AnonymBruker Skrevet 21. juni 2016 #1 Skrevet 21. juni 2016 Jeg har borderline PF, og det preger meg veldig. Jeg er 100 % uføretrygdet, går i behandling og har en innleggelse av og til. Jeg lurer på hva andres holdninger til det er? Hvordan det blir sett "utenifra" om dere skjønner? Lat, "NAVer", eller rett og slett en sykdom som kan hemme mennesker såpass mye at de faktisk MÅ være trygdet? En ting til er det noen her som har borderline som har noen råd til hvordan dere mestrer hverdagen, og om dere ser noe lys i enden av tunnellen til å få et godt liv i fremtiden? Eller noen som faktisk har fått et godt liv? Anonymkode: d2aca...e68
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2016 #2 Skrevet 21. juni 2016 Du har en sykdom som gjør at du må være trygdet, i alle fall inntil videre. Men for dem som ikke vet at du er syk, tror jeg fort man tenker "hvorfor kan ikke hun jobbe?". Særlig om du er ung, og ser "vanlig" ut. Alle som debatterer dette sier at "uføre er late, - bortsett fra når man ER syk, da". Men poenget er jo at man VET ikke hvem som er syk! Noen skylder på vondt i ryggen når de egentlig sliter med psyken (fordi det er tabu å være psyk). Da er det ikke rart folk rundt dem hever øyenbrynet når de klarer å bruke ryggen som normalt. Jeg synes det er positivt å være åpen og ærlig om sykdom, men det er samtidig ikke noe ALLE har noe med. Anonymkode: b7579...56b 5
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2016 #4 Skrevet 21. juni 2016 Tenker at det ikke handler om latskap og sløvhet. Å være hardt plaget med EUPF er mer slitsomt en 100% jobb. Tenker også at det er en grunn til at man sliter med disse tingene. At det ikke er noe man har valgt selv og at man må prøve å være så god mot seg selv som man kan. Har forresten lest flere steder at med riktig behandling så er mulighetene til å få det bedre veldig gode. Er enig med anonym b7579...56b at ikke alle har noe med at man sliter med sykdom og hva den er. Man har ingen forklaringsplikt for gud og hvermann uansett hva de måtte mene. Anonymkode: f1f32...c73 1
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2016 #5 Skrevet 21. juni 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg har borderline PF, og det preger meg veldig. Jeg er 100 % uføretrygdet, går i behandling og har en innleggelse av og til. Jeg lurer på hva andres holdninger til det er? Hvordan det blir sett "utenifra" om dere skjønner? Lat, "NAVer", eller rett og slett en sykdom som kan hemme mennesker såpass mye at de faktisk MÅ være trygdet? En ting til er det noen her som har borderline som har noen råd til hvordan dere mestrer hverdagen, og om dere ser noe lys i enden av tunnellen til å få et godt liv i fremtiden? Eller noen som faktisk har fått et godt liv? Anonymkode: d2aca...e68 Jeg har også det. Ble diagnostisert rundt juletider og er enda i en fase der jeg føler brikker faller på plass ang fortid og tidligere relasjoner! Går på aap, håper å kunne lære meg å leve med det! Tør ikke si at jeg har det til noen da, redd for å bli dømt. Tror desverre av erfaring denne tråden kan bli stygg... Anonymkode: a53ff...817 2
Linnea27 Skrevet 21. juni 2016 #6 Skrevet 21. juni 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg har borderline PF, og det preger meg veldig. Jeg er 100 % uføretrygdet, går i behandling og har en innleggelse av og til. Jeg lurer på hva andres holdninger til det er? Hvordan det blir sett "utenifra" om dere skjønner? Lat, "NAVer", eller rett og slett en sykdom som kan hemme mennesker såpass mye at de faktisk MÅ være trygdet? En ting til er det noen her som har borderline som har noen råd til hvordan dere mestrer hverdagen, og om dere ser noe lys i enden av tunnellen til å få et godt liv i fremtiden? Eller noen som faktisk har fått et godt liv? Anonymkode: d2aca...e68 Det er en sykdom. Jeg haaper at det gaar bra med deg, og at du har det bra/blir bedre. Dette kan jo ikke du noe for.
