Så reiste han igjen...

[Gjest Kane]

Så er jeg igjen sjøenke - fjorten nye uker der han sitter på den andre siden av telefonen eller pc`n og den eneste form for nærhet er stemmen i øret og ordene som dukker opp på skjermen..

Det var ekstra ille å si "ha det" denne gang, både for oss og for ungene - masse tårer før sikkerhetskontollen på flyplassen - ungene som tryglet vakten om å få følge pappa til flyet.. Men nei, vi fikk fem minutter foran køen..

Det var ikke slik vi hadde tenkt det - vi hadde planlagt i god tid - men så ble det problemer med utskrivingen av billettene, av insjekkingen av bagasjen og så måtte han løpe... En time til å si hadet på ble til fem minutter..

Ungene skrek seg såre, jeg kjempet med tårene og han hadde det ikke særlig godt han som dro heller...

Ære være macDonalds, svømmehall og shopping til å avlede med...

Nå har han vært borte i en knapp uke, fortsatt gråter minstejenta om kvelden og vil ha nattakos av pappa.. Men jeg vet det roer seg om noen dager nå..

Fortsatt sitter elstemann i hans stol foran tv`n om kvelden og prøver prate som en voksen for å holde mamma med selskap... Barn er så vare for hvordan du har det.. Men han er jo gutt, mannen i huset når far er borte - og tenåring.. Jeg er så stolt av gutten for at han har sympati og empati for de rundt seg..

Hver tredje kveld er det telefontid - da går ungene rundt og maser.. Hva er klokka nå.. kan vi ikke ringe snart... Det er ikke lett for en på fire år å skjønne at syv timer tidsforskjell gjør ikke natt til dag - ikke helt.. Hun tror det.. Jeg skal legge meg og pappa skal stå opp.....

Denne gangen venter vi, vi teller dager - vi skal nemlig ikke være alene i julen alikevel - vi skal på ferie - på besøk til pappa.. I usa!! På båten hans... Vi skal bade i sjøen, nye solen og kose oss uten snømenn - i følge fireåringen..

Joda, å være sjøenke er av og til trist..

Men så har vi de positive sidene da, forelskelsen som varer ved.. Følelsen av savn, gleden av en telefon.. tid til å være alene og kjenne etter hva den andre betyr.. Problemene som virket store når vi var sammen viser seg å være bagateller og småting man er uenige om..

Tid til å være sammen i fjorten uker når han er hjemme - og har fri..

Noe fremtid er det dog ikke - det blir for mange dager alene for begge to, og for ungene.. Men for nå er det slik livet vårt er - på godt og vondt..

Tenk over det når dere krangler som verst - eller tausheten virkelig tynger deg i forholdet ditt.. Hva ville du følt om du ble alene med alt........

Ville du savnet det? Var problemet egentlig så stort??

Jeg er sjøenke, og trives ikke med det - men det gir meg et annet perspektiv på hva livet byr på i et forhold - på hva som er viktig..

Takk for den erfaringen..

[vilja]

Jeg misunner deg. Tenk å han en slik fantastisk mann som ungene til og med savner. Men jeg er glad for at du har en slik god og hensynsfull mann. *Klem*

[Carrot]

Jeg gir ungene en

Og så stusset jeg litt over dette:

Tenk å han en slik fantastisk mann som ungene til og med savner

Har ikke de fleste unger et savn etter sin pappa eller mamma for den del dersom de skal være lenge borte??

Men så skriver du:

Men jeg er glad for at du har en slik god og hensynsfull mann. *Klem*

Og da ble jeg ennå mer usikker - var det en underliggende mening i den første setningen?

[Gjest Anonymous]

Er du sikker på at du ikke nå i denne tiden bygger opp et fantasibilde av en mann? En mann som overhodet ikke har mulighet til å eksistere i virkeligheten?

Det opplevde jeg - og fikk en salig nedtur da mannen skiftet jobb og kom hjem for godt. Skal ikke si hvordan det endte... :veldigsur:

Jeg skriver ikke dette for å ta fra deg de gode følelsene du har, men mer for å fortelle deg hvordan det kan oppleves for mange når mannen blir hjemme for godt.

