Å gifte seg på nytt, ny mann?

[AnonymBruker]

Hva tenker egentlig du om det?

Har du gjort det?

Jeg har mange tanker om dette... og lurer rett og slett på hvordan folk generelt tenker.

Giftet meg for 5 år siden, jeg tenkte da - og nå at jeg aldri skulle gjort det.. fatter og begriper ikke hvordan jeg kunne FINNE på å "bruke opp" giftemål på exen. Jeg sto i vinduet hos venninnen min, ferdig sminket og på vei inn i kjolen å tenkte at dette må du ikke gjøre... gjorde det, og forholdet røk i 2014.

 

Jeg har møtt en ny mann.. og han er virkelig "the man"

Vi er jo i en alder der det er "forventet" ekteskap fra mange rundt, han har ikke vært gift før og han sier noe om at han før ikke hadde noe interesse mens nå tenker han mer på det, og føler seg "klar".

Det er så klart UTROLIG flott å høre, og det er ingenting annet jeg heller vil enn å leve resten av livet mitt sammen med han.

Vi har vært i bryllup, og etter det har det blitt mer ett tema enn tidligere. Vi har ikke vært sammen kjempe lenge og vi er skjønt enige om at det er ingen hast.

I går var det ett tema igjen, for noen uker siden presterte jeg å fri på tidenes dårligste måte, full og ikke nok med det, venninnen min var den som sto for pratingen. Jeg våknet dagen derpå og husket helt seriøst INGENTING.. det gjorde dog han og han spurte om jeg husket.. han hadde heldigvis sagt at sånt tar vi ikke i fylla. I går "utfordret" han meg og sa at jeg ikke tørr å fri i edru tilstand. Det gjør jeg helt klart, men jeg vil ikke fri. Jeg vil at om det er noen som skal fri, så er det han..

Men da kommer og poenget.

Jeg sliter med tanken på at jeg allerede har vært gift.

Jeg sliter helt enormt med det faktum at jeg allerede har stått foran en prest å avgitt løfte om å elske hverandre til døden skiller oss.. og det fult vitende om at jeg ikke kom til å holde ut.

Min samboer er konfirmert borgelig, og jeg vil tro at en humanetisk vielse hadde vært helt greit for han..

Jeg føler iallefall med meg selv at min "sjanse" i kirken er oppbrukt, kanskje og det å stå hvit brud... men jeg vil jo ikke at OM vi nå skulle gifte oss, at han skal føle på at dette er min andre gang.. at jeg har stått å avgitt disse løftene før.

 

Hører gjerne fra deg som har giftet deg en gang nr to...

 

 

 

Anonymkode: d6b88...7d9

[AnonymBruker]

Det er ingen som sier noe på at man gifter seg for andre gang i våre dager. Så det kan du ta helt med ro. Du uttrykker deg som om du anser deg selv for "damaged goods", skadet vare, og dermed ikke kan gjøre det igjen. Det kan du helt klart, ingen tvil om det. MEN jeg er enig med deg at kanskje en borgerlig vielse er tingen denne gangen. Jeg ville også følt at har man først stått i kirken og lovet Gud og hvermann at dette skal holde livet ut èn gang, så gjør man det ikke en gang til, kanskje.... Så borgerlig vielse i tinghuset eller kanskje på en norsk ambassade i utlandet er tingen neste gang?

Selv giftet jeg med på Den Norske Ambassaden i Madrid. Det var fint, og kan absolutt anbefales. Det finnes mange Norske Ambassader rundt om. Mange drømmer kanskje om Roma, en romantisk by, men den gangen jeg ringte rundt, var det veldig lang ventetid på ambassaden i Roma ifht ambassaden i f.eks. Madrid.

Men til slutt;

Hvis du ønsker å gifte deg en gang til, så gjør det. Ikke noe galt i det

Anonymkode: 1aea7...8f5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen som sier noe på at man gifter seg for andre gang i våre dager. Så det kan du ta helt med ro. Du uttrykker deg som om du anser deg selv for "damaged goods", skadet vare, og dermed ikke kan gjøre det igjen. Det kan du helt klart, ingen tvil om det. MEN jeg er enig med deg at kanskje en borgerlig vielse er tingen denne gangen. Jeg ville også følt at har man først stått i kirken og lovet Gud og hvermann at dette skal holde livet ut èn gang, så gjør man det ikke en gang til, kanskje.... Så borgerlig vielse i tinghuset eller kanskje på en norsk ambassade i utlandet er tingen neste gang?

