Erfaring med å bli beredskapshjem?

[AnonymBruker]

Heisann!

Jeg er en kvinne på 27 år som vurderer å bli beredskapshjem, først og fremst for å hjelpe, men skjønner jo også at man må få betalt når man ikke kan ha en annen jobb fordi man skal være tilgjengelig 24/7. Vil gjerne høre fra folk med erfaring angående dette. Lønna er vel ikke allverdens, men sikkert så man klarer seg tenker jeg. Jeg jobber i dag som pedagogisk leder i en barnehage, gjort det i fire år, så har en del erfaring med ulike barn. Selvsagt er det mange som havner i beredskapshjem som har mye verre problemer enn det jeg har vært borte i før.

Har foreløpig ikke gjort så mye med tanken, vet jeg må gå Pridekurs, bli godkjent osv. Må også finne meg ny bolig da jeg bor i en to-roms i dag(må vel ha en tre-roms?). Ser at de skriver at man bør være to voksne, men jeg er singel og har vært det lenge. Ikke noen i kikkerten med det første, dater heller ikke. 

Kan man velge aldersgruppe? Jeg har jo mest erfaring med barn fra 0-6 år f.eks.

Jeg har alt annet på stell. Grei økonomi, bil, stor familie i nærheten, hytte osv. Eneste jeg lurer på er om man kanskje kan studere i de periodene man ikke har barn hos seg? Hvis man får til en ordning med en høyskole/universitet?

Håper på å høre fra noen med erfaring

Anonymkode: b12f1...e55

[Zienna]

Jeg har en venn som er beredskapshjem.  Han er over 60 år, og jeg tror ikke alder er av betydning.  I forkant gjennomgikk han både kurs og en rekke intervjuer.  Hjemmeforholdene ble sjekket, og også hans ektefelle deltok på kurs og samtaler med Bufetat. 
Jeg kjenner ikke til om det er krav om størrelse på bolig. 

Han ønsket primært å motta større barn, gjerne ungdom, og helst gutter.  Men siden situasjonen ofte er prekær, og det er stor mangel på akkutthjem, så har han mottatt barn helt ned i 3-årsalderen.  Noen ganger tar det tid før Bufetat finner løsning, og det er ofte at barn har blitt lenger enn forutsatt.  Også i "friperioden", men da i enighet med Bufetat.  Derfor kan du påregne at slike spørsmål kan komme, og at det ikke er enkelt å si nei.  Så om det lar seg kombinere med studier tror jeg du må sjekke med Bufetat. 

Som deg er han pedagog, og han er pappa til voksne barn.  Han synes det er krevende, men svært givende

[AnonymBruker]

Som beredskapshjem bør du kunne håndtere barn i kriser, alvorlige kriser. Det kan være barn som er hentet ut etter alvorlig vold/ seksuelle overgrep og det skal du håndtere. Når barn plasseres i beredskapshjem betyr det at de plasseres akutt og det er traumatisk i seg selv. Du skal romme dette barnet/ barna og det er krevende. Det kan være barn som er innvaderende, på den måten at de kryper oppå deg, en følelse av de kryper "inn" i deg og det kan være vanskelig. Det er barn med andre lukter og måte å oppføre seg på enn du er vant med - og du har dem natt og dag. Ikke bare fra 9 - 4 så går du hjem. Du må stille opp natt og dag, ha fremmede barn i senga de om de trenger trøst. Du vet aldri hvor lenge du har barnet boende, det kan være dager, til år. En beredskapshjemplassering blir ofte lengere enn tenkt fordi det tar tid, noen ganger LANG tid å finne fosterhjem. 

Jeg ser daglig beredskapshjem som gjør en fantastisk jobb, men jeg tror du må være laget av noe spesielt for å håndtere denne jobben. Et beredskapshjem bør være åpne, rause, tolerante, kunne ta ting ekstremt på sparket og være ydmyk.... Pluss mye mer...  Er du den rette personen kan det være en svært givende jobb ❤️

 

Anonymkode: 66e9c...d45

[Kontormus]

Jeg har ikke peiling, men min første tanke om disse som skal håndtere svært traumatiserte barn, er at de har erfaring som fosterhjem før de får de tøffeste oppgavene. Men kanskje det ikke er slik, nødvendigvis.

[Ariam]

Har ikke erfaring selv, men min far og hans samboer var beredskapshjem i mange år. 

Ang. fri periodene så er de som regel ikke lengere enn de absolutt må være, man får alltid en fri periode mellom hvert barn. Lengden på denne er avhengig av hvor lenge du hadde barnet. Feks så har du krav på en dag fri for hver1-2 uker du har hatt barn (tallene er nok ikke helt rett, var bare for å forklare) Etter fri perioden må du regne med å få barn med en gang, ofte kan barnet ha vært en annen plass i påvente av at du skal være klar igjen. 

