Føler meg som en elendig mamma

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på fire og en på 13. Begge er i en overgang, den ene fra å være liten gutt til større gutt og den andre fra gutt til tenåring. Det er raserianfall hjemme hver eneste dag, og jeg holder ikke ut. Foreldre bor sammen og vi har det bra som familie, men dette er slitsomt. Jeg kjenner jeg mister tålmodigheten oftere og blir sliten fortere. Fireåringen har begynt å slå, bite og sutrer for ALT. 13 åringen banner og blir sint for hver minste ting.

Hvordan skal jeg komme meg gjennom alt dette uten å bryte helt sammen. 4 åringen har hittil vært en veldig harmonisk og blid gutt.  Barnehagen opplever han som blid, empatisk, sosial og nysgjerrig. De ser ikke det jeg ser , men så skjer mye av dette også på ettermiddagen. Håper noen kan svare og gi oss tips. 

Anonymkode: 165c8...1ae

[Sulosi]

Det er vanskelig å gi konkrete tips men familiekontoret har verktøy som kan hjelpe. Jeg kjenner mange som har hatt god hjelp av cos veiledning via dem.

[stan]

Du, eller rettere, dere må vel kjøre en veldig mye strengere linje. 

Utilbørlig oppførsel må få konsekvenser. Inndragning av goder eller lignende. Hva som fungerer må dere vurdere ut fra deres barn. Internett tilgang pleier å være aktuelt for tenåringer, For fire åringen er det viktig at han skjønner at det er hans valg, velger han "den gode vei" er det evt. en belønning, mens det motsatte er også en mulighet.

Det vil være tøft, særlig den første tiden. Det er viktig at dere voksne er lojale, både mot hverandre, men og mot opplegget. Har dere satt noen premisser, må dere tåle å ta støyten ved å stå ved dem. 

Det er tøft og ikke lett. Men det gir som oftest resultater, og da kan man slakke av litt etterhvert. Husk at dere er de voksne, og det er dere som vet best og som bestemmer.

[AnonymBruker]

På ettermiddagen er de slitne, og så avreagerer de hjemme, der det er trygt og ingen andre ser dem.

Den minste lærer nok litt av oppførselen til den eldste.

Som Stan sier, må du forsøke å være mest mulig konsekvent. Dette er en overgangsperiode, men det er viktig å sette grenser for oppførsel. Jeg har mer tro på positiv belønning når det går bra, men at de mister "gulroten" om de ikke skjerper seg. Likevel må du godta at de avreagerer noe av og til, det er mye hormoner i sving hos tenåringen, og vanskelig å holde kontroll på humøret. Belønning når det går bra kan være at man setter av et visst beløp til noe tenåringen, eller fireåringen, ønsker seg, og så får de kjøpe den tingen på slutten av måneden, hvis det meste har gått greit. Kun et forslag, bare fantasien setter grenser...

Så er det også viktig å snakke sammen. Hvis det er en bakenforliggende årsak til at humøret er dårlig, kan det være nok bare å sette av tid til en prat sammen i ro og fred. Kanskje er det en grunn til at det er uro hjemme. Snakk også med tenåringen om at han er et forbilde for den minste, og at fireåringen lærer av oppførselen til storebror. Hold deg rolig og bestemt, og ikke la deg rive med av skrik og skrål, når du er rolig og snakker med lav stemme, smitter det over på de andre etterhvert.

Anonymkode: dd7cf...814

[Gjest Jon Are]

Konsekvenser av handlinger er løsninen. min far kjørte alltid det på oss barn. bannet jeg eller nektet je å lege meg, ble det ikke noe lørdasgodt og en time tidliere i seng. og han var kosekvent! en  handlin førte alltid til en konsekvens. han var glade i oss o vi fikk belønninger også, men en slik oppførsel var ALDRI å finne hjemme hos oss. Klokken syv åtte var vi alle i seng o ingen kranglet på det.Bannin eller å være frekk til mor eller far var helt uhørt.

 

med ilsen fra

jon are

[kisskissbangbang]

En fireåring som plutselig begynner å utagere, slå og bite? Det er virkelig verdt å følge opp, det høres ikke helt normalt ut.