[Gjest Kane]

Er du sikker på at du ikke nå i denne tiden bygger opp et fantasibilde av en mann? En mann som overhodet ikke har mulighet til å eksistere i virkeligheten?

Hva mener du nå? Fantasi? Ikke mulighet å eksistere?

Det opplevde jeg - og fikk en salig nedtur da mannen skiftet jobb og kom hjem for godt. Skal ikke si hvordan det endte... :veldigsur:

Jeg skriver ikke dette for å ta fra deg de gode følelsene du har, men mer for å fortelle deg hvordan det kan oppleves for mange når mannen blir hjemme for godt.

Hvorfor skriver du det da??

Og for ordens skyld, dette er mannen jeg har vært gift med i fem år nå, sammen med i åtte år - han har ikke alltid jobbet på sjøen - faktisk er det bare siste året han har reist slik.. Før det var han "lanfast" hjemme hver dag kl 16.30 så jeg vet veldig godt hvordan det livet er - og jeg ville byttet tilbake hver dag som helst om jeg kunne...

Det å ha en å dele hver utfordring med er bedre enn å skulle klare alle alene...

Savnet når han reiser er stort, det er ikke bare å snu seg å snakke til noen som er "et lysår unna" ikke bare å søke til en armkrok når du er sliten eller lei... Eller bare vil ha og gi litt kos....

De som sier forhold ender fordi mannen er for mye hjemme - veeel... jeg mener de har et større problem enn mannen sin.....

Kane. :evil:

[alisia4]

Til Kane.

Jeg oppfatter mangen som misunnelige her. Hold fast ved det du står for. Og lykke til fremover. Håper der ordner seg med tiden at din mann kan få bli mer hjemme.

[Gjest Kane]

Alisia4 - Tusen takk -

[Gjest Anonymous]

Er du sikker på at du ikke nå i denne tiden bygger opp et fantasibilde av en mann? En mann som overhodet ikke har mulighet til å eksistere i virkeligheten?

Det opplevde jeg - og fikk en salig nedtur da mannen skiftet jobb og kom hjem for godt. Skal ikke si hvordan det endte... :veldigsur:

Jeg skriver ikke dette for å ta fra deg de gode følelsene du har, men mer for å fortelle deg hvordan det kan oppleves for mange når mannen blir hjemme for godt.

Hm- tror det fungerer her - aner man et snev av misunnelse.

Det lykkes ikke for meg og da skal du F*** ikke meg tro det skal lykkes for deg heller.

Savn er det ikke noen vinunder kur mot dessverre , men prøv og finn på noe som holder deg opptatt så går tiden iverfall litt fortere :-)

[sinicola]

Så fint du skriver!

:blomst_opp: Til dere alle, det kan ikke være enkelt.

[Gjest Anonymous]

Hm- tror det fungerer her - aner man et snev av misunnelse.

Det lykkes ikke for meg og da skal du F*** ikke meg tro det skal lykkes for deg heller.

Savn er det ikke noen vinunder kur mot dessverre , men prøv og finn på noe som holder deg opptatt så går tiden iverfall litt fortere :-)

Jeg må si at jeg er overrasket over at du svarer slik. Jeg er da overhode ikke misunnelig. Lever i et annet forhold i dag og har ikke behov for noe annet.

Grunnen til at jeg skrev det forige innlegget er rett og slett for at altfor mange glorifiserer typen/mannen sin så lenge de ikke deler hverdagen, men kun sees i perioder. Det er klart at man da føler seg som nyforelsket - og oppfører seg dithen. Overgangen til et liv der man ser hverandre hver dag kan da bli stor. Dette har både jeg og flere andre med meg erfart. Jeg ønsker ikke å drepe gleden til trådstarter - men kun gjøre henne oppmerksom på faren ved å lage seg ett drømmebilde. Jeg synes hun skriver fint - det er et "vakkert" innlegg om en kan si det slik.

Når nå det er sagt så lurer jeg på om ikke dette er et diskusjonsforum der en skal kunne se ting fra flere sider uten å bli beskyldt for å ha underliggende motiver?

[Gjest Gjesten]

Hei Kane, eg tykkjer teksten din er superromantisk!! Og den fekk meg faktisk for første gong på lenge til å få lyst på ein kjæreste igjen....

