Vanvittig mange faktorer spiller inn, hvordan skal jeg klare å gå ned i vekt?

[AnonymBruker]

Tankekjør på gang her. Jeg trenger sårt råd. Alder: 22 år. Høyde: 172 cm. Vekt: Mellom 76 og 78 kg. Mål rundt midjen: Under 80 cm, varierer mellom 76 og 78 cm. Hvordan er fettet fordelt: Ganske mye på lår, en del på mage og armer. Relativt jevnt, men har en god del på lårene som sagt. 

I oppveksten hadde jeg ikke et bra kosthold, mine foreldre har aldri hatt et bra kosthold men det har som oftest vært hjemmelaget mat til middag. Lite fokus på at det er viktig med grønnsaker. Jeg ser min pappa får i seg alt han trenger av næringsstoffer da han spiser veldig variert, er veldig glad i alt av kjøtt og fisk. Han spiser ikke pasta og ris. Typisk norsk kost, men han spiser altfor mye. Mamma er på samme vis, bare at hun liker også pasta og ris, spiser for mye og begge er glad i godteri og til tider junk. Både jeg og mine søsken har alltid vært kresne, jeg har derimot "vokst det av meg" og er ikke så kresen lenger. Spiser faktisk det meste. Problemet er å faktisk variere kosten og få i meg det jeg trenger. I dag har jeg for eksempel bare spist pølse i brød. I går spiste jeg en hamburger og litt pomfri. Dagen før der igjen spiste jeg pasta bolognese. Jeg spiser for lite, men går naturligvis ikke ned i vekt. Jeg er ikke så glad i godteri, potetgull og lignende, spiste det veldig ofte før men ikke nå lenger. 

Som mange mange mange andre sliter jeg psykisk og har da spesielt høy angst for å vise meg blant mennesker, trening på studio er dermed uaktuelt og jeg tør knapt dra på butikken å handle. Jobber med angsten i terapi, men det tar jo tid, ikke gjort over natta. Så jeg vil først og fremst fokusere på kostholdet. Men jeg føler alt jeg gjør er galt. Spiser jeg brød er det ille, spiser jeg kjøttdeig er iallefall det ille, drikker jeg melk er det forferdelig og spiser jeg for mye frukt er det for mye sukker i kostholdet. Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne. Jeg klarer overhodet ikke å se for meg et kosthold som består kun av grønnsaker og frukt, eller typisk vegansk kost med kjøtterstatning og merkelige greier jeg ikke har peiling på. Jeg eier ikke rutiner i det hele tatt og sliter med å få i meg mat. Det er så rart at jeg ikke går ned i vekt når jeg faktisk spiser så lite som jeg gjør, men regner med forbrenningen min har stoppet helt opp. 

Jeg driter i hvordan jeg ser ut, det ligger ikke i det. Jeg tenker på helsen min som er ganske dårlig. Kroppen min er jeg forsåvidt fornøyd med, kunne hatt litt mer sprett i baken og litt strammere lår og mage, men det er helsen jeg er mest opptatt av å forbedre. Jeg er også selvskader, skader meg ganske ofte og dette setter en ganske stor brems på trening da det er smertefullt å trene med åpne eller sydde sår på både armer og bein. Igjen, jeg får hjelp for dette, men det er noe jeg vil nevne siden det påvirker treningen. Så kostholdet er jo det første jeg bør fikse og så kanskje komme i gang med treningen. 

Men noen ganger tenker jeg at det er håpløst fordi jeg voks opp uten rutiner, jeg voks opp uten foreldre som oppfordret meg til fysisk aktivitet, snarere tvert imot. Nektet jeg å ha gym eller gå tur på fjellet på skolen så forsvarte mamma meg, hun så ikke vitsen i det hun heller. Jeg ble påvirket av veldig dårlige holdninger. Mine foreldre er overvektige og det er stor grad av overvekt i familien ellers. En del livsstilsykdommer. Jeg vil gjøre noe før det er for seint, men det er så vanskelig å komme i gang når der er så mye annet vanskelig som pågår i livet. Les: Selvskading og psykisk sykdom.

Noen som kjenner seg igjen og har råd? Motiverende ord, tips, hva som helst? Erfaringer å dele? Jeg vil gjerne ha en sunn kropp og være normalvektig, tenker at realistisk sett vil jeg veie 65-70 kg. Det er ikke mange kiloene jeg må miste med andre ord. Er også redd for at om jeg begynner å spise frokost, lunsj, middag og kvelds, så går jeg opp i vekt siden jeg ikke er vandt til å få i meg så mye mat. Har vurdert sånne apper som my fitness pal og life sum, men syns det virker så avansert å hele tiden skulle måle maten sin og telle på kalorier. Er også redd for å utvikle spiseforstyrrelse da jeg føler jeg er litt anlagt til å gjøre det når jeg allerede sliter.

