Jeg er så lei meg.. Hele tiden.

[AnonymBruker]

Vet at depresjon ikke har noe med dette underforumet å gjøre men..

Jeg er fryktelig ensom. Og jeg tror det er største grunnen til at jeg er så mye lei meg. 

Jeg gjorde det slutt med samboeren min, etter mye trøbbel i lang tid. Vi fungerer godt som venner, men det stopper seg der.

Men jeg finner ikke kjærligheten igjen. De få jeg faller for, er kun ute etter sex, de har vært søte, gode, snille, helt til de har fått meg i seng, så forsvinner de. Og jeg er så lei av det. Og de som faller for meg, er ikke interessante for meg. 

Det er jo ikke det jeg er ute etter. Jeg er ute etter en jeg kan dele sorger, gleder, en god film, hverdagen min med. Og jeg tror ikke jeg er så stygg og fæl at det ikke er håp da, jeg får jo stadig napp på byen om det er det jeg vil, og jeg har til og med en fast jeg reiser til for sex nå. Men han sier han ikke er ute etter noe forhold (jeg er ikke forelsket i han heller altså, for han er passe sær), og dette er andre gangen jeg opplever det på kort tid. Sex, men ikke noe mer. Jeg er nesten fristet til å spørre hvorfor, er det meg det er noe galt med, som gjør at de ikke vil noe mer? Jeg er jo både kjærlig og snill, omsorgsfull og grei.. Og jeg kan vel ikke være så stygg at de gjerne tar meg til sengs, men ikke ville blitt sett med meg i offentligheten? 

Jobb, venner, hus og bil har jeg og, så jeg har ikke et rotete liv ellers. 

Jeg har dårlig selvtillit da. Selv om jeg stadig får høre at jeg er vakker, samt at de jeg har vært med den siste tiden, aldeles ikke har vært stygge, tvert om. Men kanskje de innerst inne tenker 'blæh, men Hu fungerer for en kveld?' selvbilde mitt blir nesten knekt mer av dette, enn noe annet. 

Jeg har prøvd både tinder og sukker, og der syns jeg nesten ikke noen tiltaler meg så veldig utseendemessig, og de få som gjør det, er bare ute etter en ting. 

I jobben min jobber jeg mest alene, så tviler på at jeg treffer noen der. 

Jeg fester bestandig med de samme vennene mine, og der er det bestandig de samme folkene, så det tror jeg heller ikke at jeg treffer noen. 

På byen vandrer stort sett de samme menneskene. 

Vær så snill å fortell meg at det er håp. Og hvis du klarer å lese noe mellom linjene her om hva det kan være jeg gjør galt, kom gjerne med tips. Jeg nærmer meg 30 år, så er ikke lengre i den alderen hvor alle kjentfolk er single. 

I perioder angrer jeg nesten på at jeg gjorde det slutt med han jeg var med.. Vi hadde det kanskje ikke så bra bestandig, men vi hadde i alle fall hverandre. 

Anonymkode: b534f...8e6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet at depresjon ikke har noe med dette underforumet å gjøre men..

Jeg er fryktelig ensom. Og jeg tror det er største grunnen til at jeg er så mye lei meg. 

Jeg gjorde det slutt med samboeren min, etter mye trøbbel i lang tid. Vi fungerer godt som venner, men det stopper seg der.

Men jeg finner ikke kjærligheten igjen. De få jeg faller for, er kun ute etter sex, de har vært søte, gode, snille, helt til de har fått meg i seng, så forsvinner de. Og jeg er så lei av det. Og de som faller for meg, er ikke interessante for meg. 

Det er jo ikke det jeg er ute etter. Jeg er ute etter en jeg kan dele sorger, gleder, en god film, hverdagen min med. Og jeg tror ikke jeg er så stygg og fæl at det ikke er håp da, jeg får jo stadig napp på byen om det er det jeg vil, og jeg har til og med en fast jeg reiser til for sex nå. Men han sier han ikke er ute etter noe forhold (jeg er ikke forelsket i han heller altså, for han er passe sær), og dette er andre gangen jeg opplever det på kort tid. Sex, men ikke noe mer. Jeg er nesten fristet til å spørre hvorfor, er det meg det er noe galt med, som gjør at de ikke vil noe mer? Jeg er jo både kjærlig og snill, omsorgsfull og grei.. Og jeg kan vel ikke være så stygg at de gjerne tar meg til sengs, men ikke ville blitt sett med meg i offentligheten? 

Jobb, venner, hus og bil har jeg og, så jeg har ikke et rotete liv ellers. 

Jeg har dårlig selvtillit da. Selv om jeg stadig får høre at jeg er vakker, samt at de jeg har vært med den siste tiden, aldeles ikke har vært stygge, tvert om. Men kanskje de innerst inne tenker 'blæh, men Hu fungerer for en kveld?' selvbilde mitt blir nesten knekt mer av dette, enn noe annet. 

Jeg har prøvd både tinder og sukker, og der syns jeg nesten ikke noen tiltaler meg så veldig utseendemessig, og de få som gjør det, er bare ute etter en ting. 

