Avstandsforhold..gjøre det slutt..? noen som har gode råd?

[enhna]

Jeg bodde i England i fjor og ble sammen med en utrolig kjekk og sjarmerende gutt bare litt over en måned før jeg skulle hjem til Norge.

Vi har nå vært sammen i rundt 7 mnd. Og frem til mitt siste besøk over der har alt gått fint, og vi har begge vært forelsket, og hatt tro på at dette skulle vi klare!

Vi snakket til og med om at jeg skulle flytte til England etter sommeren, og bo der ett år.

Men... Vi er ganske forskjellige når det gjelder nærhet og slikt. Han klarer ikke la vær å kysse meg, ta på meg.. ja.. Hvis jeg har en dårlig dag og han ikke gir seg... så årh.. Han tar ikke et hint. Greit nok det, for jeg sier til ham, at hei.. stopp! Jeg føler av og til at jeg blir kvalt!

Han snakker om barn og ekteskap.. men såklart langt frem i tid. Vi er bare 18 begge to.

Slikt skremmer meg!! Er dette fyren jeg skal leve med resten av livet?? Jeg trenger å oppleve mer! Han sier stadig ting som: Aldri gå fra meg! Livet mitt ble perfekt etter at jeg traff deg! Du er det beste som noensinne har skjedd meg.

Er det meg som er rar? For slike ting skremmer meg!

Så har det seg slik at jeg var ute for noen helger siden.. og da kysset jeg bestekameraten min. Han har nylig blitt singel, og det har alltid vært en gnist mellom oss, men noe har alltid vært i veien. Jeg drakk nok litt for mye ( skal ikke skylde på det, men det hadde nok sin virkning) og det endte som sagt opp med at vi kysste en del..

Vet ikke om jeg skal si det til typen eller hva..

Han kommer på besøk om rundt en uke, og gleder seg veldig! Han har det tungt hjemme, men mener at det å se meg vil forandre alt. DA blir alt bra igjen..

Vil jeg virkelig fortsette dette forholdet?

Jeg er jo fortsatt utrolig glad i ham.. men vil jeg være med han resten av livet?

Vil absolutt ikke såre ham.. For alt i verden!

Men må man ikke også tenke på oss selv?

Trenger sårt noen råd!

Alle sier bare: Dere fikser dette! Dere klarer det! Det er bare til sommeren, da flytter dere sammen, og alt blir supert!

Trenger råd fra dere alle sammen!!

Ble litt langt, men håper dere tar dere tid til å lese..

[Dina]

For meg høres det ikke ut som om det er avstanden som egentlig er problemet, men at du faktisk er i tvil om følelsene dine for han er sterke nok til at du vil fortsette forholdet!

Du er bare 18 år, og har hele livet foran deg. Jeg ville faktisk gjort det slutt om jeg hadde vært så usikker som du er, men dette er det bare DU som kan finne ut av!

Lykke til! :trøste:

[Gjest Hillary..]

Jeg synes også det høres ut som han kanskje trenger å finne ut av en del ting ("har det tungt hjemme")... du kan ikke være redningsplanken hans hvis han har problemer. Han klamrer seg til deg.

Dere har så utrolig god tid, bare 18 år, så da burde dere kunne ta det virkleig med ro....

[teraliten]

Da jeg var 17-18 år bodde jeg i USA en periode, og traff en mann. Det endte med at jeg reiste frem og tilbake over Atlanteren, og vi giftet oss da jeg var 19 år.

Jeg tror nok at når du er så ung, vet du egentlig ikke hva og hvem du er. Det skjer så mye i 20 årene dine, som vil føre til at du vokser utrolig mye. Å slå seg ned med en mann, gifte seg og få barn så tidlig er ikke å anbefale.

Jeg hadde en liten "greie" med en venn jeg også, men valgte likevel å satse på USA-mannen min. Vi var gift i 3 laaaaaaaaaaaaange og vonde år. Jeg angret omtrent samme uke som jeg giftet meg, men følte med "presset" opp i en situasjon jeg ikke kunne snu ryggen til. Hadde dårlig samvittighet overfor ektemannen min som faktisk hadde forlatt hjemlandet og familien sin for meg, og følte med forvirret og ulykkelig.

Det hele endte med en tøff skilsmisse, meg som alenemor og mannen min returnerte til USA.

Jeg er i dag lykkelig gift med han "vennen" som jeg hadde slik god kjemi med!

Snakk om omvei!

Poenget mitt er, ikke kast bort livet ditt på et feil valg som du kanskje føler deg presset inn i.

Ikke ha dårlig samvittighet overfor typen din, man gifter seg ikke fordi man er redd for å såre folk!

Ta hensyn til dine egne følelser, det er utrolig viktig å ta rette valg i den perioden du er inne i nå!!!

Slapp av og nyt livet ditt. Kos deg med "vennen" din, si til England fyren du trenger litt tid for deg selv til å finne ut hva du vil, og bruk tiden til hjelp!!!

Lykke til............ :klem2:

[Gjest Anonymous]

Når dere ser hverandre så sjeldent som det dere gjør er det ikke rart at han er litt klengete når dere først sees, mener jeg. Det at han virker fast bestemt på å leve livet sitt med deg betyr jo bare at han er opprinnelig glad i deg og mener du er den rette. Samboeren sier dette til meg stadig vekk han, og vi har vært sammen kortere enn dere. Blir bare glad for å høre slikt jeg, betryggende å høre at han vil dele livet med meg.

(Han snakker ikke om barn dog, for det er han ikke spesielt gira på) Og det er ikke jeg heller!

Kjæresten din mener jo ikke å gife seg og få barn NÅ, men om noen år. Jeg er kun 1 år eldre enn deg, men jeg føler jeg har opplevd nok til å slå meg til ro.

Men hvis du føler det blir feil med denne gutten (og når du i tillegg har kysset bestekameraten din) synes jeg du bør vurdere å gjøre det slutt ja.

Lykke til da!

[enhna]

Tusen takk for råd alle sammen.

Hjelper litt å høre hva andre tenker..

Han kommer nå snart, så får vi snakke sammen om dette.

Det blir nok slutt..

Skulle bare ønske jeg traff ham 4-5 år senere

Takk for råd i allefall :-)

[Gjest Anonymous]

Hvis du får klaustrofobi av at han prøver å eie deg med hud og hår liksom, er all over deg hele tiden og "aldri forlat meg", så skjønner jeg godt at du føler deg utilpass, kanskje føler du deg litt invadert? Det er en sunn reaksjon fra din sin side, og et signal du skal lytte til. Når det ikke kjennes rett for deg, så er det ikke rett. Det er en stooor klisje,men det finnes veldig mange greie gutter i verden som kan passe langt bedre til deg.