Selv giftet jeg med på Den Norske Ambassaden i Madrid. Det var fint, og kan absolutt anbefales. Det finnes mange Norske Ambassader rundt om. Mange drømmer kanskje om Roma, en romantisk by, men den gangen jeg ringte rundt, var det veldig lang ventetid på ambassaden i Roma ifht ambassaden i f.eks. Madrid.

Men til slutt;

Hvis du ønsker å gifte deg en gang til, så gjør det. Ikke noe galt i det

Anonymkode: 1aea7...8f5

Tusen takk for svar..

Ja "damaged goods" var ett bra valg av ord...

Jeg vet og at min familie ikke vil tenke så mye på det, de ønsket vel ikke at jeg giftet meg med exen i utgangspunktet og det er ingen tvil om at jeg definitivt ønsker av hele mitt hjerte å bli min samboers kone.. 

 

Drømmen hadde vært utlandet men ble litt sjokkert over prisen.. ei venninne giftet seg nylig i utlandet å måtte betalt 18500 kr for vielse i sjømannskirken.. det syntes jeg var en meget stiv pris.. verdt det, helt sikkert

 

Anonymkode: d6b88...7d9

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Drømmen hadde vært utlandet men ble litt sjokkert over prisen.. ei venninne giftet seg nylig i utlandet å måtte betalt 18500 kr for vielse i sjømannskirken.. det syntes jeg var en meget stiv pris.. verdt det, helt sikkert

Anonymkode: d6b88...7d9

Jeg giftet meg som sagt på en norsk ambassade, og det var gratis. Vi betalte ingenting for vielsen.

Anonymkode: 1aea7...8f5

[Anglofil]

Det er noe jeg ikke tenker så mye over. Har selv vært gift og er i dag skilt. Min samboer og jeg kommer til å gifte oss en dag, men det blir noen år til. Det som har skjedd, har skjedd, det er lite å gjøre med. Ser ikke noe galt i å gifte mer enn én gang.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Både jeg og min forlovede har vært gift før. Ser overhodet ikke noe galt i det. Mange har jo mange kjærester og samboere, men ingen sier noe på det. Så skal man plutselig være "damaged goods" fordi man har vært gift før?? Sånt gjør meg rett og slett forbanna. For en gammeldags og sneversynt måte å se det på. 

Er du kristen, kan jeg selvsagt forstå den biten om at du har lovet Gud osv, men er du ikke kristen, trenger du jo ikke bry deg om det. 

Vi skal gifte oss borgerlig, men det er fordi ingen av oss er kristne. Hadde vi vært kristne, hadde vi giftet oss i kirken; vi har akkurat like stor rett til det som alle andre. 

Anonymkode: 2d51a...615

[AnonymBruker]

Den 21.6.2016 at 11.49, AnonymBruker skrev:

Både jeg og min forlovede har vært gift før. Ser overhodet ikke noe galt i det. Mange har jo mange kjærester og samboere, men ingen sier noe på det. Så skal man plutselig være "damaged goods" fordi man har vært gift før?? Sånt gjør meg rett og slett forbanna. For en gammeldags og sneversynt måte å se det på. 

Er du kristen, kan jeg selvsagt forstå den biten om at du har lovet Gud osv, men er du ikke kristen, trenger du jo ikke bry deg om det. 

Vi skal gifte oss borgerlig, men det er fordi ingen av oss er kristne. Hadde vi vært kristne, hadde vi giftet oss i kirken; vi har akkurat like stor rett til det som alle andre. 

Anonymkode: 2d51a...615

Jeg sendte mld til presten som viet meg og min exmann jeg, rett og slett... og fikk ett så flott svar tilbake at jeg ble rørt.

 

Så blir det bryllup, så blir det kirken - det er det samboeren min ønsker selv om han er borgelig konfirmert

Anonymkode: d6b88...7d9

[Purple Basil]

Jeg har ikke vært gift, men er forlovet. Tenker likevel å si det jeg tenker. Jeg synes ikke du skal tenke dårlig om at du gifter deg for andre gang, man skal ta ekteskap seriøst og det virker det jo som du gjør her. Livet blir ikke alltid slik vi tenker, og en skilsmisse kan ha mange grunner. Man er ikke et dårlig menneske selv om man ikke kan holde det man lovet foran presten. Dersom det er riktig for dere så er vielse andre steder enn i kirken et alternativ, man kan lage mange flotte vielser uten hjelp fra kirken. 

