Trives du sosialt på jobb?

[AnonymBruker]

Jeg startet i ny jobb for to-tre år siden, avbrutt av foreldrepermisjon underveis. Vi er over hundre ansatte, fordelt på mange ulike stillinger og et stort bygg. Ergo vanskelig å få oversikt, samt føle tilhørighet. Føler at alle har flere de kjenner godt og har jobbet der i årevis. Om jeg får noe ut av samtalen i lunsjen, ja, det varierer veldig. Og jeg møter ingen av dem på fritiden. Med unntak av julebordet.

 

ikke ment som et klageinnlegg, men ønsker å høre om det er flere i samme situasjon, og hva som kan gjøres med det.

Anonymkode: 1e88c...72b

[AnonymBruker]

Ja, jeg trives veldig godt. Vi er ca 4 på jobb av gangen, og i en sosial setting i en bolig, men felles middag, turer o.l. Er totalt ca 30 stk, og jobber med alle innimellom, trives godt med så å si alle  

Anonymkode: cc205...81b

[AnonymBruker]

Ja trives godt, vi er ca 30 ansatte, treffer de aller fleste ved lunsjbordet hver dag, men ingenting utenom arbeidstid unntatt julebordet. 

Anonymkode: 0f37a...a11

[Anglofil]

Ja, jeg trives kjempegodt. Vi er over 100 ansatte. Føler det er stor åpenhet, og jeg kjenner de fleste. Vi møtes til sommerfester, julebord, filmkvelder osv.  

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Trives veldig godt på jobb. Vi er rundt 8 stk. Trives mer med det sosiale på jobb, enn selve jobben for å si det sånn:)

Anonymkode: 675d4...a6c

[AnonymBruker]

Jeg jobber som eneste kvinne i en gjeng av 15 stk.. det går egentlig overaskende bra!

Alle har respekt og omsorg for hverandre. Vi er også samme aldersgruppe, de fleste av oss!

Jeg tror det handler om å være åpen mot alt du møter, høre etter å ikke ta for stor plass

Anonymkode: 85c33...804

[Mallis]

Trives godt!:) og vi har det gøy sammen, alle i hop! 

[AnonymBruker]

Vi er i overkant av 100, men avdelingen min er rundt 20. Har et godt forhold til mange kolleger og har mange jeg kan ha en kjekk lunsj med og ha det hyggelig på jobb fester. Har minimalt med kontakt med alle utenom 2 på fritiden, men det har jeg valgt helt selv  Tok et år-halvannet før jeg kunne si at jeg var fornøyd sosialt på jobben, men nå kjenner jeg folk og vet hvem jeg har hvor.  

Anonymkode: b4fbe...6b9

[AnonymBruker]

Jeg trives ikke sosialt der jeg er. Jeg jobber i et kjempestort firma, med mangfoldig tusen ansatte. Vi er 600 stk på bygget der jeg sitter, og 12 på avdelingen. Det er veldig høy snittalder i firmaet, og jeg er desidert yngst på min avdeling. Det er veldig gubbete, og de fleste har jobbet der omtrent hele karrieren. Jeg føler jeg ikke har noe felles med dem, og har ikke noe å snakke om. 

vi er i tillegg veldig lite sosiale på avdelingen, det blir mest jobbsnakk og dett er dett. 

Nå skal jeg begynne i ny jobb til høsten, i et mye mindre firma, med flere folk på min alder. Jeg håper inderlig jeg vil føle meg mer som en av gjengen der, for det er nitrist å jobbe et sted hvor folk knapt sier god morgen til deg, og du kan gå en hel arbiedsdag uten noe som helst sosial kontakt med andre. 