[Gjest Anonymous]

SSD-

Klart man skal ha forskjellige meninger :-)

og det stemmer nok at du som oftes har helt andre meninger enn enn meg- men det betyr jo ikke at du tar feil ( hele tiden iverfall )

MEN det jeg misliker og dette hadde jeg skrevet uansett hvem som hadde skrevet innlegget er at når noen nevner at de har en fantastisk mann,familie, kjærlighet, sexliv- you name it- så er det altid noen som kommr og skal rakke det ned . Bare vent det holder ikke, eller at man lever i en illusjon verden.

la nå denne brukeren fortelle om dennne fantastiske mannen og faren uten at noen må fortelle det blir værre

[Cilla]

En stooor klem til Kane

fra ei som også er sjøenke, fire uker i slengen........

Kan få med at det fungerer kjempebra for oss, til og med med en liten baby. Har ingen problemer å være alene med babyen så lenge.

Jeg nyyyyyter alenetiden, og nyyyyyter ukene sammen med han.

Men det blir sikkert verre når vi får større barn som gråter fordi de ikke vil pappa skal reise.

[Gjest Kane]

Grunnen til at jeg skrev det forige innlegget er rett og slett for at altfor mange glorifiserer typen/mannen sin så lenge de ikke deler hverdagen' date=' men kun sees i perioder. Det er klart at man da føler seg som nyforelsket - og oppfører seg dithen. Overgangen til et liv der man ser hverandre hver dag kan da bli stor. Dette har både jeg og flere andre med meg erfart. Jeg ønsker ikke å drepe gleden til trådstarter - men kun gjøre henne oppmerksom på faren ved å lage seg ett drømmebilde.[/quote']

Glorifisere?? Drømmebilde??

Jeg tror ikke du helt har fått med deg historien her - jeg har i en periode på vel syv år delt hverdagen med min mann på heltid - de siste to årene har vært mildt sagt fryktelig turbulente da han har slitt mye med sjalusi, selvbilde, depresjoner osv - dette betyr at jeg er 100% sikker på at jeg har et absolutt reelt bilde av min mann. Jeg trenger hverken glorifisere ham, lage meg et drømmebilde eller på noen annen måte lure meg selv til å tro at dette er den rette for meg...

Når det er sagt - han er en fantastisk far, har en tolmodighet som overgår min himmelhøyd og han tenker som regel på andre foran seg selv noe som har gitt ham en del problemer men som ikke fratar han den evnen alikevel.. Han har sine feil og mangler som alle andre - meg selv inkludert, men vi klarer da fokusere på det positive ved hverandre heller enn det negative - det tok tid å lære, men vi har funnet en måte..

Videre skriver du:

Takk - jeg tar det som en positiv tilbakemelding, selv om vakkert nok ikke var i tankene da jeg startet skrive..

Selvsagt er dette et diskusjonsforum, men du må respektere at enkelte nok tolker dine innlegg ut fra eget ståsted og erfaring, slik du gjør deres.. Og da er det grunnlag for kollisjon med en gang.. Og av og til må man ha i bakhodet at ord som er skrevet er hardere og sårer mer enn om de samme ord var sagt.. Man kan ikke vite i hvilken mening de ble skrevet - man må tolke.. Og tolkning gir igjen rom for misforståelser osv..

Om det er en ting jeg har lært i løpet av min tid så er det at du vil aldri klare gjøre alle andre tilfreds - du får satse på å handle etter ditt eget hjerte, kunne leve med dine handlinger og så får andre tro, mene og gjøre hva de vil...

[Gjest Melk]

hvordan skal det ha seg at gamle mennesker, gift med en partner hele sitt liv fortsatt deler den gaven en forelskelse er mens unge mennesker flyr fra partner til partner uten å klare finne "den rette"?

Synes du generaliserer her. Er da slettes ikke alle gamle som fremdeles er forelsket, selv om de har vært sammen i mange år. I min familie er det ingen skilsmisse, men å si at alle går rundt å er forelsket?? Nei, det ville jeg aldri sagt.

Ei heller er det alle unge som stikker av når det blir vanskelig. Synes vi ser mange eksempler på det her inne, folk finner seg i mye rart.