Og, du er på jobb 24/7, kan få barn som har opplevd litt av hvert og i utgangspunktet ikke noen avlastning  (er nok derfor man bør være to voksne i husstanden).

Sånn bortsett fra det, så gjør de fleste beredskapshjem en fantastisk jobb, og det er nok alltid behov for flere. Men tenk deg godt om, du vet aldri hva du får, eller hvor lenge et barn blir hos deg. Min far har opplevd alt fra en natt til ett og et halvt år++

Tilslutt: man har samme rettigheter som vanlige arbeidstakere med krav på feks ferie, feriepenger, sykemelding, opptjening av pensjonspoeng osv. 

Lykke til med valget ditt .

[AnonymBruker]

1 time siden, Ariam skrev:

Har ikke erfaring selv, men min far og hans samboer var beredskapshjem i mange år. 

Ang. fri periodene så er de som regel ikke lengere enn de absolutt må være, man får alltid en fri periode mellom hvert barn. Lengden på denne er avhengig av hvor lenge du hadde barnet. Feks så har du krav på en dag fri for hver1-2 uker du har hatt barn (tallene er nok ikke helt rett, var bare for å forklare) Etter fri perioden må du regne med å få barn med en gang, ofte kan barnet ha vært en annen plass i påvente av at du skal være klar igjen. 

Og, du er på jobb 24/7, kan få barn som har opplevd litt av hvert og i utgangspunktet ikke noen avlastning  (er nok derfor man bør være to voksne i husstanden).

Sånn bortsett fra det, så gjør de fleste beredskapshjem en fantastisk jobb, og det er nok alltid behov for flere. Men tenk deg godt om, du vet aldri hva du får, eller hvor lenge et barn blir hos deg. Min far har opplevd alt fra en natt til ett og et halvt år++

Tilslutt: man har samme rettigheter som vanlige arbeidstakere med krav på feks ferie, feriepenger, sykemelding, opptjening av pensjonspoeng osv. 

Lykke til med valget ditt .

1,5 år? Trodde de prøvde å få alle i permanente fosterhjem eller institusjoner på max 3 mnd jeg? Leste det et sted.

Sto også at man ikke har rett på sykemelding.. 

Anonymkode: b12f1...e55

[AnonymBruker]

Barn kan være i betedskapshjem i langt over ett år. Noen barn er det lett å finne fosterhjem til, andre ikke. 

Anonymkode: 66e9c...d45

[AnonymBruker]

44 minutter siden, sonush skrev:

 

Jeg skjønner godt at fosterforeldre blir glad i fosterbarn, og ønsker å beholde de etterhvert, men at det er vel ikke hovedtanken. 

Hvis det er familien som var i media, så er jeg glad for at foreldrene fikk de tilbake, istedenfor sleipe fosterforeld. Med forbehold om at det ikke var noen viktige ting som ikke kom fram i media. 

Faktisk er det mange fosterbarn, og spesielt de små, som blir plassert langsiktig mtp å vokse opp i fosterhjemmet. Så ja, i en del tilfeller er det gitt at man skal beholde barnet. Det varierer fra sak til sak. 

Når man gjennomgår Pride-opplæring blir man faktisk bedt om å komme med en "ønskeliste" til et eventuelt fosterbarn. Det kan være kjønn, alder, litt om bakgrunn (rus, misbruk, osv). Det er for å skape en så optimal situasjon som mulig, slik at sjansen er størst for at plasseringen blir vellykket. Det er til det beste for barnet, tross alt. 

Så ser jeg ikke problemet med å være ærlig og ønske seg et friskt barn under en viss alder med lite bagasje, disse barna trenger jo også et hjem og foreldre som elsker dem? 

Det blir iallefall helt bak mål å kalle disse fosterforeldrene sleipe, de har jo tross alt åpnet hjemmet og hjertene sine for disse barna. Selv om de i dine øyne har valgt en lettvint løsning for å bli foreldre.

Anonymkode: e8b8c...aa1

[Avalon]

Ryddet for spekulasjon.

- Avalon, mod

[sonush]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Faktisk er det mange fosterbarn, og spesielt de små, som blir plassert langsiktig mtp å vokse opp i fosterhjemmet. Så ja, i en del tilfeller er det gitt at man skal beholde barnet. Det varierer fra sak til sak. 

Når man gjennomgår Pride-opplæring blir man faktisk bedt om å komme med en "ønskeliste" til et eventuelt fosterbarn. Det kan være kjønn, alder, litt om bakgrunn (rus, misbruk, osv). Det er for å skape en så optimal situasjon som mulig, slik at sjansen er størst for at plasseringen blir vellykket. Det er til det beste for barnet, tross alt. 

