Hvordan skal det føles når man kysser hvis men er forelsket?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har datet en mann en stund. Jeg liker tenker mye på han og ønsker å være med han så ofte som mulig.
Jeg liker også veldig godt å kysse han og blir kåt, men får ikke sommerfugler i magen. Vil det si at jeg ikke er forelsket? Hva tenker dere? 

Anonymkode: 72818...b30

[Gjest haze]

Å være forelsket er det bare du selv som kan vite. Det kan føles ulikt for meg enn hva det gjør for deg, og du kan føle det annerledes for han enn hva du har gjort for andre - og allikevel være forelsket.

[Gjest supernova_87]

Jeg har aldri vært i en annen kropp enn min egen, så jeg vet ikke om det vil si at du er forelsket eller ikke. For forelskelse er en vanskelig følelse å beskrive, men jeg kan beskrive for deg hvordan det føles når jeg kysser en jeg er forelsket i. (Selv om det minner meg om at jeg savner ham, fml.) Forresten, jeg har vært forelsket flere ganger, og kun den siste gangen kjentes det sånn som dette, så forelskelse kan også for samme person kjennes ulikt. Tar meg noen kreative friheter. 

Hjertet dunket hardt i brystet og det kjentes som at jeg forsvant fra verden, og kom inn i en slags boble der alt kun handlet om meg og deg, og det som var mellom oss. Hver gang du lente deg mot meg, og jeg så at øynene dine vekslet mellom munnen min og øynene mine, lente jeg meg litt til siden. Jeg var ikke klar for å kjenne leppene dine mot mine. Men hver gang jeg kjente dem mot huden min kjentes det som om alt som var knust i meg ble bittelitt mer helt. Som at du ga mening til ett av de millionene støvkornene jeg var blitt til. Så ett til, og ett til og ett til. Noe varmt spredte seg fra midten av brystet, som om det ble spredt til hver eneste krinkelkrok av kroppen min. Og magen ble helt urolig, gal, gal av lengsel, mer, mer, mer. Følelsen i huden der leppene dine hadde lagt fra seg et bittelite spor var som et ekko. Det høres rart ut, fordi det er rart. Som at jeg kunne kjenne at de ikke var der mer, som at huden min husket hva som sekundene før hadde vært der. Ekko. Kyss, kyss, kyss, kyss, kyss. Som at det kilte der, i huden. Og når følelsen var borte, ville jeg at du skulle kysse meg igjen. Og det gjorde du. Og følelsen i brystet ble bedre og bedre. En kriblende storm i midten av magen. Som om jeg skulle gå ut av mitt gode skinn. Og som at jeg skulle smile til ørene falt av. For problemet med å kysse deg var at jeg ikke klarte å slutte å smile. Leppene mine ville ikke lystre, for jeg måtte bare smile. Jeg hadde ikke tid eller mulighet til å forme dem til et kyss, for jeg måtte bare smile. Jeg lurer på hva du tenker på hvis du hadde lest dette? For jeg, selv om jeg savner deg, klarer ikke å la være å smile, eller å kjenne en rar varme spre seg i kroppen nå, selv om jeg vet at jeg aldri kommer til å kysse sånn igjen. Vi kysset, og det øyeblikket er det nærmeste jeg har kommet at verden stod stille. For jeg vet at den aldri gjør det. Jorden snurrer rundt sin akse, og den går i bane rundt solen. Evig, evig. Men i det øyeblikket var det eneste som fantes kjærligheten i magen, og leppene dine mot mine. Jeg velger å kalle den følelsen i magen for kjærlighet, for jeg vet ikke hvilket annet ord det har. Og i det øyeblikket kunne verden rast sammen, og solen eksplodert, men alt jeg ville kjent var kjærligheten i magen og nærheten til deg. Leppene dine. Mot mine. Jeg kjenner sporet av dem nå. Jeg lukker øynene mine og jeg vet at det er den deiligste følelsen i verden. Og selv nå, når du er langt borte, på flere måter, kjenner jeg at jeg såvidt forsvinner inn i den boblen der det kun handler om meg og deg, og det er et deilig sted å være, selv om du ikke er der mer. Jeg tror kanskje jeg ikke trakk pusten helt ned til magen når jeg kysset deg. At det var så bra at jeg glemte helt å puste. Hva skal jeg med pusting, når jeg kan kysse deg? For jeg kjente de myke leppene dine, akkurat passe våte, perfekt formet til mine, og hvem kan huske å puste da? Kriblingen i magen raste rundt, kroppen ble varm og ør, og jeg ble helt svimmel. Jeg måtte trekke meg tilbake, og følte meg dum, svimmel du liksom, man blir ikke svimmel av å kysse! Og det beste med det var at du sa det, delvis i et sukk og delvis i latter "jeg ble svimmel jeg!". Jeg også! Øynene mine fylles såvidt med tårer, og jeg smiler som en idiot her jeg sitter alene, for å kysse deg, selv bare som minne, i skyggeverden*, er det det vakreste jeg veit. Jeg skulle grått av lengsel, for jeg savner deg, men å skrive om å kysse deg, som jeg er så forelsket i, det gjør meg bare glad, og håpefull. Jeg blir hel. Jeg er hjemme. Å kysse den man er forelsket i er som berg- og dalbaner, som en blomstereng i sola, som et friskt bad, i svett og varm sommersol. Å kysse deg er som et latterbrøl og som gledestårer, det er svimmelhet og å glemme tiden, det er å være fri og håpefull som et barn igjen. Jeg kysser deg, og kjenner at jeg lever. Jeg kysser deg og jeg glemmer at jeg lever. 

(*jmf. Platons hulelignelse). 