Vær så snill. Jeg er desperat. Jeg er lei av å bekymre meg over den fysiske helsen, jeg sliter allerede med den psykiske helsen. Vil ikke la det gå utover kroppen min lenger. Trøstespising drev jeg mye med før, men her ble selvskading erstatningen for en del år siden. Var litt større da også, veide rundt 86 kg da. 

Anonymkode: 8dadb...ccf

[AnonymBruker]

Hvor bor du?

Du kunne for eksempel ha hørt med din nærmeste Bailine salong, hvor de tilbyr kostholdsveiledning til deg og din kropp. Det tror jeg du virkelig kunne hatt bruk for. Jeg fikk hvertfall virkelig opp øynene mine der og mistet 11 kg  Istedenfor at PT'en bare gir deg bare en matplan  

Anonymkode: 8fc4b...1c9

[Pringle]

Snakk med behandleren din siden du allerede går i behandling.

Rent generelt gjelder det at kalorier inn må være færre enn kalorier ut hvis du vil ned i vekt - hva du spiser vil ikke påvirke vekta di direkte, men kaloritett og næringsfattig mat (det som oftest refereres til som junk og godterier) er lett å spise for mye av og også å undervurdere kaloriinnholdet i. Man blir ikke spiseforstyrret av å telle kalorier, appene gjør tellejobben for deg, og det er fullstendig uekstremt å bruke en slik hvis du har behov for dette. Du trenger ikke trene for å gå ned i vekt, men all bevegelse brenner kalorier. Du kan og bør sette opp din egen matplan ut fra hva du liker og din egen timeplan. Det er ikke noe hokuspokus verken å spise bra eller å gå ned i vekt. Det krever ikke mer enn litt fokus og innsatsvilje, men det er til gjengjeld helt nødvendig.

Uansett hva du gjør, ikke kast bort pengene dine på svindelopplegg - piller, teer, shaker, omslag, belter, massasjeapparater ol, hadde disse virket, ville alle vært slanke.

[Freckls]

Som Pringle sier, det er veldig lett å undervurdere kaloriinnholdet i div matvarer, og å begynne å holde en "matdagbok" ellr bruk av appene som teller kalorier for deg kan virkelig få øynene opp for hvor lett det kan være å overspise..

For 2 år siden veide jeg 75 kg (172cm) , det meste jeg noengang har veid da jeg møtte min nåværende kjæreste som selv hadde gått ned 70 (!!!) kg på 1,5 år. Jeg mistrivdes, hadde gått opp og ned i vekt som en jojo siden jeg var 18, og var vanvittig lei. Hadde nærmest utviklet skrekk for div. mat også spesielt pasta og brød og ris og poteter siden alle skal ha det til at dette er fiender dersom man skal ned i vekt. Jeg levde på knekkebrød, men det gjorde meg så vanvittig sulten og jeg fikk humørsvingninger så til de grader at jeg veeeldig ofte overspiste da kvelden kom og jeg følte meg utsultet.

Helt til jeg møtte denne mannen. Siden vi møttes har jeg gått ned 15 kg uten å trene, og disse 15 kg gikk jeg ned ila de første 5-6 mnd og har holdt meg der. Den største endringen jeg gjorde var å begynne å spise vanlig mat igjen. Jeg spiser brød, jeg spiser pasta og ris og poteter og jeg spiser fine baguetter om jeg skulle føle for det. De største endringene jeg gjorde var at jeg absolutt ikke spiser "processed foods", dressinger, majones, smør, frityrstekte greier og SUKKER.  Og jeg startet å veie maten min og føre det inn på en slik app. Vil jeg ha pommes frites kjøper jeg poteter og lager det selv i ovnen på bakepapir med minimalt med olje. Poteter i seg selv har bare 72 kcal og ER en grønnsak uansett hvor mye "hat" den får. Men pommes frites som er frityrstekt og ihjelbehandlet og ender opp på 800 kcal for en liten neve og en vanlig kokt/ potet er to helt forskjellige ting. Jeg bruker aldri smør på verken knekkebrød baguetter eller brød (veldig enkelt for meg som aldri har likt det). Middagsretter består 80% av tiden av rent kjøtt, 50% grønnsaker rå eller kokt/stekt/woket og enten stekt potet, pasta eller ris. Begynn også å legge merke til hvor vannvittig mye kcal  og sukker det er i div. sauser. Dersom jeg spiser gryterett er alltid 50% av tallerkenen fylt med kokte grønnsaker. Jeg satte også regel for meg selv at jeg absolutt ikke får lov til å spise "godteri" på ukedager. Spiser heller frukt og sukkererter og bær og druer, meloner, om jeg absolutt vil småspise noe godt. Spiser også usalta nøtter for å få sunt fett side jeg ikke liker fisk.  Fikk Ikke engang "lov" å smake på en liten twist, men det er bare fordi det gjorde det lettere for meg å holde meg helt unna at jeg ble så streng. I helgene kunne jeg i begynnelsen ha en dag hvor jeg enten spiste hva jeg ville av mat (burger, vafler med nugatti whatever jeg følte for) eller fikk lov å spise sjokolade osv. Dersom man tar HELT av og spiser hvafaaaen man vil en hel dag kunne iallefall jeg fort komme opi helt sinnsyke mengder kalorier og essenielt ha ødelagt en hel ukes "arbeid".  Nå har jeg merket at kroppen min føler seg helt forbanna dritt av disse matvarene så jeg spiser kanskje slikt 1 gang mnd, men det tar sin tid før smaksløkene, magesekken, hodet og kroppen vil merke at den har det mye bedre. I starten var jeg konstant sulten og gretten

