spanderer du hvis du har mest penger?

[AnonymBruker]

Jeg tjener netto rundt 30.000 kroner i måneden. Klarer meg fint økonomisk. Spanderer gjerne noen øl på vennr i lustig lag, men spanderer når jeg selv har lyst og ikke fordi folk ber meg om det eller forventer det av meg. 

Så har jeg ei venninne. Hun går på sosialen og har lite å rutte med. Jeg har kjent henne hele livet. Hun har alltid valgt de enkle løsningene og kjappe utveiene. Ikke gjort det som er smart men mindre gøy. Jeg derimot er omvendt.  Fornuftig, arbeidssom og langsiktig.

Føler at jeg har jobbet for og fortjent de godene jeg har i dag. Føler at hun har fortjent å ha mindre goder for det livet hun har valgt å leve. 

Likevel kan jeg føle et stikk av dårlig samvittighet når jeg er ute med henne og ikke spanderer maten/ddrikken hennes. Det er jo så lite penger for meg i forhold til hva hun har. Av prinsipp spanderer jeg veldig sjelden på henne. Siden hun har jobbet lite selvom hun har hatt muligheten til å jobbe også, så tenker jeg jo på at pengene hun får fra NAV er de pengene jeg har betalt i skatt og at jeg derfor allerede har spandert på henne husleie osv også. Sier selvfølgelig ikke at jeg tenker slik til henne. (Hun har ingen sykdom. Bare lite tiltak og motivasjon).

Hva synes dere? Noen på NAV med "rike" venner her som vil si hvordan de opplever dette selv?

Anonymkode: d2703...55d

[AnonymBruker]

Klart ikke. Hvorfor skal man gjøre det? Hun er jo ikke din veldedighet. Det er hun som velger å prioritere å kjøpe drikkevarer og mat ute til tross for størrelsen på lommeboken hennes. 

Har hun uttrykt misnøye angående dårlig råd? Hvis ikke ser jeg ikke hvorfor du tar dette opp engang og prater om hennes mangel på arbeidsomhet. 

Anonymkode: c7fbe...39c

[Ankimaki]

Ikke går jeg på nav, men vet hvordan det er å ha lite penger i forhold til venninner pga studier. Hvis jeg velger å takke ja til å være med på ting som koster penger, så er det fordi jeg velger å bruke pengene mine på det. Forventer ikke at de skal betale for meg. Jeg har derimot sagt at jeg kan gjerne være med ut noen ganger, men at jeg ikke har så mye penger, og setter pris på om vi kan gjøre noe som ikke koster noe på andre dager. Jeg velger jo også fra menyen med omhu. Bestiller ikke den dyreste retten og dessert.  

Enig med anonym over, var unødvendig å skrive om hennes mangel på motivasjon og arbeidsomhet. Du hadde fått frem poenget ved å bare spørre om andre betaler for venninner som tjener betydelig mindre enn en selv

[Gjest noe tilfeldig]

Jo jeg spanderer. At jeg har bedre råd enn enkelte nære venner er overhodet ikke utelukkende takket være megselv. Det kommer av at jeg har en ressurssterk familie, som oppfordret meg til å studere og hjalp meg i studietida. Jeg kan "fucke opp" økonomisk og jeg har ett nett under meg, akkurat som en som går på line. Kommer du fra en ressurssvak familie har du ikke dette nettet. Faller du går det til helvette. Og kanskje var det ingen som hjalp deg opp og ut på lina i utgangspunktet heller.. Penger er viktig. Å ha råd til å gå til tannlege når du trenger det, dekke ei ekstra utgift du ikke planla. Men der stopper det også. Å ha titusenvis av kroner på konto gjør meg ikke lykkelig. Gode venner gjør det. Jeg har ikke tenkt å ekskludere dem fra aktiviteter jeg vil oppleve sammen med dem fordi jeg vet de ikke har økonomi. Da drasser jeg dem heller med meg og betaler moroa. Dette har jeg gjort siden jeg var barn. Og det har gitt meg den største payoff noensinne: venner som stiller opp på alle mulige måter som de kan, og ikke minst: venner som tok høyere utdanning over tid og fikk god råd i voksen alder. Nå er det jeg som blir tatt med ut på flotte restauranter jeg kanskje ikke har økonomi til. Karma bitches. Gi uten annen agenda enn å gi, og ofte kommer det i retur. Ja; jeg har hatt venner som har forsøkt å utnytte seg av denne holdninga jeg har, og da er de ikke venner mer. Når det blir en selvfølge at "Raven betaler" - så er det såklart noe galt. Heldigvis har dette skjedd særdeles sjeldent, og jeg ser forskjell på de som genuint har dårlig råd og de som snylter. Og nei, jeg er ikke rik, jeg er middelklasse, men med lite lån og som sagt kommer fra et ressursterkt hjem. Ikke alle er like heldige. 

