Singel student og hundeier

[AnonymBruker]

Noen erfaringer eller synspunkter om dette?  

Anonymkode: 012dc...dc6

[Skywise]

Jeg hadde hund som student og singel. Det går helt fint, men vil ikke anbefale det med mindre du er godt over snittet hundeinteressert. Kostnadene gjør et visst innhugg i budsjettet, og man blir bundet til hjemmet. Man kan ikke sitte hele dagen på lesesalen eller dra ut når man vil. Er man derimot introvert og leser mye hjemme blir det litt annerledes.

Selv hadde jeg hund fordi jeg var og er svært interessert i hund. Har hatt det fra barnsben av og var ikke villig til å gi det opp. Det hadde selvfølgelig sine konsekvenser, spesielt når det gjaldt det sosiale. Hele mitt sosiale nettverk i studietiden besto seg stort sett av hundefolk jeg møtte på hundeklubben og noen få fra skolen.

[Faith-]

Jeg ville ikke skaffet meg hund som singel student. Jeg har vært student i 5 år, jeg er utrolig glad i hunder og er vokst opp med hund. Jeg har flere ganger tenkt at det hadde vært kjekt å ha hund da jeg er mye hjemme alene og liker å gå turer fremfor å tene på treningssentre. MEN jeg får meg selv fort av den tanken ved å tenke på alt som taler imot å skaffe seg hund alene:

- Du er den eneste som tilbringer tid med hunden og bør derfor være veldig mye hjemme. Jeg hadde aldri hatt samvittighet til å være på skolen hele formiddagen for så å bare stikke innom hjemme for å mate og lufte hunden før jeg drar videre til noe annet. Deremd blir du veldig bundet og i forhold til om dere var flere som kan bytte på å være hjemme med hunden på ettermiddagene. 

- Du må stå opp tidlig om morgene. Jeg er vedig B-menneske og det å vite at det er jeg som må ut lufte hunden hver morgen og jeg aldri kan ligge å dra meg i sengen til kl. 12 gjør faktisk at jeg venter med å skaffe med hund til jeg kan dele det ansvaret med noen. 

- Liker ikke å forlate hunden om kvelden eller natten, noe som gjør at man aldri kan gå ut å feste med studievennene dine.

- Bør ikke ha fester hjemme med hunden tilstede. Hunder er jo forskjellige, men man bør være forsiktig med å drikke alkohol i nærheten av hunden. Altså i slike mengder at man blir påvirket. Hunden merker lett at du forandrer adferd og kan bli veldig usikker og redd. 

- Som student ender man jo ofte opp på leiemarkedet og det å ha hund gjør at man ofte har lengt mindre boliger å velge mellom. Det er få kollektiv som tillater dyr og du må dermed belage deg på å måtte leie noe alene, noe som er dyrt. 

- Det koster penger å ha en hund. Du må ha penger til alt av faste utgifter, men også til det som måtte komme av veterinær utgifter. 

- Du må ha en god løsning på hvor hunden skal være om du reiser. Bor du i kort avstand fra familie som kan passe hunden, om ikke, har du noen andre som kan passe hunden? hva gjør du når du drar hjem til familien? Har du bil og kan kjøre? Må du belage deg på at hunden skal ta fly med deg flere ganger i året? Hva om du plutselig må reise vekk på veldig kort varsel? Alle disse tingene må du ha en god løsning på.

 

Så ja, jeg skulle gjerne hatt en hund å kose med når jeg sitter hjemme alene eller hatt en turkamerat. Men det er så mange punkter som taler imot at jeg klarer alltid fort å overbevise meg selv til å vente til jeg får meg et fast forhold og kanskje helst til etter man har fått eventuelle barn og man ser at man har tid til å ta ordentlig vare på en hund. 

Endret 21. juni 2016 av Faith-

[OppNedPåAlt]

Jeg ble singel hundeeier som student. Trodde ikke det kom til å gå, men det gikk over all forventning!

- Tid mtp skole og studiet: Jeg hadde et studie som ikke krevde oppmøte på de fleste forelesningene, men for min egen del måtte jeg møte opp. Likevel, hvis det drøyde ut over 8 timer per dag, så skippet jeg noen, eventuelt gikk hjem og luftet hunden 30 min. Begynte forelesningene veldig sent, gikk jeg lengre tur på morgenen. Det hadde neppe gått så bra om ALT var obligatorisk, da noen forelesninger sluttet klokka 18...