Anonymkode: 5ea7c...e25

[Haugenjenta]

Jobber i butikk, og jobber på to innenfor samme kjede som ligger i byen.
Der jeg er ansatt på papiret er vi tilsammen seks stykker,
sammen med den andre butikken blir vi på det meste mellom 10 - 14 mennesker i sosiale lag.
I fjor hadde vi sommerfest og julebord sammen, og blir ny sommerfest nå om snaut tre uker.
Ellers har vi spillkvelder en gang i blant, og kanskje en og annen middag ute hvis vi vinner konkurranser innad i kjeden.
Hendt noen har tatt initativ til random middag og, noe som er veldig hyggelig.
Storfornøyd med det sosiale på jobben, kommer godt overens med alle og virkelig koser meg når vi er sammen

[AnonymBruker]

Trives helt OK sosialt. Jeg har jobbet der i 2 år, men jeg er bare innom kontoret en gang i uken, ellers er vi mye ute. Det resulterer i at jeg bare har en dag i uken på å skape relasjoner. De andre er mindre ute enn meg og har god tid til å bli kjent med hverandre. 

MEN; Jeg kan ikke skylde bare på det. Jeg har jo også et ansvar for å anstrenge meg for å bli bedre kjent med dem, og det kan jeg ikke akkurat påstå at jeg har gjort.

Anonymkode: 630f6...37b

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg startet i ny jobb for to-tre år siden, avbrutt av foreldrepermisjon underveis. Vi er over hundre ansatte, fordelt på mange ulike stillinger og et stort bygg. Ergo vanskelig å få oversikt, samt føle tilhørighet. Føler at alle har flere de kjenner godt og har jobbet der i årevis. Om jeg får noe ut av samtalen i lunsjen, ja, det varierer veldig. Og jeg møter ingen av dem på fritiden. Med unntak av julebordet.

 

ikke ment som et klageinnlegg, men ønsker å høre om det er flere i samme situasjon, og hva som kan gjøres med det.

Anonymkode: 1e88c...72b

Trives godt jeg, jobbet her hmmmmmmmm i 15 år faktisk... tiden flyr! Underveis har der blitt en del utskiftninger, og det er bare noen få av de gamle igjen. Arbeidsoppgavene har også endret seg drastisk i løpet av disse årene, pga ny teknologi, nye rutiner osv... Men jeg har stortrivdes: I starten gjorde jeg ikke det. Jeg følte jeg ble testet ut, om jeg var bra nok... jeg vet ikke. Og i lunsjen følte jeg meg ignorert. Jeg følte jeg bare satt der som en nikkedukke. jeg var mye yngre enn de andre, mens de andre var etablerte og snakket om barna sine osv... Hva skulle jeg snakke om liksom... og noen av de elsket jo å snakke om seg selv og sitt, og det var vanskelig å slippe til.
Men så hadde jeg vært der noen år, og nå turte jeg liksom å bryte inn i samtalen, jeg kunne si morsomme ting og syntes ikke det var noe pinlig med det hele... og det er godt miljø på avdelingen, jeg kan spøke med alle, samarbeider godt på tvers av profesjoner.
Jeg har ikke behov for å møte de i fritiden føler jeg, jobb er jobb. LIkevel så har vi en veldig god tone på jobb alle sammen. 

Føler på en måte at jeg er knutepunktet der jeg jobber pga jeg har jobbet der lengst... 

Ikek sånn som da jeg startet, jeg følte meg liksom sånn, "unnskyld at jeg er til"...

Anonymkode: a77cc...d4a

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trives ikke sosialt der jeg er. Jeg jobber i et kjempestort firma, med mangfoldig tusen ansatte. Vi er 600 stk på bygget der jeg sitter, og 12 på avdelingen. Det er veldig høy snittalder i firmaet, og jeg er desidert yngst på min avdeling. Det er veldig gubbete, og de fleste har jobbet der omtrent hele karrieren. Jeg føler jeg ikke har noe felles med dem, og har ikke noe å snakke om. 

vi er i tillegg veldig lite sosiale på avdelingen, det blir mest jobbsnakk og dett er dett. 

Nå skal jeg begynne i ny jobb til høsten, i et mye mindre firma, med flere folk på min alder. Jeg håper inderlig jeg vil føle meg mer som en av gjengen der, for det er nitrist å jobbe et sted hvor folk knapt sier god morgen til deg, og du kan gå en hel arbiedsdag uten noe som helst sosial kontakt med andre. 

