Lykkelig alene?

[AnonymBruker]

Jeg er ung, men har allerede funnet ut at jeg mest sannsynlig må tilbringe resten av livet alene, dette grunnet psykiske lidelser, og flere seksuelle dysfunksjoner. Jeg har vært lenge deprimert for dette, men jeg tenker at jeg bare må akseptere realitetene og gjøre det beste ut av det. Jeg er litt begrenset da jeg har dårlig økonomi, et barn jeg har delvis ansvar for og mye angst i perioder. Har dere noen tips for hvordan jeg kan gjøre livet mitt verdt å leve? Ofte får jeg tanker om at jeg ønsker jeg var 60 år så jeg ikke hadde så lang tid igjen å leve, men det må da være måter å gjøre dette livet fint på? Sitter jeg i sofaen og ser serier dagen lang blir jeg bare deppa.. Jeg jobber litt som frivillig som hjelper på i hverdagen! Har dere andre tips? Erfaringer? Vil at dette blir en positiv tråd for alle som er i lignende situasjon!

Anonymkode: 7cc26...437

[AnonymBruker]

Snakker du med psykolog, synes du burde gjøre det om du drømmer om å ikke ha så lenge igjen å leve. Vil også si du må fokusere på hva du har, du har jo en unge, det gir deg vel noe glede og mening med livet? Nå vet ikke jeg hvor mye du sliter, men det er jo godt mulig du kan ha en kjæreste. Det tror jeg ikke du er den rette til å bedømme nå som du er langt nede, da føles alt umulig uansett. 

Anonymkode: 1b0f0...70e

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakker du med psykolog, synes du burde gjøre det om du drømmer om å ikke ha så lenge igjen å leve. Vil også si du må fokusere på hva du har, du har jo en unge, det gir deg vel noe glede og mening med livet? Nå vet ikke jeg hvor mye du sliter, men det er jo godt mulig du kan ha en kjæreste. Det tror jeg ikke du er den rette til å bedømme nå som du er langt nede, da føles alt umulig uansett. 

Anonymkode: 1b0f0...70e

Dette er bare i perioder, akkurat nå prøver jeg å fokusere på hva som kan gi meg livsglede! Jeg går gjevnlig til psykolog, så jeg har alltid noen som "passer på" meg når jeg forsvinner inn i mørket, men det føles mer som livredning uten at de helt kan gi meg en pekepinn på hva jeg bør fokusere på for å få det bedre. Den ene behandleren min ba meg spise mer iskrem, siden det var noe jeg likte.. Det sier vel litt hvor lista ligger  Prøver å holde meg unna sukker fordi jeg vet det gjør meg verre på lang sikt. Barnet gir meg mye glede ja, men også ekstra stress og dårlig samvittighet som trigger sykdommen enda mer, så jeg kjenner jeg trenger flere "ben" å stå på i forhold til ting som gir livet mening og glede. 

Anonymkode: 7cc26...437

[Gjest uN91s]

Jeg har ingen psykiske lidelser, men ender kanskje alene ufrivillig like vel. Man kan i hvert fall ikke sitte hjemme hver dag som jeg gjør. Man må ut å reise mye og bygge en familie bestående av venner. Helst venner i samme situasjon slik at man slipper å  miste dem til andre forpliktelser. Fylle dagene med aktiviteter og ting man liker. Jeg har begynt med en ny hobby som kanskje vil fylle opp dagen min litt mer. 

Blir man sittende hjemme og deppe over situasjonen gjør man det bare verre. Tror det er viktig å finne mening i noe annet enn A4-livet. Mitt problem er kanskje ikke like ille som ditt, men uansett noe jeg føler vil gjøre meg totalt uattraktiv for en mann. Så det gjør jo familiedrømmen litt vanskeligere. Leker bare at jeg trives som singel. Har aldri hatt kjæreste før, så savner bare noe jeg aldri har hatt uansett  

 

[AnonymBruker]

Sørger for å trene og holde meg i aktivitet, det er det viktigste for å bli i bedre humør, og ha nære gode venner som man prioriterer. Er singel på 6 året. Og ja, viktig å ha etpar hobbier også.

Anonymkode: 4c68c...ded

[AnonymBruker]

9 minutter siden, uN91s skrev:

Jeg har ingen psykiske lidelser, men ender kanskje alene ufrivillig like vel. Man kan i hvert fall ikke sitte hjemme hver dag som jeg gjør. Man må ut å reise mye og bygge en familie bestående av venner. Helst venner i samme situasjon slik at man slipper å  miste dem til andre forpliktelser. Fylle dagene med aktiviteter og ting man liker. Jeg har begynt med en ny hobby som kanskje vil fylle opp dagen min litt mer. 

Blir man sittende hjemme og deppe over situasjonen gjør man det bare verre. Tror det er viktig å finne mening i noe annet enn A4-livet. Mitt problem er kanskje ikke like ille som ditt, men uansett noe jeg føler vil gjøre meg totalt uattraktiv for en mann. Så det gjør jo familiedrømmen litt vanskeligere. Leker bare at jeg trives som singel. Har aldri hatt kjæreste før, så savner bare noe jeg aldri har hatt uansett  

 

Takk for svar! Det tror jeg også! Må nok utvide nettverket mitt litt da jeg har flere venner som nå forsvinner inn i "familieidyllen".
Har du noe i mot å fortelle hva der er? Mye mulig kan du finne en som vil akseptere deg og ditt som du er! Men sikkert lurt å forsøke å være lykkelig alene så får en evt mann bare bli et pluss i hverdagen!