- Sosialt: Jeg hadde mange hundevenner og sporty venner, slik at det sosiale gikk ofte ut på å gå tur/jogge og da kunne man slå to fluer i en smekk. Hvis det var planer om et lite vors eller middag med venner, tilbudte jeg alltid å ha det hos meg. På den måten kunne jeg lufte hunden før vi gikk på byen og hunden hadde selskap lengre. Det var aldri rølpefest med hunden i nærheten. Han var sånn som gikk å la seg i min seng når han ikke gadd å være sosial (noe han gjorde selv med bare meg der). Hvis jeg skulle på en studentfest, typisk rett etter forelesning midt i uka, droppet jeg forelesning og gikk en lang tur med hunden. Da hadde jeg ikke dårlig samvittighet for å gå på fest.

- Hundepass: Jeg hadde foreldre 3 timer unna og kunne ha hunden der en helg om det måtte være noe. Når jeg bare skulle vekk en overnatting (for eksempel brullup i nabobyen) kunne en venninne passe hunden.

- Bo: Jeg var heldig og fant en leilighet der dyr var OK. Litt dyrere, men verdt det.

- Økonomi: Jeg hadde flere studentassistent timer i uka, slik ble det inntekt av. Ellers hadde jeg helgejobb på en bolig. Ofte kunne jeg ta med hunden dit, ellers var det en vanlig 7-8 t per dag.

Nå må jeg legge til at jeg hadde et veldig avslappet hundehold. Jeg hadde en hund som taklet de overnevnte situasjonene på en måte som gjorde at jeg kunne gjøre slik jeg gjorde. Jeg har hatt dårlig samvittighet for lange dager på universitetet, men å ha hunden hjemme en arbeidsdag(om det var på dagen eller kvelden) har jeg ikke hatt betenkeligheter med. Men igjen, man vet aldri hva slags hund man får. Noen takler alt, noen ikke.

[AnonymBruker]

Jeg er hundeeier og har nå nettopp fullført bachelor! Det var helt problemfritt, men nå har jeg også hatt hund mer eller mindre hele livet så jeg vet hva det å ha hund innebærer.

Økonomisk så fikk jeg god hjelp av foreldre, de betalte for dyrlege og forsikring. Jeg selv stod for mat og andre ting. 

Jeg har en liten/medium hund og det å finne leilighet med henne har aldri vært et problem. Til tross for at utleiere ofte skriver at de ikke ønsker hund, har de alltid ombestemt seg når de har møtt henne. Hun røyter heller ikke, røytefri hund.

Sosialt sett blir man jo litt bundet fordi man alltid må hjem til hunden, men jeg fikk ofte med meg venner på lange turer. Eventuelt kunne jeg jo ta med folk hjem til meg, fremfor å dra til andre så hunden ikke ble alene. Jeg hadde også foreldrene mine et par timer unna som mer enn gjerne passet hunden om det var noe jeg skulle  

Anonymkode: e3ae0...b7b

[AnonymBruker]

Ser mange skriver at du går glipp av å kunne sitte på lesesalene på ettermiddagene, feste ute og hjemme ect. Nå har ikke jeg hatt hund, men vært fulltids alenemor da jeg studerte. Jeg kunne derfor ikke være med på sånne ting. Det går selvsagt helt greit, men du må være klar over at du blir litt avskåret fra det sosiale. Det blir f.eks vanskelig for det å være med på fadderukene, der de fleste får et gryende vennskap, det blir vanskelig for det å være med på aktiviteter etter skoletid (for da har du jo allerede vært lenge nok borte fra hunden) og det blir vanskelig for det å være med på så mange fester ect. Du må egentlig bare veie opp for hva som er viktigst for deg. Du kan derimot bli kjent med andre hundeeiere, og ta igjen mye av det sosiale der, men det er litt kjipt å ikke komme skikkelig inn i klassemiljøet synes jeg.

Dessuten må du tenke på kostnader, for det er dyrt å ha hund. Da må du nok ta sikte på en ekstrajobber. Og det kan være problematisk å komme inn på leiemarkedet om du skal leie bolig. 

Anonymkode: 11ad9...580