Anonymkode: 5ea7c...e25

Jeg satt og snakket med en kollega en dag. Vi har en del ulike profesjoner der jeg jobber, noen tjener millionlønner og er høyt utdannet, mens andre på "gølvet" tjener kanskje rundt 300 tusen i året...

Men det som var poenget, var at det hjelper ikke å være høyt utdannet, flink i jobben osv og tjene fett, om man mistrives.

Og de med normale lønninger, hvorfor blir de i jobben? Fordi de trives. 
Det er så mye mer enn god lønn som skal til for å trives på jobben. Jeg kunne godt ha tjent 2 mill jeg, 

men om jeg grudde meg til jobb hver dag pga for mye ansvar så jeg knapt rakk over noen ting og føler jeg ikke fikk gjort noen god jobb, og gretne sure kolleger.... nei, da hadde jeg nok sett meg om etter en ny jobb. Penger er ikke alt.

Jeg tjener ikke så godt jeg - men pga jeg stortrives med både arbeidsoppgaver og kolleger, har jeg holdt ut i 15 år

Hadde seff trivdes enda bedre om jeg hadde millionlønn... men jeg får satse på lottoen Bare jeg har til smør på brødskiva - så er det viktigste å ha det kjekt på jobb egentlig. Man skal ikke grue seg til å gå på jobb.

Anonymkode: a77cc...d4a

[tøysekopp]

Jeg trives litt for godt, vi er rundt 30 på avdelingen, jeg trives egentlig rundt alle, men har en "gjeng" på 6-7 stk som jeg trives kjempegodt med og som jeg har omgang med på privaten. 

Trives så godt at det rett og slett hindrer meg litt når det kommer til å søke andre jobber (kunne egentlig tenkt meg å prøve noe nytt). 

[frk91]

Jeg trives veldig godt! Det kan til tider være litt mye tisking og hvisking men det må man regne med når 90% av de ansatte er damer. Vi jobber turnus så det kan være vanskelig å være sosial på fritiden, men vi prøver i allefall å få til noe 1-2 ganger i måneden.

[AnonymBruker]

Dere som trives, hvor lenge har dere jobbet der? Hvor lenge må man jobbe på en arbeidsplass før man vet om man trives eller ikke?

Anonymkode: 1e88c...72b

[Bloodless]

Trives kjempegodt, mye latter og moro og kundene bare ler med oss og synes vi har det så koselig.

[Caramelli]

Jeg har alltid hatt en venn/venninne på jobben, men sliter med å komme inn i den "store" gjengen. Syns det er vanskelig å snakke dersom gruppen blir for stor, og det er alltid noen som tar stor plass, prater mye og er høylytt. Det blir fort kjedelig hvis jeg ikke er med i samtalen selv og noen kollegaer prater man bare med om vær og vind. Jeg skulle gjerne hatt mer kontakt på et vennskapelig nivå, men opplever at de fleste skiller mellom jobb og fritid 

[AnonymBruker]

Nja.. Jeg er eneste jente i min gruppe, noe som i seg selv ikke er et stort problem, det er faktisk verre at jeg er den eneste på jobb (både i min gruppe og alle andre virker det som!) som ikke er småbarnsforelder, jeg har ingen barn i det hele tatt. Og det merkes veldig, veldig godt. Tema i lunsjen er som regel barn og familieliv, og jeg har knapt tall på hvor mange ganger jeg har fått høre ting som "ja men det skjønner ikke du, for du har ikke barn..."

Men bortsett fra det enorme småbarnsfokuset er det hyggelige folk

Anonymkode: 9d5f0...0c3

[Emelisse]

Jeg jobber i en ganske stor virksomhet, i en stor avdeling men en liten seksjon. Kjenner de nærmeste veldig godt, og vi har det hyggelig sammen. Mange av de andre kan jeg slå av en koselig prat med, og det er alltid hyggelig på jobbarrangmenter med ulike konstellasjoner. Jeg har ikke blitt i jobben bare på grunn av det sosiale, men i stort trives jeg godt.