Beklager, dette ble langt. Takk for at du lagde denne tråden, som lot meg føle på det der. 

Men fyfasan så ekkel og klissete da, æsj!  ©Rainstorm and all that shit.  

[John_Felipe]

@Rainstorm  Høres som ekte kjærlighet, noe som er så sjelden i disse dager... Innlegget ditt var nydelig  Takk for at du postet et så langt innlegg! det fikk hele meg til å drømme meg bort og ville bli forelsket igjen  

"Love is a wonderful thing. It makes life worthwhile, I love being in love "

[Gjest haze]

@Rainstorm det var langt i fra klissete, det var nydelig å lese! følelsen du beskrev der var nøyaktig det jeg selv følte da jeg kysset min første store kjærlighet for første gang. Du dro meg rett tilbake for 3 år siden. 

[John_Felipe]

Vi er alle veldig ulike når vi er forelsket. For noen er det vanskelig å få fram følelser, for noen blomstrer man og shiner. Du sier jo at du ønsker å være med han så ofte som mulig og at du tenker mye på han. For meg virker det som du er forelsket.

Jeg kan forsatt huske sist jeg var forelsket, det er minner jeg tar med meg for livet. Det er mye som @Rainstorm beskrev, men her er min versjon av når jeg kysset henne:

Hver gang vi kysset var det alltid en moment rett før kysset. Det var en stillhet, en kriblende følelse inni meg som strømmet overalt i kroppen om å ville kysse henne. Det var akkurat som kroppen min hadde millioner av tråder rundt omkring som danset..... Det var fredelig og det virker som hele verden stoppet opp...

Hun fikk meg til å føle meg helt LOST! skulle tro man har mange rare tanker i huet når man kysser, men for meg så var det helt tomt! Noen ganger smilte jeg som en unge og beit leppene i glede før kysset kom.

Noen ganger hadde jeg 0 reaskjon før kysset, det var som hele meg ble paralysert. Kroppen er rar noen ganger, det føles som jeg skulle dø før kysset. Jeg har vært heldig/uheldig med å få se døende mennesker trekker sine siste åndedrag en del ganger, det er noe skummelt og hellig ved det. Det var slik jeg følte det noen ganger, vanskeligheter for å puste og skjelven i leppene.

I det vi kysset forandrer alt....Det er en god følelse som man ikke vil skal ende....Det er en følelse som du bare får fram med en du er forelsket i, det er en helt annen level.. Det er en følelse som er så utrolig vanskelig å beskrive for andre, det må nesten bare oppleves selv. Noe så innmari godt og ekte! + suuuget etter å ville kysse igjen er fantastisk! Jeg hadde alltid et stort glis og ingenting er bedre når du føler og ser at den du kysser føler det samme...

Ikke alle kyss er bra. Det er ille å kysse noen og man ikke får slike følelser. Det er trist....Det er som dødsdommen for et forhold eller en man dater.. Noe jeg har opplevd av mange forskjellige grunner, unner ingen dette!

Tusen takk for denne tråden TS. Var kjempe deilig å få beskrive åssen jeg føler det når jeg kysser en jeg er forelsket i. Var deilig å bruke 1 time på å svare og drømmer meg litt bort  Nå kan jeg gå rundt og glede meg til jeg føler dette igjen. Jeg vil ha det og lengter etter dette så inderlig. Håper alle som er innom denne tråden opplever ekte kjærlighet en gang 

Meeeh! denne tråden kommer til å holde meg våken i natt, But i love it  

   

 

 

[AnonymBruker]

Jeg kan føle meg forelsket selv om jeg ikke hver gang jeg kysser han føler sommerfugler i magen. Jeg er veldig kosete, så det blir jo masse kyssing og klining når jeg er i forhold.

Det føles helt annerledes med en man er veldig glad i, enn en random kjekkas på fest, selv om sommerfuglene ikke er tilstede ved hvert bidige kyss.

Noen kyssere matcher man bedre med enn andre, å være sammen med en sånn er deilig. Da kribler det både her og der

Anonymkode: 4d208...430

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg har datet en mann en stund. Jeg liker tenker mye på han og ønsker å være med han så ofte som mulig.
Jeg liker også veldig godt å kysse han og blir kåt, men får ikke sommerfugler i magen. Vil det si at jeg ikke er forelsket? Hva tenker dere? 

Anonymkode: 72818...b30

Du virker forelsket  

Anonymkode: 62d40...bdd

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så veldig begeistret for kyssing, så jeg kan ikke måle forelskelse ut i fra hvordan det føles å kysse.

Anonymkode: 3b8d0...93c

[Gjest supernova_87]

16 timer siden, John_Felipe skrev:

@Rainstorm  Høres som ekte kjærlighet, noe som er så sjelden i disse dager... Innlegget ditt var nydelig  Takk for at du postet et så langt innlegg! det fikk hele meg til å drømme meg bort og ville bli forelsket igjen  

"Love is a wonderful thing. It makes life worthwhile, I love being in love "

ÅÅ, tusen takk! Likte ditt også!  
Det føles som ekte kjærlighet for min del, men dessverre er ikke alltid ekte kjærlighet gjengjeldt, og noen ganger er det kanskje ikke nok. 

16 timer siden, mångata skrev:

@Rainstorm det var langt i fra klissete, det var nydelig å lese! følelsen du beskrev der var nøyaktig det jeg selv følte da jeg kysset min første store kjærlighet for første gang. Du dro meg rett tilbake for 3 år siden. 

Tusen takk! Litt klissete var det nok, men setter pris på tilbakemeldingen! Den som kunne fått kysset sånn igjen, hæ?