[Gjest Kane]

Synes du generaliserer her. Er da slettes ikke alle gamle som fremdeles er forelsket, selv om de har vært sammen i mange år. I min familie er det ingen skilsmisse, men å si at alle går rundt å er forelsket?? Nei, det ville jeg aldri sagt..

Mulig - men jeg regner med du skjønte hvor jeg egentlig ville med dette? Altså at de av den gamle generasjonen later til å ha den evnen at de ser på ekteskap som et bånd i større grad enn vi i den yngre garde gjør..

Og jeg mener det - å stå opp å love å elske og ære noen i gode såvel som vonde dager betyr faktisk det.. At man også skal dele de vonde. ikke for enhver pris, men alt for mange gir opp for lett - ofte etter råd og påvirkning fra andre som ikkje nødvendigvis kjenner hele sannheten..

Ei heller er det alle unge som stikker av når det blir vanskelig. Synes vi ser mange eksempler på det her inne, folk finner seg i mye rart.

Joda - noen blir og finner seg i for mye, det være seg vold, misbruk, rusproblemer osv - jeg sier ikke de skal bli for enhver pris. Men jeg syns oppriktig talt ikke et sidesprang nødvendigvis bør bety slutten på et forhold eller et ekteskap, en krangel som rister innvollene er ikke det samme som at man ikke elsker lengre heller.. Der mener jeg alle og enhver av oss nok kunne gå inn i oss selv litt oftere - kan vi leve opp til våre egne forventninger og krav til enhver tid?

Dessuten - litt kommunikasjon og evne til å lære av andres feil, mangler eller problemer er vel heller ikke å forkaste??

Kane.

[Bovary]

..vil bare slenge meg på og si at nå reiste min kjære...for 3 uker. Jeg har nok ikke samme tryggheten i forholdet til at det føles godt..dessuten har vi hatt en turbulent periode i forkant av at han reiste..jeg måtte trygle han om å bli hos meg inatt og holde rundt meg..ganske ydmykende og vondt...skal forsøke å bruke disse tre ukene på å finne ut om det er verdt det.

Du som startet tråden høres ut som du har det godt med mannen din - og da kan man takle det meste

[Frøken Fryd]

Til trådstarter.

Ville bare takke for et fint innlegg. Har selv mann som reiser mye i jobb og synes det er tungt å være alene innimellom, men er samtidig vanvittig glad for det privilegiet jeg føler jeg har hver gang har er hjemme og jeg kan nyte den tiden på en helt annen måte enn om han alltid hadde vært der.

Bare det å legge seg inntil han i sengen hver kveld føles jo som lykken over all lykke når jeg vet hvor ensomt det er å ligge der alene. Setter pris på kontrastene i livet fordi jeg føler det setter ting i perspektiv. Som du jo også skriver(i hvertfall slik jeg forstår deg); småting og bagateller kan fort vokse å bli store hvis man gir dem næring. Men når man lever samlivet sitt på "lånt" eller begrenset tid, har man ikke råd til det.

Lykke til videre!

Klem, Frøken Fryd

[Letti]

Hei Kane!

Jeg synes det var vakkert skrevet...............

Vet akkurat hvordan du har det, bortsett fra at jeg har bare opplevd det et par ganger når gubben har vært på fem seks ukers kurs i Nord Norge og ikke kommet hjemom i løpet av disse ukene.

Må innrømme at jeg fikk litt dårlig samvittighet for jeg ble litt irritert på gubben før i dag. Egentlig bare en bagatell, men nok til at jeg ble grinete.

Jeg håper du får dagene til og gå og at ungene dine "overlever" denne gangen også. Hva jobber han forresten med siden han er borte så lenge av gangen?

Og du, kos dere i ferien, skulle gjerne vært flue på veggen når dere møter mann/pappa igjen......!

[Gjest Kane]

Goliat - han jobber på et cruice-skip og har turnus på 14 uker

Og akkurat nå hadde de ukene hjemme vært så fulle av positive ting så tiden gikk så alt for fort på en måte.. Rart hvordan den samme tiden alikevel har to forskjellige innvirkninger i hverdagen..

K.