Så ser jeg ikke problemet med å være ærlig og ønske seg et friskt barn under en viss alder med lite bagasje, disse barna trenger jo også et hjem og foreldre som elsker dem? 

Det blir iallefall helt bak mål å kalle disse fosterforeldrene sleipe, de har jo tross alt åpnet hjemmet og hjertene sine for disse barna. Selv om de i dine øyne har valgt en lettvint løsning for å bli foreldre.

Anonymkode: e8b8c...aa1

Jeg har STOR respekt for fosterforeldre, og sett selv hvilke formidabel jobb de gjør. De står på som bare og kjemper en kamp for sine fosterbarn. Jeg jobber som barnesykepleier, og sett selv hvordan de tar vare på, både friske fosterbarn og de med spesielle behov. Jeg har sett foreldre som frivillig eller ufrivillig gitt opp sine multifunksjonhemmede babyer og ofte så ser man ikke at disse fosterforeldrene at de ikke er demmes biologiske barn.

Jeg har også med egne øyne sett situasjoner hvor jeg ikke har vært i tvil om at disse (biologiske) foreldre burde ikke fått beholde barna sine. Det hender enkelte ganger at vi sender de hjem med en klump i magen, og føler at det var en feil. 

Så ja, jeg har direkte erfaring med hva fosterforeldre står for, og deres arbeid. Jeg er ikke en av de som kaller alle fosterforeldre som sleipe, men enkelte har nok store baktanker enn ivaretakelse av barna. Ja, jeg syns at det er sleipt tankegang om å ønske baby, uten bagasje, og tenke på å tjene penger samtidig ( slik kommentaren ble lagt fram før min kommentar).  Jeg kjenner mange som er fantastiske foreldre, som har sine fosterbarn siden de var spebarn. 

Jeg har ofte tenkt tanken å være beredskapshjem, men med både jobb og egen helse, så er det blitt med tanken. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, sonush skrev:

Jeg har STOR respekt for fosterforeldre, og sett selv hvilke formidabel jobb de gjør. De står på som bare og kjemper en kamp for sine fosterbarn. Jeg jobber som barnesykepleier, og sett selv hvordan de tar vare på, både friske fosterbarn og de med spesielle behov. Jeg har sett foreldre som frivillig eller ufrivillig gitt opp sine multifunksjonhemmede babyer og ofte så ser man ikke at disse fosterforeldrene at de ikke er demmes biologiske barn.

Jeg har også med egne øyne sett situasjoner hvor jeg ikke har vært i tvil om at disse (biologiske) foreldre burde ikke fått beholde barna sine. Det hender enkelte ganger at vi sender de hjem med en klump i magen, og føler at det var en feil. 

Så ja, jeg har direkte erfaring med hva fosterforeldre står for, og deres arbeid. Jeg er ikke en av de som kaller alle fosterforeldre som sleipe, men enkelte har nok store baktanker enn ivaretakelse av barna. Ja, jeg syns at det er sleipt tankegang om å ønske baby, uten bagasje, og tenke på å tjene penger samtidig ( slik kommentaren ble lagt fram før min kommentar).  Jeg kjenner mange som er fantastiske foreldre, som har sine fosterbarn siden de var spebarn. 

Jeg har ofte tenkt tanken å være beredskapshjem, men med både jobb og egen helse, så er det blitt med tanken. 

Jeg er selv fostermor, og kjenner mange fosterforeldre, og jeg synes det er bra at folk innser sin begrensning og får lov til å si hva de tror passer inn i deres familie. Det er stor forskjell på en liten baby og en femåring, og det er stor forskjell på barn som har vært utsatt for vold eller rus i svangerskapet. Det kan ikke være hipp som happ hva man får, meningen er at men skal bli en familie som fungerer best mulig. For noen passer det best med en nyfødt baby, i andre familier en tiåring som spiller fotball og går på ski. 

Og det er helt sikkert fosterforeldre som spekulerer i å tjene penger, men jeg tror faktisk ikke ufrivillig barnløse par er blant dem. For meg blir det litt merkelig å si at motivasjonen er feil fordi man velger den løsningen som koster minst (i forhold til prøverør eller adopsjon), for er det ikke det alle gjør når de prøver å skaffe barn? De fleste er jo ikke innom prøverør før de velger å bli gravide på naturmåten? Dessuten; fosterhjem er noe helt annet enn adopsjon og prøverør, og innebærer at man blir en del av et stort apparat, man må være villig til å åpne hjemmet sitt og det medfører en del ekstra arbeid man ikke har med biologiske barn. Og man har ingen garanti for at man får beholde barnet, selv om planen i utgangspunktet er en langsiktig plassering. 

 

Det er altså ikke en "snarvei" til å få et barn og bli rik på samme tid.

Anonymkode: e8b8c...aa1

[Avalon]

Ryddet for spekulasjon og ryktespredning.

- Avalon, mod