Fortelle nye venner om kontakt med barnevernet

[AnonymBruker]

Vi har nylig flyttet og vi blir undersøkt av barnevernet. 

Er dette noe jeg bør være åpen om til nye venner? Har stort behov for å snakke om dette, men er redd for å fortelle nye venner om dette. 
Er redd det skal skremme de, og at de ikke vil ha noe med oss å gjøre. Kanskje ikke la ungene sine leke hos oss osv? 

Hvordan ville dere reagert hvis noen dere nylig hadde blitt kjent med fortalte noe sånt? 

Saken vår er ikke alvorlig. Handler ikke om vold eller misbruk. Meldt av barnehagen pga adferd hos et av våre barn. 

 

 

Anonymkode: 85724...058

[AnonymBruker]

Dette synes jeg dere bør la være en privatsak.

Folk reagerer forskjellig og har mange fordommer mot familier som har kontakt med BV.

En fjær blir lett til 15 høns. Dere risikerer at de ser på dere med andre øyne.

Privatsak..

Anonymkode: 74084...efe

[AnonymBruker]

Ville ikke sagt det. Det er så mange folk som er så utrolig trangsynt og dum når det kommer til ting de ikke har vært borti selv.

Anonymkode: de81a...5e9

[AnonymBruker]

Ikke fortell om det til nye venner. Jeg hadde også vært svært varsom med å fortelle det til gamle venner. Det er ikke alle som ønsker deg vel, selv om man så gjerne skulle tro det. Dette er noe du kun bør snakke med partneren din, foreldrene dine og eventuelt dine besteforeldre om, synes jeg. Eventuelt en psykolog. 

Anonymkode: 9c9c3...a1d

[AnonymBruker]

Ville ikke fortalt det. Er ungdom selv, og i kontakt med barnevernet grunnet atferdsproblemer hos meg, og etter jeg fortalte dette til mine venner var det flere foreldre som fikk vite det og nå har flere av mine venner fått forbud om å være med meg. Mange fordommer ute å går, bedre om du holder det for deg selv. 

Anonymkode: b39dc...d89

[AnonymBruker]

Vi blir også undersøkt av barnevernet og har nylig flyttet. Vi har ikke fortalt til noen andre enn familien, barnehagen og noen veldig gode venner om dette. Nå har vi fått beskjed om at saken blir henlagt, men kommer fortsatt ikke til å snakke om dette med noen andre. Som mange over sier så er det en privatsak. Siden jeg attpåtil jobber på skole så ønsker jeg ikke at folk skal dømme meg/oss for en falsk bekymringsmeding. For det er de som dessverre gjør det..

Anonymkode: 7142b...f30

[TarjaT]

Hold det privat du, slike ting bør man i bunn og grunn holde for seg selv og de aller nærmeste.

[AnonymBruker]

Jeg skal være så ærlig å si at jeg nok hadde stusset selv om jeg kjente deg relativt greit, rett og slett fordi det foregår utrolig mye bak lukkede dører man aldri ville trodd. 

Om du i tillegg fortalte det til meg som "bekjent" og ikke som nær venn hadde jeg lurt på hvorfor du valgte fortelle noe sånt til meg- jeg hadde nok ikke latt tvilen komme deg helt tilgode. 

Om saken ble helt henlagt, og jeg kunne forstå(ved egen kjennskap til barnet)  at dette gjaldt en diagnose hos barnet så hadde saken vært annerledes. 

Anonymkode: ecc3f...811

[AnonymBruker]

Jeg er for åpenhet, har selv blitt meldt av lærer som aldri har møtt meg ( tro det eller ei ) og regelrett beskyldt for å være en dårlig mor, viser seg at barnet hadde en nevrologisk diagnose.

Mange år siden, har en ressurssterk, flott og reflektert snart voksen sønn;)

Åpenhet er veldig viktig, det er for mye fordommer-det virker på meg som at de fleste blir meldt til bv i dag, er på tide at folk tør snakke om det-eneste måten at mennesker kommer videre på med mer ydmykhet og kunnskap i bagasjen.

De som vender en ryggen er ikke venner.

Anonymkode: 3ffc7...883

[ViljaH]

La det være privatsak. Jeg gikk sammen med en annen mamma som er en bekjent, og så begynner hun å fortelle om at barnevernet har vært hjemme hos dem og sjekket, og det var så urettferdig for de gjorde alldeles ikke noe galt... KLEINT.

Jeg ønsker ikke å vite veldig private ting om dem, jeg begynner jo å se nøyere på barnet, og hva pokker skal jeg svare? Hun satte meg i en rar posisjon. Ikke kunne jeg være enig (jeg vet jo ikke at om var grunnløst!) og ikke kunne jeg være uenig (si hun ikke skjøtter barnet sitt godt nok..). 

[altflyter]

Feil tråd

Endret 23. juni 2016 av altflyter

[Kara W]

Overraskende hvor mange som mener at dette bør holdes hemmelig.  En av grunnen til at det er tabu og fult av fordommer mot det er jo nettopp at ingen snakker om det.  Det er mange grunner til å være i kontakt med barnevernet, ikke bare rus, vold og mishandling.