Endret 21. juni 2016 av noe tilfeldig
Skriveleif

[Gjest Sitronvann]

Du skryter av deg selv, og snakker ned på henne. Det får meg til å undres over hva slags venn du egentlig er.

Jeg har vært på aap, hatt dårlig råd men ALDRI bedt om eller forventet å bli spandert på. Jeg hadde heller ikke godtatt ditt "vennskap".

Jeg syns tråden din er usmakelig. Og ikke bare litt.

[AnonymBruker]

Nei. Hvorfor i alle dager skulle jeg det? Den eneste grunnen er om det er jeg som insisterer på å gjøre noe som koster penger, og som den jeg har lyst til å gjøre det med ikke har råd til. Men ellers, nei. Det er mine penger, som jeg har jobbet og slitt for. Det er opp til hver enkelt å gjøre det samme, føler jeg. 

Jeg hater selv å bli spandert på, og liker ikke å føle at jeg skylder ting. Jeg har da vært fattig student selv en gang, men ikke faen om jeg ville latt noen andre spandere på meg av den grunn! Hadde jeg ikke råd til å være med på noe, lot jeg være å bli med, enkelt og greit. 

Anonymkode: 5cc17...ea5

[Gjest 2Bhonest]

Det er jo klart at din venninne har VALGT å ha dårlig råd. Det er ikke et så ille valg i motsetning til deg som verken har empati eller sympati med henne.

Før du dømmer noen, så skal du gå i deres sko, sies det....

[SlemUlv]

Jeg gikk på nav i 15 år, pågrunn av diverse ting, og leger som ikke trodde meg osv.. (er nå blitt uføre, siden legene ikke trodde meg, og ting nå ikke kan fikses på)
Jeg hatet når folk spanderte på meg. har en kompis som tjener sykt mye, og han hadde det med å ta mine varer sammen med sine i butikken, når vi handlet inn til filmkvelder osv.. og jeg hatet det.. jeg sa det til ham også, men han fortsatt fordi han syns det var morsomt, og han jo hadde pengene til det. 

Visst hadde jeg lite penger, men jeg HADDE penger.. og de helgene jeg var tom for penger, ble jeg heller sittende hjemme. For å ikke bruke penger jeg ikke hadde  

[Gjest Tom/Loki]

Nei, hvorfor skulle jeg det? Her betaler man hver for seg. Aldri hvert noe problem.

[AnonymBruker]

14 timer siden, Raven.WritingDesk skrev:

Jo jeg spanderer. At jeg har bedre råd enn enkelte nære venner er overhodet ikke utelukkende takket være megselv. Det kommer av at jeg har en ressurssterk familie, som oppfordret meg til å studere og hjalp meg i studietida. Jeg kan "fucke opp" økonomisk og jeg har ett nett under meg, akkurat som en som går på line. Kommer du fra en ressurssvak familie har du ikke dette nettet. Faller du går det til helvette. Og kanskje var det ingen som hjalp deg opp og ut på lina i utgangspunktet heller.. Penger er viktig. Å ha råd til å gå til tannlege når du trenger det, dekke ei ekstra utgift du ikke planla. Men der stopper det også. Å ha titusenvis av kroner på konto gjør meg ikke lykkelig. Gode venner gjør det. Jeg har ikke tenkt å ekskludere dem fra aktiviteter jeg vil oppleve sammen med dem fordi jeg vet de ikke har økonomi. Da drasser jeg dem heller med meg og betaler moroa. Dette har jeg gjort siden jeg var barn. Og det har gitt meg den største payoff noensinne: venner som stiller opp på alle mulige måter som de kan, og ikke minst: venner som tok høyere utdanning over tid og fikk god råd i voksen alder. Nå er det jeg som blir tatt med ut på flotte restauranter jeg kanskje ikke har økonomi til. Karma bitches. Gi uten annen agenda enn å gi, og ofte kommer det i retur. Ja; jeg har hatt venner som har forsøkt å utnytte seg av denne holdninga jeg har, og da er de ikke venner mer. Når det blir en selvfølge at "Raven betaler" - så er det såklart noe galt. Heldigvis har dette skjedd særdeles sjeldent, og jeg ser forskjell på de som genuint har dårlig råd og de som snylter. Og nei, jeg er ikke rik, jeg er middelklasse, men med lite lån og som sagt kommer fra et ressursterkt hjem. Ikke alle er like heldige. 

