Fortelle om farens selvmord?

[AnonymBruker]

Min datter er snart 8. Da hun var 3 år tok hennes far sitt eget liv. Han skjøt seg. Hun har visst i et par år nå at han valgte å dø, at han ikke hadde det noe bra. Men nå spør hun om hvordan han døde, hva han gjorde for å dø. Snakket det bort denne gang, men hva gjør jeg?

Anonymkode: 210c9...b2a

[AnonymBruker]

Vær ærlig.   

Si hva som har skjedd, hun har rett til å vite om faren sin.

Anonymkode: c16cb...d72

[AnonymBruker]

Jeg tror hun er stor nok til at du bør fortelle akkurat det. Fort at hun får høre det av andre også. Du har gjort rett i å være åpen så langt. 

Ønsker deg og datteren lykke til - du har nok hatt det så tungt at vi ikke kan forstå - men livet går jo videre.

Anonymkode: eb842...aa0

[Gjest Margit Spat]

Akkurat når tiden er inne, vet jeg ikke, men jeg tenker at det er best at hun får vite ting av deg. Det vil antakelig være mer opprivende for henne om hun får vite hvordan det skjedde via andre. Ikke det at folk står i kø for å fortelle henne om det, men ting kan komme fram i forbifarten, ubetenksomt og uten at noen mener noe vondt med det. 

[altflyter]

Hvis jeg var deg, så hadde jeg forhørt meg med BUP evt en barnepsykolog om hvordan man bør forklare slikt og når det passer best å si det. Selv har jeg troen på at barn bør få vite sannheten så tidlig som mulig, men det må være på en måte de kan forstå. Å kaste noe slikt i ansiktet på et barn kan få ganske alvorlige følger om man ikke virkelig har tenkt over hvordan dette kan oppleves og tolkes for et barn...

Snakk med noen som kan noe om hvordan man presenterer noe så brutalt for et barn.

Hun bør få vite, men det må skje på en måte som ikke tar fra henne nattesøvnen... "Var det min feil at pappa døde? Var jeg en dårlig datter? ville han ikke ha meg?".... Er bare tre av tusen spørsmål hun kan stille seg selv...

[Ananas.]

Jeg ville vært ærlig med henne om det, men ville kanskje tatt kontakt med foreningen leve, fastlege e.l. for å få hjelp til å gjøre det på en god måte.

[AnonymBruker]

Valgte han virkelig å dø? Nei det gjorde han antageligvis ikke. Jeg merker jeg blir så lei meg av mennesker som omtaler selvmord som et valg. Man er som regel syk eller det er noe som skjer slik at man der og da klarer man ikke å se at man har noe valg. Like lite som en kreftdiagnose eller hjertesvikt er noe man kan noe for, er depresjoner og suicid noe man kan klandre mennesker for. Det viktigste er kanskje å lære voksne om hva selvmord er, før man snakker videre om det til barn?

Anonymkode: 83dc7...8b1

[AnonymBruker]

2 timer siden, altflyter skrev:

Hvis jeg var deg, så hadde jeg forhørt meg med BUP evt en barnepsykolog om hvordan man bør forklare slikt og når det passer best å si det. Selv har jeg troen på at barn bør få vite sannheten så tidlig som mulig, men det må være på en måte de kan forstå. Å kaste noe slikt i ansiktet på et barn kan få ganske alvorlige følger om man ikke virkelig har tenkt over hvordan dette kan oppleves og tolkes for et barn...

Snakk med noen som kan noe om hvordan man presenterer noe så brutalt for et barn.

Hun bør få vite, men det må skje på en måte som ikke tar fra henne nattesøvnen... "Var det min feil at pappa døde? Var jeg en dårlig datter? ville han ikke ha meg?".... Er bare tre av tusen spørsmål hun kan stille seg selv...

Helt enig, dette er noe man bør få hjelp til å formidle.

Anonymkode: 83dc7...8b1

[Nie]

Vær ærlig med henne, svar så godt som mulig på spørsmål hun har rundt dette. Tenker at det er bra for hun å få vite det av deg og at hun kan snakke med deg om dette. Ofte er fantasien verre enn virkeligheten derfor er det viktig at hun får ærlige svar.

[AnonymBruker]

Finns det ikke en pårørendeforening (leve?)? De kan sikkert gi råd. Ellers ville jeg hørt med en (barne)psykolog, mental helse eller lignende. Spør fastlegen om han vet om noen? 

Anonymkode: 87e12...79b

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Valgte han virkelig å dø? Nei det gjorde han antageligvis ikke. Jeg merker jeg blir så lei meg av mennesker som omtaler selvmord som et valg. Man er som regel syk eller det er noe som skjer slik at man der og da klarer man ikke å se at man har noe valg. Like lite som en kreftdiagnose eller hjertesvikt er noe man kan noe for, er depresjoner og suicid noe man kan klandre mennesker for. Det viktigste er kanskje å lære voksne om hva selvmord er, før man snakker videre om det til barn?