Jeg sliter en del med at jeg tidligere fungerte godt både psykisk og seksuelt, så jeg fikk meg en smell når livet tok en helomvending. Kan allikevel se at man kan savne noe man ikke har hatt! Det er jo også så forventet av samfunnet at man skal bygge og bo.. pluss å finne den store kjærligheten er vel manges drøm. 

Anonymkode: 7cc26...437

[AnonymBruker]

Ja er meg over som svarte må bare si at jeg kan si ærlig at jeg kan være helt lykkelig alene, hobbiene mine og venner og familie og trening gir livet nok mening føler jeg.

Anonymkode: 4c68c...ded

[Gjest Jon Are]

Ikke sikkert du trneger være alene. det finnes noen for alle. selv jeg som har skakkkjørt livet mitt i mange år og som sliter både fysisk og psykisk med ettervirkninger av det, har faktisk kjæreste. hun er i tilegg normal. ikke hatt slike problemer. nå skal det sies at jeg jobbermye med meg selv da. prøver å rehabiliterer meg litt tilbake til samfunnet. jeg tar bare litt forholdsregler. særbo inntil je blir eldre og alle barna til min kjæreste er voksne og har flyttet ut, bo i skogen med fred og ro fra all støyen ( er skadet i nervene etter alt jeg har vært igjennom) dette godtar min kjære. nå har jeg ikke så fryktelig sære interesser seksuelt da, er mer normal der, men jeg vet ikke hva det gjelder i ditt tilfelle. jeg tror det finnes noen for alle . som min kjære sier, så er jeg ikke helt a4, men har andre gode egenskaper som hun setter pris på. nei, jeg bor ikke i et nabolag og er med på dugnader og sånn som vanlige menn. men på den andre siden, jeg er heller aldri ute på byen og flørter. er  veldig trofast og liker å gjøre det hyggelig rundt meg.  dette veier kanskej opp? .. ihvertfall, vi er ingen perfekte.. ikke gi opp sånn uten videre

 

med hilsen fra

jon are

[AnonymBruker]

Føler meg ikke ulykkelig, men heller ikke lykkelig. De eneste folka jeg betyr noe for er mine foreldre, og ville så klart vært svært belastende om jeg begikk selvmord nå. Den dag mine foreldre ikke lenger er her mer, ser jeg absolutt ingen problem med å ta den enkle utveien. Litt kjipt at antageligvis er noen tiår igjen, men da må jeg bare gjøre det beste ut av det. Det er hardt, men har ikke helt gitt opp det å finne glede i livet igjen, ennå.

Anonymkode: 84d14...5fc

[SlemUlv]

Får du noe medisiner for dette, mens du går til behandling? 
Man går gjerne til psyk, for å jobbe seg gjennom det som er grunnen til depresjonen og angst.. går du kun til individuell terapi? 

 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, kattepusen skrev:

Får du noe medisiner for dette, mens du går til behandling? 
Man går gjerne til psyk, for å jobbe seg gjennom det som er grunnen til depresjonen og angst.. går du kun til individuell terapi? 

 

Medisiner, terapi, og forskjellige behandlinger ellers. Det er en kronisk sykdom(såklart er det teroretisk mulig å kunne bli frisk) så behandling fokuserer mest på å ta fatt i de verste periodene, og litt med balansering av hverdag i forhold til stress/søvn etc. Utsiktene for særlig bedring er nok heller marginale, så jeg tenker at jeg bare må prøve å leve i mine ok perioder, og håndtere nedperiodene best mulig. Det er bare hvordan!  

Anonymkode: 7cc26...437

[SlemUlv]

Jeg vet veldig godt hva angst og depresjoner er, da jeg sliter med det selv. 
Etter mange år med terapi, og det å komme meg vekk fra det som trigget angsten min som verst, har jeg nesten ingen anfall lengre. Så man kan bli bedre, mye bedre faktisk, om man bare finner den rette metoden

Eneste du kan gjøre, er å finne noe du liker.. og konsentrere deg om det! For meg er det frivillig arbeid.. begynte hos dyrebeskyttelsen, hvor jeg var omringet med 50-90 katter nesten daglig Nå, etter at jeg ble allergisk, er det andre ting! Jeg liker også å trene, eller samle venner til brettspilling.. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, kattepusen skrev:

Jeg vet veldig godt hva angst og depresjoner er, da jeg sliter med det selv. 
Etter mange år med terapi, og det å komme meg vekk fra det som trigget angsten min som verst, har jeg nesten ingen anfall lengre. Så man kan bli bedre, mye bedre faktisk, om man bare finner den rette metoden

Eneste du kan gjøre, er å finne noe du liker.. og konsentrere deg om det! For meg er det frivillig arbeid.. begynte hos dyrebeskyttelsen, hvor jeg var omringet med 50-90 katter nesten daglig Nå, etter at jeg ble allergisk, er det andre ting! Jeg liker også å trene, eller samle venner til brettspilling.. 

Det er ikke depresjoner og angst som er hovediagnosen, det er bare følgesymptomer av den kroniske mer alvorlige lidelsen. 

Ja, så var det det da! Å finne ut hva jeg liker! Der er jeg ganske blank, men takk for gode forslag! Brettspill spiller vi faktisk ofte, det er veldig koselig.

Anonymkode: 7cc26...437

[AnonymBruker]

bump

Anonymkode: 7cc26...437

[Okapi]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

bump

Anonymkode: 7cc26...437

Hjelper om du skriver litt og. Har noe forandrer seg? Noe mer du lurer på?