Må bare si at du høres ut som en sjeldent flott person som virkelig har hodet, hjertet, og verdiene på rett plass i livet. Det er sjeldent jeg har lest et så fornuftig og godt svar. 

Anonymkode: 3fc43...914

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tjener netto rundt 30.000 kroner i måneden. Klarer meg fint økonomisk. Spanderer gjerne noen øl på vennr i lustig lag, men spanderer når jeg selv har lyst og ikke fordi folk ber meg om det eller forventer det av meg. 

Så har jeg ei venninne. Hun går på sosialen og har lite å rutte med. Jeg har kjent henne hele livet. Hun har alltid valgt de enkle løsningene og kjappe utveiene. Ikke gjort det som er smart men mindre gøy. Jeg derimot er omvendt.  Fornuftig, arbeidssom og langsiktig.

Føler at jeg har jobbet for og fortjent de godene jeg har i dag. Føler at hun har fortjent å ha mindre goder for det livet hun har valgt å leve. 

Likevel kan jeg føle et stikk av dårlig samvittighet når jeg er ute med henne og ikke spanderer maten/ddrikken hennes. Det er jo så lite penger for meg i forhold til hva hun har. Av prinsipp spanderer jeg veldig sjelden på henne. Siden hun har jobbet lite selvom hun har hatt muligheten til å jobbe også, så tenker jeg jo på at pengene hun får fra NAV er de pengene jeg har betalt i skatt og at jeg derfor allerede har spandert på henne husleie osv også. Sier selvfølgelig ikke at jeg tenker slik til henne. (Hun har ingen sykdom. Bare lite tiltak og motivasjon).

Hva synes dere? Noen på NAV med "rike" venner her som vil si hvordan de opplever dette selv?

Anonymkode: d2703...55d

Får ikke disse to tingene til å stemme overens. 30' netto er ikke rik med eller uten anførselstegn. Du har en veldig overlegen holdning til å tjene såpass lite. 

Anonymkode: 4ca0c...9a7

[AnonymBruker]

Jeg har gått på NAV og vet hva det vil si å ha veldig lite over langt tid. Har aldri forventet å bli spandert på av mine "rike venner." Nå går jeg ikke på NAV lengre, og ved fullført profesjons-studium vil jeg bli blant de høytlønnede.

Det jeg legger merke til er din bedømming av årsakene til din venninnes situasjon. De færreste gidder å sette seg så veldig inn i de faktiske utfordringene en person har stått ovenfor i sitt liv. Det du ser på som giddelaushet og mangel på motivasjon, kan være noe helt annet sett fra hennes perspektiv eller f.eks en psykologs perspektiv. Kan tenke meg at noen av mine "rike bekjente" så på meg som giddelaus og at jeg hadde mangel på motivasjon, men det var jo ikke det som var virkeligheten bak min tid på NAV. Jeg hadde tunge utfordringer i mitt liv, og svært lite av det støttenettverket de tok for gitt i sitt liv. Jeg legger merke til alle de tingene de overser og tar for gitt i sitt eget liv og i mitt i sin bedømming av virkeligheten. Mange liker å forklare seg selv i et positivt lys og legger særlig vekt på egen innsats og egne offer, samtidig som de overser det som ikke passer inn i dette bildet. 

Jeg vet også hvor fort livet kan snu, også for en person som deg. Selv for de som har mye mer enn deg i utgangspunktet. Fallhøyden blir mye større. Det skal ikke mer til en sykdom i noen år før sykepengene og bufferen er brukt opp, før du har hull i CV og vanskeligere for å finne deg en jobb.  

Anonymkode: 3fc43...914

[AnonymBruker]

Jeg spanderer ikke, men velger heller ikke dyre aktiviteter.

