Barnet mitt for tillitsfult?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har et barn som veldig fort blir fortrolig og viser tillit til personer som hun omtrent nesten akkurat har møtt. Hun er også sånn at når hun blir glad i noen gir hun virkelig alt av seg selv og viser det veldig mye. Hun kan f.Eks begynne å klemme og kysse (på kinnet) personer hun bare har snakket med en liten stund dersom hun liker de og de viser omsorg for henne. Dette kan selvfølgelig oppfattes som intenst for noen. Hjemme er hun også veldig kosete (ikke klengete og uselvstendig, bare det at hun liker og kose/få kos, sitte på fanget hvis vi ser på tv osv. ). Hun trenger veiledning når det gjelder andres grenser da hun kan bli ganske nærgående med at hun vil kysse i ansiktet osv. I barnehagen har hun knyttet seg ekstremt mye til en som jobber der og viser ekstemt mye omsorg og vil hele tiden kose og klemme på denne personen. Hun begynner også å gråte og blir oppriktig lei seg dersom noen av de andre barna sier noe slemt til den ansatte.

I barnehagen sa de her om dagen at hun er veldig tilltisfull, men de sa også "kanskje litt for mye". Da begynte jeg jo å tenke.. Er det egentlig normalt at man er så tilltisfull og blir så fort fortrolig med andre mennesker? Uten at det ligger noe bak? Bekymrer meg selvfølgelig over om vi har gjort noe feil... Bekymrer meg over om hun ikke føler at hun får nok bekreftelse hjemme, eller at det fordi vi kjefter for mye osv.

Det er jo også skummelt at hun er så tilltsfull.. Hun hadde sikkert gladelig blitt med noen, og det hadde sikkert vært lett og "ta" henne.

Er det noen andre som har hatt barn som omtrent ikke eier skepsis til fremmede? Hvordan jobbet dere med dette?

Anonymkode: 06e9c...306

[AnonymBruker]

Vårt barn er også slik, bortsett fra det med den fysiske kroppskontakten. Jobber fortsatt med saken. Tør ikke å slippe h*n ut på skoleveien alene enda for å si det slik.

Anonymkode: 08f28...f66

[Zienna]

Ja, hun høres ut til å være for tillitsfull.  Jeg ville aller først ha snakket med styrer i barnehagen, høre hvordan de oppfatter henne, og evt. hva som bør gjøres. 

Hun høres ut som et hjertegodt barn. Da er det viktig å finne en riktig balanse, og skåne henne for å bli såret. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Zienna skrev:

Ja, hun høres ut til å være for tillitsfull.  Jeg ville aller først ha snakket med styrer i barnehagen, høre hvordan de oppfatter henne, og evt. hva som bør gjøres. 

Hun høres ut som et hjertegodt barn. Da er det viktig å finne en riktig balanse, og skåne henne for å bli såret. 

De sa at de la vekt på å bevisstgjøre henne på grenser andre har når det gjaldt kontakt (for eksempel at hun ikke fikk lov å kysse de som jobbet der). De oppfatter henne som blid, positiv, viljesterk og sosial. Men de tenker at det var litt skummelt at hun stolte så fort på mennesker og ga så mye av seg selv så fort, sånn med tanke på at hun sikkert hadde blitt med mennesker med uærlige hensikter dersom hun møtte noen av de.

Anonymkode: 06e9c...306

[Zienna]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De sa at de la vekt på å bevisstgjøre henne på grenser andre har når det gjaldt kontakt (for eksempel at hun ikke fikk lov å kysse de som jobbet der). De oppfatter henne som blid, positiv, viljesterk og sosial. Men de tenker at det var litt skummelt at hun stolte så fort på mennesker og ga så mye av seg selv så fort, sånn med tanke på at hun sikkert hadde blitt med mennesker med uærlige hensikter dersom hun møtte noen av de.

Anonymkode: 06e9c...306

Men ga de deg ingen råd om hva og hvordan du kan gå fram for å beskytte henne?  Jeg har ikke store kunnskaper om dette, men tenker at det må være teknikker som kan lære barn å ikke være altfor naive, men samtidig ivareta deres positive tro om mennesker.  Si il barnehagestyreren at dette uroer deg.  Spør om hva hun/han råder deg til å gjøre. Det ville jeg gjort. 

[AnonymBruker]

Det er mange som er slik som små.

De blir tidsnok skeptiske. Men det er fint å lære grenser for hva som er grei fysisk kontakt og ikke. Men hun er antagelig tre år? Rundt der? Da går det gjerne over av seg selv

Anonymkode: cee1c...08a

[AnonymBruker]

Begge mine barn er/var sånn. Eldste er ferdig med 1. klasse nå, og det har gått over i løpet av det første året på skolen. Hun har ikke klenget og kysset på noen av de voksne der, i alle fall ikke det jeg har fått med meg. 

Jeg ble i starten ganske brydd når hun kysset og ble veldig nærgående på folk hun knapt kjente, men måtte lære meg å si fra og ta henne ut av situasjonen. Det er ikke alle voksne som setter grenser, og noen syns til og med det er "søtt". Men det er jo noe som skal læres det og, å respektere andres intimsfære. 

Anonymkode: 3ff92...390

[minister-mio]

Her har alder mye å si. Er hun to-tre vil jeg si det er innafor, er hun seks er det mer enn normalt vil jeg tro

[AnonymBruker]

5 timer siden, minister-mio skrev:

Her har alder mye å si. Er hun to-tre vil jeg si det er innafor, er hun seks er det mer enn normalt vil jeg tro

Hun er 4.

Anonymkode: 06e9c...306

[AnonymBruker]

Den 24/06/2016 at 23.17, Zienna skrev:

Ja, hun høres ut til å være for tillitsfull.  Jeg ville aller først ha snakket med styrer i barnehagen, høre hvordan de oppfatter henne, og evt. hva som bør gjøres. 

Hun høres ut som et hjertegodt barn. Da er det viktig å finne en riktig balanse, og skåne henne for å bli såret. 

Skåne?? Det er det verste man kan gjøre. Når man skåner barn lærer de aldri å takle negative følelser. Alle barn må lære å takle å bli lei seg eller skuffet. Alle opplever disse følelsene, man må aldri unngå dem, man må lære å takle dem, ellers får man deprimerte tenåringer fordi de ikke takler følelsene men lar dem gnage

Anonymkode: 79c94...aea