I jobben min jobber jeg mest alene, så tviler på at jeg treffer noen der. 

Jeg fester bestandig med de samme vennene mine, og der er det bestandig de samme folkene, så det tror jeg heller ikke at jeg treffer noen. 

På byen vandrer stort sett de samme menneskene. 

Vær så snill å fortell meg at det er håp. Og hvis du klarer å lese noe mellom linjene her om hva det kan være jeg gjør galt, kom gjerne med tips. Jeg nærmer meg 30 år, så er ikke lengre i den alderen hvor alle kjentfolk er single. 

I perioder angrer jeg nesten på at jeg gjorde det slutt med han jeg var med.. Vi hadde det kanskje ikke så bra bestandig, men vi hadde i alle fall hverandre. 

Anonymkode: b534f...8e6

Sliter med å finne det samme. Jeg har virkelig lyst på en dame som liker meg for den jeg er og som vil dele livet sitt med meg og ikke bare noe i senga.. føler med deg 

Anonymkode: c2188...c29

[Version 2.0]

SLAPP AV!

Hvor lenge har du vært singel? Hvor lenge har du vært alene uten å ha sexfriends? Har du i det hele tatt vært helt alene over en lengre periode? Du må lære deg å trives med deg selv før du kan trives med andre. Det er faktisk helt sant.

Jeg er for øvrig singel selv, i ca 4,5 år har jeg vært det. Jeg har tenkt mye slik du beskriver og gjør det ennå innimellom, men heldigvis tenker jeg slikt sjeldnere og sjeldnere. For jeg vet at jeg er mer enn bra nok, faktisk så bra at jeg ikke lengre har sexvenner. Jeg vil ikke ha sex med noen med mindre det fører til noe seriøst og at følelsene går begge veier. Så lenge de ikke gjør det så er det ikke verdt det. Det er bare knusende og ha sex med folk hvor du tror det kanskje skal funke ellers også, også gjør det ikke det. Gjør deg selv en tjeneste og slutt. Ta deg en pause fra Tinder, Sukker, pulevenner og lignende. Livet blir så mye bedre

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Version 2.0 skrev:

SLAPP AV!

Hvor lenge har du vært singel? Hvor lenge har du vært alene uten å ha sexfriends? Har du i det hele tatt vært helt alene over en lengre periode? Du må lære deg å trives med deg selv før du kan trives med andre. Det er faktisk helt sant.

Jeg er for øvrig singel selv, i ca 4,5 år har jeg vært det. Jeg har tenkt mye slik du beskriver og gjør det ennå innimellom, men heldigvis tenker jeg slikt sjeldnere og sjeldnere. For jeg vet at jeg er mer enn bra nok, faktisk så bra at jeg ikke lengre har sexvenner. Jeg vil ikke ha sex med noen med mindre det fører til noe seriøst og at følelsene går begge veier. Så lenge de ikke gjør det så er det ikke verdt det. Det er bare knusende og ha sex med folk hvor du tror det kanskje skal funke ellers også, også gjør det ikke det. Gjør deg selv en tjeneste og slutt. Ta deg en pause fra Tinder, Sukker, pulevenner og lignende. Livet blir så mye bedre

Etter bruddet, hoppet jeg rett over på en ny (de overlappet), men det var aldri et forhold, vi bare.. Ja, var omtrent som et forhold å var sammen hver dag, men en dag dumpet han meg for en ny. Da var jeg alene i.. Et par/tre uker? Før jeg begynte å styre med en ny. Dette brøt da halvannen måned etterpå (februar). Så hadde jeg en periode med noen ons og litt slikt, så begynte jeg å chatte på tinder/sukker, så begynte jeg å styre med en jeg har kjent en stund/truffet på byen, vi hadde det veldig kos i ca en måned (fra mai-juni), så fikk han meg i seng, så var ikke han interessert i noe mer. Tok opp kontakten med en av tinder-karene igjen nå for en ukes tid siden, han vil kun ha sex. Så noe alene har jeg vært, ikke mye, og da får jeg fullstendig panikk.

Ikke at jeg blir så beroliget av å ha en pulevenn da, jeg vil ha flørt og kos.. Og jeg føler meg helt lost og verdiløs uten. :-/

 

Anonymkode: b534f...8e6

[Version 2.0]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Etter bruddet, hoppet jeg rett over på en ny (de overlappet), men det var aldri et forhold, vi bare.. Ja, var omtrent som et forhold å var sammen hver dag, men en dag dumpet han meg for en ny. Da var jeg alene i.. Et par/tre uker? Før jeg begynte å styre med en ny. Dette brøt da halvannen måned etterpå (februar). Så hadde jeg en periode med noen ons og litt slikt, så begynte jeg å chatte på tinder/sukker, så begynte jeg å styre med en jeg har kjent en stund/truffet på byen, vi hadde det veldig kos i ca en måned (fra mai-juni), så fikk han meg i seng, så var ikke han interessert i noe mer. Tok opp kontakten med en av tinder-karene igjen nå for en ukes tid siden, han vil kun ha sex. Så noe alene har jeg vært, ikke mye, og da får jeg fullstendig panikk.