Anonymkode: 08205...a54

[exictence]

16 timer siden, Raven.WritingDesk skrev:

Jo jeg spanderer. At jeg har bedre råd enn enkelte nære venner er overhodet ikke utelukkende takket være megselv. Det kommer av at jeg har en ressurssterk familie, som oppfordret meg til å studere og hjalp meg i studietida. Jeg kan "fucke opp" økonomisk og jeg har ett nett under meg, akkurat som en som går på line. Kommer du fra en ressurssvak familie har du ikke dette nettet. Faller du går det til helvette. Og kanskje var det ingen som hjalp deg opp og ut på lina i utgangspunktet heller.. Penger er viktig. Å ha råd til å gå til tannlege når du trenger det, dekke ei ekstra utgift du ikke planla. Men der stopper det også. Å ha titusenvis av kroner på konto gjør meg ikke lykkelig. Gode venner gjør det. Jeg har ikke tenkt å ekskludere dem fra aktiviteter jeg vil oppleve sammen med dem fordi jeg vet de ikke har økonomi. Da drasser jeg dem heller med meg og betaler moroa. Dette har jeg gjort siden jeg var barn. Og det har gitt meg den største payoff noensinne: venner som stiller opp på alle mulige måter som de kan, og ikke minst: venner som tok høyere utdanning over tid og fikk god råd i voksen alder. Nå er det jeg som blir tatt med ut på flotte restauranter jeg kanskje ikke har økonomi til. Karma bitches. Gi uten annen agenda enn å gi, og ofte kommer det i retur. Ja; jeg har hatt venner som har forsøkt å utnytte seg av denne holdninga jeg har, og da er de ikke venner mer. Når det blir en selvfølge at "Raven betaler" - så er det såklart noe galt. Heldigvis har dette skjedd særdeles sjeldent, og jeg ser forskjell på de som genuint har dårlig råd og de som snylter. Og nei, jeg er ikke rik, jeg er middelklasse, men med lite lån og som sagt kommer fra et ressursterkt hjem. Ikke alle er like heldige. 

Ja, det er fin tankegang.

Jeg vil ofte veldig gjerne være den som betaler. Ofte gjør jeg det også. Mange ganger er det greit, men noen ganger er det også litt vanskelig, både fordi det blir så synlig forskjell på oss hvis jeg er den som liksom er så "rik", og at jeg får følelsen av at de  som tar imot føler seg i takknemligjetsgjeld, og det er ubehagelig for dem. Føler du det sånn også?

Noen ganger f.eks jeg vet at en venninne ønsker seg så veldig noe til rundt bare 300 kr. Jeg tenker at jeg har så lyst til å gi henne det. Noen ganger gjør jeg det, og får det til å virke som noe jeg gjengjelder eller at det passer å gi gave, siier at jeg fikk det billig mm. Men kan jo ikke alltid holde på sånn heller? Det blir liksom ikke et rett venninne forhold, på en måte. Forstår dere  hva jeg mener?

Endret 22. juni 2016 av exictence

[AnonymBruker]

Jeg elsker å spandere, men det koster man jo ingenting overhodet å spandere om man har mye penger og ikke merker at man spanderer en gang! Hvis pengene er i flyt og strømmer jevnlig inn så må man jo være veldig gjerrig for å bli sur for å spandere. Allikevel kan man nok irritere seg hvis det er sånn at man får følelsen av at noen snylter, og det blir et repeterende mønster. Og jeg kan forstå den følelsen når man faktisk har jobbet for pengene sine selv, og jobbet hardt for å komme dit man er og man føler noen har dårlig arbeidsmoral og har valgt det selv, i motsetning til de som er syke eller har vært utsatt for arbeidsulykker el lign.

Deler man broderlig når man i utgangspunktet har knapp og begrenset økonomi er man et stort menneske med et stort varmt hjerte synes jeg.

Anonymkode: 49af0...0ef

[Wenda]

Dersom jeg har penger nok så spanderer jeg gjerne på andre, men det blir jo sjeldent siden jeg er ufør. Og det vet folk så de forventer aldri at jeg skal spandere heller. Og jeg forventet heller aldri at andre skal spandere. Så lenge alle parter ikke forventer noe så har jeg ingenting imot å spandere eller bli spandert på

[AnonymBruker]

Jeg har Aap nå,men jeg forventer ikke at noen skal spandere noe på meg. Forventer derimot at folk tar hensyn til at jeg ikke har så god råd,og ikke velger de dyreste aktivitetene eller restaurantene. Jeg vil jo treffe folk for å være sammen med dem,og ikke fordi jeg skal få noe.

Jeg får alltid dårlig samvittighet hvis folk spanderer ting på meg,for jeg har jo ikke så mye å gi tilbake og det føles litt feil for meg. Som jeg snylter på dem eller noe.