Lurt å finne ut hvor mye kalorier du forbrenner/trenger på en "vanlig" dag, dette kan du enkelt gjøre med div. kalkulatorer du finner ved å google, og deretter holde deg under det for å gå ned i vekt. skal du ned i vekt må du forbrenne mer kalorier enn du inntar, enkelt å greit i teorien

[Ciara]

Kjære deg, TS, dette hørtes ikke lett ut. Men det er veldig bra at du får behandling! Sikkert lurt å snakke med  vedkommende om at du også er bekymret for den fysiske helsen din.

Den gode nyheten er jo at du kan skape din egen livsstil. Løpet er på ingen måte kjørt selv om foreldrene dine ikke lever sunt

Men det første jeg tenkte på da jeg leste posten din: Er det noen aktivitet du synes er gøy? Med såpass mange bekymringer som du har hadde det vært fint om du fant en aktivitet som også gir deg litt adspredelse og energi. Liker du å gå tur? Sykle? Har du noen venner du kan ta med deg? 

[AnonymBruker]

10 timer siden, Pringle skrev:

Man blir ikke spiseforstyrret av å telle kalorier

Jeg er som regel helt enig med deg i det du skriver her inne, men akkurat her er jeg litt uenig. Kaloritelling trigger noe hos meg som jeg absolutt vil kalle spiseforstyrrelse. Jeg innså det når jeg satt en dag og spiste knekkebrød og heller valgte å spise det tørt enn å ta den planlagte makrellen på skiva fordi den inneholdt for mange kalorier... Kuttet å telle tvert. Når jeg ikke teller kalorier koser jeg meg med makrell, selv om jeg ikke spiser store mengder av det pga kaloriinnholdet. 

Har også en venninne som begynte å telle kalorier med Vektklubb, og endte opp med spiseforstyrrelser som måtte behandles hos spesialist over flere år. Hennes spiseforstyrrelse lå nok latent fra før, men når hun lærte hva hun kunne spise for å få i seg minst mulig kalorier på mest mulig mat endte hun med å spise maks 800 kalorier om dagen... Er klar over at dette er litt ekstreme tilfeller, men men kan bli litt forstyrret av å telle kalorier.

Det som funker for meg er å ha fokus på hva jeg skal spise, og ikke på kalorier eller hva jeg ikke skal spise. Jeg skal ha i meg 5 om dagen, jeg skal spise noe grovt brød/knekkebrød og sunne proteiner, og så er resten litt sånn hipp som happ. Etter en stund ordner liksom resten seg selv. Jeg har heller ikke med meg kjempegode vaner fra barndommen, så det å spise frukt og grønnsaker ligger overhodet ikke naturlig for meg. Jeg kan lett gå i en uke uten å ha spist en eneste frukt eller grønnsak i travle perioder, fordi jeg rett og slett glemmer det. Så jeg legger fokuset der i stedet for på kaloriene. Det begrenser seg jo også litt hvor mange kalorier man får nedpå når man fyller magen opp med frukt og grønnsaker Så lenge jeg klarer å opprettholde dette, går jeg ned i vekt/holder vekta stabil. Man må rett og slett bare finne den metoden som passer for en selv, og det er dessverre ofte enklere sagt enn gjort. 

Mitt råd til deg, TS, er å sjekke om kommunen din har en Frisklivssentral. De kan gi støtte og råd til slike ting! 

Anonymkode: 7b98f...c58