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2016 #7 Skrevet 21. juni 2016 Jeg har nettopp blitt erklært frisk fra den diagnosen etter å ha jobbet hardt med den i noen år. Har fortatt bipolar lidelse, og den kommer jeg til å ha resten av livet. Jeg er ufør intill videre selv. Diagnosen har svært mange fordommer mot seg. Jeg er positivt overrasket over svarene du har fått foreløpig i denne tråden, men vil forberede deg på at det kan komme mye stygt her, som det har gjort i tidligere tråder med samme tema. Ikke bry deg om hva uvitende folk tenker. Anonymkode: 4c40d...019 2
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2016 #8 Skrevet 21. juni 2016 Må innrømme at jeg hadde dømt deg på en slik måte at jeg ikke ville vært i omgangskretsen din eller vært en jeg datet om jeg visste om diagnosen din.... Akkurat ufør på mennesker som er unge og ser tilsynelatende friske ut regner jeg nesten alltid med at det er hard psykiatri involvert. Men jeg bryr meg ikke. Tenker ikke over det som om det er noe snylting eller noe sånn siden man kan være så psykisk syk at man ikke kan jobbe. Jeg bare fortsetter med mitt eget liv og ofrer det ikke en tanke. Anonymkode: 4efdf...443 1
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2016 #9 Skrevet 21. juni 2016 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Må innrømme at jeg hadde dømt deg på en slik måte at jeg ikke ville vært i omgangskretsen din eller vært en jeg datet om jeg visste om diagnosen din.... Akkurat ufør på mennesker som er unge og ser tilsynelatende friske ut regner jeg nesten alltid med at det er hard psykiatri involvert. Men jeg bryr meg ikke. Tenker ikke over det som om det er noe snylting eller noe sånn siden man kan være så psykisk syk at man ikke kan jobbe. Jeg bare fortsetter med mitt eget liv og ofrer det ikke en tanke. Anonymkode: 4efdf...443 Du ville dømt meg kun pga diagnosen min? Hva sier diagnosen for deg? Anonymkode: d2aca...e68 1
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2016 #10 Skrevet 21. juni 2016 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har også det. Ble diagnostisert rundt juletider og er enda i en fase der jeg føler brikker faller på plass ang fortid og tidligere relasjoner! Går på aap, håper å kunne lære meg å leve med det! Tør ikke si at jeg har det til noen da, redd for å bli dømt. Tror desverre av erfaring denne tråden kan bli stygg... Anonymkode: a53ff...817 Det er utrooolig trist at det er så mye tabuer og uvitenhet rundt psykisk sykdom, og kanskje ekstra spesielt denne diagnosen Lykke til uansett, håper du vil få det mye bedre Anonymkode: d2aca...e68 2
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2016 #11 Skrevet 22. juni 2016 Har hatt kontakt med ei jente som tror hadde det, eller hpd tror jeg det var. Veldig vanskelig å komme inn på og fikk bare til 1 møte etter mange måneder. Hun åpnet seg aldri helt opp, så jeg fikk aldri vite det sikkert, men dersom hun hadde det og hadde sagt det, hadde jeg vært bare glad for det om jeg kunne hjulpet henne med noe. Jeg tror det er lurt å være åpen om det med de som står deg nærme, de vil forstå hvis du forklarer og det er de som betyr noe. Siden jeg aldri fikk vite det sikkert måtte jeg anta at hun ikke var interessert nok, så vi brøt av for kort tid siden. Det går likevel og gnager på meg at jeg kan ha tatt et valg på feil grunnlag. Anonymkode: 73d32...aa8 1
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2016 #12 Skrevet 22. juni 2016 Dette er selvfølgelig ikke naving. Slapp helt av! Anonymkode: 6cc3d...f16
tweet Skrevet 22. juni 2016 #13 Skrevet 22. juni 2016 Har selv bipolar lidelse, så kan kjenne meg igjen. Om jeg vet noen "NAVer", tenker jeg automatisk at de kanskje sliter med noe psykisk, men det kan også være fysisk. Det er ikke min sak og jeg vet hvordan det er å bli dømt, så da legger jeg meg ikke oppi det. Har ikke vært ufør eller hatt noe med nav å gjøre, men jeg er i mitt tredje friår fra skole pga psyken, jeg har 70% stilling i kommunen og det går greit. I tunge perioder har jeg lært meg å være åpen om psyken med sjefen og også noen kolleger. Jeg ringer lett og sier at jeg har det tungt og trenger et par dager på å komme meg, akkurat som om jeg har influensa. Overraskende mange som viser forståelse, og mange flere enn jeg har trodd sliter selv. Åpenhet er viktig for meg hvertfall. Det har hjulpet meg mye. Det verste som kan skje er at folk ikke forstår. Da kan du enten forklare det eller drite i de folka! 1
Gjest Vause Skrevet 22. juni 2016 #14 Skrevet 22. juni 2016 Mennesker som ikke har noen som helst kunnskap om den gitte lidelsen eller innsikt i psykisk helse generelt kan lett dømme og ha dårlige holdninger ovenfor deg. Det er ikke allmennkunnskap å vite hva for eksempel borderline personlighetsforstyrrelse går utpå, og da må man nesten regne med at noen viser lite/ingen forståelse ovenfor dette og kanskje ser på deg som lat, "naver" og lignende. Syns selv ikke det er akseptabelt og at det er ganske trist men det er vell bare slik. Personlig har jeg ingen dårlig holdning ovenfor de som er uføretrygdet av alt ifra fysiske til psykiske grunner. Det er ikke noe jeg legger meg oppi rett og slett.