Jeg hadde en gang en kollega som var i kontakt med barnevernet, og hun var helt åpen om det, og det synes jeg faktisk det står respekt av.  Det viktige for meg, dersom noen skal prate om det, er at de er saklige, og forteller om seg selv.  Begynner du å legge ut om hvor fæle barnevernet er, og hvor urettferdig de behandler deg, så vil nok folk være mer skeptiske og begynne å mistenke deg for alt mulig rart.  Men hvis du er ærlig om saken og ikke prøver å legge skylden over på andre, så tror jeg faktisk de fleste kan både lytte og vise forståelse.

Du skriver ikke noe om hvor gamle barna dine er, så husk bare å verne om privatlivet deres så vennene deres ikke begynner å sladre om dem på skolen.

[AnonymBruker]

TS her.

Syns det er trist at alt som har med bv skal ties om, at det skal være så tabu å snakke om det. Ikke redd folk blir redd for barnevernet når alt skal holdes hemmelig, og de eneste historiene man hører om er de der ungene tas ut av familien.

Der jeg bodde før fortalte jeg det til en del folk, rett og slett fordi jeg mente vi er uskyldig, og fordi jeg mener  saken aldri skulle endt hos bv. 

Skjønner nå at jeg bør holde kjeft,og at det er mange folk der ute som dømmer deg nord og ned så fort man nevner bv. 

Anonymkode: 85724...058

[AnonymBruker]

Du vet ikke om du kan stole på disse nye vennene dine. Om du trenger å betro deg til noen, så snakk med nær familie eller en nær "gammel" venn. Om dette kommer ut, kan foreldrene lage sine egne tolkninger, snakke om dette så ungene hører det, og erter dine barn etterpå.

Anonymkode: 6e3b7...40b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er for åpenhet, har selv blitt meldt av lærer som aldri har møtt meg ( tro det eller ei ) og regelrett beskyldt for å være en dårlig mor, viser seg at barnet hadde en nevrologisk diagnose.

Mange år siden, har en ressurssterk, flott og reflektert snart voksen sønn;)

Åpenhet er veldig viktig, det er for mye fordommer-det virker på meg som at de fleste blir meldt til bv i dag, er på tide at folk tør snakke om det-eneste måten at mennesker kommer videre på med mer ydmykhet og kunnskap i bagasjen.

De som vender en ryggen er ikke venner.

TS her:

 

Så flott å lese dette. Jeg er ganske enig med deg. Tror det at alle skal holde det hemmelig gjør at det skaper enda større avstand til barnevernet og at man fortsetter å være redd.

Jeg har selv et godt forhold til barnevernet og har samarbeidet med de hele veien. Ønsker selvsagt at saken avsluttes og vi kan gå videre i livet. Men har ikke noe negativt å si om dem. 

 

Anonymkode: 85724...058

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vet ikke om du kan stole på disse nye vennene dine. Om du trenger å betro deg til noen, så snakk med nær familie eller en nær "gammel" venn. Om dette kommer ut, kan foreldrene lage sine egne tolkninger, snakke om dette så ungene hører det, og erter dine barn etterpå.

Anonymkode: 6e3b7...40b

TS her:
 

Jeg har foreløpig ikke fortalt det til noen nye. Rett og slett for at jeg håper saken blir henlagt snart, og at vi kan gå videre i livet uten å måtte forholde oss videre med BV. 

Ønsker å beholde "blanke ark" på dette nye stedet.

Anonymkode: 85724...058

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Syns det er trist at alt som har med bv skal ties om, at det skal være så tabu å snakke om det. Ikke redd folk blir redd for barnevernet når alt skal holdes hemmelig, og de eneste historiene man hører om er de der ungene tas ut av familien.

Der jeg bodde før fortalte jeg det til en del folk, rett og slett fordi jeg mente vi er uskyldig, og fordi jeg mener  saken aldri skulle endt hos bv. 

Skjønner nå at jeg bør holde kjeft,og at det er mange folk der ute som dømmer deg nord og ned så fort man nevner bv. 

Anonymkode: 85724...058

Hadde det vært noe annet så hadde jeg nok fortsatt sagt holdt det for seg.

Folk er så dømmende uansett hva det gjelder.

Anonymkode: 6e021...6fb

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hadde det vært noe annet så hadde jeg nok fortsatt sagt holdt det for deg selv.

Folk er så dømmende uansett hva det gjelder.

Anonymkode: 6e021...6fb

Sorry skrivefeil.

Anonymkode: 6e021...6fb

[Kara W]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vet ikke om du kan stole på disse nye vennene dine. Om du trenger å betro deg til noen, så snakk med nær familie eller en nær "gammel" venn. Om dette kommer ut, kan foreldrene lage sine egne tolkninger, snakke om dette så ungene hører det, og erter dine barn etterpå.

Anonymkode: 6e3b7...40b

Jeg hadde tenkt at det er nettopp hemmelighold som fører til rykter og baksnakking.  Kommende litt an på mye kontakt TS har med barnevernet er det fort gjort at det kommer ut at det er "noe" der.  Da begynner rykteflommen og spekulasjonene.  Dersom TS er åpen og ærlig om hva det gjelder så er det jo ikke noe å spre rykter om.  Hun velger selvfølgelig selv hvor detaljert hun ønsker å være, men å la være å dele noe i frykt for hva andre kanskje kommer til å tro synes jeg er ganske dumt.

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Kara W skrev:

 Dersom TS er åpen og ærlig om hva det gjelder så er det jo ikke noe å spre rykter om. 

Om bare verden var så svart og hvitt.

Anonymkode: 6e021...6fb