[Purple Basil]

Ser nå at dere skal gå for kirken, da er det bare å kjøre på uten dårlig samvittighet  

[lingua franca]

Synes det er helt hårreisende at du ser på deg selv som "damaged goods" fordi du har vært gift før. Få deg litt selvrespekt! (og det sier jeg i beste mening).

Jeg tror dette er et ganske nytt fenomen - vår generasjon har blitt flaska opp på Disney og prinsessebryllup, og det er mange tegn på at vi er langt mer tradisjonelle og mer opptatte av kjønnsroller enn våre foreldre og besteforeldre, dessverre. 

Å ha vært gift tidligere sier ingenting om din "verdi"  - med mindre du lar det gjøre det.

[lingua franca]

Og det er også veldig sant dette med samboerskap - folk ser på samboerskap som sååå alvorlig og like seriøst som ekteskap - helt til det er snakk om ekteskap nr 2 - da er visst ekteskap så enormt mye mer seriøst enn samboerskap plutselig  

Du hadde vel ikke tenkt dette dersom du hadde vært samboer før? Så hvorfor skal du tenke slik fordi du har vært gift før?

[Sulosi]

Du beskriver mine tanker så bra TS. Jeg er gift for andre gang og har vert gjennom alle de tankene (også de i fht at jeg ikke skulle ha giftet meg første gang). Min mann ville ha kirkebryllup og alt med det. Skikkelig kjole og stort selskap. Han har ikke vert gift før og heller ikke følt at han ville det før vi ble sammen. Vi giftet oss etter ett år sammen (mine barn var og veldig "på" at vi måtte det). Det ble kirkebryllup i en liten kirke (valgte bort den store jeg  var I første gang). Jeg hadde skikkelig kjole men noe nedtonet enn om det hadde vert første gang. Festen var med 40 gjester og koldtbord, det var for å få det litt enklere iom jeg var redd andre skulle se på meg som storforlangende. Det var helt ok, varmen den  dagen var så ekstrem at ingen hadde klart en fire retters middag med taler uansett. I det store og det hele møttes vi på midten, noen ting ble litt enklere mens andre ting likt for at han skulle få den store opplevelsen. For oss var kirken viktig selv og jeg egentlig ville ha borgerlig pga den dårlige samvittigheten omkring tidl ekteskap. 

[AnonymBruker]

19 timer siden, Sulosi skrev:

Du beskriver mine tanker så bra TS. Jeg er gift for andre gang og har vert gjennom alle de tankene (også de i fht at jeg ikke skulle ha giftet meg første gang). Min mann ville ha kirkebryllup og alt med det. Skikkelig kjole og stort selskap. Han har ikke vert gift før og heller ikke følt at han ville det før vi ble sammen. Vi giftet oss etter ett år sammen (mine barn var og veldig "på" at vi måtte det). Det ble kirkebryllup i en liten kirke (valgte bort den store jeg  var I første gang). Jeg hadde skikkelig kjole men noe nedtonet enn om det hadde vert første gang. Festen var med 40 gjester og koldtbord, det var for å få det litt enklere iom jeg var redd andre skulle se på meg som storforlangende. Det var helt ok, varmen den  dagen var så ekstrem at ingen hadde klart en fire retters middag med taler uansett. I det store og det hele møttes vi på midten, noen ting ble litt enklere mens andre ting likt for at han skulle få den store opplevelsen. For oss var kirken viktig selv og jeg egentlig ville ha borgerlig pga den dårlige samvittigheten omkring tidl ekteskap. 

Så godt å lese egentlig..

Og ordet damaged goods er kanskje ikke helt rett heller, det går jo mer på dette med å føle at man har stått i kirken og lovet troskap til døden skiller en, også skjer ikke det...

Jeg er ikke krisen heller, sånn sett.. men det er allikevel en tanke jeg har tenkt en del på.

Og det er mye fordi jeg aldri trodde jeg kom til å ville gifte meg igjen etter ett havarert ekteskap.. men så kommer jo denne lysten snikende da.

Jeg sa bare for noen måneder siden at gift er ikke noe man blir, det er noe man tar.. men med månedene som har gått, så har også lysten til å ekte min samboer kommet uten at jeg har tenkt så utrolig mye på det.

Og det er klart, skal jeg gifte meg med han så vil jeg jo at han skal få SITT drømmebryllup, og jeg har lært av "feilene" fra siste slik at jeg vet hva jeg ikke ville gjort igjen osv.

 

Takk for at du delte Sulosi!

Anonymkode: d6b88...7d9