Ikke at jeg blir så beroliget av å ha en pulevenn da, jeg vil ha flørt og kos.. Og jeg føler meg helt lost og verdiløs uten. :-/

 

Anonymkode: b534f...8e6

Er vel gjerne her problemet ligger kjære deg. Du klarer ikke å fungere alene. Dette må du lære deg for din egen del. Om det er svært vanskelig og du absolutt ikke takler det what so ever, så anbefaler jeg deg faktisk til å kanskje snakke med en profesjonell som kan hjelpe deg å finne verktøyene du må ta i bruk. Jeg forstår utmerket hvordan du har det, og hvor mye lettere alt er når man føler man er med noen. Man har en slags mening, en tilhørighet. Men dette er bare noe du har funnet opp i ditt eget hode. Man kan nemlig fint ha en mening og en tilhørighet selv om man er singel og ikke er involvert intimt med en mann.

I lengden vil disse pulevennene bare få deg til å føle deg ennå mer verdiløs enn du gjør nå.

Det er bare en person som kan skape din lykke, og det er DEG. Klisjé, I know. Men det er sant.

 

Klem til deg :-*

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter bruddet, hoppet jeg rett over på en ny (de overlappet), men det var aldri et forhold, vi bare.. Ja, var omtrent som et forhold å var sammen hver dag, men en dag dumpet han meg for en ny. Da var jeg alene i.. Et par/tre uker? Før jeg begynte å styre med en ny. Dette brøt da halvannen måned etterpå (februar). Så hadde jeg en periode med noen ons og litt slikt, så begynte jeg å chatte på tinder/sukker, så begynte jeg å styre med en jeg har kjent en stund/truffet på byen, vi hadde det veldig kos i ca en måned (fra mai-juni), så fikk han meg i seng, så var ikke han interessert i noe mer. Tok opp kontakten med en av tinder-karene igjen nå for en ukes tid siden, han vil kun ha sex. Så noe alene har jeg vært, ikke mye, og da får jeg fullstendig panikk.

Ikke at jeg blir så beroliget av å ha en pulevenn da, jeg vil ha flørt og kos.. Og jeg føler meg helt lost og verdiløs uten. :-/

 

Anonymkode: b534f...8e6

Altså, måten du hopper rundt på er jo helt hinsides hvis det du er ute etter er noe seriøst. For meg så høres det ut som du dropper de stabile folka  til fordel for å hoppe på hver eneste ustabile fyr du finner. Du må nesten gjøre en holdningsendring selv dersom du virkelig ønsker noe trygt og stabilt.

Anonymkode: eab9f...8fb

[Gjest Mythic]

Hvordan tror du at du skal kunne utvikle et nært og godt forhold til et annet menneske, når du ikke en gang har et forhold til deg selv? Du definerer din egenverd kun utfra om du er i et forhold eller ikke, og det er direkte usunt. 
Når en overlapper den ene med den andre, og ikke klarer å være alene i 10 minutter, da har en mange ting å jobbe med. Du finner overhodet ikke harmoni i deg selv når du aldri har vært bare deg. 

[Gjest Vause]

Sliter med nøyaktig det samme. Jeg er noen år yngre, men er til tider så skammelig ensom at det er uutholdelig å leve med. Når man allerede sliter med depresjon gjør det ikke depresjonen bedre, for å si det slik. Det virker som om du har alt på stell i livet, sett bort ifra selvtilliten, som er en ganske viktig faktor. Har du det ikke bra med deg selv kan det være vanskelig å skape en relasjon til andre. For alt du vet kan det faktisk hende at noen av mennene du har møtt gjerne vil være sammen med deg, men du har ubevisst gitt uttrykk for noe annet. Man kan fort bli selvdestruktiv når selvbildet er på bunnen og ødelegge for seg selv uten at man i det hele tatt er klar over det. Det kan forklare hvorfor du hopper fra mann til mann, noe jeg får inntrykk av at du gjør. Ingenting galt i det men dette kan bremse eventuelle forhold for deg. Om du er ute etter et forhold så bør du ikke ta lange steg med forskjellige menn, heller korte steg og se om der er grunnlag for et forhold. Om ikke, fortsett. Rett på meg om jeg tar feil. 

Start med å få det bra med deg selv, alene, og ta det deretter. Jeg jobber med saken selv. Skal ikke røre ved en eneste mann før jeg får orden på mitt eget forhold til meg selv, uten det så er det dømt til å gå rett vest uansett. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså, måten du hopper rundt på er jo helt hinsides hvis det du er ute etter er noe seriøst. For meg så høres det ut som du dropper de stabile folka  til fordel for å hoppe på hver eneste ustabile fyr du finner. Du må nesten gjøre en holdningsendring selv dersom du virkelig ønsker noe trygt og stabilt.

Anonymkode: eab9f...8fb

Ingen av de jeg har falt for har jeg droppet, de har droppet meg. De har gitt inntrykk av at de vil noe mer med meg, og så fort jeg har hoppet til køys med de, *poff*, så var de visst ikke ute etter noe seriøst nå allikevel, så har de forduftet. 

Anonymkode: b534f...8e6