Anonymkode: 83dc7...8b1

Nei JEG vet dette. Men psykiske lidelser er ikke så enkelt å forklare for et barn. Å ta sitt eget liv er mye mer komplekst enn som så, men begrepet valgte å ta sitt eget liv, er noe som hyppig blir brukt.  Ts

Anonymkode: 210c9...b2a

[AnonymBruker]

Enig med de andre her, kontakt barnepsykolog først. Slik at du er forberedt på hvordan du skal fortelle det, og hvordan du eventuelt skal følge henne opp med spørsmål osv i etterkant.

Lykke til❤️

Anonymkode: c3123...464

[AnonymBruker]

Jeg tror noen av dere har lest hovedinnlegget litt kjapt. TS har alt fortalt datteren at faren tok livet sitt, men hun er usikker nå som datteren spør hvordan han gjorde det - er det greit å fortelle, eller er det for mye.

Anonymkode: eb842...aa0

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei JEG vet dette. Men psykiske lidelser er ikke så enkelt å forklare for et barn. Å ta sitt eget liv er mye mer komplekst enn som så, men begrepet valgte å ta sitt eget liv, er noe som hyppig blir brukt.  Ts

Anonymkode: 210c9...b2a

Det et nettopp det som er problemet. Dersom du bruker ordet 'valgte' overfor et barn, så kan barnet danne seg et veldig feilaktig bilde av hvorfor far døde.

Anonymkode: 83dc7...8b1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror noen av dere har lest hovedinnlegget litt kjapt. TS har alt fortalt datteren at faren tok livet sitt, men hun er usikker nå som datteren spør hvordan han gjorde det - er det greit å fortelle, eller er det for mye.

Anonymkode: eb842...aa0

Det er derfor hun bes om å oppsøke noen profesjonelle her, det er bedre at de uttaler seg enn om vi gjør det. Det er alvorlige saker.

Anonymkode: 83dc7...8b1

[Feyfeyhey]

.

Endret 25. juni 2016 av H.T.S

[Gjest Vevila]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det et nettopp det som er problemet. Dersom du bruker ordet 'valgte' overfor et barn, så kan barnet danne seg et veldig feilaktig bilde av hvorfor far døde.

Anonymkode: 83dc7...8b1

Tror ikke det er særlig lurt å si at han ble syk og at sykdommen fikk ham til å ta livet sitt, det kan skape mye redsel hos et barn. Det er nok lurere å forklare at man kan bli syk i sjelen, og få det så vondt at man velger å ta sitt eget liv eller noe i den duren. 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Vevila skrev:

Tror ikke det er særlig lurt å si at han ble syk og at sykdommen fikk ham til å ta livet sitt, det kan skape mye redsel hos et barn. Det er nok lurere å forklare at man kan bli syk i sjelen, og få det så vondt at man velger å ta sitt eget liv eller noe i den duren. 

Javel, men poenget mitt er uansett at dette er noe man sikkert vet innenfor et fagområde som har med barn/psykologi/sorg å gjøre, og da blir det bare dumt å sitte her og synse. Jeg tror man bør snakke mest mulig om dette, men synes bruk av ordet 'valgte' høres ut som en svært ugjennomtenkt og tåpelig idé. Man sier heller ikke "Psykiatritibudet var så dårlig og våre holdninger til suicid var så tabu at han endte med å ta livet sitt" når man snakket til et barn. Nettopp fordi det er et barn som ikke har ferdig utviklet språk- og begrepsforståelse.

Anonymkode: 83dc7...8b1

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Javel, men poenget mitt er uansett at dette er noe man sikkert vet innenfor et fagområde som har med barn/psykologi/sorg å gjøre, og da blir det bare dumt å sitte her og synse. Jeg tror man bør snakke mest mulig om dette, men synes bruk av ordet 'valgte' høres ut som en svært ugjennomtenkt og tåpelig idé. Man sier heller ikke "Psykiatritibudet var så dårlig og våre holdninger til suicid var så tabu at han endte med å ta livet sitt" når man snakket til et barn. Nettopp fordi det er et barn som ikke har ferdig utviklet språk- og begrepsforståelse.

Anonymkode: 83dc7...8b1

Men du synser jo ganske mye selv da...

Anonymkode: 08067...98e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du synser jo ganske mye selv da...

Anonymkode: 08067...98e

Nei, jeg anbefaler ts å oppsøke noen profesjonelle. Men det i seg selv kan sikkert kalles synsing dersom man legger vrangviljen godt til rette  

Anonymkode: 83dc7...8b1