Gruer meg til mekling...

[AnonymBruker]

Har ei jente på ni mnd som ble født fire måneder for tidlig. Alvorlig komplikasjon under fødsel som har ført til en hjerneskade. Hun hverken spiser eller drikker selv, alt via knapp. Hun har sine behov, med andre ord. 

For to uker siden flyttet forloveden min ut og vi skal i neste uke til mekling. Dette gruer jeg meg så til, for jeg er så redd hva utfallet kan bli. Hun er jo prematur, trenger å ha det stabilt i faste trygge rammer. Ingen brå forandringer. Jeg vet så små skal ha en fast boplass og ikke 50/50 før de blir større, men er redd de vil mene noe annet da dette er et barn som har blitt matet av begge foreldrene, og ikke amming. Og at de synes ansvaret for henne vil bli for mye for bare én av oss til å ta hovedansvaret. 

Til nå er det jeg som har stått for treningen og fysio med henne hjemme, stått på for å stimulere og leke. Trening og øving, dagen lang. Dette har aldri bf visst interesse for, men systemet rundt har sett at han har møtt opp på kontroller og timer både på habiliteringen og helsestasjonen - de vet liksom ikke hvordan det har vært hjemme... der er det jeg som har gjort alt. Hele veien. 

Jeg vil jo ikke stikke kjepper i hjula for bf, men jeg vet han vil gå for 50/50 og er redd all treningen jeg har gjort, at all fremgangen til datteren min vil vende tilbake om vi ikke holder oss til rutinene som ér. Bf bruker hverdagen sin på dataspill, ikke har han jobb heller. Jeg har omsorgslønn for ett år siden hennes immunforsvar er for nedsatt for barnehage pr dags dato. Spiller dette inn hos mekling? Jeg har sagt han kan komme når han vil, ta han med på dagsturer til foreldre osv, men han skal ha like mye tid som meg - vekke i fra meg, over natta. 

Hva er sjansene mine her? Hvordan kan dette gå? Skal sies at bf også er under prøvetid, og bv har vært med i bildet ovenfor bf hele veien. Han drakk også alt for mye øl i hverdagen her som var en av grunnene til jeg kastet han ut, og derfor også blir det testing v/ samværstiden han får. Men jeg er jo så redd, jeg vet jo ikke om han er skjerpet eller ikke når han har jenta alene. Hva gjør jeg? Hva kan jeg si uten at bf tror jeg er ute etter å ta han? Jeg er jo fortsatt glad i fyren og ønsker de skal ha kontakt... men åh, den bekymringen for at han gjør noe når han har henne alene, at han ikke følger opp hennes behov og treningsplan... den er vond altså.

Anonymkode: cfd1f...011

[Gjest Jessica]

Du sier alt det du skriver her og ber dem vurdere samme  med dere om hva som er til barnets beste.  

Der høres ikke bra ut nedenfor pappa som spiller dataspill og drikker øl dagen langt uten noe form for jobb. Men, jeg ser jo bare din side av saken 😑

[Noname55]

Bestem deg for det samværet du mener er greit og svar nei til noe mer. Du/dere har et barn med spesielle behov.

Megleren har ingen mulighet til å bestemme, så stå i mot og vis at det samværet du har foreslått virker best. Ikke la deg vippe av pinnen og vær forberedt på trussel om sak. Javel, da får han ta det videre i rettsapparatet.

Noter hvordan oppførselen hans har vært, og at det er du som har stått for opptrening m.m.

[AnonymBruker]

Ta kontakt med bv og hør hva de tenker angående samvær med far. Det gjorde jeg i forkant av samværsendring, men da med bakgrunn i at bv i utgangspunktet hadde anbefalt at overnatting hos far ble avsluttet. 

Jeg opplevde det som veldig betryggende å kunne si hos mekler 'barnevernets klare anbefaling er' - da kunne mekler være litt mer bastant i sine råd. Jeg husker hun sa til far: 'Jeg forstår at dette ikke er lett, men husk hvilke virkemidler bv har tilgjengelig dersom dere ikke følger opp anbefalingene.' 

Ja, jeg vet at det var å legge stort press på far, men hos oss så bv på overnatting som så skadelig at de nok hadde gått for omsorgsovertagelse dersom vi ikke hadde avsluttet samvær med overnatting.

Så som sagt, i og med at bv allerede er inne, ta en telefon og spør om de kan gi deg noen råd/anbefalinger. 

Anonymkode: 1a01d...ca2

[AnonymBruker]

Glemte å si at det gir deg også litt 'ryggdekning' om far slår seg vrang. Det er ikke du alene som har tenkt ut dette, du har fått råd fra en 'maktetat' som man skal være litt forsiktig med å gå imot. Da kan far være sur på bv som har gitt deg disse rådene i stedet for deg. Samarbeidsklima vet du  

Anonymkode: 1a01d...ca2

[AnonymBruker]

Det virker som om du tror at familivernkontoret har en lovfestet myndighet til å bestemme. Det har de ikke. Deres oppgave lugger jo i ordet; mekling. De skal hjelpe dere til å komme frem til en avtale som er til det beste for deres barn sin situasjon og hjelpe dere til å sammarbeide. 

Anonymkode: 2f702...0e5

[AnonymBruker]

Det er samboer som har flyttet ut, og du som ble igjen i barnets hjem. Da er det forløpig du som har styringen her. Meklerene har INGENTING de skulle ha sagt, de skal bare hjelpe dere å kommunisere hva dere ønsker.

Anonymkode: 9345e...e58