Anonymkode: eb180...e54

[momo]

Jeg går på Nav, grunnet sykdom. Men vet du hva, jeg er ofte hun som spanderer og. Og selvfølgelig ikke ut på dyr middag. Men spanderer en latte på venninne på cafe, en kinobillett osv. For jeg har og andre venninner, som har dårlig råd og. Så kan jeg, så spanderer jeg. Og har jeg venner som spanderer på meg, er det ofte sånn at da spanderer jeg neste gang. Synes det er koselig å kunne spandere på andre, synes og det er koselig om noen spanderer på meg. Men hadde ikke likt det om samme person, alltid skulle spandere på meg.

[sol87]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tjener netto rundt 30.000 kroner i måneden. Klarer meg fint økonomisk. Spanderer gjerne noen øl på vennr i lustig lag, men spanderer når jeg selv har lyst og ikke fordi folk ber meg om det eller forventer det av meg. 

Så har jeg ei venninne. Hun går på sosialen og har lite å rutte med. Jeg har kjent henne hele livet. Hun har alltid valgt de enkle løsningene og kjappe utveiene. Ikke gjort det som er smart men mindre gøy. Jeg derimot er omvendt.  Fornuftig, arbeidssom og langsiktig.

Føler at jeg har jobbet for og fortjent de godene jeg har i dag. Føler at hun har fortjent å ha mindre goder for det livet hun har valgt å leve. 

Likevel kan jeg føle et stikk av dårlig samvittighet når jeg er ute med henne og ikke spanderer maten/ddrikken hennes. Det er jo så lite penger for meg i forhold til hva hun har. Av prinsipp spanderer jeg veldig sjelden på henne. Siden hun har jobbet lite selvom hun har hatt muligheten til å jobbe også, så tenker jeg jo på at pengene hun får fra NAV er de pengene jeg har betalt i skatt og at jeg derfor allerede har spandert på henne husleie osv også. Sier selvfølgelig ikke at jeg tenker slik til henne. (Hun har ingen sykdom. Bare lite tiltak og motivasjon).

Hva synes dere? Noen på NAV med "rike" venner her som vil si hvordan de opplever dette selv?

Anonymkode: d2703...55d

Jeg ville spandert om en venn var ufør, eller fattig av grunner som personen ikke kunne noe for. Latskap derimot, premierer jeg ikke. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tjener netto rundt 30.000 kroner i måneden. Klarer meg fint økonomisk. Spanderer gjerne noen øl på vennr i lustig lag, men spanderer når jeg selv har lyst og ikke fordi folk ber meg om det eller forventer det av meg. 

Så har jeg ei venninne. Hun går på sosialen og har lite å rutte med. Jeg har kjent henne hele livet. Hun har alltid valgt de enkle løsningene og kjappe utveiene. Ikke gjort det som er smart men mindre gøy. Jeg derimot er omvendt.  Fornuftig, arbeidssom og langsiktig.

Føler at jeg har jobbet for og fortjent de godene jeg har i dag. Føler at hun har fortjent å ha mindre goder for det livet hun har valgt å leve. 

Likevel kan jeg føle et stikk av dårlig samvittighet når jeg er ute med henne og ikke spanderer maten/ddrikken hennes. Det er jo så lite penger for meg i forhold til hva hun har. Av prinsipp spanderer jeg veldig sjelden på henne. Siden hun har jobbet lite selvom hun har hatt muligheten til å jobbe også, så tenker jeg jo på at pengene hun får fra NAV er de pengene jeg har betalt i skatt og at jeg derfor allerede har spandert på henne husleie osv også. Sier selvfølgelig ikke at jeg tenker slik til henne. (Hun har ingen sykdom. Bare lite tiltak og motivasjon).

Hva synes dere? Noen på NAV med "rike" venner her som vil si hvordan de opplever dette selv?

Anonymkode: d2703...55d

Hva mener du med "noen på NAV"? Du skriver at "venninnen" din går på sosialen, men jeg er usikker på om hun faktisk mottar sosialstønad eller om du kaller alt av stønader/trygd/pensjon fra NAV for penger utbetalt fra sosialen (=NAV)? Du later i så tilfelle til å være svært lite informert om hva det innebærer å være "noen fra NAV". Start i det minste med å skille mellom de som jobber på stedet og de som er brukere av ulike tjenester. Så kan du jo tilegne deg kunnskap om de ulike brukerne og velferdsordningene basert på dette. Makan til idiotisk innlegg har jeg ikke lest på lenge. Vanskelig å begripe at venninna di gidder å henge med deg er det jeg tolker ut av dette...

Anonymkode: 115cb...0c5