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2016 #15 Skrevet 22. juni 2016 Jeg har også Borderline ( plus flere av de andre typene, men denne som hoveddiagnose). Fikk diagnosen for snart et år siden og går på AAP som jeg har gjort i flere år. Kan ikke se for meg selv i jobb nå eller i nærmeste fremtid, men jeg håper at jeg kan få det til senere. Regner vel med at jeg blir ung ufør.. Mulig det blir en kamp iforhold til nav (vet ikke altså men ut ifra det man hører). Har nå fått skriv fra psykolog at jeg ikke kommer til å klare å jobbe i nærmeste fremtid. For mindel går det veldig opp og ned, kan ha gode perioder men lar meg jo påvirke så sykt av omgivelsene rundt meg så det er ikke lett å holde seg stabil. Mitt eneste tips som hvertfall har mye og si for min hverdag er det å ha rutiner. Legge seg og stå opp til faste tider. Holde seg unna alkohol. Trene/gå turer. Spise sunt. Anonymkode: b86d1...0e2
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2016 #16 Skrevet 22. juni 2016 16 timer siden, AnonymBruker skrev: Du ville dømt meg kun pga diagnosen min? Hva sier diagnosen for deg? Anonymkode: d2aca...e68 Misforstå meg rett, jeg vet at alle med sykdommen ikke er like. Men jeg dømmer diagnosen på grunnlag av min erfaring med sykdommen. Jeg kjenner til tre med diagnosen og Hu ene er direkte skummel. Hu andre er i perioder helt grei før Hu i andre perioder er fullstendig bunnyboiler. Siste mann er bare rar, har ikke opplevd noe rart med henne annet enn at det merkes at hun ikke er frisk, noe jeg finner ubehagelig. Anonymkode: 4efdf...443 4
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2016 #17 Skrevet 22. juni 2016 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Misforstå meg rett, jeg vet at alle med sykdommen ikke er like. Men jeg dømmer diagnosen på grunnlag av min erfaring med sykdommen. Jeg kjenner til tre med diagnosen og Hu ene er direkte skummel. Hu andre er i perioder helt grei før Hu i andre perioder er fullstendig bunnyboiler. Siste mann er bare rar, har ikke opplevd noe rart med henne annet enn at det merkes at hun ikke er frisk, noe jeg finner ubehagelig. Anonymkode: 4efdf...443 Merkelig konklusjon. De høres ut som 3 utrolig ulike personer. Med samme diagnose. Du liker ingen av dem tydeligvis og knytter det til diagnosen. Men egentlig er det bare en av dem du anser som "skummel"? Så edelt. Anonymkode: c9840...afe 4
Kvalitet Skrevet 22. juni 2016 #18 Skrevet 22. juni 2016 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har også Borderline ( plus flere av de andre typene, men denne som hoveddiagnose). Fikk diagnosen for snart et år siden og går på AAP som jeg har gjort i flere år. Kan ikke se for meg selv i jobb nå eller i nærmeste fremtid, men jeg håper at jeg kan få det til senere. Regner vel med at jeg blir ung ufør.. Mulig det blir en kamp iforhold til nav (vet ikke altså men ut ifra det man hører). Har nå fått skriv fra psykolog at jeg ikke kommer til å klare å jobbe i nærmeste fremtid. For mindel går det veldig opp og ned, kan ha gode perioder men lar meg jo påvirke så sykt av omgivelsene rundt meg så det er ikke lett å holde seg stabil. Mitt eneste tips som hvertfall har mye og si for min hverdag er det å ha rutiner. Legge seg og stå opp til faste tider. Holde seg unna alkohol. Trene/gå turer. Spise sunt. Anonymkode: b86d1...0e2 Hvilke utfordringer har du I hverdagen som gjør at du ikke kan jobbe?
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2016 #19 Skrevet 22. juni 2016 Jeg har hørt lite om diagnosen, men du har min medfølelse. Det er kjipt å slite psykisk, og håper du blir bedre eller finner en måte å leve med sykdommen på. Men kan jeg spørre hvilke fordommer folk har rundt denne diagnosen og hvilke fordommer dere med denne diagnosen opplever? Det er mye stigma og stereotypier knyttet til f.eks. schizofreni, anoreksi, osv., men borderline-diagnosen har jeg nesten ikke hørt om og lurer litt på hvordan fordommene utarter seg. Uansett håper jeg du får den hjelpen du trenger og at ting går seg til. Jeg har også forståelse for at folk oppsøker NAV-hjelp ved psykiske lidelser. Anonymkode: 98eed...6d4
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2016 #20 Skrevet 22. juni 2016 56 minutter siden, AnonymBruker skrev: Merkelig konklusjon. De høres ut som 3 utrolig ulike personer. Med samme diagnose. Du liker ingen av dem tydeligvis og knytter det til diagnosen. Men egentlig er det bare en av dem du anser som "skummel"? Så edelt. Anonymkode: c9840...afe Når man spør så får man svar. De er ubehagelige å være rundt alle tre. Anonymkode: 4efdf...443 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå