke finnes kapasitet til å ta hånd om flere. Jeg vet at de strekker seg ufattelig langt for å nå rundt til alle, og at det akkurat nå i mai koker over med drektige hunnkatter, kattunger og katter som settes igjen i skogen utenfor portene til Kattehuset. Vi HAR et problem med løskatter i Norge. Dette er katter som enten er forlatt, men minst like ofte har gått for langt unna hjemme, og ikke klart å finne veien tilbake. Gang på gang fortelles det at man ikke skal mate slike katter, fordi de da vil slå seg ned og bli værende der, men den meldinga er det dessverre ikke alle som får med seg. Det er uhyre sjeldent at noen med hensikt er stygg mot egne eller andres dyr, ville som tamme, man mater i beste mening, og tror at man gjør en forskjell. Dette innlegget er egentlig rettet mot dere som er naboer til en slik katt. Si i fra. Spør "eier" av den fryktelig lurvete katten i nabolaget om hvorfor katten ser ut som den gjør. Det er veldig ubehagelig å føle at man bryr seg borti andres saker, men vi har alle plikt til å melde fra når vi mistenker at dyr lider. Heller en gang for mye enn en gang for lite. Jeg er ikke sint på mennesker som mater løskatter. Jeg er sint på lovverk som ikke påbyr merking av katt, på manglende informasjon i medier, på skoler og i offentlige kanaler, og på den totale mangel på rettsvern for dyr i Norge. Alle skal ha det godt i Norge, både mennesker og dyr. Still spørsmål, kontakt Mattilsynet, ring dyrevelferdsorganisasjoner, eller ta med "villkatter" som plutselig dukker opp til en dyrlege som kan undersøke om den har merke. Det kan jo være en familie som savner den?

PS: Kattungene er trygge.

 

 

Anonymkode: d42b5...654